Meridian Eiendomsutvikling AS. Storsvingen,Hammerfest kommune Reguleringsplan med konsekvensutredning

Transkript

1 Meridian Eiendomsutvikling AS Storsvingen,Hammerfest kommune Reguleringsplan med konsekvensutredning Del B - konsekvensutredning Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 1

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Meridian Eiendomsutvikling AS Storsvingen, Hammerfest kommune Konsekvensutredning Sammendrag: Konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Meridian Eiendomsutvikling AS. Det er planlagt en omfattende utbygging i området, med både handlesenter, kontorlokaler og leiligheter. Både turistsenteret og bensinstasjonen avvikles i forbindelse med utbyggingen. Utbyggingsplanene i Storsvingen er et stort tiltak som vil medføre store inngrep i landskapet, men dette gjøres i et landskap som allerede er sterkt berørt. Det nye tiltaket har et mye større format enn dages situasjon, men pga at delområdet allerede er påført store terrenginngrep, blir omfanget av de nye inngrepene ikke så store. Landskapsbildet vil få en ganske annen karakter enn hva det har i dag. Den omfattende boligutbyggingen vil gjøre at Storsvingen vil fremstå som et urbant område som vil endre opplevelsen av landskapet. Handelssenteret vil ikke true dagens sentrumsstruktur eller øke avstandene til de daglige gjøremål, samt at det ikke på noen måte vil true strukturen i sekundærområdet. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Thor-Arthur Didriksen Kontrollert av: Alf Waaler Oppdragsansvarlig / avd.: Espen Suhr/Divisjon Alta Sign.: Oppdragsleder / avd.: Thor-Artur Didriksen/Divisjon Alta Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 2

3 Forord På oppdrag fra Meridian Eiendomsutvikling AS har Sweco utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning for Storsvingen i Hammerfest kommune. Oppdragsleder for prosjektet har vært overingeniør Thor-Arthur Didriksen. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Geir Sneve. Konsekvensene omfatter temaene som er listet opp i tabellen nedenfor: ROS-analyse utreder Sweco med utgangspunkt i analyser vind/snødriftanalyser foretatt av Wind, Snow and Building Technology AS (WSB technology as) og rasvurderinger foretatt av Sweco. Landskap utreder Sweco. Reiseliv utreder Sweco i samarbeid med Meridian Eiendomsutvikling AS Samiske interesser utreder Sundquist Consult Øvrig næringsliv i området utreder NCM Donaldsons AS Infrastruktur/samfunnsmessige forhold utreder Sweco. Kulturminner utreder Sundquist Consult. Støy utreder Sweco. Alta, Thor-Arthur Didriksen Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNHOLD OG AVGRENSNING PLANPROGRAM: RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) KONSULENTER METODE TRAFIKKSTØY TRAFIKKSTØV TRAFIKKULYKKER RASFARE Bakgrunn Krav til sikkerhet mot skred Topografi og geologi Vurderinger Bilder fra befaringen...22 Vedlegg 1, Topografisk kart med nåværende bebyggelse...24 Vedlegg 2, Plankart M 1:2000, inkl. rasfarlig område...25 Vedlegg 3: Situasjonsplan...26 Vedlegg 4: Utdrag av plan og bygningsloven og tekniske forskrifter...27 Vedlegg 5: Terrengprofil A-A...29 Vedlegg 6 Terrengprofil B-B...30 Vedlegg 7: Kontorbygninger plassert i terrenget JORD-/LEIRRAS (GEOTEKNIKK) FLOM UVÆR; SNØ- OG VINDFORHOLD Innledning Lokale vindforhold Numerisk modell Numeriske simuleringer av vind og snødrift Sammendrag og tiltak...43 Vedlegg 1: Utdrag fra Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven...44 Vedlegg 2: Utforming av vegskjæringer i lee av terreng ift. snødrift RADON KONSEKVENSER FOR LANDSKAP OG NATURMILJØ KONSULENTER SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn og formål Innhold og avgrensning Avgrensing mot andre fagutredninger METODE OG DATAGRUNNLAG Avgrensing av utredningsområde og influensområde Datagrunnlag Metode Statusbeskrivelse og verdisetting Vurdering av tiltakets omfang Fastsetting av konsekvensgrad BEGREPSFORKLARING PLANER FOR TILTAKET FORHOLD TIL ANDRE PLANER OG LOVVERK OMRÅDEBESKRIVELSE Beliggenhet LANDSKAPETS HOVEDFORM...59 Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 4

5 4.10 GEOLOGI KLIMA OG VEGETASJON AREALBRUK KULTURMINNER, KULTURMILJØ BEBYGGELSE STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERINGER KONSEKVENSER AV TILTAKET alternativet Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser i driftsfasen AVBØTENDE TILTAK REFERANSER...80 VEDLEGG 1 KRITERIER FOR VURDERING AV VERDI...81 VEDLEGG 2 KRITERIER FOR VURDERING AV OMFANG...82 VEDLEGG 3 KONSEKVENSMATRISE...83 VEDLEGG 4 VISUALISERINGER KONSEKVENSER FOR REISELIV KONSULENTER SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn og formål Innhold og avgrensning METODE OG DATAGRUNNLAG Datagrunnlag Metode Statusbeskrivelse og verdisetting Vurdering av tiltakets omfang Fastsetting av konsekvensgrad PLANER FOR TILTAKET OMRÅDEBESKRIVELSE STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERINGER KONSEKVENSER AV TILTAKET alternativet Konsekvenser tilknyttet nedleggelsen av Hammerfest Turistsenter: Uttalelse fra eierne Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser i driftsfasen AVBØTENDE TILTAK REFERANSER...98 VEDLEGG 1 KONSEKVENSMATRISE KONSEKVENSER FOR SAMISKE INTERESSER: KONSULENTER INNLEDNING UTREDNINGSPROGRAM METODE Befaringer Infosamling SAMISK KULTUR OG HISTORIE REINDRIFTEN I ET HISTORISK PERSPEKTIV NÅ-SITUASJON: REINDRIFTSNÆRINGENS BRUK AV PLANOMRÅDET Reindrift i distrikt 20 Fala KONSEKVENSER AV UTBYGGINGEN REFERANSER, RAPPORTER OG LITTERATURLISTE KONSEKVENSER FOR ØVRIG NÆRINGSLIV I OMRÅDET KONSULENTER SAMMENFATNING BAKGRUNN OG FORMÅL Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 5

6 7.4 BESKRIVELSE AV TILTAKET MARKEDSUNDERLAG Begrunnet avgrensning av markedsområdet Befolkning i markedsområdet. Inntekt Beregnet etterspørsel i markedsområdet 2006 og DETALJHANDELSSTRUKTUREN I MARKEDSOMRÅDET Primærområdet Øvrige kommuner i Primærområdet Sekundærområdet FAKTISK OMSETNING I MARKEDSOMRÅDET DEKNINGSGRAD OG KJØPEKRAFTSTRØMMER TILTAKETS FORHOLD TIL REGELVERKET Fylkesplan for Finnmark Kommuneplanen Omfanget av tiltaket i forhold til etterspørselen Konsekvenser for Hammerfest sentrum Konsekvenser utenfor Hammerfest sentrum og Sekundærområdet Konklusjon TRAFIKK Trafikk, tilgjengelighet og atkomst Parkeringsplasser NULLALTERNATIVET. KONSEKVENSEN AV AT TILTAKET IKKE REALISERES AVSLUTNING VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG KONSEKVENSER INFRASTRUKTUR OG SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD KONSULENTER INNLEDNING Bakgrunn og formål Innhold og avgrensning TRAFIKALE FORHOLD: VANN OG AVLØP: Bakgrunn Dimensjoneringsforutsetninger Vannforsyning Avløp Overvann Prinsippskisse for fordelingsnett Kostnadsoverslag OVERSKUDDSMASSER AVFALLSHÅNDTERING ENERGILØSNINGER INNENFOR PLANOMRÅDET UTBYGGINGSAVTALE SAMLEDE KONSEKVENSVURDERINGER REFERANSER KONSEKVENSER FOR FRILUFTSLIV OG FERDSEL KONSULENTER SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn og formål Innhold og avgrensning AVGRENSING MOT ANDRE FAGUTREDNINGER METODE OG DATAGRUNNLAG Avgrensing av utredningsområde og influensområde Datagrunnlag Metode Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 6

7 9.5.4 Statusbeskrivelse og verdisetting Vurdering av tiltakets omfang Fastsetting av konsekvensgrad FRILUFTSLIV PLANER FOR TILTAKET OMRÅDEBESKRIVELSE STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERINGER KONSEKVENSER AV TILTAKET alternativet Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser i driftsfasen AVBØTENDE TILTAK REFERANSER VEDLEGG 1 KONSEKVENSMATRISE KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER KONSULENTER SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR UTREDNINGEN Beskrivelse av tiltaket Planprogram METODIKK Befaringer Infosamling KULTURMINNER OG KULTURMILJØ; DEFINISJONER, VERDIER OG KONSEKVENSER Definisjoner DIREKTE OG INDIREKTE KONSEKVENSER TILTAKETS VISUELLE DOMINANS METODE OG DATAGRUNNLAG Konsekvensutredning Statusbeskrivelse Verdisetting Vurdering av effekt og omfang Vurdering av konsekvens KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I UNDERSØKELSESOMRÅDET Kulturhistorisk oversikt i undersøkelsesområdet KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Avgrensning av influensområde Beskrivelse av kulturmiljøet Potensialet for funn av ikke registrerte kulturminner Konsekvens, verdi, omfang LITTERATURLISTE KONSEKVENSUTREDNING, STØY KONSULENTER SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn og formål Innhold og avgrensning Avgrensning mot andre fagutredninger METODE OG DATAGRUNNLAG Avgrensing og utredningsområde og influensområde Datagrunnlag Metode Retningslinjer for støy TEKNISKE PLANER Utdrag, beskrivelse bygningstyper og oppholdsområde OMRÅDEBESKRIVELSE Beliggenhet STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERINGER Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 7

8 11.8 KONSEKVENSER AV TILTAKET alternativet Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser i driftsfasen Samlede virkninger av flere tiltak i regionen AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Forslag til avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser REFERANSER VEDLEGG 1 KONSEKVENSMATRISE OPPSUMMERING Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 8

9 1. Innhold og avgrensning Mange konsekvensutredninger har vært kritisert for å være omfangsrike og detaljerte, uten å bidra til et tilsvarende bedre beslutningsgrunnlag for lokaliseringsvalg eller utbyggingsløsninger. Det er derfor fokusert på problemstillinger som både er beslutningsrelevante for det aktuelle tiltaket - og som det har vært et reelt behov for å utrede nærmere. Konsekvensene omfatter temaene som er listet opp i tabellen nedenfor Tabell 1.1 Oversikt over tema som er utredet i konsekvensutredningen. Tema Risiko- og sårbarhetsanalyse Landskap Reiseliv Samiske interesser Øvrig næringsliv i området Infrastruktur/samfunnsmessige forhold Friluftsliv og ferdsel Kulturminner Støy Utreder Sweco WSB technology as Sweco Sweco Meridian Eiendomsutvikling AS Sundquist Consult NCM Donaldsons AS Sweco Sweco Sundquist Consult Sweco Denne fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i planprogrammet fra Hammerfest kommune. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 9

10 2. Planprogram: I konsekvensutredningen inngår alle relevante tiltak som følger av planforslaget. Tiltakene er vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativet vil i denne sammenhengen være dagens situasjon. Konsekvensanalysen er gjort i forhold til normal drift. Klimatiske- og trafikale utfordringer er sentrale i selve ROS-analysen. I brev datert fastslo Hammerfest kommune planprogrammettilknyttet reguleringsplan med konsekvensutredning for Storsvingen, Hammerfest. Gjennom fastslått planprogram er det fastslått at følgende skal utredes: Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Det skal utarbeides en ROS-analyse skal utredes som del av konsekvensutredningen. Analysen skal foretas etter Direktoratet for sivilt beredskap (DSB`s) manualer og veiledere. Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid. Klimatiske- og trafikale utfordringer blir sentrale i selve ROS-analysen. Støybelastning fra trafikken langs Rv. 94 skal også vurderes i ROS-analysen. Evt. nødvendige avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. Konsekvenser for landskap og naturmiljø Konsekvensene for landskapsbildet og naturmiljøet med eventuelle forslag til avbøtende tiltak skal utredes som del av konsekvensutredningen. Ved hjelp av fotorealistiske teknikker skal nærvirkning og fjernvirkning av landskapsvirkningene visualiseres fra representative steder, både fra land- og sjøsiden. Det skal legges særlig vekt på utsiktsforholdene mot Håja, Melkøya og deler av Hammerfest sentrum fra Rv. 94 i Storsvingen. Konsekvenser for reiseliv Konsekvensene for reiseliv med eventuelle forslag til avbøtende tiltak, skal utredes som del av konsekvensutredningen. Dette gjelder både avvikling av camping og overnattingsvirksomhet og eventuelle konsekvenser for tilgang til områder med betydning for reiselivet, deriblant utsiktspunkter. Konsekvenser for samiske interesser: Konsekvensene for reindrift med vurdering av avbøtende tiltak skal utredes som del av konsekvensutredningen. Følgende skal undersøkes: Reindriftsnæringens bruk av planområdet og i influensområdet Analyse av hvordan omreguleringen påvirker reindriftsnæringens bruk av området Spesielt sårbare områder for reindrift skal avgrenses både i tid og rom Konsekvenser for øvrig næringsliv i området Konsekvensene for det øvrige næringslivet i Storsvingen og sentrumsområdet skal utredes som del av konsekvensutredningen. Konsekvenser infrastruktur og samfunnsmessige forhold Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 10

11 Aktuelle problemstillinger tilknyttet infrastruktur og samfunnsmessige forhold er vurdert ovenfor. Konsekvensene tilknyttet ovennevnte forhold skal utredes som del av konsekvensutredningen. Evt. avbøtende tiltak skal foreslås. De av utfordringene som også berører ROS-analysen må ses i sammenheng med denne. Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel Konsekvensene for friluftsliv og ferdsel, med eventuelle forslag til avbøtende tiltak, skal likevel utredes som del av konsekvensutredningen. Konsekvenser for Kulturminner Finnmark fylkeskommune skal kontaktes for å bistå i en vurdering i hvorvidt det kan være automatiske fredede kulturminner innenfor planområdet. Evt. kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samt potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet skal beskrives og vurderes, og eventuelle avbøtende tiltak foreslås. Det skal gjøres rede for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngås ved tilpassninger i planen. Arbeidsmetode for utredning av kulturminner vil bli avklart i samarbeid med Samisk kulturminneråd og Finnmark fylkeskommune (kulturetaten) for kulturminer på land. Deltemaet skal omfatte undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 11

