Vind- & Snødriftanalyse for Hammerfest Arena

Transkript

1 Rapport Dato: Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) Organisasjonsnr. : Tittel Vind- & Snødriftanalyse for Hammerfest Arena Lokalisering av prosjekt Oppdragsgiver Fuglenesdalen, Hammerfest Sweco Norge Skippertorget 2, 9515 Alta Oppdragsgivers ref Øystein Willersrud [email protected] Vår ref. Per-Arne Sundsbø, Dr ing Tilgjengelighet - Oppdragskategori Analyse av tilgjengelig lokale statiske klimamålinger/data Numerisk simulering av vind og snødrift Forslag til eventuelle klimaskjermende tiltak Antall sider Dato Kontroll 19 (ink vedlegg) pas Sammendrag Ansvarlig sign Per-Arne Sundsbø, Dr ing Det er utført en analyse av vind- og snødriftsforhold rundt arkitektforslag til hallbygning (alternativ II) med omkringliggende arealer, lokalisert i Fuglenesdalen, Hammerfest. Analysen er utført med hensyn til dominerende vindretninger fra SV, SSV og NØ. Resultatene er presentert som fargeplot og vektorer som viser vindhastigheter, fonndannelse og snøtransportsoner. Vindretningene vil i snørike perioder kunne omdistribuere betydelige mengder snø i det aktuelle utbyggingsfeltet. En oversikt over konsekvenser av vind- og snøbelasting samt forslag til tiltak, er vedlagt. Utbyggingsforslaget medførte ingen vesentlige endringer/uheldige konsekvenser mht vind- og snødriftforhold for omkringliggende bebyggelse og tilhørende arealer.

2 INNLEDING Outdoor Environment Technology AS (OET) er engasjert av Sweco Norge for å utføre en analyse av lokale klimabelastninger i forhold til planlagt Idrettshall, lokalisert til Fuglenesdalen i Hammerfest kommune. Oppdragsbeskrivelse: Analyse av tilgjengelig lokale statiske klimamålinger/data. Oppbygging av 3D simuleringsmodell, terreng & bygningsvolumer, ut fra digitale data fra oppdragsgiver. Numeriske simuleringer av vindfelt rundt aktuelt bygningsvolum, som følge av vind fra 2 dominerende vindsektorer. Simuleringene angir hovedtendenser i vindmønsteret. Numeriske simuleringer av snødrift rundt aktuelt bygningsvolum, ut fra 2 snødrivende hovedvindretninger. Simuleringene angir hovedtendenser i lagringsmønster. Analyse av resultatene fra de numeriske simuleringer i forhold til planlagt/tilsiktet disponering av bygninger og omkringliggende utearealer. Forslag til eventuelle klimaskjermende tiltak/endringer. Rapportering i form av en kort rapport med illustrasjoner og analyse. I tillegg skal analysen inneholde en vurdering/planlegging ift effektiv snørydding. Plassering av eventuelle midlertidige og endelige snødeponi må tilrettelegges slik at disse ikke fører til ytterligere snølagring. Planlegging av snøryddingsruter og tipplasser gjøres i samråd med Hammerfest kommune. Det foreligger ikke lokale klimatiske målinger ved utbyggingstomta og analysen dekker derfor ikke talfestet bestemmelse av vind- og snøkrefter på konstruksjonen. Analysen angir imidlertid soner med store vindkrefter og tendenser i snølagringsmønster, slik at eventuelle tiltak kan iverksettes. Vind/snødrift analysen dekker ikke effekter fra bygningsdetaljer, mindre strukturer, vegetasjon, variasjoner i terrengruhet, frost, tine/smeltesykluser eller eventuelle fonner fra snørydding. Høye vindhastigheter og relativt mye snødrift vil kunne oppstå fra andre retninger enn de som er angitt som dominerende. N Figur 1. Lokalisering av Hammerfest Arena i Fuglenesdalen, Hammerfest. Side 2 av 19

3 Det er i denne fasen to gjeldende situasjonsplaner, der Alternativ II er av oppdragsgiver oppgitt som mest relevant. Dette oppdraget inkluderer ikke full klimaanalyse mht til to alternativer, men rapporten inneholder overordnede kommentarer mht Alternativ I. Alternativ I - Langsiden av hall på tvers av dalsiden og hovedinngang vendt mot SV Alternativ II - Langsiden av hall parallell med dalsiden og hovedinngang vendt mot veien (mest relevant). Side 3 av 19

