RAPPORT: Arkeologisk registrering

Transkript

1 RAPPORT: Arkeologisk registrering Sak: Lysning midlertidig kunstprosjekt på Karljohansvern Gbnr 124/44 Kommune Horten Saksnr kulturarvvestfold.no

2 Tiltakshaver: Nasjonale festningsverk Adresse: Kommandørkaptein Klincks vei Horten Registrering Ved: Vibeke Lia og Siv Abrahamsen Anholt utført: Rapport utført: Ved: Vibeke Lia Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Karljohansvern orlogsstasjon. Områdefredning ( 19) Naturvitenskapelige prøver ( 14 C) Antall timesverk: 11 Merknader: Forsidebilde: Oppstart av arbeid. Matjorden fjernes i området der paviljongen skal stå. 2

3 Bakgrunn for undersøkelsen Nasjonale Festningsverk (NFV) skal gjennomføre et kunstprosjekt på Karljohansvern i Horten. Prosjektet innbefatter å sette opp en paviljong med lysinstallasjoner over bakken, og under bakken er det behov for gravearbeider til selve paviljongen, samt for strømtilførsel til lysinstallasjonene. Horten kommune har tillatt tiltaket ved å gi dispensasjon fra plankravet i Kommunedelplan for Karljohansvern. I tillegg til restriksjonene i kommunedelplanen, er området også er fredet etter kulturminnelovens 19. Ettersom tiltaket er reversibelt og planlagt fjernet etter tre år, har Vestfold fylkeskommune gitt en midlertidig godkjenning som varer de tre årene paviljongen er ment å stå. Gravearbeidene i bakken er imidlertid ikke reversible, og det er fare for at arbeidene vil ødelegge spor etter nyere tids anlegg. Det er kjent at området har fungert som hage på 1800-tallet, og kanskje gjennom lengre tid. Kulturarv ønsket derfor å overvåke gravearbeidene for om mulig å dokumentere hageelementer som grusganger eller liknende. Saken er knyttet til forvaltning av nyere tids kulturminner, og de økonomiske kostnadene dekkes av Vestfold fylkeskommune. Sammendrag Det ble gjennomført graving til paviljongen i to omganger, mens Kulturarv ved Siv Abrahamsen Anholt og Vibeke Lia overvåket. Det ble også gjort overvåkning ved en del av gravingen til strømtrasé fra trafo ved husveggen ved Nedre Vei 4 til paviljongen. Det ble ikke avdekket spor etter den eldre hagen. Omrotete masser tolket som spor etter alliert bombing under 2. verdenskrig preget den nordlige delen av området som ble avdekket. Tidsrom og bemanning Feltleder i løpet av undersøkelsen var Vibeke Lia. Det gikk med 1 time til forarbeid, 3 timer og 45 minutter timer til feltarbeid og 3 timer til etterarbeid for feltleder. I tillegg var Siv Abrahamsen Anholt til stede under feltarbeidet (3 t., 45. min.). Tilstede var også arkeolog Harald B. Singstad fra Forsvarsbygg, Vera Irene Gjersøe fra Horten kommune og representanter for kunstprosjektet. Gravearbeidet ble gjennomført ved maskinentreprenør Bjørn V. Aker. Områdebeskrivelse og historikk Karljohansvern, opprinnelig Horten Værft ble etablert i 1819, og ligger i Horten kommune. Området ligger på Hortentangen nær gamle Horten gård, i dag skilt fra Horten sentrum ved Kanalen, gravet på midten av 1800-tallet. Etter unionsinngåelsen med Sverige var verftet og marinestasjonen Karljohansvern et av de få militære anleggene i Norge som ble opprettholdt uten nedbygging, og anlegget fikk en viktig posisjon under Unionsstriden rundt århundreskiftet. Etter unionsoppløsningen ble området brukt først som senter for produksjon av miner, ammunisjon og torpedoer, i tillegg til at en flyfabrikk etablerte seg i den nordre 3

4 delen av området. I dag er verftet solgt og flyfabrikken nedlagt, mens den aktive forsvarsdelen ligger skjermet lengst nord på øya. Bygningene tilhørende det eldre forsvarsverket er i dag sivile leiligheter, og delvis museum. Området er fredet for å sikre kulturminnenes virkning i landskapet (områdefredning, kulturminnelovens 19), under navnet Karljohansvern Orlogsstasjon (område F1), med Askeladden ID Både bygninger og militære anlegg som vollen / kanalen med videre er fredet som enkeltminner i tillegg til områdefredningen. Figur 1. Kartet viser Karljohansverns beliggenhet i forhold til Horten sentrum og Oslofjorden. Området der lyspaviljongen skal settes opp er markert med rød sirkel. Tiltaket består i bygging av en paviljong som skal lyssettes og innredes med lyd, om lag 35 meter vest for Nedregate 4, en bygning som har vært brukt til bolig og administrasjonsbygg for overlegen på stedet. Området har hatt funksjon som park og hage for sykehuset som har ligget i nord der det i dag er parkeringsplass. Denne bygningen som sto ferdig i 1841 og ble bombet av de allierte på slutten av 2. verdenskrig. Det er ikke kjent når parken er anlagt, men det er rimelig å anta at det må ha skjedd samtidig med anleggelsen av sykehuset eller noe etter. Kildene til hageanlegget er mangelfulle, og består i hovedsak i en tegning fra 1880-tallet. Vi vet heller ikke hvilken tilstand hagen 4