12 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 3.1 Konsulenter ROS-analysen er foretatt av Sweco. Denne baserer seg bl.a. på følgende rapporter; Wind, Snow and Building Technology AS (WSB technology as) Snødriftsanalyse for utbyggingsprosjektet Storsvingen, Hammerfest kommune Sweco Rasfarevurdering Sweco konsekvensutredning, støy 3.2 Metode Det er foretatt en ROS-analyse i tilknytning til planprosessen. Analysen er foretatt etter Direktoratet for sivilt beredskap (DSB`s) manualer og veiledere. Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid. ROS-analysen bidrar til planlegging og tiltak for å skape et trygt og godt miljø og har beredskap for effektivt å møte kriser. Dette forutsetter blant annet kjennskap til risikofaktorer for liv, miljø og materielle verdier. Det forutsetter videre kjennskap til egne sterke og svake sider knyttet til evne og mulighet for å forebygge at uønskede hendelser inntreffer og evne til å redusere skadevirkningene av de uønskede hendelser som faktisk skjer. ROS-analysen begrenser seg til å se på faktorer tilknyttet liv/helse. Dette fordi konsekvensutredningen for øvrig fokuserer på miljø/landskapsmessige verdier. I selve analysen benyttes en del sannsynlighetsbegreper. I tabellen nedenfor er disse begrepene forklart nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvens, Direktoratet for sivilt beredskap): Begrep Forklaring Usannsynlig Ikke aktuelt i denne sammenhengen Lite sannsynlig Sjeldnere enn én hendelse pr 10 år Mindre sannsynlig Én gang pr 10 år eller oftere Sannsynlig Én gang pr 5 år eller oftere Meget sannsynlig Én gang i året eller oftere Svært sannsynlig Ti ganger i året eller oftere Det brukes også en del konsekvensbegreper i analysen. I tabellen nedenfor er også disse begrepene forklart nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvent, Direktoratet for sivilt beredskap): Begrep Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Menneskelig liv og helse Ingen personskade. Ikke sykefravær Skade som fører til kortere sykefravær En alvorlig personskade eller fraværskade på flere Kan resultere i død for én person Kan resultere i mange døde Det er foretatt en risikovurdering tilknyttet forskjellige problemstillinger som kan tenkes å være aktuelle i tilknytning til den planlagte utbyggingen. I denne analysen er følgende vurdert; - hvilke uønskede hendelser som kan oppstå - hvor sannsynlige de er Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 12

13 - konsekvensen av slike hendelser - hvilke tiltak som kan motvirke risiko og skadeomfang Mulige uønskede hendelser: Potensielle risikoområder Sannsynlighet Konsekvensvurdering Trafikkstøy Se kapittel 11 Se kapittel 11 Trafikkstøv Lite sannsynlig Ufarlig Trafikkulykker Mindre sannsynlig Farlig Rasfare Lite sannsynlig Kritisk Jord-/leirras (geoteknikk) Usannsynlig - Flom Usannsynlig - Uvær; snø- og vindforhold Sannsynlig En viss fare Radon Lite sannsynlig Ufarlig For hvert risikoområde beskrives/ vurderes: - planområdet i forhold til det gitte risikoområdet - konsekvensvurderingen i forhold til sannsynligheten - evt. skadebegrensende tiltak (og om disse kan ivaretas gjennom planen) - evt. behov for ytterligere analysering. 3.3 Trafikkstøy Støy er utredet som et eget tema, se kapittel Trafikkstøv Vurderes som lite sannsynlig. I følge tall fra Statens vegvesen er ÅDT gjennom planområdet på ca kjøretøyer pr. døgn. Eneste tidspunktet hvor trafikkstøv vil kunne merkes er om våren, men langt fra i et slikt omfang at avbøtende tiltak bør vurderes. 3.5 Trafikkulykker Sannsynligheten for at det skal oppstå en trafikkulykke innenfor planområdet er vurdert som mindre sannsynlig. I dag er adkomstforholdene i Storsvingen-området noe uoversiktlige, og dette har vært et sentralt moment i prosessen. For å skape gode adkomstmuligheter til både planområdet og bebyggelsen på østsiden av Rv. 94, er det lagt inn en 40 meters rundkjøring omtrent der den sørligste innkjøringen til planområdet er i dag. Videre er det planlagt et høyre svingefelt ved dagens nordligste innkjøring til planområdet. Dette medfører en betydelig oppstramming av dagens situasjon samtidig som uoversiktlige kryss dermed fjernes. Derfor medfører planlagte tiltak en klar forbedring av adkomstforholdene, noe som begrenser sannsynligheten for trafikkulykker. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 13

14 Figur 3.1 Iillustrasjonsplanen over Storsvingen viser planlagte rundkjøring og høyresvingefelt. Videre viser illustrasjonen hvordan forholdet til myke trfikanter ivaretas. Ill: Link landskapsarkitekter I tillegg videreføres dagens gang- og sykkelveger i planarbeidet, slik at også forholdet til myke trafikanter vurderes som ivaretatt. Derfor vurderes faren for trafikkulykker som mindre sannsynlig, og ikke av et slikt omfang at avbøtende tiltak må gjennomføres. 3.6 Rasfare Deler av planområdet ligger innenfor potensielt rasfarlig område i følge NGU s aktsomhetskart for skredfare. Samtidig har det vært ønskelig å undersøke hvorvidt det er sannsynlig et det kan slippes blokker/stein ned mot bebyggelse fra fjellskrent og løsblokker i området. Derfor har Sweco Norge AS foretatt en egen rasfarevurdering av planlagt utbygging. Vurderingene viser at det er svært lite sannsynlig at det går ras som berører planområdet. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 14

15 3.6.1 Bakgrunn Grunneier Meridian Eiendomsutvikling AS har forespurt Sweco om å foreta en rasfarevurdering av planlagt kontor og boligutbygging, ved Storsvingen i Hammerfest kommune. Vedlegg 1 viser topografisk kart med nåværende bebyggelse Bakgrunn for henvendelsen er byggherrens ønske om å undersøke området der det er planlagt kontorbygninger i skråningen ned mot sjøen (se vedlegg 3) og boliger på kanten nord vest i feltet. Byggherren ønsker disse områdene nærmere undersøkt med tanke på fare for ras på mennesker, dyr og installasjoner. Figur 3.2 viser skråningen ned mot sjøen (Foto: Sweco). I følge NGU s rasfarekart ligger deler av planlagt utbygging inne i område markert som potensielt rasfareutsatt. Se vedlegg 2 NGU s rasfarekart. For å kunne avklare rasfaren spesifikt mot planlagt bebyggelse ble befaring av skråningen gjennomført. Det er i tillegg benyttet kart i målestokk 1:2000, og med bakgrunn i disse er typisk profil tegnet opp Før og etter befaringen hadde undertegnede møte med oppdragsgiver ved Geir Sneve og Tormod Bartholdsen I følge grunneier Tormod Bartholdsen som er lokalkjent og har bodd i området i mange år har han ikke hørt om, eller kjenner til, at det har gått ras i skråningen ned mot sjøen der det er aktuelt å bygge ut, hverken stein eller snøras. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 15

16 3.6.2 Krav til sikkerhet mot skred Plan og bygningsloven (PBL) inneholder krav til sikkerhet mot skred. Utdrag av plan- og bygningslov og tekniske forskrifter er vist i vedlegg 4. De planlagte kontorbyggene i skråningen ned mot sjøen (se vedlegg 3), og boligene på kanten nord vest i feltet (se vedlegg 3) vurderes å komme inn i sikkerhetsklasse 2 i PBL. Dvs. at største nominelle årlige sannsynlighet for at skred skal inntreffe innenfor området er 1/1000. Kontorene vil i utgangspunktet ikke benyttes til overnatting. Disse vurderingene legges til grunn ved plassering i sikkerhetsklasse Topografi og geologi Generelt I følge NGU s bergrunnskart består bergarten i området av metasandstein og glimmergneis. Området er preget av metamorfe bergarter som er båndet og omvandlet. Bergarten har vært utsatt for høyt trykk og temperatur, noe som har vært med på å gjøre den mekanisk sterk. Her er mye eksponert fjell og en del vegetasjon. Bergarten er generelt sett solid, og det er flere sprekkeretninger forårsaket av tektonikk. Området nedenfor planlagte boliger mot nordvest Vedlegg 3 viser plassering av boliger på kanten ned mot sjøen Deler av boligene er plassert i nærheten av området som er markert som rasfarlig av NGU. Området er om lag 60m langt og det rasfarlige området vurderes å gå opp til kt 60 i området Nedre del av boligene er her planlagt bygget ned til om lag kt 60. Typisk lengdeprofil for boligdelen (Terrengprofil A-A ) viser følgende hovedprofil fra havnivå og oppover skråningen: 1. Skråningshellingen fra havnivå til kt 40 heller svakt og har en gjennomsnittlig helning på 23,9º. 2. Fra kt 10 og opp til kt 40 er gjennomsnittlig helning beregnet til om lag 32,8º. Partiet er noe brattere høyest oppe. 3. Mellom kt 40 og kt 70 er det lokalt eksponert fjell. Området har tidligere sluppet stein og blokker nedover skråningen. Området har en del vegetasjon og frigjorte bergflater. Det er lokalt store frigjorte blokker i området, se figur 3.3. Dette synes å være overflateparallell oppsrekning, og det kan ikke utelukkes at her er en del slike blokker som er skjult under vegetasjon. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 16

17 4. Fra topp av fjellskrenten på kt 70 slakker terrenget av. Terrenget er utenfor NGU s fareområde på aktsomhetskartet. Figur 3.3 viser deler av terrenget ved snitt A-A, sett mot vest. Blokker ligger løst. Ca. kt. 30.( Foto: Sweco). Området ved kontorbygninger Kontorblokkdelen av utbyggingsprosjektet ligger innenfor området som av NGU er vurdert som rasfarlig område i henhold til vedlagt aktsomhetskart, se vedlegg 2. Utbyggingsområdet er om lag 150m langt og går ca fra kt 40 til 55 moh. Store deler av kontordelen ligger innenfor det NGU definerer som rasfarlig område, grensen ligger om lag på kt 55 Typisk lengdeprofil i området ved kontordelen (Terrengprofil B-B ) viser følgende hovedprofil fra havnivå og oppover skråningen: Lengdeprofilet viser knausen ved siden av kontorblokkene, som representerer området i skråninga som er brattest og har mest bart fjell. 1. Skråningshellingen fra sjøen til kt 10 heller svakt. Strekningen er om lag 50m lang og har en helling på11,1º. 2. Fra kt 10 til kt 40 er snitthellingen på om lag 35,9º. Området er gjennomskåret av en vei som er sprengt som hylle i fjellet. Kontorblokkene er tenkt plassert i tilknytning til veien, se vedlegg Fra kt 40 til kt 50 er hellingen på om lag 56,9º. Denne fjellknausen vises midt på bilde 3 i silhuett mot betong brua. Området har tidligere sluppet stein, og her er løse blokker. Like vest for fjellknausen er det en forsenkning i terrenget med løs stein. Dette materialet ser ut til å være sprengstein fra fyllingen på toppen. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 17

18 4. Fra kt 50 til kt 60 er hellingen på om lag 33,69º. Videre i tverrprofilet mot sør øst slaker terrenget av og er ikke markert som fareområde i NGU s aktsomhets kart. Figur 3.4 viser deler av området ovenfor kontorbygninger, sett mot nordøst. (Foto: Sweco). Vann, fyllinger og eksisterende inngrep Veien ned til sjøen er laget av byggherren. Det er sprengt en hylle i skråningen nedover. Denne er deretter fylt ut. Byggherren opplyser at det tidligere har vært en liten myr på campingplass området. Området er i ettertid fylt opp. Byggherren opplyser at det er sprengstein i alle fyllingene i området Bolighuset på toppen av skråninga står delvis på fjell og delvis på fylling. Byggherren opplyser at muren på huset er sprukket som følge av setninger i fyllinga. Om lag midt i skråningen er det en liten bekk som renner ut i havet. Byggherren opplyser at bekken forsynes av naturlige kanaler i grunnen, samt dreneringsrør sentralt i tomten, se figur 3.5. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 18

19 Figur 3.5 viser vannrør gjennom fylling. Foto: Sweco Vurderinger Fare for steinsprang/blokknedfall I tilknytning til kontorbygninger Figur 3.6 viser fjellknaus til venstre og løs stein/blokker mot høyre (vest) I tilknytning til kontorbygninger. Dette er et potensielt løsneområde på oversiden av planlagte kontorbygninger. Utfall fra fjellknausen til venstre vil ha retning like ved siden av planlagte kontorbygninger. Partiet er en fjellskrent med høyde ca 10m, helling ca. 56,9º og lengde 1015m. Aktuell fallhøyde for eventuelle steinsprang og nedfall er om lag 15m. Vest for fjellskrenten er det et område med potensial til å slippe stein ned på kontorbygningene. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 19

20 Figur 3.6 viser fjellknaus til venstre og lyse fyllingsmasser midt på bildet. Sett mot NØ. Foto: Sweco. Nedover skråningen ligger det blokker og stein som viser at det tidligere har forekommet steinsprang i området vist på figur 3.6. Nedfallet fra fast fjell synes å være av eldre dato. Det er gammelt nedfall i skråninga som har forekommet da aktuelt løsneområde stakk lengre ut og var brattere enn hva tilfellet er nå. Slik sett vurderes rullepotensialet til blokker og stein å være betydelig mindre nå fra aktuelt løsneområde. Stabiliteten i området vurderes å være god. Området er bratt og det er lite vegetasjon som tar av for blokker som løsner. Fallhøyde for blokker er omlag 10-15m ned til kontorbygningene. Før det igangsettes bygging i området bør nødvendig vegetasjon vurderes fjernet og fjellskrenten renskes av personer med erfaring fra fjellsikring. Omfanget av rensk bør vurderes av fagkyndig person. En ny vurdering av faglig kvalifisert person (ingeniørgeolog) bør da finne sted. Vi anser at ovennevnte tiltak burde være tilstrekkelig for at området på figur 3.6 skal ha akseptabel risiko mot steinsprang/blokknedfall. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 20

