Registreringsrapport

Transkript

1 / m a r s Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. S o l l i v e i e n s t r e k n i n g S e m s v e i e n - J ø s s u n g v e i e n Asker kommune L a r s S ø g a a r d S ø r e n s e n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 2012/21909 SOLLIVEGEN STREKNING SEMSVEIEN JØSSUNGVEIEN ASKER ASKER KOMMUNE BRUKSNR. OG NAVN 11 JØSSUNG 5 BAKKE 12 BAKKE 3 SOLBERG, 4 RUTHLI 13 HANEVAL VESTRE 2 HANEVAL VESTRE, BERG SØNDRE 7 BERG NEDRE 17 BERG NORDRE 2 BERG NORDRE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER LARS SØGAARD SØRENSEN 3.5 & FORARBEID & REGISTRERING 28, RAPPORT 16,5 SUM 45 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ID FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 So ll iv e i e n s t r e k n ing S e m s v e ie n - J ø s s u n g v e i e n ) Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på de berørte gårdene... 8 Automatisk fredete kulturminner Gjenstandsfunn METODE Maskinell sjakting UNDERSØKELSEN Fotoliste Kartliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering til ny sykkelsti langs Solliveien på Jøssung gb.nr 11/5, Bakke gb.nr. 12/3 og 12/4, Haneval vestre gb.nr. 13/2 og 13/29, Berg søndre gb.nr. 16/7 og Berg nordre gb.nr. 17/2 i Asker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeolog Lars Søgaard Sørensen i perioden og Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Gra vh aug Autom atisk fred et 1 gr avha ug J erna lde r 16 Ber g s øndr e Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 11 Jøssung 5 Bakke 12 Bakke 3 Solbe rg, 4 Rut hli 13 Hane va l vestre 2 Ha ne val vestre, Ber g sønd re 7 Berg ne dre 17 Ber g nord re 2 Berg no rd re Størsteparten av Asker kommune er skogkledd og sterkt kupert i flere geologiske foldninger av skiferberg. Bebyggelsen i kommunen er konsentrert i den østlige delen av kommunen med utsikt over Oslofjorden. Den vestlige delen av kommunen er preget av skog og flere bergåser, herunder Skaugumåsen og Vardåsen. 4

5 So ll iv e i e n s t r e k n ing S e m s v e ie n - J ø s s u n g v e i e n ) Kart 1: Planområdets geografiske plassering. 5

6 Foto 1: Oversiktsfoto av vestlige del av planområdet, sett mot nordøst. Området mellom Asker sentrum og Semsvannet er preget av landbruksarealer og spredte boligfelt. Planområdet langs Solliveien løper nordøst-sørvest i den vestlige del av dette området. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. 6

7 So ll iv e i e n s t r e k n ing S e m s v e ie n - J ø s s u n g v e i e n ) Gårdsnavnsbeskrivelse Den opprinnelige form av gårdsnavnet Jøssong kan tenkes å ha vært Hjasavangir; Harevoldene. Navnet har antakelig tidligere vært skrevet med Hj-. Første delen kan ha vært hjasi, som antas å ha vært en sideform av heri; hare. Gården er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1346 i DN (Diplomatarium Norvegicum). Bakke er utskilt fra prestegårdens jorder nevnes for første gang i skriftlige kilder i Biskop Eystein jordebok, også kjent som «Røde bok» fra omkring år 1400 e.kr. Hanevalgården er nevnt første gang 1330 i DN, men det er vanskelig å vite mer om gårdens alder ut fra navnet i seg selv. Berg nordre og søndre nevnes for første gang i «Røde bok» fra omkring år 1400 e.kr. Utdrag fra Rygh: b.2, s Jøssong. Udt. jø2ssång. -- i Hiashunghum DN. IV 243, 1346 i Hioshunghum DN. IV 244, 1346 a Jossondum DN. IV 485, 1396 i Jossongom DN. IV 512, 1399(paat. Hiossungh). Jossem Jessungh Jøssung /1. Underbrug 1700: Rud. Det samme Navn synes man at have i Hjøsvang i Hafslo, udt. Jøssvongo (Dat. Flt.), skr. i Hiossuangre BK. 38 b, Hiessewang DN. VI 832, 1570 Ogsaa Navnet her i Asker har efter de ældste Vidnesbyrd opr. havt Hj-. 1ste Led turde være det hjasi, man har antaget som Sideform af heri, Hare (jfr. Folkesprogets Jase); den opr. Form kunde isaafald tænkes at have været Hjasavangir, Harevoldene, hvori da 2den Stavelse tidlig maatte være sløifet i Udtalen. At -vangir kunde være gaaet over til -ungar, som man har allerede i de ældste Skriftformer her, var ikke u- tænkeligt. Det er muligt, at Jøssanger, udt. Jøssaang, i Strand i Ryfylke er samme Navn. Den samme Form af Dyrenavnet synes at forekomme i Jasevold, Gaardnavn i Stordalen paa Søndmør. b.2, s Bakke. Udt. ba2kke. -- i Bakka RB Bacher /4. Bakki, Bakken. Den største Del af Gaarden har tidligere hørt under GN. 11 og staar nu som Brugs-No. 4-6 der; en anden var længe Underbrug til Præstegaarden, se GN. 1. b.2, s Haneval vestre og østre. Udt. ha2nneva. -- a Hanauale DN. V 79, 1330 i Hanaruale DN. IV 297, , Hanaual (Akk.) RB Hanauala (Akk.; nordre) DN. V 474, 1437 Hanawal DN. V 507, 1440 Hanavoll DN. V 520, 1443 Hannewold St (2 Gaarde) /1, 1/1. Navnet forekommer ogsaa i Skoger, i Hof i Jarlsberg og i Lardal. Som 7

