Registreringsrapport

Transkript

1 1 4 / f e b r u a r Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete kulturminner, med nyere tids kulturminner. S a n d h a u g e n - g b n r. 9 7 / 9, 4 2 o g Eidsvoll M a r i a n n e J o h a n s s o n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER 14/10117 SANDHAUGEN EIDSVOLL RÅHOLT EIENDOMSUTVIKLING AS GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 97 EIDSVOLL VERK 9 SANDHAUGEN 97 EIDSVOLL VERK 42 PARSELL NR EIDSVOLL VERK 107 PARSELL NR. 19 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER MARIANNE JOHANSSON REGISTRERING 8 LINN TRUDE LIENG ANDREADAKIS MARIANNE JOHANSSON REGISTRERING /INNMÅLING 12,5 ETTERARBEID 9,5 SUM 30 FUNN FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården... 7 Automatisk fredete og nyere tids kulturminner i nærområdet... 8 Gjenstandsfunn... 8 METODE Maskinell sjakting UNDERSØKELSEN FUNN Idnr Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Eidsvoll verk gbnr. 97/ VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Litteraturliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er detaljreguleringen på gbnr. 97/9, 42 og 107 i Eidsvoll kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Linn Trude Lieng Andreadakis og Marianne Johansson i perioden Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner, men av et nyere tids kulturminne med ID Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Kullfrem s tillingsanlegg IKKE fredet Kullm iler Etterref orm atorisk tid 97 Sandh au ge n Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 97 Eidsvoll ve rk 9 Sand ha uge n 97 Eidsvoll ve rk 42 Pars ell nr Eidsvoll ve rk 107 Pars ell nr. 19 Planområdet består av en eng i en nord-sørgående skråning med en flate i bunn. Enga ligger i et bebygd område med åkerland mot nord og nordøst. Planområdet ligger m.o.h. Planområdet ligger ca. en kilometer sørvest for Eidsvollsbygningen og bare 365 meter sør for Perssvingen i Andelva. 4

5 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) Foto 1: Planområdet. Foto tatt mot sørøst. Foto 2: Planområdet. Foto tatt mot sørvest. 5

6 Kart 1: Oversiktskart over planområdets beliggenhet. Kartutsnitt markert med rødt, den stiplede linjen viser plangrensen. 6

7 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnebeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Eidsvold verk har sitt navn etter jernverksdriften som var her fra Utdrag fra Rygh: b.2, s Eidsvold Værk. Kaldes væ1rke. Har sit Navn efter det her fra 17de til ind i 19de Aarh. drevne Jernværk. Jordveien bestaar, ialfald for den største Del, af de gamle Gaarde Stavi og Fossum, hvoraf mindre Parter endnu staa igjen særskilt i Matrikelen under GN. 99 og 122. Parter af disse Gaarde ere ogsaa GN og , der allerede ved sine Navne røbe sig som sent opstaaede Gaarde. De skrive sig som saadanne fra en Bestemmelse i Jernværkseier Theodor Georg Schlanbuschs Testamente af 11te Jan. 1746, hvorefter ikke blot de af Værkets Arbeidere beboede Pladse, men ogsaa Gaardene selv skulde blive Arbeidernes Eiendom, naar Værket gik ud af hans Brodersøns og Arvings Besiddelse, hvilket skede i Senere er dog nok en stor Del af den saaledes fraskilte Eiendom tilbagekjøbt (se Topogr. Journal I 72 ff. og Krafts Beskr. I f.). Tidligere funn på den berørte gården Det er ingen tidligere kjente kulturminner innenfor planområdet, men det er mange funn fra Eidsvoll verk, gårdsnummer 97. Blant annet er det funnet et kileformet økseblad av jern, et skiferbryne og et klebersteinskar. 7