21 Fundamentering og utglidninger Skråningen ned mot sjøen har tydelig oppsprekning og foliasjon i flere retninger, og det er følgelig frigjorte blokker i dagfjellsonen. Det er ikke observert utglidningsplan eller lignende som under normale forhold kan gi utglidning av grunnen. Vi vurderer skråningen ned mot sjøen til å være egnet som byggegrunn med hensyn på bæring og fundamentering. Fundamenteringen av kontorbygningene kan gjøres med konvensjonelle metoder. På grunn av helling på terrenget må det forventes pigging eller sprenging av fortanning for fundamenter, samt forholdsvis omfattende bolting med slakkarmerte og/eller forspente bolter. Det er viktig at boltene har feste i solid berg. Vann, fylling Bekkens opptreden og utvikling kan være viktig med tanke på erosjon og stabilitet i skråninga. Dersom det oppstår endring i vannføringen, så bør dette undersøkes nærmere. Fyllingene i området er ikke vurdert stabilitetsmessig. Byggherren oppgir at det kun er brukt sprengstein. Egen stabilitetsvurdering av disse bør vurderes før eventuelle tiltak iverksettes. Generelt Aktuell fallhøyde for eventuelle steinsprang og nedfall er liten for boligdelen. Området vist på figur 3.3, anses å ha tilstrekkelig sikkerhet mot steinsprang/blokkfall. Ovennevnte vurderinger innebærer at de undersøkte områder, etter vår vurdering, ligger innenfor akseptabel risiko mot steinsprang/blokkfall i forhold til de krav som PBL stiller. Dersom det gjøres inngrep i berget i området anbefales det at arbeidene blir fulgt opp av fagkyndig som kan vurdere grunnens beskaffenhet underveis. Fjerning av vegetasjon vil gi ny verdifull informasjon om stabilitetsforhold. Dersom området bygges ut, bør det lages en plan som angir når fjellet skal inspiseres. Dette bør gjøres jevnlig av fagkyndig person. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 21

22 3.6.5 Bilder fra befaringen Figur 3.7 viser sanitærbygg og deler av campingplassen med fylling for parkering samt utfylling for vei mot sjøen. Sett mot Hammerfest by. I enden av fjellskjæringen langs riksveien i bakkant av bildet har det tidligere gått ras. Foto: Sweco. Figur 3.8 viser byggegrunn for boliger med utsikt ut mot sjøen. Foto: Sweco. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 22

23 Figur 3.9 er sett mot vest og viser adkomstvei til sjøen, vegetasjon, fylling og skråning mot kontorbygninger. Foto: Sweco. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 23

24 Vedlegg 1, Topografisk kart med nåværende bebyggelse Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 24

25 Vedlegg 2, Plankart M 1:2000, inkl. rasfarlig område Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 25

26 Vedlegg 3: Situasjonsplan Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 26

27 Vedlegg 4: Utdrag av plan og bygningsloven og tekniske forskrifter Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 27

28 Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 28

29 Vedlegg 5: Terrengprofil A-A Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 29

30 Vedlegg 6 Terrengprofil B-B Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 30

31 Vedlegg 7: Kontorbygninger plassert i terrenget Mulig illustrasjon av planlagte kontorbygg. Ill: AMB arkitekter 3.7 Jord-/leirras (geoteknikk) Det er ikke gjennomført grunnundersøkelser i tilknytning til planarbeidet, men befaringer viser at det hovedsak er fjell i dagen, evt. rett under et lite vegetasjonsdekke. Grunnforholdene i området vurderes derfor som svært godt egnet til utbygging. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 31

32 3.8 Flom Vurderes som helt uaktuelt i det aktuelle området pga. beliggenhet og grunnvannsnivå. 3.9 Uvær; snø- og vindforhold Utbyggingsområdet ligger i et meget værutsatt område. Framtredende vindretning kommer fra sørøst, og framstår som landvind. Dette medfører at vindretningen kun medfører mindre snøfall, men at store mengder fokksnø vil kunne medføre skavler. Nordvestlige vindretninger gir ofte store snømengder og en noe mindre grad av skavldannelser. Det må forventes både sørlig, kald og tørr innlandsvind samt mer vestlige (fuktige) vindtyper med nedbør i form av snø på vinteren. Vindlaststandarden, NS : Prosjektering av konstruksjoner - Dimensjonerende laster Vindlaster, har allerede vært på markedet en stund. Denne må benyttes i forbindelse med prosjektering av boligene innenfor planområdet, da det må tas hensyn til beliggenheten i værutsatte områder i Hammerfest. WSB technology as har utarbeidet en egen analyse mht. vind og snødrift i tilknytning til utbyggingsplanene. Denne rapporten er lagt til grunn mht. utformingen av feltet samt det enkelte bygg, form, inngangspartier etc. Denne rapporten utgjør resterende del av kapittel Innledning Wind, Snow and Building Technology AS er engasjert av Meridian eiendomsutvikling AS for å utføre en vind og snødriftanalyse i forhold til reguleringsplan for planlagt utbyggingsprosjekt i Storsvingen, Hammerfest kommune. Utbyggingen skal til slutt inkludere handelssenter, kontorbygg og boligenheter. Enkelte av bygningene er opp til 20 m høye. Den legges vekt på gode parkeringsmuligheter, tilrettelagt utemiljø og god utsikt mot Barentshavet. Utbyggingsområdet er lokalisert sør for Hammerfest sentrum, figur 2. Oppdragets formål er å utføre en vurdering av vind- og snødriftsforhold rundt planlagt bygningsvolumer, ut fra dominerende vindretning. Analysen dekker ikke effekter som følger av bygningsdetaljer, mindre strukturer og eventuell omkringliggende vegetasjon. Oppdraget inkluderer følgende: Konstruksjon av forenklet digital simuleringsmodell av bygningsvolumer og terreng, basert på digitale data fra oppdragsgiver. Numerisk simulering av vind og snødrift rundt aktuelle bygningsvolumer, ut fra snødrivende hovedvindretning. Bygningsdetaljer er utelatt og simuleringene angir hovedtendenser i lagringsmønster. Analyse av resultatene fra de numeriske simuleringene. Rapportering i form av en kort rapport med illustrasjoner og analyse. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 32

33 Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 33

34 3.9.2 Lokale vindforhold Det foreligger lokale statistiske vindmålinger fra målestasjoner lokalisert ved Hammerfest Radio og Hammerfest lufthavn, figur 2. Figur 2 viser også vindroser fra disse målestasjonene i vinter perioder. I tillegg er det her tatt med vintervind registreringer fra Fruholmen fyr. Fruholmen fyr ligger et godt stykke nord for Hammerfest og er relativt upåvirket av landformasjoner. De regionalt dominerende vindretninger på vinteren kommer fra sektoren S til SSØ (Fruholmen). Denne vinden kommer over Salen rundt sektoren SSØ og blir ved Hammerfest Radio dreid mer S til SSV. Videre, ved Lufthavnen, dreies dominerende vintervind i retning SV. Denne dreiningen er påvirket av at Lufthavnen ligger der vinden blir styrt mot, og langs siden, av langs dalen. Dominerende vintervindretning kommer mot det aktuelle utbyggingsområdet fra Rypefjorden i en sektor fra S til SSØ, og dreier rundt Storsvingen mot Hammerfest. Denne dreiningen blir styrt av terrengformene mellom Salen og Rypefjell, markert med svart pil i figur 2. Observasjoner utført av oppdragsgiver støtter denne antagelsen. Observasjoner av dominerende snødriftretninger rundt snøskjermer på Salen og Baksalen, viser snødrift fra vindsektor S til SSØ. Figur 2. Lokalisering av utbyggingsprosjekt i Storsvingen (angitt i rødt). Blå piler angir observerte dominerende Lokalisering av utbyggingsprosjekt i Storsvingen (angitt i rødt). Blå piler angir observerte dominerende snødrivende vindretninger bak snøskjermer. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 34

35 Vintervindroser er også vist ved målestasjoner på Hammerfest Lufthavn og Hammerfest Radio (Kartkilde: Hammerfest kommune). Vind i vintersesongen Vindrosene fra Hammerfest Radio for månedene november til april har et forholdsvis ensartet vindmønster, figur 3. Her er den dominerende vindretning fra sektoren S til SSV, men det blåser også en del fra sektorene NØ og V til VSV. Vind i vår-, sommer- og høstsesongen Figur 4 viser vindroser fra Hammerfest Radio for månedene som har gjennomsnittlige månedstemperaturer over 0 C. Endring i vindmønsteret fra april til mai viser mindre landvind og mer vind fra sektorene V til VSV og NNØ. Dette er en trend som forsetter ut over sommeren. Vind fra sektoren V til VSV bringer ofte nedbør i form av regn, mens vind fra NNØ og NØ oppleves ofte som en kald vind. Følgende vindretninger regnes som de viktigste i forhold til vindklimaet i Hammerfest: Vind fra sektor rundt S-SØ Vind fra sektor N-NØ Vind fra sektor V-SV Kald snødrivende landvind i vintersesongen Oppleves ofte som kald vind i månedene mai-aug Ofte nedbør i form av regn/sludd På bakgrunn av feltobservasjoner, terrengformasjoner, meteorologiske vindstatistikker og tilbakemelding fra oppdragsgiver, er det valgt å utføre snødriftanalyse for det aktuelle området ut fra dominerende vind fra en sektor rundt SSØ. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 35

36 3.9.3 Numerisk modell Terreng og volumoppbygging Digital modell av aktuelle bygningsvolumer i terreng er uarbeidet ut fra arkitekts digitale data (figuren under). Bygningene er representert som hovedvolumer uten detaljer. På grunn av feltets utstrekning og tilgjengelig datakraft, er det aktuelle området oppdelt i to simuleringer. En simulering med vekt på oppløsning for de sørligste bygningene og en for de nordligste aktuelle bygningene. For å få et tilfredsstillende vindfelt, er øvrig bebyggelse i hver simulering inkludert med mindre oppløsning. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 36

37 Numerisk strømningsmodell Den numeriske strømningsmodellen er basert på en tredimensjonal, endelig differanse metode som løser tidsavhengige problemer ved hjelp av bevarelseslovene for masse, impuls (Navier-Stokes ligningene). Strømningsmodellen benytter SOLA som løsningsalgoritme for trykk-hastighetskoblede ligninger. I simuleringene er det benyttet en RNG-turbulensmodell. Prinsippskisse av grensebetingelsene for simuleringsområdet er vist i figuren under. Innfallende vindprofil er basert på tidsmidlede vindhastigheter. Det logaritmiske vindprofilet som danner grensebetingelse for simuleringene, skulle ideelt sett vært basert på lokale feltmålinger over tid. Slike målinger utføres normalt ikke for denne typen klimaanalyser og friksjon/ruhet er derfor valgt i forhold til et generelt relativ åpent, men kupert område. Dette er tilstrekkelig til å kunne kartlegge de viktigste snødrifts- og vindeffekter. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 37

38 3.9.4 Numeriske simuleringer av vind og snødrift Simulering av vind og snødrift rundt bygningsvolumer i Storsvingen Figurene 8 og 9 viser utsnitt fra numeriske simuleringer av frisk bris fra SSØ rundt henholdsvis, de sørligste og nordligste aktuelle bygningene. Fargeskalaen angir vindstyrke over terreng- og bygningsflater, der rød farge indikerer hastigheter større enn 10 m/s og blå mindre enn 1 m/s. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 38

39 Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 39

40 Vurdering av vindeffekter som følge av vind fra SSØ De største vindhastighetene kan observeres rundt takkantene, langs veggsidene og rundt bygningshjørner, figur 8 og 9. Det vil også bli en del trakteffekter mellom bygningene. Denne analyse dekker ikke vurderinger i forhold til andre vindretninger enn dominerende vintervindretning. Tabellen under viser noen eksempler på konsekvenser og klimatiske tiltak, som følge av vindbelastninger rundt bygninger og bygningsdetaljer. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 40

41 Figur 10 viser resultater fra analyse av snødrift og fonndannelse rundt planlagte bygningsvolumer i Storsvingen, som følge av frisk bris og snødrift fra SSØ. Snølagringen er markert med hvit farge og blå farge for de dypeste fonnene. Den aktuelle vindretningen vil medføre snødrift inn i feltet og omdistribuering av snø inne i feltet. I Hammerfestområdet kan det komme relativt store snømengder og i perioder med store snøfall oppstår det mye snødrift med påfølgende fonndannelse. Drivsnø blir felt ut i reduserte vindsoner rundt bygningene og i slutten av kanalisert vindstrømninger. De største effektene vil oppstå der vinden blåser over en relativt lang strøklengde som ender i en sone med reduserte hastigheter. Det skilles i hovedsak mellom to typer snøfonner. Losidefonnene dannes på vindsiden av en bygning og legger seg vanligvis ikke inntil veggene. Lesideskavlene er normalt større og legge seg ofte opp mot veggsidene (se prinsipp figuren under). Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 41

42 Vurdering av snødrift og fonndannelse som følge av vind fra SSØ Den største fonndannelsen vil oppstå i lesonene bak bygningene. Drivsnø vil blåse inn i feltet, mellom bygningene, og lagres der vindhastighetene reduseres. Omfordeling av snø inne i feltet vil også ha et betydelig bidrag til fonndannelse. Hovedtrekk snødrift: Mest belastet er lesonene bak bygningene, som avhengig av terreng- og snødriftforhold, vil kunne rekke minst en etasjehøyde opp på veggsiden. På åpne vindeksponerte flate takpartier vil det meste av snø blåse av. På takpartier og dekker i le av bygningsvolumer og terreng, vil det kunne bli betydelig fonndannelse. Samleveg ligger i en fordypning i terrenget og vil samle betydelig med snø. For vurdering av konsekvenser i forhold til snødrift omkring bygninger og eventuelle klimatilpasningstiltak, se tabellen under. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 42