4 LOKALE VIND- OG SNØDRIFTSFORHOLD Det foreligger lokale statistiske vindmålinger fra målestasjoner lokalisert ved Hammerfest Radio og Hammerfest lufthavn. Figur 2 under viser vindroser fra disse målestasjonene i vinter perioder. I tillegg er det her tatt med vintervind registreringer fra Fruholmen fyr. Fruholmen fyr ligger et godt stykke nord for Hammerfest og er relativt upåvirket av landformasjoner. N Vintervindrose fra Fruholmen Fyr Figur 2. Hammerfest med lokalisering av Hammerfest Arena i Fuglenesdalen (skravert i rødt). Vintervindroser er vist ved målestasjoner på Hammerfest Lufthavn og Hammerfest Radio (Kartkilde: Hammerfest kommune). Landvinden De regionalt dominerende vindretninger på vinteren kommer fra sektoren S til SSØ (Fruholmen). Denne vinden kommer over Salen rundt sektoren SSØ og blir ved Hammerfest Radio dreid mer S til SSV. Videre, ved Lufthavnen, dreies dominerende vintervind i retning SV. Denne dreiningen er påvirket av at Lufthavnen ligger der vinden blir styrt mot, og langs siden, av langs dalen. Vindmønsteret ved Hammerfest Radio og Lufthavnen er begge påvirket av lokale terrengformasjoner. Vindrosene fra Hammerfest Radio for månedene november til april har et forholdsvis ensartet vindmønster, figur 3. Den dominerende vindretning er fra sektoren S til SSV (landvind), men det blåser også en del fra sektorene NØ og V til VSV. Figur 3. Vindroser fra Hammerfest Radio ( ) i måneder med gjennomsnittlige temperaturer lavere enn 0 o C, kilde DNMI. Side 4 av 19

5 Vind i vår-, sommer- og høstsesongen Figur 4 viser vindroser fra Hammerfest Radio for månedene som har gjennomsnittlige månedstemperaturer over 0 o C. Endring i vindmønsteret fra april til mai viser mindre landvind og mer vind fra sektorene V til VSV og NNØ. Dette er en trend som forsetter ut over sommeren. Vind fra sektoren V til VSV bringer ofte nedbør i form av regn, mens vind fra NNØ og NØ oppleves ofte som en kald vind. Figur 4. Vindroser fra Hammerfest Radio ( ) i måneder med gjennomsnittlige temperaturer høyere enn 0 o C, kilde DNMI. Figur 5. Feltobservasjoner & resultat fra tidligere numerisk simulering av Landvind inn Fuglenesdalen. Side 5 av 19

6 Den aktuelle byggetomta ligger mot dalsiden på den sørøstlige siden av Fuglenesdalen og de lokale vindforholdene vil naturlig være påvirket av dette. Landvinden vil her kunne variere in en sektor fra SV til SSV. På bakgrunn av meteorologisk vindstatistikk, feltobservasjoner, feltmålinger og omkringliggende terrengformasjoner er det valgt å utføre klimaanalyse for Hammerfest Arena basert på fremherskende vindfelt fra SV, SSV og NØ. N NØ Hammerfest Arena SV SSV Figur 6. Angivelse av lokale dominerende hovedvindretninger rundt Hammerfest Arena. Side 6 av 19

7 MODELLERING Terreng og volumoppbygging Digital modell av aktuelle bygningsvolumer i terreng er uarbeidet av OET ut fra digitale data fremskaffet av oppdragsgiver (figurene under). Omkringliggende nabobebyggelse som kan innvirke på vindforholdene er inkludert. På grunn av oppløsning og tilgjengelig datakraft, er bygningene er representert som hovedvolumer uten detaljer. En forenklet modell av terreng og bygninger er tilstrekkelig for å simulere de ønskede effekter som følge av dominerende vindretninger rundt utbyggingsforslaget. Figur 7. Digital modell av terreng og bygningsvolumer for numeriske simulering av vindfelt rundt utbyggingsforslag for Hammerfest Arena. Det er i denne analysen valgt å tilrettelegge med god grøftebredde i randsonene rundt parkeringsdekke mot NØ og NV. Side 7 av 19