5 var i under 2. verdenskrig. Det ville derfor være verdifullt å kunne dokumentere eventuelle materielle spor etter dette anlegget. Figur 2. Dette kartet over hageområdet ved sykehuset er utarbeidet tidlig på 1880-tallet. De orange firkantene er dagens bygninger, de grå feltene er dagens veisituasjon, og den røde figuren viser det planlagte arbeidsområdet. Som nordpilen nederst til venstre indikerer er nord mot høyre på dette kartet. Registreringens forløp og resultater Arbeidet startet i felt klokken 9 den 12. april Maskinentreprenørene hadde da målt ut området der det skulle graves, og stukket opp torven med spade, i samråd med kunstnerne og Horten kommune. 5

6 Figur 3. Klart for arbeid. På gresset er det tegnet opp en sirkel, som utgjør ytterkanten for gravearbeidet. Den indre sirkelen utgjør den planlagte paviljongens faktiske størrelse. Den lille sirkelen i midten er senterpunktet. Fotografert mot øst, med overlegens hus i bakgrunnen. Strømmen til anlegget skal hentes i trafoen som skimtes på venstre side av bygningen. Vi startet med å fjerne torvlaget innenfor sirkelen. Arbeidet ble gjort med en gravemaskin med rotortilt og pusseskuff med flatt skjær, slik at det var enkelt å fjerne bare torvlaget, mens vi renset overflaten med krafse. Det første laget under torven viste seg å være et omrotet leire- og sandlag med en hel del avfall og bygningsrester i. Vi kunne observere en moderne kabelgrøft i norddelen av området, samt rester av et større drensrør. Det var ikke mulig å observere funn av interesse i dette området, og massene bar preg av å ha vært doset utover, trolig i flere omganger etter bombingen på slutten av 2. verdenskrig. 6

7 Figur 4. Bildet viser området for lyspaviljong etter fjerning av torvlaget. Fotografert mot vest. Figur 5. Fra venstre Vibeke Lia, Harald B. Singstad og Vera Irene Gjersøe. Vi ser på grøfta som krysser det avdekkede området. Da dette laget ikke inneholdt strukturer som kunne knyttes til aktiviteten på 1800-tallet, fjernet vi det. Laget viste seg å være cm dypt og inneholdt en del teglstein, steintøy og andre relativt moderne gjenstander. Under dette laget lå den naturlige undergrunnen, bestående av gulfarget, fin sand, tidligere sjøbunn. Vi kunne observere en grøft (se figur 5., til venstre) i denne undergrunnen, og fra profilen stakk det ut noen brutte, eldre strømledninger der grøfta løper inn i kanten. Trolig er grøfta knyttet til ledningene på noe vis, men det er vanskelig å finne holdepunkter for å knytte dette direkte til hageanlegget. Den nordre delen av det avdekte området var preget av stor stein, leire og omrotede masser. Disse massene skiller seg fra den naturlige sjøbunnen, men tar ikke form av noen regelmessig struktur eller kontrollert nedgravning. 7

8 Figur 6. Til venstre foto av det avdekte området, sett mot sørøst. Det mørke området til høyre er bombekrateret. Til venstre skisse over hvor bombene falt på Karljohansvern, lagt over kart som viser dagens bygningssituasjon. Det er kjent at Karljohansvern, med sykehuset, ble bombet av de allierte 23. februar Etter krigen ble det utarbeidet et kart som viser hvor alle bombene har slått ned, og minst en bombe har falt mindre enn ti meter fra området for lyspaviljongen. Disse bombene har hatt varierende størrelse, og kraterne som blir liggende etter dem kan variere fra to-tre meter til ti-femten meter. Trolig utgjør det omrotete området krateret etter en av disse bombene, og utgjør slik et kuriøst om ikke verneverdig kulturminne fra moderne krigshistorie. Figur 7. Figuren viser bombenedslagene fra kart i figur 6, georeferet inn på Ortofoto over området. 8

9 Da vi var nede på naturlig undergrunn/bombekrater i hovedområdet, regnet vi oss ferdige med dette, og antok at det ikke var potensial for ytterligere kulturspor i grunnen her. Vi ønsket videre å overvåke graving av kabelgrøft fra trafo ved veggen av Nedregate 4 og ned til paviljongen. Vi overså ca. halvparten av dette arbeidet (graving i østlige del). Gravingen foregikk i eldre kabeltrasé, og det ble konsekvent gravd smalere enn den opprinnelige traseen, slik at det ikke kom til syne noen opprinnelig profil. Grøfta gjorde det derfor ikke mulig å gjøre konklusjoner om lagdelingen i bakken. Vi avsluttet arbeidet klokken halv ett. Figur 8. Grøfta ble gravet ned til eksisterende kabel, innenfor og i mindre utstrekning enn den opprinnelige kabelgrøfta. De rosa feltene i kantene representerer moderne pukk og stubbus som grøfta har vært fylt med. Det var ikke mulig å bruke denne grøfta til å vurdere den lokale stratigrafien. Konklusjon Arbeidet med å grave i grunnen forut for kunstprosjektet Lysning på Karljohansvern ble overvåket og delvis dirigert av Kulturarv. Det ble ikke gjort funn av verneverdige strukturer i bakken. Et merke etter bombing under 2. verdenskrig lot seg observere som en stor forstyrrelse i undergrunnen, og utgjør et kuriøst kulturminne fra moderne tid. 9