43 3.9.5 Sammendrag og tiltak Hammerfest er et område med relativt store snøfall og det er i perioder mye snødrift i åpne og vindeksponerte områder som Storsvingen. Utbyggingsprosjektet i Storsvingen vil bli utsatt for relativt mye snødrift og klimatilpasning med hensyn til drivsnø og fonndannelse er derfor en sentral styringsparameter ved utforming av reguleringsplanen. Vind Storsvingen er eksponert for vind fra de tre dominerende vindsektorene i Hammerfestområdet. Det vil ved bestemte vindretninger her kunne oppstå økte vindhastigheter i forhold til omkringliggende områder. Dette som følge av den eksponerte og høye beliggenheten. Det bør derfor ikke planlegges åpne balkongløsninger. Eventuelle uteoppholdssoner bør vindskjermes, men en må da være oppmerksom på at eventuell skjerming kan føre til økt snølagring. For tiltak med hensyn til vind, se for øvrig tabell 1. Snø og snødrift Et av de viktigste tiltakene med hensyn til snødrift, er å tilrettelegge den enkelte bygning med tilhørende utareal for snøbelastning. Dette gjennom hensiktsmessig design, plassering av vinduer, skjerming av inngangspartier og lokalisering av garasje nær veg. Inngang til bygninger og garasjer, bør om mulig, plasseres slik dominerende snødrivende vindretning blåser langs inngangsfasaden. Det er i snørike områder hensiktsmessig å tilrettelegge for lokale snølagringssoner på den enkelte tomt. Dette for at fordele snøbelastningen i feltet. Uheldig fonndannelse inne i feltet bør reduseres. Dette som følge av at store bygninger, bygningsgrupper, veger og terrengformasjoner medfører større soner med fonndannelse. Utforming og lokalisering av den enkelte bygning, bør ikke medføre uheldig fonndannelse for nabobebyggelse. Indre skjerming kan benyttes hvis det er tilstrekkelig plass. Det må tilrettelegge for effektiv snørydding inne i, og fra feltet. Framkommelighet til og fra feltet er særdeles viktig i forhold til sikkerhet (brann/syketransport) og ressurser som kreves for rydding. Snødeponi bør legges så nært som mulig og deponert snø må ikke føre til uheldig fonndannelse på tilgrensende veger og rundt bebyggelse. Under dette punktet gjelder også tilrettelegging og utforming av veger i forhold til snødrift. Ytre skjerming kan benyttes for å redusere drift inn i feltet så mye som praktisk mulig, gjerne med terrengtiltak, terrengmurer og buffersoner. Vær oppmerksom på at den ytre skjermingen ofte kan forsterkes i ettertid. Eventuell oppsetting av snøskjermer gjøres mest effektivt etter at feltet er ferdigstilt. Det er da lettere å kartlegge driftsoner og skjermer kan settes opp med minimum bruk av materialer og plass. Samlevegen må heves slik at den ikke ligger i en fordypning og samler snø. Helst bør den ligge litt over tilgrensende terreng. Vedlegg 2 viser eksempler op utforming av vegskjæringer i lee av terreng og retning for drivsnø. Denne analysen er utført med hensyn til dominerende snødrivende vindretning fra en sektor rundt SSØ. I perioder vil det oppstå snødrift fra andre vindretninger og det viktigste vil da være effektiv snørydding. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 43

44 Vedlegg 1: Utdrag fra Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 7-27 Rømning av personer 1. Generelle krav Byggverk skal utformes og utføres for rask og sikker rømning. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. I tiden som beregnes som nødvendig for rømning, medregnes tid for oppdagelse av brann (deteksjonstid), tid for reaksjon på at brann er oppstått (reaksjonstid) og tid for mennesker til å forflytte seg til sikkert sted. Rømningsveier og atkomst til disse skal være lette å bruke og tilrettelagt for sikker rømning. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 44

45 Vedlegg 2: Utforming av vegskjæringer i lee av terreng ift. snødrift Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 45

46 3.10 Radon Det er blitt stadig mer fokusert på radonproblematikken etter hvert som kunnskapsnivået har økt de senere årene. Det er enkelt å sikre seg mot radon i en utbyggingsfase, men atskillig vanskeligere dersom det i etterkant dokumenteres at et felt er utsatt for radonstråling. Det er ikke foretatt konkrete undersøkelser som dokumenterer at det ikke er radon innenfor planområdet. Men vegetasjonen innenfor planområdet er sparsom med hovedsakelig lyng og mose på steinrabber. Slike områder pleier ikke å være utsatt for radonstråling, og det vurderes som svært lite sannsynlig at det er fare for radonstråling innenfor planområdet. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 46

47 4. Konsekvenser for landskap og naturmiljø 4.1 Konsulenter Konsekvensutredningen for fagtema landskap og naturmiljø er gjennomført av Sweco. Fagansvarlig for temaet er landskapsarkitekt MNLA Christine Riiser Wist. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Geir Sneve. Der annet ikke er angitt, er alle fotografier i rapporten tatt av Christine R. Wist. Visualiseringene er gjort av Christine R. Wist. 4.2 Sammendrag Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Meridian Eiendomsutvikling AS i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Storsvingen utenfor Hammerfest. Utredningen dekker tema landskap. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak. Planområdet er på ca 67 daa og ligger i Storsvingen, ca 1,5km sørvest for Hammerfest sentrum. I gjeldende kommunedelplan for Rypefjord er planområdet avsatt til campingplass/turistanlegg. I dag ligger Hammerfest Turistsenter og en bensinstasjon i planområdet. Det er planlagt en omfattende utbygging i området, med både handlesenter, kontorlokaler og leiligheter. Både turistsenteret og bensinstasjonen avvikles i forbindelse med utbyggingen. Metode og datagrunnlag Vurdering av konsekvensene ved utbyggingen i Storsvingen er basert på metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006). Som grunnlag for konsekvensvurderingene er det utarbeidet en kortfattet landskapsanalyse hvor hovedvekten er lagt på beskrivelsen av de visuelle kvalitetene i landskapet. Landskapets visuelle kvaliteter er vurdert etter en skala med tre kategorier: liten, middels og stor verdi. Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for landskapet. Konsekvensgraden er funnet ved å sammenstille vurderinger av tiltakets omfang med vurderinger av områdenes verdi. Influensområde Influensområdet er definert som det området hvor det antas at landskapet kan påvirkes av tiltaket. Utredningsområdet for denne rapporten omfatter planområdet for utbyggingen av Storsvingen. Influensområdet er det området hvor det antas at opplevelsen av landskapet kan påvirkes av tiltakets synlighet. Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Delområde 1: Storsvingen Inngrepene som er gjort ved bygging av RV94 har gitt store sår i landskapet ned mot Hammerfest sentrum. Inngrepene som er gjort ved etablering av turistanlegget gjør at landskapet i planområdet har lavere visuell opplevelsesverdi enn omgivelsene, og har dermed liten verdi. Store asfalterte flater og bygg som ikke harmonerer med sine omgivelser gir området en mindre verdi. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 47

48 Delområde 2: Salen og Tyven Dette er fine naturområder og viktige turområder for Hammerfest. Dette er områder som har visuelle kvaliteter som er representative for landskapet i regionen, og vurderes å ha middels verdi. Delområde 3: Fuglenes, Hammerfest lufthavn Området er sterkt bebygd med bl.a. bolighus, industri og skole. Etableringen av Hammerfest lufthavn har medført store terrenginngrep og arealbeslag, noe som gjør at landskapet har mistet mye av sin verdi. Samlet vurderes området å ha liten/middels verdi. Delområde 4: Håja og Sørøysundet Spesielt viktige naturområder i dette delområdet er Håja, som er en helt karakteristisk øy og landemerke der den stikker opp i Sørøysundet. Delområdet har gode visuelle kvaliteter som er representative for landskapet i regionen. Verdien vurderes å være middels/stor. Delområde 5: Melkøya Hele øya er utbygd til gassutvinningsområde og er en del av Snøhvitfeltet. Etter utbyggingen har det ikke lenger noen verdi som landskapselement. Konsekvenser Anleggsfasen Konsekvensen for landskapet i anleggsfasen vurderes å være liten, under forutsetning at anleggsarbeidene foregår innenfor planområdets grenser og utføres på en mest mulig skånsom måte, samt følger planer for rigg og anleggsarbeider. Det forutsettes også at området istandsettes ved anleggsarbeidenes slutt. Driftsfasen Delområde 1: Storsvingen Tiltaket vil medføre store inngrep i landskapet, men dette gjøres i et landskap som allerede er berørt. Det nye tiltaket har et mye større format enn dages situasjon, men pga at delområdet allerede er påført store terrenginngrep, blir omfanget av de nye inngrepene ikke så store. Bygningene er også forsøkt tilpasset terrenget, men har en mye større skala enn dagens bebyggelse innenfor planområdet. Dersom tiltaket blir istandsatt på en god måte kan det tilføre dagens landskap i området en viss verdi, siden dagens situasjon ikke holder høy kvalitet. Landskapsbildet vil få en ganske annen karakter enn hva det har i dag. Fra å være et sparsomt utbygd turistanlegg til å bli et moderne boligområde og handlesenter, vil Storsvingen fremstå som et urbant område. Den omfattende boligutbyggingen vil endre opplevelsen av landskapet, og vil bryte silhuetten mot Rypefjell. Melkøya vil fortsatt være synlig fra RV94. Håja vil ikke være synlig før man runder handlesenteret, og blir dermed noe mindre synlig fra RV94 enn den er i dag. Konsekvensen for delområde 1 er middels/liten negativ. Delområde 2: Salen og Tyven Omfanget av tiltaket vil medføre noe redusert utsikt til delområde 4 Håja og Sørøysundet Utbyggingsområdet vil være dominerende i synsfeltet, og de viktige landskapselementene i bakgrunnen vil bli mindre fremtrendene. Bebyggelsen vil i liten grad endre silhuetten mot Rypefjell og Sørøysundet siden planområdet ligger lavere i terrenget enn delområde 2, og at bebyggelsen i stor grad tilpasser seg terrenget. Konsekvensen for delområde 2 er middels negativ. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 48

49 Delområde 3: Fuglenes, Hammerfest lufthavn Avstanden til planområdet gjør at inngrepene ikke vil være dominerende i synsfeltet. Fra Fuglenes vil bygningene vil bryte silhuetten mot Rypefjell. Lufthaven ligger derimot på høyde med planområdet, og tiltaket vil ikke bryte silhuetten herfra. Det mest synlige inngrepet vil være bygningsmassen som henger ut over fjellsiden ned mot Molvika. Konsekvensen for delområde 3 er liten/middels negativ. Delområde 4: Håja og Sørøysundet Delområdet ligger så langt fra tiltaket at inngrepene ikke vil være dominerende i synsfeltet. Utbyggingen vil ikke føre til at synsopplevelsen ved innseilingen til byen endres vesentlig, men det vil oppleves som om Storsvingen nå er en del av Hammerfest sentrum. Silhuetten mellom Salen og Rypefjell brytes av den nye bebyggelsen. Konsekvensen for delområde 4 er middels negativ. Delområde 5: Melkøya De nye boligene gjør at silhuetten mellom Rypefjell og Salen brytes. Avstanden til tiltaket er derimot for stor til at inngrepene vil dominere synsfeltet. Konsekvensen for delområde 5 er liten negativ. Avbøtende tiltak Generelt må alle inngrep som gjøres i størst mulig grad harmonere med det øvrige landskapet. Bygningstype F er plassert langt ut på kanten mot Molvika, og det bør vurderes en annen plassering av disse byggene. Det bør også vurderes om kontordelen av handlesenteret kan gjøres mindre, evt. utformes med et lett uttrykk som gjør at det ikke blir så dominerende i landskapet. Hele utbyggingsområdet skal planlegges og utføres med hensyn til universell utforming. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 49

50 4.3 Innledning Bakgrunn og formål Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Meridian Eiendomsutvikling AS i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Storsvingen utenfor Hammerfest. Utredningen dekker tema landskap. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak Innhold og avgrensning Utredningen tar for seg planområdet i Storsvingen med tilhørende infrastruktur, og det området hvor det antas at opplevelsen av landskapet kan påvirkes av tiltakets synlighet. For tiltak og reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn skal det utarbeides konsekvensutredning (KU) i tråd med forskrift om konsekvensutredninger fra 1. april Denne konsekvensutredningen utarbeides i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Storsvingen i Hammerfest kommune. Hammerfest kommune har fastslått planprogrammet for Storsvingen fra Meridian Eiendom hvor følgende skal beskrives når det gjelder konsekvenser for fagtema landskap: 6.2 Konsekvenser for landskap og naturmiljø Aktuelle problemstillinger Planlagte tiltak medfører en rekke nye bygg og økt aktivitet i området. Tiltaket vil føre til konsekvenser for landskapsbildet, mens det ventes å ha mindre betydning for naturmiljøet i og med at dette allerede i dag er et utbyggingsområde. Behov for ytterligere utredning Konsekvensene for landskapsbildet og naturmiljøet med eventuelle forslag til avbøtende tiltak skal utredes som en del av konsekvensutredningen. Ved hjelp av fotorealistiske teknikker skal nærvirkning og fjernvirkning av landskapsvirkningene visualiseres fra representative steder, både fra land- og sjøsiden. Det skal legges særlig vekt på utsiktsforholdene mot Håja, Melkøya og deler av Hammerfest sentrum fra RV94 i Storsvingen. (Meridian Eiendomsforvaltning, , fastslått av Hammerfest kommune ) Denne fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i planprogrammet fra Meridian Eiendomsforvaltning. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 50

51 4.3.3 Avgrensing mot andre fagutredninger Følgende avgrensinger mot andre fagtema er trukket opp: - Visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet generelt i området omtales og vektlegges under tema landskap. Landskapets historiske innhold og forståelsen av historien vektlegges under tema kulturminner og kulturmiljø. - Visuelle virkninger som er utslagsgivende for opplevelseskvaliteten i viktige områder for friluftslivet, vurderes særskilt under temaet friluftsliv. Visuelle virkninger i landskap av stor betydning for friluftslivet beskrives under temaet friluftsliv. 4.4 Metode og datagrunnlag Formålet med utredningen er å beskrive mulige konsekvenser av den planlagte utbyggingen for landskap og landskapsopplevelsen. Utredningen skal gi grunnlag for å: Fatte beslutning om utbygging/ikke utbygging. Planlegge en best mulig utforming av tiltaket. Beskrive eventuelle avbøtende tiltak Avgrensing av utredningsområde og influensområde Influensområdet er definert som det området hvor det antas at landskapet kan påvirkes av tiltaket. Influensområdet vil bestemmes av det aktuelle inngrepet, ulike topografiske trekk, visuelle sammenhenger og trekk i vegetasjon og landskap. Utredningsområdet for denne rapporten omfatter planområdet for utbyggingen av Storsvingen. Influensområdet er det området hvor det antas at opplevelsen av landskapet kan påvirkes av tiltakets synlighet Datagrunnlag Rapporten bygger på informasjon fra tiltakshaver om planer for tiltaket. Beskrivelsen er gjort med utgangspunkt i befaring av området, tilgjengelig skriftlig informasjon og informasjon fra tiltakshaver og konsulenter som er tilknyttet tiltakshaver i forbindelse med planlegging av utbyggingen. Befaringen ble utført Metode I utredningen er det benyttet metodikk fra Statens vegvesen håndbok 140. Som grunnlag for konsekvensvurderingen er det utarbeidet en kortfattet landskapsanalyse hvor hovedvekten er lagt på beskrivelsen av de visuelle kvalitetene i landskapet. Et landskap blir ofte definert som et område hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer (Statens vegvesen 2006). Et landskap vil alltid eksistere, men det kan endre karakter. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 51