8 Numerisk strømningsmodell Den numeriske strømningsmodellen er basert på en tredimensjonal, endelig differanse metode som løser tidsavhengige problemer ved hjelp av bevarelseslovene for masse, impuls (Navier-Stokes ligningene). Strømningsmodellen benytter SOLA som løsningsalgoritme for trykk-hastighetskoblede ligninger. I simuleringene er det benyttet en RNG-turbulensmodell. Prinsippskisse av grensebetingelsene for simuleringsområdet er vist i figuren under. Innfallende vindprofil er basert på tidsmidlede vindhastigheter. Høyde Symmetri - grensebetingelse Log vind profil basert på referanse vind på 10 meters høyde og terrengruhet. Utstrømning Bygning & Terreng 10 m Figur 8. Vertikalsnitt av numerisk beregningsmodell med definerte grensebetingelser. Referansevind er vindstyrke på 10 meters høyde. Det logaritmiske vindprofilet som danner grensebetingelse for simuleringene, skulle ideelt sett vært basert på lokale feltmålinger over tid. Slike målinger utføres normalt ikke for denne typen klimaanalyser og friksjon/ ruhet er derfor valgt i forhold i forhold til lokale terreng- og bygningsformasjoner. Vindhastigheter er beregnet med en oppløsning ned til m. Simuleringene er dermed utført uten hensyn til bygningsdetaljer, beplantning og lignende, som vil kunne innvirke noe på vindmønsteret. Dette er likevel tilstrekkelig for å kunne kartlegge de viktigste vind- og snødrifteffekter. Alle simuleringene er utført med en middelvindhastighet på 10 m/s med en referanse på 10 meters høyde. Det tilsvarer en vindstyrke tilsvarende frisk bris. Figur 9. Foto fra det aktuelle utbyggingsområdet i en relativt snøfattig periode, sett mot SV og SSV. Erosjonssoner viser at området er vindutsatt og snølagringssoner indikerer snødrift som følge av lokal dreining av Landvinden (Sundsbø, ). Side 8 av 19

9 RESULTATER FRA NUMERISKE SIMULERINGER AV VINDFELT RUNDT HAMMERFEST ARENA Vind fra SV Figur 10. Resultat fra simulering av vind fra SV rundt Hammerfest Arena, sett ovenfra. Fargeskalaen indikerer vindhastighet nær terreng- og bygningsflater (rød = høy, blå = lav hastighet). Vind A A Figur 11. Vertikalsnitt (A) av vindhastigheter fra simulering av vind fra SV rundt Hammerfest Arena. Fargeskalaen indikerer vindhastigheter (rød = høy, blå = lav hastighet), mens vektorer indikerer retning & styrke. Figur 12. 3D strømlinjer rundt Hammerfest Arena som følge av vind fra SV, der fargeskala angir hastigheter (rød = høy, blå = lav). Vind Side 9 av 19

10 Vind fra SSV Figur 13. Resultat fra simulering av vind fra SSV rundt Hammerfest Arena, sett ovenfra. Fargeskalaen indikerer vindhastighet nær terreng- og bygningsflater (rød = høy, blå = lav hastighet). Vind B B Figur 14. Vertikalsnitt (B) av vindhastigheter fra simulering av vind fra SSV rundt Hammerfest Arena. Fargeskalaen indikerer vindhastigheter (rød = høy, blå = lav hastighet), mens vektorer indikerer retning & styrke. Figur 15. 3D strømlinjer rundt Hammerfest Arena som følge av vind fra SSV, der fargeskala angir hastigheter (rød = høy, blå = lav). Vind Side 10 av 19

11 Vind fra NØ Figur 16. Resultat fra simulering av vind fra NØ rundt Hammerfest Arena, sett ovenfra. Fargeskalaen indikerer vindhastighet nær terrengog bygningsflater (rød = høy, blå = lav hastighet). C Vind C Figur 17. Vertikalsnitt (C) av vindhastigheter fra simulering av vind fra NØ rundt Hammerfest Arena. Fargeskalaen indikerer vindhastigheter (rød = høy, blå = lav hastighet), mens vektorer indikerer retning & styrke. Figur 18. 3D strømlinjer rundt Hammerfest Arena som følge av vind fra NØ, der fargeskala angir hastigheter (rød = høy, blå = lav). Vind Side 11 av 19