8 sidste Led ligger det tilsyneladende nærmest at forudsætte váll (Indl. S. 84). Sammensætningen med hani, Hane, i saa mange Tilfælde taler dog imod denne Forklaring og giver Grund til at antage, at -val, skjønt det findes skrevet saaledes allerede i 14de Aarh., er en afslidt Form af vagl m., Hanebjelke, Stang, hvorpaa Hønsene sætte sig op for at sove. Dette Ord bruges ellers oftere i Stedsnavne, om høitliggende Steder (Bd. I S. 208). Havde første Led været váll, skulde man ogsaa i denne Egn have ventet -vaal som Nutidsudtale (jfr. Aker GN. 47). En Del af Haneval-Gaardene her synes at ligge paa en i Dalen udskydende Høide, og der kan den oprindelige Gaards Plads have været. b.2, s Berg søndre og nordre. Udt. bærj. -- Bærgh ">RB Berg Berrig (2 Gaarde, GN. 17 kaldet øvre) /1, 1/1. b.2, s Berg søndre og nordre. Udt. bærj. -- Bærgh ">RB Berg Berrig (2 Gaarde, GN. 17 kaldet øvre) /1, 1/1. Tidligere funn på de berørte gårdene Planområdet ligger i et landskap med stor kulturhistorisk betydning og det er tidligere registrert både gravhauger, bosetningsspor, veifar og et forsvarsanlegg fra perioden mellom bronsealder og middelalder. Gjenstandsfunn fra området indikerer også at området har vært bebodd og brukt i den yngre delen av steinalderen. 8

9 So ll iv e i e n s t r e k n ing S e m s v e ie n - J ø s s u n g v e i e n ) Kart 2: Oversiktskart over fredete kulturminner i området. 9

10 Automatisk fredete kulturminner Umiddelbart innen for planområdet mot nordvest ligger en gravhaug, Id 74956, fra jernalderen. Sør for planområdet er det over et større område registrert flere stolpehull, kokegrop og nedgravninger fra perioden fra bronsealder til jernalder. Lengre nord for planområdet er det registrert et gravfelt og et mulig forsvarsanlegg som begge dateres til jernalderen. Deler av en eldre hulvei fra middelalderen er registrert både nord og sør for planområdet. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vfelt J erna lde r 16 Ber g sønd re Ca m eter Hul vei Middel alder 12 Bakke Ca. 80 meter Fors v ars a nlegg J erna lde r 17 Ber g nord re Ca meter Gra vh aug J erna lde r 16 Ber g sønd re Inne nfor plang rensen Hul vei Middel alder 11 Jøssong Ca meter Bosetningsom råde J erna lde r 13 Hane va ld vestre Ca meter Bosetningsom råde J erna lde r 13 Hane va ld vestre Ca meter Bosetningsom råde J erna lde r 11 Jøssong Ca meter Gjenstandsfunn C.nr. Bes krivelse Illustra s jon En 5 cm. lang Flintflekke, noget tillhugget i Kanterne, dog tilsyneladende ikke til noget bestemt Brug, f. paa Hjøsong i Asker Spydspids af Jern fra yngre Jernalder, 32 cm. lang, lig [Rygh fig.522]no. 522 og ligesom denne damasceret næsten i hele Bladets Længde. Bladets største Bredde 4,1 cm. Er temmelig rustet. F paa Hjøssong i Asker Sogn og Pgd., Akershus Amt, i en Gravhaug, tilligemed "nogle Potteskaar (vel af et Kleberstenskar) og nogle mindre Spidser". Gave fra Kjøbmand M. Helseth Baadformet Stenøxe med Skafthul, ualminnelig stor, (22,8 cm lang). Den har Skaftrør og affladede, lidt indsænkede Sider foran Skafthullet, men derimod ikke ophøiet Midtlinie paa Oversiden. Knoppen i Banen er kun svagt udpræget; Stykkets Krumning efter Længden meget stærk. Overfladen synes at være noget forvitret, da Slibning nu kun sees paa Skaftrørets Underflade. Største Bredde 6,8 cm. F. paa Haneval i Asker Sogn og Pgd., Akershus Amt. Eksempel på steinøks fra Ry g h,