52 4.4.4 Statusbeskrivelse og verdisetting Det er utarbeidet en beskrivelse av landskapet hvor hovedvekten er lagt på de visuelle kvalitetene. For å vurdere de visuelle virkningene av utbyggingen på omgivelsene, er det viktig å bedømme dens grad av kontrast til eksisterende landskap og omgivelser. Dette er gjort gjennom å vurdere synlighet av inngrepet fra ulike ståsteder i nærområdet. Landskapets visuelle kvaliteter er vurdert etter en skala med tre kategorier: liten, middels og stor verdi. Landskap med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i en større region, er vurdert til å ha middels verdi (Statens vegvesen 2006). Se vedlegg 1 for tabell som viser kriterier for vurdering av landskapsbildets verdi Vurdering av tiltakets omfang Omfanget av landskapsmessige påvirkninger skal vurderes. Alle tiltak som inngår i utbyggingen skal ligge til grunn ved vurdering av omfang. Tiltak som foreslås utover dette, betegnes som avbøtende tiltak. De avbøtende tiltakene inngår ikke i omfangsvurderingen (Statens vegvesen, 2006). Forslag til avbøtende tiltak er beskrevet. Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for landskapet. For fastsettelse av tiltakets omfang er det vurdert i hvilken grad landskapsbildet blir endret som følge av terrengendringer, tiltakets lokalisering, form og dimensjon, synlighet og eksponering. Kriteriene for vurdering av tiltakets omfang er vurdert i forhold til kriterier gitt i håndbok 140, se vedlegg Fastsetting av konsekvensgrad Vurdering av konsekvenser er basert på metodikken i Statens vegvesens håndbok 140. Beskrivelsen er gjort med utgangspunkt i befaringer, studier av kart og bilder, samt visualiseringer av tiltaket. Det vurderes hvilke konsekvenser tiltaket vil medføre for området. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til 0-alternativet. 0-alternativet i denne utredningen innebærer at området vil forbli som i dag. Konsekvensen for et område fremkommer ved å sammenstille verdi og omfang (Statens vegvesen, 2006). Jo mer verdifullt det aktuelle området er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9- delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Prinsippet for sammenstilling av konsekvensgrad er vist i vedlegg Begrepsforklaring I denne rapporten er det brukt ulike begreper for ulike områder som beskrives. Her er en kort forklaring på disse begrepene: utredningsområde: hele området som omfattes av rapporten planområde: planavgrensning. Det området som omfattes av ny reguleringsplan delområder: helhetlige områder i landskapet vurdert ut i fra landskapsformer, vegetasjon og lignende Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 52

53 4.6 Planer for tiltaket Det planlegges en stor utbygging innenfor planområdet som omfatter et bilbasert handlesenter, et område for kontorlokaler og et område for boliger med plass til leiligheter. Handlesenteret er tenkt som et supplement til sentrumsfunksjonene i Hammerfest. Det skal tilrettelegges for større butikkjeder for handel av store varer hvor det legges opp til bruk av bil. Planprogrammet viser til at det i dag ikke er ledige arealer til denne type virksomhet i Hammerfest sentrum. Kontordelen av senteret er planlagt mot nordøst, trukket ut over kanten mot havet. Veien må legges om noe, og det etableres en rundkjøring. Molvika Salen Storsvingen Jansvannet Figur 4.1 Ortofoto fra med illustrasjonsplan fra DARK arkitekter. Ill: SWECO Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 53

54 Figur 4.2 Foreløpig illustrasjonsplan over Storsvingen. Ill: DARK arkitekter/link landskap Figur 4.3 Illustrasjon av det planlagte handlesenteret. Ill: AMB arkitekter Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 54

55 Figur 4.4 Illustrasjon av det planlagte handlesenteret. Ill: AMB arkitekter Figur 4.5 Snitt av handlesenter mot øst. Ill: AMB arkitekter Den planlagte boligbebyggelsen består av ulike strukturer som er tilpasset landskapet, og er inndelt i bygningstype A-F 1. Bygningstype A ligger lengst sør i området, og har betydelig større fotavtrykk enn de øvrige bygningstypene. De varierer mellom 4-6 etasjer med parkeringskjeller i underetasjen. Det legges opp til bilfrie uteområder mot nordvest. Bygningstype E har et annet formspråk enn de andre bygningstypene, og skal knytte sammen byggene som ligger på hver side av den krappe svingen. Bygget vil ha 4-5 etasjer med parkering fra bakkenivå i eget volum. De øvrige bygningstypene er forholdsvis like, og varierer mellom 4-5 etasjer. Bygningstype B deler parkeringskjeller med bygningstype A. Bygningstype C ligger i skrånende terreng og har innkjøring til parkering på nordsiden av byggene. Bygningstype D ligger i bratt terreng hvor parkeringen er innskutt i terrenget mellom byggene. Bygningstype F har parkering direkte inn i garasjer på bakkeplan. Fasadematerialene for alle bygningstyper skal være bestandige og mest mulig vedlikeholdsfrie. Arkitekten beskriver at det vil legges utstrakt vekt på bruk av tegl i kombinasjon med andre fasadematerialer som egner seg i værhardt klima. Når denne rapporten skrives, er det ikke laget endelige detaljtegninger over bygningstypene, og visualiseringer som vises i denne rapporten er derfor basert på foreløpige skisser fra arkitekten. 4.7 Forhold til andre planer og lovverk Planområdet er avsatt til campingplass/turistanlegg i gjeldende kommunedelplan for Rypefjord. Hammerfest Turistsenter ligger innenfor planområdet. Senteret består av flere små utleiehytter, et motell og en bensinstasjon. Alt dette skal avvikles ved en eventuell utbygging. 1 Beskrivelsen av boligtypene er kun foreløpige, men konsekvensutredningen er gjort på bakgrunn av disse. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 55

56 Figur 4.6 Utsnitt av Kommunedelplanen for Rypefjord. Kilde: Hammerfest kommune 4.8 Områdebeskrivelse Beliggenhet Byen Hammerfest ligger i Hammerfest kommune i Finnmark. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og Hasvik i vest. Hammerfest kommune har et areal på 847 km 2. Arealet fordeles på de nordre delene av de tre store øyene Sørøya, Seiland og Kvaløya, hvor Hammerfest by ligger på Kvaløya. Kvaløya har broforbindelse til fastlandet og Hammerfest by har egen flyplass. Byen ligger nord for polarsirkelen, men har til tross for det isfri havn. Hurtigruten legger til i Hammerfest. Pr 1. januar 2008 var folketallet i kommunen på Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 56

57 Figur 4.7 Kart over Hammerfest og området rundt. Kilde: Hammerfest er verdens nordligste by, og er sammen med Vardø den eldste byen i Nord- Norge med bystatus fra Navnet Hammerfest viser tilbake til landtaufeste for båtene i fjellhammeren. Byens historie spenner fra pomorhandel (handel med Russland), bybranner, fiske og fangst til energi og gass. Byen har lange tradisjoner innen ishavsfangst og fiske. Isbjørnen i byvåpenet er et symbol på byens stolte tradisjoner innen ishavsfangst. Hammerfest var den første byen i Nord-Europa som fikk elektrisk gatebelysning i 1891 ( Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 57

58 Figur 4.8 Kart fra Hammerfest sentrum Salen Molvika Storsvingen Jansvannet Figur 4.9 Ortofoto viser Storsvingen med bebyggelsen i Rypefjord nederst i bildet. Kilde: Rypefjord Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 58

59 4.9 Landskapets hovedform Området tilhører landskapsregion 32: Kystbygdene i Vest-Finnmark, (Puschmann 2005). Regionen omfatter kyststrøkene i Vest-Finnmark, og består av store platåaktige og dypt, fjordinnskårne øyer og stedvis bratt og lite tilgjengelig kystlinje. Landskapet er vidt med brede fjorder eksponert mot det åpne havet. Bosettingen i regionen er svært spredt, men i Hammerfest og Rypefjord er det større konsentrerte boligområder. Kystlandskapet på Kvaløya er typisk for Vest-Finnmark. Planområdet ligger i varierende, skrånende terreng. Terrenget rett nord for planområdet stuper så bratt ned mot Molvika. Figur 4.10 Høye fjell og bratte fjellsider ned mot havet. Planområdet sees midt i bildet, med fjellet Tyven i bakgrunnen Geologi Regionen har noenlunde ensartet berggrunn fra eokambrisk tid (ca. 600 mill. år siden). Lyse avsetningsbergarter er dominerende, og bergartene er fargerike og godt synlige i det snaue, og løsmassefattige landskapet. Fjellsidene mot havet og fjordene er bratte, og strandflater finnes bare unntaksvis. Spisse fjellformasjoner stående i sjøen er typisk for regionen (Elgersma 1998). Planområdet består av mye bart fjell, og tynne lag med løsmasser. Her, som ellers i regionen, er det bratte fjellsider ned mot havet. Håja stikker opp som en svært i øyenfallende øy og et blikkfang i Sørøysundet. Fenomenet er typisk for regionen, men formen på øya er svært spesiell (se Figur 4.23). Øya Hjelmen ligger sørvest for Håja som en liten kopi av Håja. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 59

60 Figur 4.11 Berggrunnen i planområdet Klima og vegetasjon Hammerfest ligger på 70,6 breddegrad og har midnattssol fra 17. mai til 28. juli. Mørketiden varer i perioden fra 22. november til 21. januar. I denne perioden er sola under horisonten, men det er noe dagslys på formiddagen. Klimaet i området er kjølig oseanisk. Vegetasjonen preges av åpne kystheier med noe bjørkeskog inne i fjordene og på skjermete lokaliteter. I planområdet er det svært sparsom vegetasjon av lyng og mose. Det er kun et område rundt Jansvatnet som domineres av lav bjørkeskog. Dominerende vindretning i planområdet er fra S til SSØ, og dreier rundt Storsvingen mot Hammerfest (WSB Technology as 2008). Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 60

61 Figur 4.12 Sparsom vegetasjon i planområdet Arealbruk Fiske, fiskeindustri og oppdrett er viktige primærnæringer for Hammerfest. Petroleumsvirksomheten har kommet til Hammerfest gjennom Snøhvitprosjektet på Melkøya. Anlegget er det første landfallet på norsk side i Barentshavet. Det startet sin produksjon i Når tilstrekkelige tilleggsreserve er funnet vil anlegget på Melkøya bli utbygget med inntil fordobling av produksjonskapasiteten. Snøhvitprosjektet får store, langsiktige konsekvenser for Hammerfest. I tillegg til de 170 permanente arbeidsplassene ved anlegget, etableres det nærmere 200 arbeidsplasser knyttet til leveranse av varer og tjenester til anlegget ( Folketallet har i en tid steget, men ikke i den grad kommunen hadde forventet. Sentrum av Hammerfest er i endring. Deler av industri- og handelsvirksomhet har flyttet ut av sentrum, mens strandpromenaden fra Rådhusplassen til Mollafjæra er under realisering ( ). Det nye kulturhuset i Finduskvartalet står også snart ferdig. Dette er alle tiltak som skal gjøre det havneområdet i Hammerfest til et attraktivt og brukervennlig sted. Regionen har betydelige sommerbeiter for rein. Hammerfest kommune har valgt å gjerde inn Hammerfest sentrum slik at reinen som har sommerbeite på Kvaløya ikke trekker inn sentrumsområdene. Reingjerdet er ca 20 km langt eies av reindriftsadministrasjonen/staten. Kommunen bidrar økonomisk til vedlikeholdet og koordinerer arbeidet.. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 61

62 Figur 4.13 Kart som viser reingjerdet rundt Hammerfest by. Kilde: Hammerfest kommune Figur 4.14 Reinen beveger seg fortsatt innenfor gjerdet ved Storsvingen. Kommuneplanen for Hammerfest angir bl.a. følgende viktige målsetninger for arealplanlegging- og forvaltning i Hammerfest kommune ( Tilstrekkelig med byggearealer for ulike formål og boliger i ulike prisklasser Fokus på kvalitet og miljø i måten vi bygger i og bruker byen / tettstedene Hammerfest kommune sier også at miljø skal være et gjennomgående hensyn for all kommunal virksomhet. Noen av temaene som nevnes er: Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 62

63 Fokus på kvalitet og miljø i måten vi bygger i og bruker byen / tettstedene Miljøfyrtårnsertifisering av bygg og virksomheter Nærmiljø- og trivselstiltak 4.13 Kulturminner, kulturmiljø Regionen har noen av de eldste steinalderboplassene som er registrert (Slettnes på Sørøya) i Norge. Bosettingssporene er godt bevart. Det finnes også mange sjøsamiske boplasser i regionen. I Hammerfest er Gammelveien blant de verdifulle kulturminnene som kommunen trekker frem. Den er likevel ikke eldre enn fra Veien ble hovedsakelig bygget på dugnad på initiativ fra Hammerfest Bys Vel. Gammelveien går rett på andre siden av RV94 ved Storsvingen, og går inn til Hammerfest sentrum. For øvrig er det ingen registrerte kulturminner i eller ved planområdet. Figur 4.15 Gammelveien som svinger ned mot Hammerfest sentrum. Planområdet sees på motsatt side Bebyggelse Hammerfest med sin relativt store befolkning og bystatus, har regional funksjon. Byen har gjenreisingsbebyggelse fra etterkrigstiden. De siste årene har det imidlertid vokst frem nyere bebyggelse i Hammerfest sentrum. Innenfor planområdet er det kun ett bolighus som ligger helt ute på kanten mot Molvika. All annen bebyggelse innenfor planområdet er tilknyttet turistanlegget. På motsatt side av RV94 ligger store næringsbygg (se Figur 4.15). Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 63

64 Figur 4.16 Typisk etterkrigsbebyggelse i Hammerfest sentrum. Figur 4.17 Nylig oppførte boligblokker i Hammerfest. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 64