12 NUMERISKE SIMULERINGER OG ANALYSE AV SNØDRIFT FRA SV, SSV & NØ RUNDT ALT. II I Hammerfestområdet kan det komme relativt betydelige snømengder og i perioder med store snøfall oppstår det ofte mye snødrift med påfølgende fonndannelse. Drivsnø blir felt ut i reduserte vindsoner rundt bygningene og i slutten av kanalisert vindstrømninger. De største effektene oppstår der vinden blåser over en relativt lang strøklengde som ender i en sone med reduserte hastigheter. Hammerfest Arena er lokalisert i Fuglenesdalen, der drivsnø og fonndannelse tidvis utgjør en betydelig utfordring. Figur 19 viser resultater fra analyse av snødrift og fonndannelse rundt Hammerfest Arena, Alternativ II, som følge av frisk bris og snødrift fra SV, SSV og NØ. De aktuelle vindretningene vil medføre snødrift inn mot hallbygget og omdistribuering av snø i uteområdene, samt fra takflatene. Hovedtendenser i fonndannelsen som følge av drivende snø, er markert med blåfarger, der den mørkeste blåfargen relativt angir tykkere snøfonner. Blå piler angir sentrale driftsoner rundt hallbygningen. Det aktuelle utbyggingsområdet (modellen) er for stort til at state of the art modelleringsteknikker skal kunne simulere fonntykkelser med detaljer i klebeeffekten mot bygninger. Figur 19. Resultater/analyse fra en numerisk simulering av snødrift rundt Hammerfest Arena. Simuleringen er utført med en vindstyrke på frisk bris fra SV, SSV og NØ. Side 12 av 19

13 Hovedtendenser i antatt fonndannelsen rundt Hammerfest Arena Alternativ II Det skilles i hovedsak mellom to typer snøfonner. Losidefonnene dannes på vindsiden av bygningsvolumet og legger seg vanligvis ikke inntil veggene. Sidefonner er vanligvis forlengelse av lofonnene. Lesideskavlene er normalt større og legger seg ofte opp mot veggsidene, se prinsipp i figuren under. Figur 20. Prinsippiell fonndannelse rundt en firkantet bygning med flatt tak (Vertikalsnitt). De største og dypeste fonnene antas å dannes på Hallbygningens leside ift til aktuell vindretning. Landvinden antas å kunne være årsak til størst og hyppigst fonndannelse. Byggetomtens plassering mot fjellsiden vil kunne medføre relativt mye drift inn og ned mot hallen. Snølagringen mellom Hallbygning og fjellsiden mot sørøst vil kunne bli større enn beregnet i simuleringene. Dette fordi numeriske modelleringsteknikker ikke alltid er egnet til å fange opp lagringseffekter i skråninger og effekter som følge av vekslende tine- og frysesykluser. Av den grunn er det her viktig å ta forhåndsregler ift framkommelighet og eventuelle snøansamling mot bygning. Dyp fonndannelse kan også antas å oppstå langs den nordøstlige veggsiden og enkelte steder langs de øvrige to veggene. Figur 21. Hovedtendenser i fonndannelsen som følge av drivsnø. Rømningsveger og sluse/innkjøring vil periodevis bli utsatt for fonndannelse og det bør utføres tiltak for å sikre ferdsel. Av disse er det hovedinngangen som ser ut til å være minst utsatt. Figur 22. Inngangspartier/rømningsveger (rødt) og sluse/innkjøring (blått). Side 13 av 19

