29.07 OG SUM 17 ASKELADDEN IDNR. FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER

Transkript

1 s.nr 2015/ juli 2015 Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminne. N y d y r k n i n g p å e i e n d o m 4 7 / 2 o g 2 0 Nes Kommune M a r i a n n e B u g g e K r æ m e r Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 2015/8373 NYDYRKNING PÅ GBNR. 47/2 OG 20 KOMMUNE TILTAKSHAVER NES HENRIK ERIKSEN GÅRDSNR. OG NAVN 47 AURSTAD VESTRE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV BRUKSNR. OG NAVN 2 AURSTAD VESTRE 20 SÆTERLØKKEN DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER MARIANNE BUGGE KRÆMER ARKEOLOGISK REGISTRERING 7,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG MARIANNE BUGGE KRÆMER OG FOR- OG ETTERARBEID SUM 17 FUNN INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER 9,5 ASKELADDEN IDNR. ID UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 Nydyrkning av gbnr. 47/2 og 20 i Nes kommune Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 4 Gårdsnavnsbeskrivelse... 4 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder... 5 Automatisk fredete kulturminner... 5 METODE... 5 Overflateregistrering... 5 UNDERSØKELSEN... 6 ID HUSTUFT FRA NYERE TID PÅ SÆTERLØKKEN GBNR. 47/ KONKLUSJON... 9 VEDLEGG Fotoliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er søknad om nydyrkning av områder på gbnr 47/2 og 20 i Nes kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Marianne Bugge Kræmer den Funnsammendrag I d.nr. 1 Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Hustuft I k k e fredet Ny er e tid 47/20 Sæterløkken Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 47 Aurs t a d vestre 2 Aurs t ad vestre 47 Aurs t a d vestre 20 Sæterløkken Planområdet består av to eiendomsteiger. På den nordre, "Sæterløkken," er det planteskog av gran. Området består her av myrlendt terreng med noen tørrere rabber og flere bekkefar. Noe grøfting forekommer. På den sørligste teigen, som er del av selve hovedgården Aurstad vestre, er det enda fuktigere. Her er det hogstfelt, og til dels ganske ugjennomtrengelig bjørkekratt i den vestre delen, med svært dype grøfter. Det er myrhull og fuktige myrpartier over det hele. Langs hele planområdets vestre del, går det en skråning opp mot høyere platåer i terrenget. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Aurstad er et sammensatt navn der første ledd enten er mannsnavnet "Aurekr" eller et av de to elvenavnene Aur eller Aura, og andre ledd er "Stad." Stad-navn er oftest primære bostedsnavn, med et personnavn som første ledd etter personen som ryddet stedet. Disse 1 ID-nr. i Riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» og 4

5 Nydyrkning av gbnr. 47/2 og 20 i Nes kommune navnene stammer etter tradisjonelt norsk syn fra vikingtid (Sandnes 1997:35 2 ). Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1443 i DN (Diplomatarium Norvegicum). Utdrag fra Rygh b.2 s : 47. Aurstad. Udt. ø2rsta. -- i Aurixstadhom RB. 223 s. i Aurstadhe DN. II 566, 1443 (paat. Aurikstade). Aurstadhe DN. V537, 1447 Vrestad Øffrestad NRJ. I 15. Offuirstadt Orestadt /1. Aarstad Ourstad Formen i RB. og den senere tilføiede i DN. II 566 synes at pege paa et Mandsnavn, som ialfald i senere Form maatte have lydt Aurekr (Auðrekr?). Til et saadant findes dog, saavidt vides, ellers intet Spor paa skandinavisk Grund (derimod nok et gammeltydsk Audric, Odric, Förstemanns Namens-buch I 175). Man maa derfor spørge, om ikke dette, som flere tilsyneladende Mandsnavne paa -rekr i norske Stedsnavne, er opstaaet paa den ovfr. S. 206 omtalte Maade, ved Indskydelse af k foran st og derpaa følgende Ændring af den foregaaende Stavelse for at lægge en ny-mening i Navnet. En anden Forklaring synes desuden her at ligge nær. Under GN. 46 er der flere Smaa-gaarde af Navn Aurberg, og under 47 en Gaard Holen, der ogsaa kaldes Aur-holen. Da der gaar en Bæk forbi Aurstad, kan der være Grund til at antage, at vi her i 1ste Led have et af de to Elvenavne Aur eller Aura, som sikkert kjendes fra andre Steder. I RB. findes begge Former om en Elv i Enningdalen (Auraraa 227, i Auru 303, jfr. Bd. I S. 211); Aura, med Tostavelsestone, kaldes endnu Elve i Skiaaker og i Eikesdalen. Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Det er ingen kjente kulturminner på den berørte gården Automatisk fredete kulturminner Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner innenfor en radius av 1 km fra planområdet. Ca. 1,4 km øst nordøst for planområdet er det funnet et fragment av et hengesmykke av bronse fra yngre jernalder (ID173793). Litt over 2,5 km sør for planområdet er det registrert to kullgroper for jernfremstilling fra jernalder/middelalder (ID70791 og ID80425). Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som stenansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. 2 Sandnes, J Gards- og andre bustadsnavn. I: Norsk Stadnamnleksikon, redigert av Sandnes, J. og O. Stemshaug. Det norske samlaget. Oslo 3 Rygh, O [1898] Norske Gaardnavne. Bind