11 So ll iv e i e n s t r e k n ing S e m s v e ie n - J ø s s u n g v e i e n ) Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Registreringen av den østlige og sentrale delen av planområdet ble gjennomført i perioden fra 6. mai til 7. mai Den vestlige delen av planområdet kunne først gjennomføres d. 10. desember Planområdet følger Solliveien og området veksler mellom dyrket åker, boligtomter og bebyggelse. Der hvor området besto av dyrket åker, ble registreringen gjennomført med maskinell sjakting. Foto 2: Arbeidsfoto av maskinell sjakting på sørsiden av Solliveien. 11

12 Det ble gravd i alt 6 sjakter med ca. 3 meters bredde og varierende lengde. Disse ble gravd parallelt med veien med sjakt 1 på nordsiden av veien. De øvrige 5 sjaktene ble lagt på sørsiden av veien. Sjaktene ble plassert hvor det var størst potensiale for å påvise arkeologiske strukturer. Matjordslaget hadde en tykkelse mellom cm. Undergrunnen besto av homogen, gulbrun sandholdig leire med unntak av den nordøstlige delen av planområdet hvor skiferberget sto i dagen og rett under matjordslaget. Det ble ikke påvist arkeologiske strukturer ved den maskinelle sjaktingen. Været i de to ulike periodene var preget av overskyet vær med lett regn i første periode. I andre periode var været preget av frost og lav sol. Dette var ikke ideelle forhold, men var ikke forstyrrende for gjennomføringen av registreringen. Foto 3: Arbeidsfoto av maskinell sjakting i den sørvestlige del av planområdet. I forbindelse med registreringen ble det foretatt en kontrollregistrering og ny innmåling av gravhaugen, Id 74956, med DPOS-GPS. Oppdatert geometri for gravhaugen ble lagt inn i Riksantikvarens database over kjente kulturminner (Askeladden). Gravhaugen er sirkulær med en diameter på ca. 9 meter og en høyde mellom 1,50 1,75 meter. Haugen fremstår klart markert i landskapet og er bygget opp av stein. Haugen er bevokst med gress og mindre rognetrær. Virker urørt, bortsett fra en mindre grop i nordlige del haugen. 12

13 So ll iv e i e n s t r e k n ing S e m s v e ie n - J ø s s u n g v e i e n ) Kart 3: Oversiktskart plasseringen av gravde sjakter. 13

14 Den maskinelle sjaktingen ble gjennomført med en 8 tonn gravemaskin fra Asker Drift. Maskinfører i begge perioder var Kåre S. Fjeldstad, Asker. Sjakter og gravhaugen, Id 74956, ble målt inn med DPOS-GPS av Lars Søgaard Sørensen, Akershus fylkeskommune. Fotoliste Foto 1: Oversiktsfoto av vestlige del av planområdet, sett mot nordøst Foto 2: Arbeidsfoto av maskinell sjakting på sørsiden av Solliveien Foto 3: Arbeidsfoto av maskinell sjakting i den sørvestlige del av planområdet Kartliste Kart 1: Planområdets geografiske plassering Kart 2: Oversiktskart over fredete kulturminner i området Kart 3: Oversiktskart plasseringen av gravde sjakter