14 Fonndannelse som følge av omdistribuert snø på takflatene: De numeriske simuleringene ga ingen indikasjoner på spesielle lagringssoner som følge av omdistribuert av snø på takflatene (blå vindsoner i resultater fra vindsimuleringene angir lave vindhastigheter og mulig lagring). Det virket som kurvaturen i den valgte hallkonstruksjonen var fordelaktig ift avblåsning av snø. Dette er simuleringer som er utført uten effekter fra tine/frysesykluser, snøsig osv, der snø ujevnt vil hefte seg til underlaget og kunne forårsake lagring. Hallbygningen har stor takflate og det anbefales at det tas høyde for relativt stor belasting fra snø (Hammerfest). Figur 23. De flate partiene i ransonen av takflatene vil samle snø og dette må det tas høyde for. Spesielt gjelder dette lesonene for dominerende vindretninger. Her vil det også kunne bli stor belasting som følge av skred fra tak. Innkjøring fra hovedveg ser ut til å være ganske renblåst for snø, men dette er under forutsetning av løsningen er tilpasset slik at denne ikke skjærer ned i terreng. AKTUELLE TILTAK MHT SNØDRIFT & FONNDANNELSE Planleggingsstrategi ift tilpasning til lokal snødrift: 1. Snøskjerming - Redusere drivsnø inn i feltet så mye som praktisk mulig, gjerne med terrengtiltak, terrengmurer og buffersoner. Vær oppmerksom på at den ytre skjermingen ofte kan forsterkes i ettertid. Eventuell oppsetting av snøskjermer gjøres mest effektivt etter at feltet er ferdigstilt. Det er da lettere å kartlegge driftsoner og skjermer kan settes opp med minimum bruk av materialer og plass. 2. Redusere uheldig fonndannelse inne i feltet. Dette gjennom fordelaktig bygningsdesign & terrengtilpasning. 3. Tilrettelegge bygning med tilhørende utareal for snøbelastning, gjennom hensiktsmessig bygningsdesign, plassering av vinduer, skjerming av inngangspartier. Inngangspartier og innkjøring til bør om mulig, plasseres slik dominerende snødrivende vindretning blåser langs inngangsfasaden. 4. Tilrettelegge for effektiv snørydding inne i, og fra feltet. Framkommelighet til og fra feltet er særdeles viktig i forhold til sikkerhet (brann/syketransport) og ressurser som kreves for rydding. Snødeponi bør legges så nært som mulig og deponert snø må ikke føre til uheldig fonndannelse på tilgrensende veger og bebyggelse. Under dette punktet gjelder også tilrettelegging og utforming av veger i forhold til snødrift. Side 14 av 19

15 Reduksjon av drivsnø inn mot Hammerfest Arena (snøskjerming) Mur/vegg mot SV som tjener som parkeringsdekkets avslutning, vil kunne stoppe en god del av den inkommende snødrift fra dominerende snødrivende retning. Denne bør ikke erstattes av fallende terreng mot vannet, da dette vil lede mer drivsnø inn mot hallbygningen. Muren bør være mest mulig vertikal og så høy som mulig ift terreng. Optimal løsning er å anlegge den aktuelle veggen med svak overhengende vinkel. Som på nordøstsiden, burde parkeringsdekket her stige mot fjellsiden. Figur 24. Parkeringsdekkets avsluttende vegg/mur mot SV (t.v.) og illustrasjon av initierende snølagring mot vertikal mur (t.h.). Mur/avslutning av parkeringsdekke mot SØ vil kunne ha en lignende effekt i de partier, eventuelt der hvor det ligger over terreng. Ved en forhøying av parkeringsdekket, spesielt mot det østlige hjørnet, vil dette med en vertikal avslutning, ha en kombinert stoppende og ledende effekt ift innkommende snødrift fra SSV. Med litt planlegging og tilrettelegging, vil det her være mulig å lede svært mye av den innkommende drivsnøen fra SSV, gjennom passasjen og forbi Hallbygningen, se figuren under. Hallen kunne kanskje også fordelaktig flyttes ca 5m mot hovedvegen. Figur 25. Parkeringsdekkets avslutning mot SØ i det nåværende utbyggingsforslaget (t.v.) og forslag til en eventuell endring der dekket heves fra terreng, med avsluttende vertikal vegg. Svingen i det østlige hjørnet avkortes for å slippe drivsnø forbi. Side 15 av 19