65 4.15 Statusbeskrivelse og verdivurderinger For å gi en mest mulig nyansert beskrivelse og verdivurdering av området, er det delt inn i mindre deler, kalt delområder. Inndelingen av områder er gjort ut i fra likhetstrekk i landskapsformer, vegetasjon og andre elementer som avgjør den visuelle karakteren til området. Det beskrives hvordan området fremstår i dag, og hva slags verdi landskapet har sett i et regionalt perspektiv. Utredningsområdet er delt inn i fem deler: Delområde 1: Storsvingen Delområde 2: Salen og Tyven Delområde 3: Fulgenes, Hammerfest lufthavn Delområde 4: Håja, Salen og Tyven Delområde 5: Melkøya Delområde 1: Storsvingen Planområdet ligger i utkanten av Hammerfest sentrum, omtrent midt mellom Hammerfest og Rypefjord. Landskapsbildet domineres av bart fjell med skrint jordsmonn, et frodig område rundt Jansvatnet, næringsbebyggelse på nordsiden av RV94, og turistanlegget på vestsiden av RV94. Det ligger også en bolig innenfor planområdet. Boligen eies og bebos av tiltakshaver. Planområdet ligger i et større landskapsrom som avgrenses av Salen i nordøst, Rypefjell i sørvest og Tyven i sørøst. I nordvest er det storslått utsikt mot Sørøya. Naturområdene innenfor delområdet er typisk for regionen. RV94 er ikke svært trafikkert i dag, og utgjør sådan ingen barriere i landskapet. Inngrepene som er gjort ved bygging av RV94 har gitt store sår i landskapet ned mot Hammerfest sentrum. Det er også anlagt en mindre vei fra turistanlegget ned mot Molvika, og helt nede ved vannet har det blitt liggende en del skrot. Inngrepene som er gjort ved etablering av turistanlegget gjør at landskapet i planområdet har lavere visuell opplevelsesverdi enn omgivelsene, og har dermed liten verdi. Selv om hyttene er små og beskjedne er inngrepene rundt hyttene tydelige. Det er store asfalterte flater rundt bebyggelsen, og området fremstår som goldt og med liten av grad av helhetlige tanker bak planleggingen. Turistanlegget bærer også preg av slitasje, og har liten visuell kvalitet. Næringsbebyggelsen på nordøstsiden av RV94 gjør også at området får reduserte visuelle kvaliteter. Store asfalterte flater og bygg som ikke harmonerer med sine omgivelser gir området en mindre verdi. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 65

66 Figur 4.18 Etablering av veier og parkeringsplasser gjør at landskapet har mistet sin opprinnelige verdi. Figur 4.19 Små og beskjedne hytter ligger spredt i landskapet. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 66

67 Figur 4.20 Delområdet sett mot Salen med Hammerfest sentrum og lufthavn i bakgrunnen. Verdivurdering: liten verdi Delområde 2: Salen og Tyven Salen og Tyven ligger hhv nordøst og sørøst for planområdet. Salen og Jansvatnet ligger rett på andre siden av RV94, mens Tyven ligger øst for Rypefjord. Dette er fine naturområder og viktige turområder for Hammerfest. Dette er områder som har visuelle kvaliteter som er representative for landskapet i regionen. Området rundt Jansvatnet er av de frodigere områdene i influensområdet med tett bjørkevegetasjon. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 67

68 Figur 4.21 Bilde tatt fra planområdet mot Jansvatnet og Tyven. Verdivurdering: middels verdi Delområde 3: Fuglenes, Hammerfest lufthavn Fuglenes regnes også innenfor influensområdet siden tiltaket også vil bli synlig herfra. Området er tett bebygd med bl.a. bolighus, industri og skole. Mye av bebyggelsen er fra etterkrigstiden, men det er også mye nyere bebyggelse (se også kap 4.14). Etableringen av Hammerfest lufthavn har medført store terrenginngrep og arealbeslag, noe som gjør at landskapet har mistet mye av sin verdi. Delområdet har en avstand på 3-4 km i luftlinje fra planområdet. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 68

69 Figur 4.22 Fuglenes og Hammerfest lufthavn sett fra planområdet. Verdivurdering: middels/liten verdi Delområde 4: Håja og Sørøysundet Dette delområdet ligger i innseilingen til Hammerfest. Spesielt viktige naturområder i dette delområdet er Håja, som er en helt karakteristisk øy og landemerke der den stikker opp i Sørøysundet. Delområdet har gode visuelle kvaliteter som er representative for landskapet i regionen. Håja med sin helt unike utforming må regnes som spesiell i regional sammenheng. Øya ligger ca 7 km i luftlinje fra planområdet. Den store Sørøya ligger som eneste element mellom Sørøysundet og det åpne havet i Nordsjøen. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 69

70 Figur 4.23 Håja med Sørøya i bakgrunnen. Verdivurdering: middels/stor verdi Delområde 5: Melkøya Melkøya regnes som et eget delområde i og med at øya skiller seg sterkt fra de øvrige øyene og naturområdene i Sørøysundet. Hele øya er utbygd til gassutvinningsområde og er en del av Snøhvitfeltet (se også kap 4.12). Øya består i dag kun av enorme byggverk og tekniske installasjoner, og fremstår som et fremmedelement i landskapet. Etter utbyggingen har det ikke lenger noen verdi som landskapselement. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 70

71 Figur 4.24 Melkøya. Verdivurdering: liten verdi Tabell 4-1. Oppsummering av verdier Område/lokalitet/osv Verdi 1 Storsvingen Liten verdi 2 Salen og Tyven Middels/stor verdi 3 Fuglenes, Hammerfest lufthavn Middels/liten verdi 4 Håja og Sørøysundet Middels/stor verdi 5 Melkøya Liten verdi Samlet vurdering Liten/middels verdi *Den samlede vurderingen av verdier er en skjønnsmessig sammenstilling av verdiene i de ulike delområdene. Nærområdene er tillagt større vekt enn områder lenger unna. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 71

72 4.16 Konsekvenser av tiltaket alternativet 0-alternativet tilsier at området blir liggende som i dag. Dette alternativet vil derfor ikke ha noen konsekvenser for landskapet Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvensene for landskapet i anleggsfasen vil være kortvarige, og i stor grad bestå av ulike terrengskader forårsaket av transport og maskiner som benyttes ved bygging av veier, fundamenter og lignende. Den største konsekvensen for landskapet i denne fasen vil være økt menneskelig aktivitet. Området vil bære sterkt preg av byggearbeider, lastebiler, kraner osv. Dette er imidlertid aktiviteter som vil forsvinne når anlegget er ferdig, og som ikke vil etterlate seg varige spor i landskapet. Konsekvensen for landskapet i anleggsfasen vurderes å være liten, under forutsetning at anleggsarbeidene foregår innenfor planområdets grenser og utføres på en mest mulig skånsom måte, samt følger planer for rigg og anleggsarbeider. Det forutsettes også at området istandsettes ved anleggsarbeidenes slutt Konsekvenser i driftsfasen Det presiseres at konsekvensvurderingen er basert på foreløpige planer fra arkitekt og landskapsarkitekt, og visualiseringene er gjort ut i fra de samme planene. Delområde 1: Storsvingen Tiltaket vil medføre store inngrep i landskapet, men dette gjøres i et landskap som allerede er berørt. Likevel er det nye tiltaket i et mye større format enn dages situasjon. Boligkompleksene som er planlagt er høye med store fotavtrykk, og vil bli dominerende i landskapsbildet. Det vil kreve store terrenginngrep for å bygge hele tiltaket, både boligkomplekser og handlesenter. Boligkompleksene vil bygges ned i terrenget for å få plass til parkeringskjeller under boligetasjene. Terrenginngrepene blir derfor store. For bygningstype A blir inngangspartiene og de flate arealene utenfor bygningene liggende fra 0-5m under dagens nivå. For bygningstype B vil inngangsparti med utearealer ligge fra 1,5m lavere til 1m høyere enn dagens nivå. Inngangspartiene til bygningstype C ligger fra 0m til 3m over dagens nivå. Innkjøringen til garasje for samme bygningstyper ligger fra 1m under til 5m over dagens nivå. For bygningstypene D, E og F er det direkte innkjøring til parkering fra bakkeplan, og her blir større deler av bygningsmassen synlig over bakken. Bygningstype D vil ligge fra 3-5m under dagens nivå, her er altså innkjøring til garasje på fremtidig bakkeplan. Bygningstype E strekker seg fra dagens kote 75-84, og vil ha innkjøring til garasje på ny kote 76. Bygningstype F vil ligge langt over dagens nivå, og vil være dårlig tilpasset landskapet. Innkjøring til garasje vil ligge 8m over dagens høyde. På det som i dag er en stor asfaltflate med bensinstasjon vil det etableres handlesenter og rundkjøring som fordeler trafikken i Storsvingen. Handlesenteret har også et stort fotavtrykk. Dette er imidlertid bare tenkt i en etasje på bakkenivå, samt underetasje, og vil dermed føye seg bedre inn i landskapet. Handlesenteret vil beslaglegge store deler av det flate arealet i Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 72

73 Storsvingen, og vil ta noe av utsikten mot Sørøysundet, Håja og Melkøya. De største konsekvensene av senteret er at det strekker seg godt over kanten ned mot Molvika. Dette er i dag et fint utsiktspunkt. Boligen som ligger her vil bli revet. Dette området vil derimot fortsatt være en åpen plass som er tilgjengelig for publikum. Det blir bygget en parkeringskjeller og kontorlokaler. Taket på parkeringskjeller vil ligge på kotehøyde 67 som tilsvarer den høyden som er ved bensinstasjonen i dag. Kontorbygg vil ha en gesimshøyde som ligger på kote 77. Taket på parkeringskjelleren vil være gang- og oppholdssoner for publikum. Figur 4.25 Illustrasjon av tiltaket fra det høyeste punktet på RV94 i Storsvingen mot Hammerfest. Melkøya og Sørøya vises i bakgrunnen. Ill: SWECO Hele delområde 1 er allerede påført store terrenginngrep, og omfanget av de nye inngrepene blir dermed ikke så store. Bygningene er også forsøkt tilpasset terrenget, men har en mye større skala enn dagens bebyggelse innenfor planområdet. Dersom tiltaket blir istandsatt på en god måte kan det tilføre dagens landskap i området en viss verdi, siden dagens situasjon ikke holder høy kvalitet. Landskapsbildet vil få en ganske annen karakter enn hva det har i dag. Fra å være sparsomt utbygd turistanlegg til å bli et moderne boligområde og handlesenter, vil Storsvingen fremstå som et urbant område. Til tross for dagens utbygging med store asfaltarealer, adkomstveier og små hytter fremstår området som et ruralt og lite opparbeidet område. Derfor vil tiltaket kunne gi noe positivt til området i form av moderne og stedstilpassede bygg og godt planlagte uterom. Det foreslåtte tiltaket betyr at Hammerfest by utvides til også å omfatte Storsvingen. Slik sett harmonerer utbyggingen med utviklingen av Hammerfest. Utyggingsområdet ligger derimot på et utsatt sted med tanke på fjernvirkninger. Dette omtales under de ulike delområdene. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 73

74 Opplevelsen fra RV94 retning Rypefjord blir endret i og med at man møter en urban bydel i stedet for dagens situasjon. Kontorlokalene som vil stikke ut over kanten ned mot Molvika vil være det mest dominerende fra dette ståstedet. Den omfattende boligutbyggingen vil endre opplevelsen av landskapet, og vil bryte silhuetten mot Rypefjell. Figur D-modell av tiltaket sett fra Storsvingen mot Rypefjord. Ill: SWECO Fra RV94 retning Hammerfest vil bygningstype A være mest i øyenfallende. Handlesenteret har stor utstrekning, men ligger såpass lavt i terrenget at det ikke vil ta så mye av utsikten mot Sørøysundet i forhold til dagens situasjon. Melkøya vil fortsatt være synlig fra RV94. Håja vil ikke være synlig før man runder handlesenteret, og blir dermed noe mindre synlig fra RV94 enn i dag. Omfang: middels negativt Konsekvens: middels/liten negativ konsekvens Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 74

75 Delområde 2: Salen og Tyven Tiltaket vil være svært synlig fra dette delområdet. Tiltaket vil være av mye større dimensjon enn dagens situasjon (0-alternativet). Omfanget av tiltaket vil medføre noe redusert utsikt til delområde 4 Håja og Sørøysundet, noe som er negativ for delområde 2. Utbyggingsområdet vil være dominerende i synsfeltet, og de viktige landskapselementene i bakgrunnen vil bli mindre fremtrendene. Tiltaket vil tilføre verdier til selve planområdet i form av bebyggelse av god kvalitet og pent opparbeidede utearealer, men når avstanden til tiltaket øker vil bygningsvolumene være mer dominerende enn fine detaljer i nærområdet. Bebyggelsen tilpasser seg i stor grad terrenget, og vil i liten grad endre silhuetten mot Rypefjell og Sørøysundet siden planområdet ligger lavere i terrenget enn delområde 2. Figur 4.27 Fotomontasje av utbyggingen sett fra Gammelveien. Ill: SWECO Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ konsekvens Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 75

76 Delområde 3: Fuglenes, Hammerfest lufthavn Hele eller deler av tiltaket vil være synlig fra Fuglenes og Hammerfest lufthavn. Avstanden til tiltaket gjør likevel at utbyggingen ikke vil være dominerende i synsfeltet. Fra Fuglenes vil bygningene vil bryte silhuetten mot Rypefjell. Lufthaven ligger derimot på høyde med planområdet, og tiltaket vil ikke bryte silhuetten herfra. Det mest synlige inngrepet vil være kontordelen av handlesenteret og bygningstype F som henger ut over fjellsiden ned mot Molvika. I og med at dagens inngrep i Storsvingen har gitt store sår i landskapet som er godt synlig fra delområde 3. Til tross for dette vil helhetsinntrykket av utsikten mot Storsvingen og Rypefjell bli noe svekket av utbyggingen. Figur 4.28 Fotomontasje fra området ved Hammerfest lufthavn. Storsvingen med ny bebyggelse vises midt i bildet. Ill: SWECO Omfang: middels negativt Konsekvens: middels negativ konsekvens Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 76

77 Delområde 4: Håja og Sørøysundet Hele eller deler av tiltaket vil være synlig fra Sørøysundet og innseilingen til Hammerfest. Silhuetten mellom Salen og Rypefjell brytes av den nye bebyggelsen. Dagens inngrep i og rundt planområdet oppleves som store sår i landskapet, og det nye tiltaket oppleves mindre negativt grunnet dette. Også her vil det mest synlige inngrepet være bygningsmassen som henger ut over fjellsiden ned mot Molvika. Delområdet ligger så langt fra tiltaket at inngrepene ikke vil være dominerende i synsfeltet. Utbyggingen vil ikke føre til at synsopplevelsen ved innseilingen til byen endres vesentlig, men det vil oppleves som om Storsvingen nå er en del av Hammerfest sentrum. Figur 4.29 Fotomontasje fra Sørøysundet mot Storsvingen. Tyven sees til venstre i bildet. Ill: SWECO Omfang: lite/middels negativt Konsekvens: middels negativ konsekvens Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 77