8 Automatisk fredete og nyere tids kulturminner i nærområdet Det er flere kjente kulturminner i nærområdet, blant annet på Eidsvoll verk. Nord for planområdet ligger det gravminner og bosetning- og aktivitetsområder fra jernalderen. Sørøst for planområdet er det tre lokaliteter med kullfremstillingsanlegg fra 1500-tallet og etterreformatorisk tid. Sørøst for planområdet er det også bosetning- og aktivitetsområder fra eldre jernalder i form av kulturlag og kokegroper. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./- navn Bosetningaktivitetsom råd e J erna lde r/førreform atorisk tid 97/ Eidsvoll ve rk Gra vm inne J erna lde r 97/ Eidsvoll ve rk Av s tand til planen 460 meter 425 meter Gra vm inne J erna lde r 134/ Fage rhø y 165 met er Bos etnin g- aktivitetsom råd e Førr eform atorisk tid/ etter reform atorisk tid 134/ Fage rhø y 245 meter Kullfrem s t illingsanlegg Etterref orm atorisk tid 133/ Lun d 235 meter Kullfrem s tillingsanlegg Etterref orm atorisk tid 134/ Fage rhø y 355 meter Kullfrem s tillingsanlegg tallet/ etter reform atorisk tid Bosetningaktivitetsom råd e 124/ Dalen Vestre 410 meter Eldre jer nal de r 127/ Grinden 390 meter Gjenstandsfunn C.nr. Bes krivelse Illustra s jon Kileformet Øxeblad af Jern, 21,5 langt, omtrent som NO. 556og formodentlig fra yngre Jernalder Skiferbryne fra yngre Jernalder, af grov graa Stenart, i den ene Ende tildannet til et Slags Eg, 20 cm. langt Et lidet Kleberstenskar med Skaft, mulig saa gammelt som fra yngre Jernalder, med dyb, fladbundet oval Skaal, hvis længste Tvermaal er 7 cm. (indvendigt Maal). Skaftet, der i ydre Ende har et Fremspring nedad, er 11 cm. langt. Af samme Form er det i Aarsb S. 99 omtalte Kar No Funn fra steinalder fra RØDVIKA av EIDSVOLL VERK (97/1), EIDSVOLL K., AKERSHUS. 1 avslag med bølgeretusj av flint, stm. 3,9 cm. Funnstedet er en liten vik N for Rødvika, der østre Hurdalsvei går ned mot stranden, ca 350 m fra parkeringsplass ved Rødvika. Stykket lå på stranden, ca 10 m fra vannet. Innlevert vederlagsfritt av 11 år gamle Nikolai B. Vatne, Lars Tønsagersvei 22, 2080 Eidsvoll. 8

9 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) Kart 2: Kulturminner i nærheten av planområdet og kulturminnet som ble registrert i løpet av prosjektet. 9

10 Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført den 16.6 og Vi begynte sjaktingen i skråningen og sjaktet fra nord mot sør, flaten nedenfor skråningen ble sjaktet til slutt. Undergrunnen består av gul, gul-oransje og oransje-rød sand, kullspettet noen steder. Sanden var tydelig varmepåvirket mange steder uten at noen struktur var bevart, og nedre del av matjorda var iblandet en del kull. Sett i sammenheng med funnene av kullmile og fyringsgroper kan dette nok spores til denne aktiviteten. Spredt i sjaktene ble det avdekket en mengde staurhull som ble tolket som spor av yngre aktivitet. Sjakter og funn ble målt inn med GPS. 10

11 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) Kart 3: Planområdet med sjakter, lokalitetsavgrensing og spor etter kullmiler inntegnet. 11

12 Kart 4: Oversikt over lokaliteten med F1-F4 markert. 12

13 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) Funn ID består av rester etter tre kullmiler. Funnene består av kullblandete strukturer i oval eller rund form og en større rektangulær struktur med stolpehull i kanten. F1 er tolket som en rest av en kullmile. F2 er tolket som en grøft fra milas ytterkant som trolig har vært brukt i stedet for fyringsgroper. F3 og F4 er tolket som fyringsgroper som ville ha ligget rundt ei mile. Kullmiler ble ikke gravd ned i bakken så i dyrket mark er det normalt lite eller ingenting igjen av dem. Fyringsgropene rundt milene var derimot dypere og kan stå igjen. Man er ikke sikker på funksjonen til fyringsgropene. De kan ha blitt brukt til å starte prosessen for å få rask og jevn opptenning av mila. Kullmilene kan være opp mot m i diameter. Idnr Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Eidsvoll verk gbnr. 97/9 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger på en flate nedenfor en skråning sør i planområdet. Nå er det utsyn mot bebyggelse og mot skråningen i nord. Før bebyggelsen ble etablert var det nok relativt god utsikt mot øst, vest og mot sør. Strukturene på lokaliteten er klart avgrenset mot en fin sandundergrunn. Foto 3: Lokalitet F1 og F2 i forgrunnen. Foto tatt mot øst 13