16 Reduksjon av fonndannelse i uteområdene rundt Hammerfest Arena Ift å redusere uheldig fonndannelse med tiltak i uteområdene, er kanskje hensiktsmessig arrangering av parkeringen det viktigste. Parkerte biler representerer hindre som kan fange drivsnø og tilrettelegging og organisering av parkering bør utføres med hensyn til de største driftsonene. Denne typen planlegging hører kanskje mer til detaljplanleggingsfasen, men bør til en viss grad ivaretas på dette stadiet. Tilrettelegge bygning med tilhørende utareal for snøbelastning I veggpartier der det kan forventes uheldig fonndannelse, bør det ikke plasseres lavtliggende vinduer, dører eller ventilasjonsinntak. Veggene må her dimensjoneres ift snøbelastning og gjøres bestandig ift til den fukt og slitasje som medfølger når snø hviler mot veggflaten. Sikker rømning må sikres. Rømningsveger bør tilrettelegges med for eksempel, heving av partiet foran inngang. Det kan være hensiktsmessig med en forlengende overbygning ut fra veggsiden. Sluse/innkjøring kan fordelaktig forlenges et stykke ut fra veggsiden. Tilrettelegge for effektiv snørydding Mest aktuelt for snødeponi er på den sørvestlige randsonen av parkeringsområdet. Her er det hellende terreng, mens for de resterende randsonene vil det være stigende. Hvis det her anlegges snødeponi og det tippes over en eventuell snøstoppende kant, som beskrevet under snøskjermende tiltak, vil dette kunne ødelegge skjermingseffekten. Dette ved at det dannes en rampe for innkommende drivsnø. Ved store snømengder vil snødeponi kunne bli så høye at de fører til fonndannelse inn mot Hammerfest Arena. Hvis sørvestsiden skal benyttes som snødeponering, bør det legges et vegstykke ut/ned fra parkeringsdekkets vestlige hjørne, slik at snødeponi ikke havner opp mot mur/vegg i enden av parkeringsdekket. Snødeponering mot vannet avhenger av om dette her tillates ift miljøvernhensyn. Hvis snøen skal bortkjøres, må det tilrettelegges for midlertidige deponi på eller nær parkeringsdekkene. Som midlertidig sone for snødeponering, vil den nordvestlige randsonen av parkeringsdekket, mot hovedveg, være mest aktuell. Planlegging av snøryddingsruter og tipplasser gjøres i samråd med Hammerfest kommune. Side 16 av 19

17 KONKLUSJON/SAMMENDRAG Hammerfest er et område med relativt store snøfall og det er i perioder mye snødrift i de åpne sonene i Fuglenesdalen. Hammerfest Arena er tiltenkt plassert i et driftutsatt område og bygging av en hall med tilhørende uteområder, vil uten tvil stoppe mye av snøtransporten som i dag driver forbi. Drivsnø og fonndannelse er derfor en sentral styringsparameter ved utforming av reguleringsplan for området. Denne rapporten inneholder beskrivelser av snødrifteffekter som til en viss grad ville gjelde uansett hallbygningskonstruksjon og prinsipielle tilhørende snødriftbegrensende tiltak vil mye være de samme. En reduksjon av drivsnø inn mot Hallbygningen og tilhørende uteområder, må betegnes som det viktigste tiltaket, da parkerte biler og lignende, uansett vil kunne samle drivsnø. En lokalisering nært opp mot fjellsiden vil alltid være et problem, spesielt her pga den snødrivende Landvinden. Som Tyrolerhuset bør de delene av konstruksjonen som er nært fjellsiden, i størst mulig grad dimensjoneres for snøoppsamling mot veggene. Det kan kanskje vurderes om det her i det hele tatt skal være tilrettelagt for ferdsel. Vindklima: Det vil for alle de undersøke vindretningene, blåse relativt friskt på det nordvestlige parkeringsdekket, gjennom passasjen mellom hall og fjellsiden og rundt de tre bygningshjørnene som ikke er i le for aktuell vindretning. Her vil det i vintersesongen også være betydelig snøfokk. Følgende forutsetninger gjelder: Parkerte biler vil samle snø Brøytekanter & eventuelle snøhauger vil samle snø nedstrøms Simuleringer & analyse er utført basert på relativt vide grøfter mellom veg og parkeringsdekke Snødrift og fonndannelse kan også forventes fra andre vindretninger enn de dominerende hovedvindretningene. Ved f. eks., vind og drift fra nord, vil det kunne dannes fonner fra veg over parkeringsplass. Dette er et værhardt område og byggtekniske løsninger kan vanskelig sikre alle værforhold. Viktigst er å sikre seg ift de dominerende tendensene. Kommentarer ift Hammerfest Arena Utbyggingsforslag Alternativ I Alternativ I vil ha bygningens langside lokalisert på tvers av fjellsiden og de dominerende vindretninger. Dette vil generelt resultere i større vindmotstand, med påfølgende økte vindkrefter på hallkonstruksjonen og økt omkringliggende fonndannelse. Dette vil imidlertid avhenge av totalhøyden. Mindre mulighet til å designe en vertikal vegg mot innkommende snødrift på sørvestlig side. Trangere mellom hovedveg og parkeringsdekke kan medføre reduserte muligheter for midlertidig snødeponering og eventuell snø fra veg. Det meste av arealer disponibelt for parkering er lagt til lesone for dominerende snødrivende vindretning, der det antas relativt stor fonndannelse. I utgangspunktet er utbyggingsalternativ II best ift snøproblematikk. Side 17 av 19