78 Delområde 5: Melkøya Hele eller deler av tiltaket vil være synlig fra Melkøya. De nye boligene gjør at silhuetten mellom Rypefjell og Salen brytes. Melkøya ligger ca 4 km fra planområdet og inngrepene vil være dominere synsfeltet i retning Rypefjell. Også her er det den delen av utbyggingen som henger utenfor kanten mot Molvika som er mest negativ i forhold til landskapet. Omfang: middels negativt Konsekvens: liten/middels negativ konsekvens Tabell 4-2. Konsekvensbeskrivelse Område/lokalitet/osv Verdi Tiltakets omfang Konsekvens 1) Storsvingen Liten Middels negativt Middels/liten negativ 2) Salen og Tyven Middels Middels negativt Middels negativ 3) Fuglenes, Hammerfest lufthavn Middels/liten Middels negativt Middels negativ 4) Håja og Sørøysundet Middels/stor Lite/middels Middels negativ negativt 5) Melkøya Liten Middels negativt Liten/middels negativ Samlet vurdering Middels/liten negativ konsekvens* *Den samlede vurderingen av konsekvensgrad er en skjønnsmessig sammenstilling av konsekvensene i de ulike delområdene. Nærområdene er tillagt større vekt enn områder lenger unna. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 78

79 4.17 Avbøtende tiltak Generelt må alle inngrep som gjøres i størst mulig grad harmonere med det øvrige landskapet. Det må heller ikke gjøres tiltak verken i anleggsfasen eller driftsfasen utenfor planens avgrensning, og særlig ikke utenfor reingjerdet. Bygningstype F er plassert langt ut på kanten mot Molvika, og det bør vurderes en annen plassering av disse byggene. Innkjøring til garasje kan mulig også skje fra adkomstveien til vareleveringen til handlesenteret. Kontordelen av handlesenteret har en svært utsatt plassering i forhold til eksponering mot fjorden og Hammerfest sentrum. Den er dårlig tilpasset landskapet og oppleves som en stor kloss som henger ut over kanten mot Molvika. Det bør vurderes om denne delen av bygget kan gjøres mindre, evt. utformes med et lettere uttrykk som gjør at det ikke blir så dominerende i landskapet. Generelt må det gjøres så få inngrep som mulig utenfor kanten av fjellsiden ned mot Molvika. For både bygningstype F og for kontordelen av handlesenteret bør det ikke være noen utfylling eller mur ut mot sjøsiden, da dette får negative konsekvenser for delområdene 3, 4 og 5. Det bør vurderes om adkomstveiene på sørsiden av bygg A4 er nødvendig, og om det heller skal etableres en felles innkjøring til garasje nord for bygg A4, øst for bygg B4. Her er det på plantegningen vist en adkomstvei opp til hovedinngang til bygg A4 og B4. Denne veien kan heller føres ned i parkeringskjeller, og på denne måten kan man fjerne adkomstveien sør for bygg A4. Gangveien kan gå opp til hovedinngangen som vist. Mye av de nye felles uteområdene vil ligge i skygge en god del av dagen på sommerhalvåret (se sol-skyggeanalyser Vedlegg 5). Det må sees på en mulighet for etablering av felles uteområder som får tilstrekkelig med sol i sommerhalvåret. Oppholdsarealer på tak genererer gode solforhold, men er ikke alltid det beste stedet for plassering av leke- og oppholdsarealer for barn. Generelt må hele utbyggingsområdet planlegges og utføres med hensyn til universell utforming. Det skal være trinnfri adkomst til alle bygg og anlegg. Ved istandsetting av det nye området må man også se om det som blir igjen av dagens område kan utbedres. Eksempelvis kan evt. overskuddsmasse benyttes til arrondering av fjellskjæring fra dagens hytteområde ned mot RV94. Utbyggingen bør følge kommunens målsetninger for arealplanlegging- og forvaltning i Hammerfest kommune (se kap. 4.12). Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 79

80 4.18 Referanser Skriftlige kilder AMB arkitekter. Plantegninger, snitt og illustrasjoner. DARK arkitekter. Plantegninger, beskrivelser og illustrasjoner. Elgersma, A. (1998) Landskapsregioner i Norge landskapsbeskrivelser. Vidar Asheim Norsk institutt for jord- og skogkartlegging NIJOS rapport 2/98 Link Landskap. Illustrasjonsplan. Puschmann, O. (2005) Nasjonalt referansesystem for landskap beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. Ås, NIJOS. Statens vegvesen (2006) Konsekvensanalyser. Håndbok 140. WSB Technology as (2008) Søndriftsanalyse for Utbyggingsprosjekt Storsvingen, Hammerfest kommune. Narvik. Kilder på internett Norges geologiske undersøkelser Norges teknisk-vitenskapelige universitet Hammerfest kommune Muntlige kilder Tormod Bartholdsen, tiltakshaver Geir Sneve, Meridian Eiendom Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 80

81 Vedlegg 1 Kriterier for vurdering av verdi Kriterier for vurdering av områdets verdi (Statens vegvesen 2006): Områder der naturlandskapet er dominerende Områder i spredtbygde strøk Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap- og bebyggelse/ anlegg til sammen gir et mindre totalinntrykk - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region. - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/ region - Landskap og bebyggelse med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/ region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Områder i by og tettbygde strøk - Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk - Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 81

82 Vedlegg 2 Kriterier for vurdering av omfang Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbildet (Statens vegvesen 2006): Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Tiltakets lokalisering og linjeføring Neppe aktuell kategori Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/ stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets for og elementer Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltakets dimensjon/ skala Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/omgi velsenes skala Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/omgi velsenes skala Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/omgivel senes skala Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil stedvis være tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 82

83 Vedlegg 3 Konsekvensmatrise Fastsetting av tiltakets konsekvens ut fra områdenes verdi og tiltakets omfang. (Statens vegvesens 2006). Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 83

84 Vedlegg 4 Visualiseringer Planområdet sett fra Gammelveien. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 84

85 Planområdet sett fra Molvika i Sørøysundet. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 85

86 Planområdet sett fra Fuglenes, ved Hammerfest lufthavn. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 86

87 5. Konsekvenser for reiseliv 5.1 Konsulenter Konsekvensutredningen for fagtema reiseliv er gjennomført av Sweco i samarbeid med Meridian Eiendomsutvikling AS. 5.2 Sammendrag Delutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Meridian Eiendomsutvikling AS i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Storsvingen utenfor Hammerfest. Utredningen dekker tema reiseliv. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak. Vurdering av konsekvensene ved utbyggingen i Storsvingen er basert på metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006). Det er utarbeidet en beskrivelse av dagens aktivitet ved Hammerfest Turistsenter AS. For å vurdere konsekvensene av en nedleggelse av campingplassen, er det viktig å vurdere nedleggelsen av Hammerfest Turistsenter AS opp mot utviklingen i campingtrafikken både lokalt og regionalt. Dette er gjort ved å innhente fakta fra bl.a. Statistisk sentralbyrå og Norut Alta. For å gi en mest mulig nyansert beskrivelse og verdivurdering i forhold til reiseliv, er det delt inn i mindre deler, kalt delområder. Det beskrives hvordan området fremstår i dag, og hva slags verdi Hammerfest Turistsenter AS har. Utredningsområdet er delt inn i to deler: Delområde 1: Storsvingen. Delområde 2: Hammerfest kommune for øvrig. I konsekvensutredningen fokuseres det spesielt på det faktum at Hammerfest Turistsenter AS skal legges ned, noe som er årsaken til at forholdet til reiseliv er en del av konsekvensutredningen. I tillegg er det fokusert på konsekvenser i en anleggs- og driftsfase, men da sett opp mot øvrige faktorer innenfor reiseliv. Det fokuseres her først og fremst på utsiktsforholdene i Storsvingen, og det potensial dette har i reiselivssammenheng. Den største negative konsekvensen for reiseliv vurderes å være nedleggelsen av campingplassen. Isolert sett medfører nedleggelsen av campingplassen samme konsekvens i en driftsfase som i en anleggsfase. Nedgangen av campingturister i regionen generelt og Hammerfest spesielt begrenser dog disse konsekvensene. Med unntak av bussgruppene vil normalt behovet for overnattingsplasser i Hammerfest kunne dekkes av de øvrige tilbudene i byen. En utvidelse av campingplassen ved Storvannet må vurderes. Det viktigste med en evt. utvidelse av denne campingplassen vil være å sikre et tilbud til turistbussnæringa. Et avbøtende tiltak er at servicebygg kan demonteres og bygges opp dersom det finnes interessenter. Hytter og øvrig utstyr relatert til campinganlegg vil bli forsøkt solgt, primært til andre interessenter innen næringen. 5.3 Innledning Bakgrunn og formål Denne konsekvensutredningen er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Storsvingen utenfor Hammerfest. Utredningen dekker tema reiseliv. Den inneholder en Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 87

88 beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak Innhold og avgrensning Hammerfest kommune har fastslått planprogrammet for Storsvingen hvor følgende skal beskrives når det gjelder konsekvenser for fagtema reiseliv: 6.3 Konsekvenser for reiseliv Aktuelle problemstillinger Reiseliv er en sentral næring i hele Finnmark og det er også reiselivsaktiviteter knyttet til Storsvingen. Intensjonen med planarbeidet et at Hammerfest Turistsenter skal bygges ned og erstattes av boliger, forretningsvirksomhet og kontorer. Etter planen vil sommeren 2007 være siste sommer med normal drift. Det er likevel klart at en del av de store bygningene som motell og hovedhus kan bli stående, i hvert fall en stund, i og med at disse holder bra standard. Dermed vil motellene også i tiden framover kunne fungere som et overnattingstilbud. Likevel synes det klart som om tiltaket vil føre til konsekvenser for landskapsbildet. Behov for ytterligere utredning Konsekvensene for reiseliv med eventuelle forslag til avbøtende tiltak skal utredes som en del av konsekvensutredningen. Dette gjelder både avvikling av camping og overnattingsvirksomhet og eventuelle konsekvenser for tilgang til områder med betydning for reiselivet, deriblant utsiktspunkter. Denne fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i planprogrammet. 5.4 Metode og datagrunnlag Formålet med utredningen er å beskrive mulige konsekvenser av den planlagte utbyggingen for reiselivet. Utredningen skal gi grunnlag for å: Fatte beslutning om utbygging/ikke utbygging. Beskrive eventuelle avbøtende tiltak Datagrunnlag Rapporten bygger på informasjon fra Meridian Eiendomsutvikling AS om planer for tiltaket. Beskrivelsen er gjort med utgangspunkt i befaringer av området, tilgjengelig skriftlig informasjon samt informasjon fra Hammerfest Turistsenter AS og konsulenter som er tilknyttet Meridian Eiendomsutvikling AS i forbindelse med planlegging av utbyggingen, herunder også nedlegging av campingplassen. Videre har evt. avbøtende tiltak vært drøftet med bl.a. Hammerfest Turist og Hammerfest kommune. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 88

89 5.4.2 Metode I utredningen er det benyttet metodikk fra Statens vegvesen håndbok Statusbeskrivelse og verdisetting Det er utarbeidet en beskrivelse av dagens aktivitet ved Hammerfest Turistsenter AS. For å vurdere konsekvensene av en nedleggelse av campingplassen, er det viktig å vurdere nedleggelsen av Hammerfest Turistsenter AS opp mot utviklingen i campingtrafikken både lokalt og regionalt. Dette er gjort ved å innhente fakta fra bl.a. Statistisk sentralbyrå og Norut Alta. Planområdets kvaliteter sett i forhold til reiseliv er vurdert etter en skala med tre kategorier: liten, middels og stor verdi. Videre er betydningen for reiseliv vurdert opp mot både selve planområde og Hammerfest kommune for øvrig Vurdering av tiltakets omfang Omfanget av påvirkninger for reiseliv skal vurderes. Alle tiltak som inngår i utbyggingen skal ligge til grunn ved vurdering av omfang. Tiltak som foreslås utover dette, betegnes som avbøtende tiltak. De avbøtende tiltakene inngår ikke i omfangsvurderingen (Statens vegvesen, 2006). Forslag til avbøtende tiltak er beskrevet. Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for reiselivet. Kriteriene for vurdering av tiltakets omfang er vurdert i forhold til kriterier gitt i håndbok Fastsetting av konsekvensgrad Vurdering av konsekvenser er basert på metodikken i Statens vegvesens håndbok 140. Beskrivelsen er gjort med utgangspunkt i befaringer, drøftinger med Hammerfest Turistsenter AS og Hammerfest Turist, samt visualiseringer av tiltaket. Det vurderes hvilke konsekvenser tiltaket vil medføre for reiseliv. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til 0-alternativet. 0-alternativet i denne utredningen innebærer at området vil forbli som i dag. Konsekvensen for et område fremkommer ved å sammenstille verdi og omfang (Statens vegvesen, 2006). Jo mer verdifullt det aktuelle området er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. 5.5 Planer for tiltaket Se landskapsrapport 5.6 Områdebeskrivelse Se landskapsrapport Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 89

90 5.7 Statusbeskrivelse og verdivurderinger For å gi en mest mulig nyansert beskrivelse og verdivurdering i forhold til reiseliv, er det delt inn i mindre deler, kalt delområder. Det beskrives hvordan området fremstår i dag, og hva slags verdi Hammerfest Turistsenter AS har. Utredningsområdet er delt inn i to deler: Delområde 1: Storsvingen. Delområde 2: Hammerfest kommune for øvrig. Delområde 1: Storsvingen Hammerfest Turistsenter AS ligger i Storsvingen, ca. 1 km fra Hammerfest sentrum. Campingplassen består av 1 hovedbygg med resepsjon, kiosk og bensinstasjon. Videre består den av 25 campinghytter med til sammen 90 senger, 5 motellblokker med 43 rom og til sammen 130 senger, 60 teltplasser og 100 oppstillingsplasser med strømuttak for campingvogner og bobiler. Campingplassen har også tømmeanlegg for septik samt servicebygg som inneholder dusj, kjøkken, toaletter og vaskerom. Kapasitetsmessig er Hammerfest Turistsenter AS blant de største i Finnmark. Figur 5.1. Oversiktsbildet viser bensinstasjonen med deler av eksisterende campingplass i bakgrunnen. Foto: Sweco. Området har vært drevet som campingplass sammenhengende siden slutten av femtitallet. Familien Bartholdsen har vært eiere og drivere siden Anlegget har vært i helårsdrift med hovedvekt på campingtrafikk om sommeren og ulike typer utleie vinterstid. I perioden 1998 til 2005 var leilighetsdelen av anlegget leid ut som asylmottak, mens campingdelen hele tiden har vært i normal drift. De siste årene har hovedvekten av leilighetsdelen vært på kortere eller lengre avtaler med ulike firma som har utført arbeidsoppdrag i byen. Denne perioden er nå over i og med at aktiviteten på Melkøya minker. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 90