14 Avgrensning Lokaliteten avgrenses av funntomme sjakter i vest, nord og øst. Lokaliteten ligger sør i planområdet og det er ingen sjakter sør for lokaliteten. Selv om lokaliteten avgrenses av funntomme sjakter er det klart at kullmilene må ha gått utover det som er satt som lokalitetsavgrensning, men akkurat hvordan de har ligget i terrenget og hvor store de har vært er uklart. Strukturer: F1 Kullmile Mål: 270 x 155 cm. Oval struktur med kullblandet sand. Strukturen er tydelig markert og relativt klart avgrenset. Det går noen pløyespor igjennom den og den er litt utdratt mot sørvest. F1 og F2 antas å være spor etter samme kullmile. Foto 4: F1 Spor etter kullmile. Foto tatt mot nordøst. 14

15 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) F2 Fyringsgrøft til kullmile Mål: 7x3 meter. Triangelformet struktur. Kullblandede sandmasser, fra mørk brungrå til svart. Utfra strukturens krumning og dybde er det trolig rester etter en grøft i kullmilas ytterkant som har vært brukt i stedet for fyringsgroper. Strukturen ble snittet i nordvest inn mot sjaktkanten. Strukturen er ca. 50 cm. dyp. Det er fire stolpehull i vestre del, langs kanten av strukturen. Undergrunnen rundt består av gul og gul-oransje sand. F1 og F2 antas å være spor etter samme kullmile. Foto 5: F2. Spor etter kullmile. Foto tatt mot nordøst Foto 6: F2 snittet. Foto tatt mot nordvest. 15

16 Foto 7: To av stolpehullene i strukturens vestre del. Foto tatt mot nordøst. Kart 5: F1 og F2 med fire stolpehull i vestre del. 16

17 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) F3 Fyringsgrop til kullmile Mål: 200 x 75/110 cm (smalest/bredest). Fyringsgrop til kullmile. Tydelig markert og relativt klart avgrenset. Oval til dråpeformet struktur. Fyllmassene består av kullblandet svart sand, med noe iblandet gråhvit og rødbrent sand. Massene rundt strukturen er gråhvit sand mens undergrunnen ellers består av gul sand. Foto 8: F3 Fyringsgrop til kullmile. Foto tatt mot nord. F4 Fyringsgrop til kullmile Mål: 43 x 39 cm. Fyringsgrop til kullmile. Tydelig markert og klart avgrenset konsentrert område med kull, og en stein. Det er en utflytende kant med gråhvit sand rundt kullstrukturen. Undergrunnen består av gul sand. 17

18 Foto 9: F4 Fyringsgrop til kullmile. Foto tatt mot nordøst. Datering Det er sannsynlig at kullmilene har en sammenheng med jernverksdriften på Eidsvoll verk som var i drift i perioden På grunn av Eidsvoll verks store behov for trekull er kullmiler en av de vanligste funntypene i Eidsvoll kommune. 18

19 Pro s j e k t n a v n ( t o p p t e k s t ) Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 14/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Kullfrem s tillingslokalitet Periode Ny er e tid Datering FK Ny er e tid Dateringsmetode Typ ologisk Antall positive p rø vestikk - Lok større lse (m 2) 934 Antall fun n 4 J ordsmonn Gul, gul or ansje sand Fors tyrr elser pløyespo r Funn dybd e cm Totalt sjaktet (%) Ca. 10 % Fotoliste Foto 1: Planområdet. Foto tatt mot sørøst Foto 2: Planområdet. Foto tatt mot sørvest Foto 3: Lokalitet F1 og F2 i forgrunnen. Foto tatt mot øst...13 Foto 4: F1 Spor etter kullmile. Foto tatt mot nordøst Foto 5: F2. Spor etter kullmile. Foto tatt mot nordøst...15 Foto 6: F2 snittet. Foto tatt mot nordvest Foto 7: To av stolpehullene i strukturens vestre del. Foto tatt mot nordøst Foto 8: F3 Fyringsgrop til kullmile. Foto tatt mot nord Foto 9: F4 Fyringsgrop til kullmile. Foto tatt mot nordøst Kartliste Kart 1: Oversiktskart over planområdets beliggenhet. Kartutsnitt markert med rødt, den stiplede linjen viser plangrensen Kart 2: Kulturminner i nærheten av planområdet og kulturminnet som ble registrert i løpet av prosjektet... 9 Kart 3: Planområdet med sjakter, lokalitetsavgrensing og spor etter kullmiler inntegnet Kart 4: Oversikt over lokaliteten med F1-F4 markert Kart 5: F1 og F2 med fire stolpehull i vestre del Litteraturliste Wankel, Ida 2013: Registreringsrapport. Med funn av fire nyere tids kulturminner. Masseuttak. Eidsvoll kommune, Akershus fylkeskommune