18 Vindbelastninger rundt bygninger: Konsekvenser og tiltak Stor vindbelastning langs veggsidene: Belastning mht åpning av vinduer Planlegg åpningsfunksjoner Belastning på vindusflater Økte vindhastigheter på balkonger ol. Vibrasjoner og krefter på store vindusflater Balkonger bør være innebygde og skjermet Trakteffekt med økte vindhastigheter mellom, under og gjennom bygningsvolumer: Vindkanalisering eller trakteffekter kan ofte reduseres sterkt, eller hindres, ved å blokkere for vindgjennomstrømning ett sted i gjennomgang. Blokkeringen kan her bestå av vindskjermende konstruksjoner eller stengning med vegg/bygningsvolum. Gjennomgangstrømninger vil også reduseres ved og benytte vindreduserende elementer (åpne vegger) langs hele partiet. Vertikale rotasjonssoner med økte vindhastigheter med virvler og kastevind ned til bakkenivå i åpne soner mellom bygningsvolumer: Slike vindeffekter er et resultat av bygningsvolumenes utforming og den forholdsvise størrelsen av den åpne omkringliggende sonen. Effekten kan reduseres ved å endre utforming og størrelse av bygningsvolum / åpenrom. Det er også mulig å redusere vindhastigheter på bakkenivå med bruk av beplantning og/eller andre vindskjermende elementer. Økt vindbelastning ved inngangspartier: Belastning mht åpningsfunksjon Skjermende konstruksjoner eller flytting av inngang Belastning i inngangssonen Skjerming av inngangssone/flytting av inngang Vær her spesielt oppmerksom på ubehag/problemer for fotgjengere som kommer brått inn i et vindfelt. Økt vindbelastning i gangsoner: Gangveier og soner for forflyttning til og mellom bygningene, har et middels krav i forhold til vindklima. Det stilles ikke krav til komfort som for stillesittende. Soner med stor vindhastigheter grunnet hjørne- og trakteffekter bør unngås. Økt vindbelastning i uteoppholdssoner: Områder for planlagt uteopphold / rekreasjon har de største krav mht vindkomfort. Slike soner bør legges til skjermede soner eller skjermes lokalt. Økt vindbelastning på takkonstruksjon og mindre takutstikk: I utsatte randsoner og på tak, bør det benyttes spesielt god innfesting. Tabell 1. Konsekvenser av økte vindhastigheter rundt bygninger med eventuelle tiltak. Side 18 av 19

19 Snødrift rundt bygninger: Konsekvenser og tiltak Fonndannelse mot bygning: Blokkering av vinduer Blokkering av rømningsveg Se Vedlegg 1: PBL Redusert atkomst til bygning Unngå lave vinduspartier i områder som ofte vil få lefonndannelse opp mot veggsiden. Rømningsveg/utgang bør ikke legges til soner der betydelig fonndannelse vil legge seg inn mot veggsiden som følge av dominerende snødrivende vindretning. Dette selv om det er tilrettelagt for snørydding. Snøskjerming, flytting av inngang eller endring av design Snøskjerming, Forhøying av inngangsparti / trapp Fonndannelse i gangsoner, på parkeringsplass og foran garasje: Tilrettelegging for effektiv snørydding, eventuelt endring av lokalisering/design eller snøskjerming. Fonndannelse på tak (generelt): Fonndannelse kan føre til blokkering av eventuelle lave vinduspartier på tak. Det forutsettes for øvrig at tak dimensjoneres i henhold til gjeldene laststandard og verdier for Hammerfest (Norsk Standard). Tabell 2. Konsekvenser av fonndannelse rundt bygninger som følge av snødrift med eventuelle tiltak. Side 19 av 19