6 Undersøkelsen Undersøkelsen fant sted i løpet av en dag i felt. Grunneier Henrik Eriksen møtte meg om morgenen, og viste vei til en mulig tjæremile som saksbehandler Bjarne Gaut hadde funnet under befaring til stedet. Etter å ha stukket med jordbor og ikke funnet noe særlig kull, grov jeg et prøvestikk inn mot kanten av den øst nordøstre siden av gropen. Her var det et grålig lag på ca. 40 cm, og det dukket opp porselen, glass og et krittpipefragment. Jeg kunne derfor konstatere til grunneier at det nok var en tuft det dreide seg om. Grunneier bemerket da at det hadde vært seterdrift på stedet, og teigen heter jo også "Seterløkken." Etter at grunneier gikk, dokumenterte jeg tuften. For sikkerhets skyld ble det også gravd et prøvestikk ned mot elven i enden av den mulige tjære-rennen i tilfelle det var en gjenbrukt tjæremile. Men her ble det heller ikke gjort funn an kull eller tjærerester. Etter at tuften var ferdigdokumentert, ble det gått overflateregistrering over resten av planområdet. Ingen flere funn av kulturminner ble gjort. 6

7 Nydyrkning av gbnr. 47/2 og 20 i Nes kommune Figur 1: Kart over registreringsområdet med hustuften markert. 7

8 ID Hustuft fra nyere tid på Sæterløkken gbnr. 47/20 Figur 2: Hustuft ID sett mot N. Tommestokken er utslått på 1 m og ligger ved kjellerinngangen i tuften. Spaden står inn mot den NNV vollen i kjellerhullet (foto: Marianne Bugge Kræmer). Tuften ligger på bruket "Sæterløkken" og kan antagelig vis knyttes til seterdriften som har funnet sted her. Tuften ligger på en liten rygg med orientering mot en bekk ca. 10 m sør for tuften. I dag er det plantegran på stedet, og undervegetasjonen består av mose og blåbærlyng. Beskrivelse Tuften er kvadratisk i form med ytre mål 8 m i diameter. Kjellerhullet er rektangulært. I bunnen er det 1,2 m nord nordvest - sør sørøst og 2,4 m nord nordvest - sør sørøst, mens det lenger opp mot toppen av vollen er 2,4 m nord nordøst - sør sørvest og 3,5 m nord nordvest - sør sørøst. Det har rast inn masser fra kantene, så den opprinnelige kjelleren var nok nærmere disse målene. Kjellerhullet er 1 m dypt i nord nordvest og 0,8 m dypt i sør sørøst. I sør sørøst er det en tydelig inngang til kjelleren, med et hulveistråkk ned mot bekken. Vollene på tuften er alle godt markert. De er rene jordvoller - stikking med jordbor i vollene påtraff ingen sten. Den øst nordøstre vollen er hele 3 m bred og svært godt markert. Den er 0,4 m høy på yttersiden av tuften. Den vest sørvestre vollen er ca. 2 m bred, mens den nord nordvestre vollen er noe smalere, og det kan se ut som et lite søkk på midten som kan tyde på en inngang mot en eventuell overetasje. I så fall er dette ikke en ren kjellerbygning, men en stue med kjeller, som kan ha vært seterstue på "Sæterløkken." 8

9 Nydyrkning av gbnr. 47/2 og 20 i Nes kommune Funn av fragment av et krittpipehode samt porselensskår og glass i massene tilsier at tuften har vært i bruk på tallet. Figur 3: Porselensskår in situ nederst i det sør sørøstre profilet i prøvestikk inne i kjellerhullet i tuften, og funnene av fra venstre: Glasskår, porselensskår og krittpipehodefragment (foto: Marianne Bugge Kræmer). Konklusjon I forbindelse med nydyrkning av gbnr 47/2 og 20 i Nes kommune i Akershus fylkeskommune, ble det foretatt en arkeologisk registrering. Registreringen ble utført i løpet av en dag. Innenfor planområdet er det funnet en hustuft fra nyere tid (ID213657) som høyst sannsynlig kan knyttes til seterdrift på gbnr 47/20 "Sæterløkken." Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i området. 9

10 Vedlegg Fotoliste Nydyrkning gbnr 47/2, 20. Nes kommune, Akershus fylkeskommune Bildenr. Motiv Tatt mot Hvem Dato 6236 Funn av krittpipefragment, glass og porselenskår i masser inne i tuften, ca cm dypt Profil i prøvestikket som ble gravd inne i tuften viser 35 cm med påførte masser over undergrunn bestående av tørrskorpeleire Profil i prøvestikket som ble gravd inne i tuften viser 35 cm med påførte masser over undergrunn bestående av tørrskorpeleire. V MBK NNV MBK NNV MBK Oversiktsbilde av tuften ID NV MBK Oversiktsbilde av tuften ID V MBK Oversiktsbilde av tuften ID V MBK Porselen in situ i bunnen av det påførte laget nederst i prøvestikket inne i tuften. Med blitz Porselen in situ i bunnen av det påførte laget nederst i prøvestikket inne i tuften. Med blitz Porselen in situ i bunnen av det påførte laget nederst i prøvestikket inne i tuften. Med blitz Porselen in situ i bunnen av det påførte laget nederst i prøvestikket inne i tuften. Med blitz. ØNØ MBK ØNØ MBK ØNØ MBK ØNØ MBK