91 Uavhengig av campingplassen er utsikten fra veien og isbjørnen en verdi tilknyttet turister som kommer til Hammerfest. Når man kommer fra Rypefjord mot Hammerfest opplever man en storslått utsikt over både Sørøya, Sørøysundet, Håja, Melkøya samt deler av Hammerfest sentrum. Denne utsikten er en viktig verdi både for turister og lokalbefolkningen. Verdivurdering: middels verdi Delområde 2: Hammerfest kommune Hammerfest har et annet campinganlegg; Storvannet NAF Camping. Denne ligger også sentrumsnært og like ved storvannet. Anlegget har 7 hytter med til sammen 25 sengeplasser, samt teltplasser og oppstillingsplasser for campingvogner og bobiler. Det finnes videre aktører på Seiland og Sørøya som arbeider mot opplevelsesbasert turisme. I Hønseby finnes det allerede et tilbud, primært til kundegrupper i Europa, som primært retter seg mot sjøbasert turisme. Det vurderes likevel å være et stort uutnyttet potensial innenfor opplevelsesbasert turisme. Dette vurderes likevel å være andre grupper enn det Hammerfest Turistsenter AS lever av. Verdivurdering: liten verdi Tabell. Oppsummering av verdier Område/lokalitet/osv Verdi 1 Storsvingen Middels verdi 2 Hammerfest kommune forøvrig Liten verdi Samlet vurdering Liten/middels verdi *Den samlede vurderingen av verdier er en skjønnsmessig sammenstilling av verdiene i de ulike delområdene. 5.8 Konsekvenser av tiltaket I konsekvensutredningen fokuseres det spesielt på det faktum at Hammerfest Turistsenter AS skal legges ned, noe som er årsaken til at forholdet til reiseliv er en del av konsekvensutredningen. I tillegg er det fokusert på konsekvenser i en anleggs- og driftsfase, men da sett opp mot øvrige faktorer innenfor reiseliv. Det fokuseres her først og fremst på utsiktsforholdene i Storsvingen, og det potensial dette har i reiselivssammenheng alternativet 0-alternativet innebærer at tiltaket ikke blir utført. Bensinstasjonen og campingplassen vil bestå Konsekvenser tilknyttet nedleggelsen av Hammerfest Turistsenter: Utvikling i campingtrafikken Følgende statistikk er utarbeidet av Norut Alta på oppdrag fra Finnmark Reiseliv. Statistikken er inndelt regionvis og omfatter Hammerfest, Kvalsund og Nordkapp. Statistikk kun for Hammerfest er ikke utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) da dette er en for liten enhet. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 91

92 Færre campere i Finnmark Mai 2008 I 2007 ble det registrert overnattinger på campingplasser i Finnmark. Distriktene Alta og Porsanger hadde flest campingovernattinger i 2007 med henholdsvis 37 og 22 prosent av det totale antallet i Finnmark. Sammenliknet med året før, var det en nedgang i antallet campingovernattinger i Finnmark på 6,1 prosent. Fra 1999 til 2007 har antallet campingovernattinger gått ned med 8,9 prosent i Finnmark. På landsbasis var det i samme periode en vekst i perioden 1999 til 2007 på nær 17,5 prosent, mens den fra i fjor til i år var på 3,5 prosent. Finlendere og tyskere de ivrigste camperne. Utlendinger sto for 55,4 prosent av campingovernattingene i Finnmark i Fra 2006 til 2007 økte antallet utenlandske campingovernattinger i Finnmark med 0,9 prosent, mens antallet innenlandske gikk ned med 13,5 prosent. Finlendere sto alene for 30 prosent av de utenlandske campingovernattingene i fylket i Antallet finske campingovernattinger økte med 3,3 prosent fra 2006 til Tyskere var de nest ivrigste camperne i Finnmark i 2007, og sto for 18 prosent av de utenlandske campingovernattingene. Antallet tyske campingovernattinger gikk imidlertid ned med 1 prosent fra 2006 til Utarbeidet av Norut Alta på oppdrag Utvikling i Hammerfest Hammerfestregionen har i perioden hatt en nedgang i antallet overnattinger på campingplasser med 31,8 %. Om man ser kun på juli måned for samme periode har nedgangen vært 46,2 %. Statistikk (Nasjonalt/regionalt/anlegget). Tabell 1: Overnattinger på campingplasser. Hele landet, fylket og distrikt endring endring i % fra i % fra 2006 til 1999 til Hele landet ,5 17,5 Finnmark ,1-8,9 Alta ,5 14,1 Porsanger ,8-11,3 Vadsø/Sør-Varanger ,8-28,1 Hammerfest/Kvalsund/Nordkapp ,2-31,8 Kautokeino/Karasjok ,0-14,2 Tana/Lebesby ,5-3,9 Kilde: Statistisk sentralbyrå Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 92

93 Tabell 2: Overnattinger på campingplasser i juli måned. Hele landet, fylket og distrikt endring endring i % fra i % fra 2006 til 1999 til Hele landet ,6-0,9 Finnmark ,2-22,9 Alta ,6-9,2 Porsanger ,3-24,5 Vadsø/Sør-Varanger ,8-29,0 Hammerfest/Kvalsund/Nordkapp ,8-46,2 Kautokeino/Karasjok ,7-14,5 Tana/Lebesby ,6-16,5 Kilde: Statistisk sentralbyrå Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 93

94 Note: Det er ikke tilgjengelig utarbeidet regionsvis statistikk for Finnmark Et søk i SSB s database gir følgende tall, og viser en nedgang for Finnmark totalt og perioden juni-august på -6,1 %. Campingplasser, etter region, tid, sommer M M M08 Sum M M M08 Sum 2008 endring i % Overnattinger i alt 20 Finnmark Finnmárku ,1 % Summerte tall trenger nødvendigvis ikke stemme med tilsvarende tall publisert i Dagens Statistikk Kilde: Statistisk Sentralbyrå Uttalelse fra eierne Eier gir følgende uttalelse som begrunnelse for nedlegging av anlegget: Hovedgrunnen til denne nedleggelsen er at det pr. dags dato ikke er behov for et anlegg av denne dimensjonen i Hammerfest. Årsaken til dette er følgende: Store deler av Hammerfest Turistsenters tidligere kundegruppe kom fra Skandinavia og med Finland som den desidert største nasjonen. Etter at Baltikum åpnet grensene sine har mange potensielle kunder valgt dette området som reisemål. Dette gjelder spesielt finlendere, med det resultat at Hammerfest Turistsenter nå nesten ikke kan se en finsk turistbil i sitt område om sommeren. Det er også en trend at spesielt bobilturister i større grad enn tidligere camper mer fritt, og ikke er like avhengige av campingplasser annet enn til klesvask og dusj. Rasteplasser med høy standard bidrar til å skape konkurranse med de lette campinganleggene. Denne Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 94

95 utviklingen akselererer, og Hammerfest Turistsenter mener at næringen og staten snart må drøfte hvordan man ønsker at fremtiden skal bli. Hammerfest Turistsenter har de siste årene leid ut store deler av sin kapasitet som asylmottak, så de tror i hovedsak at denne nedleggelsen ikke vil få merkbare konsekvenser for reiselivet i Hammerfest. De siste 2-3 årene har firma med tilknytning til Melkøya og bygg & anlegg tatt en del av kapasiteten på motellene, i tillegg til øvrig hotellkapasitet i byen. Denne pågangen kan man forvente minker noe ettersom byggetiden på Melkøya går mot slutten. Det man vet er jo at hotellkapasiteten i Hammerfest kommer til å øke i nærmeste framtid, så den totale sengekapasiteten vil ikke gå noe tilbake om man ser på sikt. Motellene vil derimot en tid framover kunne fungere som et overnattingstilbud. Hammerfest Turistsenter mener at gjenværende campingkapasitet i Hammerfest kan være tilstrekkelig med tanke på teltplasser og oppstillingsplasser for bobiler og vogner. Storsvingen har også hatt jevnt besøk av bussgrupper. For denne trafikken har Storvannet for liten kapasitet da de normalt trenger 10 hytter. Denne trafikken vil nå sannsynligvis forsvinne fra Hammerfest, noe som er beklagelig da de ofte har mer enn en overnatting i byen. Turistsenteret har henvendt seg både skriftlig og muntlig til Storvannet NAF Camping med hensyn til å overta deler av turistsenterets anlegg, men fikk til svar at dette ikke var interessant. Hammerfest Turistsenters anlegg er for stort til å få lønnsomhet i på kort sikt og ut fra dagens situasjon, men det arbeides for å få solgt en del av hyttene til området rundt Hammerfest. (Kilde: Hammerfest Turistsenter AS). Avvikling av anlegget Hovedbygg og motellbygg vil bli revet. Servicebygg kan demonteres og bygges opp dersom det finnes interessenter. Hytter og øvrig utstyr relatert til campinganlegg vil bli forsøkt solgt, primært til andre interessenter innen næringen. Det er også trolig at en del av campinghyttene vil ende sine dager som hytteanneks eller hytteskjåer. (Kilde: Hammerfest Turistsenter AS) Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvensene for landskapet i anleggsfasen vil være relativt kortvarige, men vurderes til å ha en større negativ konsekvens for reiseliv enn hva driftsfasen vil få. Den største konsekvensen for reiseliv i denne fasen vil være nedleggelsen av campingplassen samt at planområdet i begrenset grad kan benyttes som utkikkspunkt. Dette fordi området vil bære sterkt preg av byggearbeider, lastebiler, kraner osv. Området vil i begrenset grad kunne benyttes som utkikkspunkt i en tidlig anleggsfase som følge av sikkerhetskrav tilknyttet anleggsfasen. Når handlesenteret og boligene lengst mot nord er utbygd, vil området i større grad kunne benyttes av turister. Konsekvensen for reiseliv i anleggsfasen vurderes å være middels/liten negativ, under forutsetning at anleggsarbeidene utføres på en mest mulig skånsom måte, samt følger planer for rigg og anleggsarbeider. Det forutsettes også at området istandsettes ved anleggsarbeidenes slutt. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 95

96 5.8.5 Konsekvenser i driftsfasen Delområde 1: Storsvingen: Også i driftsfasen vil den største negative konsekvensen for reiseliv være nedleggelsen av campingplassen. Isolert sett medfører nedleggelsen av campingplassen samme konsekvens i en driftsfase som i en anleggsfase. Nedgangen av campingturister i regionen generelt og Hammerfest spesielt begrenser dog disse konsekvensene. Med unntak av bussgruppene vil normalt behovet for overnattingsplasser i Hammerfest kunne dekkes av de øvrige tilbudene i byen. På det som i dag er en stor asfaltflate med bensinstasjon vil det etableres handlesenter og rundkjøring som fordeler trafikken i Storsvingen. Handlesenteret vil gi et supplement til servicefunksjonene i Hammerfest sentrum, noe som også vurderes som en liten positiv konsekvens i forhold til reiseliv. I handlesenteret planlegges det bl.a. en kafé. Kaféen, med utsikt mot Hammerfest og Melkeøya, ventes å bli et hyggelig sted å slappe av og nyte utsikten mot Hammerfest og Melkeøya. Det forutsettes at utsikten fra veien samt dagens utsiktspunkt ved isbjørnen ivaretas i prosessen. En fortsatt ivaretakelse av denne utsikten, kombinert med de tilbud handlesenteret vil gi, vurderes å gi en middels positiv konsekvens i forhold til reiseliv. Samlet sett vurderes konsekvensene for reiselivet innenfor planområdet til å være: Omfang: Liten negativ konsekvens Konsekvens: Liten/middels negativ konsekvens Delområde 2: Hammerfest kommune forøvrig: Det vurderes at Storvannet NAF Camping gjennom nedleggelsen av Hammerfest Turistsenter AS vil kunne få økt belegg mht. gjestedøgn, noe som vil være positivt for denne bedriften. Som tidligere nevnt vurderes nedgangen av campingturister i regionen generelt og Hammerfest spesielt å begrense negative konsekvenser av nedleggelsen. Med unntak av bussgruppene vil normalt behovet for overnattingsplasser i Hammerfest kunne dekkes av de øvrige tilbudene i byen. Samlet sett vurderes konsekvensene for reiselivet i Hammerfest kommune for øvrig til å være: Omfang: Liten negativ konsekvens Konsekvens: Liten negativ konsekvens Tabell. Konsekvensbeskrivelse Område/lokalitet/osv Verdi Tiltakets omfang Konsekvens 1) Storsvingen Middels Liten negativ Middels/liten negativ 2) Hammerfest kommune Liten Middels negativt Liten negativ Samlet vurdering Liten/middels negativ konsekvens* Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 96

97 *Den samlede vurderingen av konsekvensgrad er en skjønnsmessig sammenstilling av konsekvensene i de ulike delområdene. 5.9 Avbøtende tiltak Generelt må alle inngrep som gjøres i størst mulig grad harmonere med det øvrige landskapet. En utvidelse av campingplassen ved Storvannet må vurderes. Dette er et forhold som har vært vurdert både i tilknytning til denne konsekvensutredningen og i Hammerfest kommune i tilknytning til rullering av kommuneplanens arealdel. Det vil være naturlig å drøfte en evt. utvidelse i den kommende kommunedelplanprosessen for Hammerfest by. Eier av Hammerfest Turistsenter kan bidra med kompetanseoverføring og forslag i en slik prosess. Det viktigste med en evt. utvidelse av campingplassen ved Storvannet vil være å sikre et tilbud til turistbussnæringa. Servicebygg kan demonteres og bygges opp dersom det finnes interessenter. Hytter og øvrig utstyr relatert til campinganlegg vil bli forsøkt solgt, primært til andre interessenter innen næringen. Det forutsettes at utsikten fra veien samt dagens utsiktspunkt ved isbjørnen ivaretas i prosessen. Dette utsiktspunktet vil etter utbyggingen framstå annerledes enn i dag, uten at det vurderes som negativt. Dette er et forhold som må avklarest i en utbyggingsavtale mellom Hammerfest kommune og Meridian Eiendomsutvikling AS. Utbyggingen bør ellers følge kommunens målsetninger for arealplanlegging - og forvaltning i Hammerfest kommune. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 97

98 5.10 Referanser Skriftlige kilder AMB arkitekter. Plantegninger, snitt og illustrasjoner. DARK arkitekter. Plantegninger, beskrivelser og illustrasjoner. Link Landskap. Illustrasjonsplan. Statens vegvesen (2006) Konsekvensanalyser. Håndbok 140. Hammerfest turistsenter AS skriftlig redegjørelse fra eierne Hammerfest kommune: Referat fra gruppe for naturbaserte næringer tilknyttet rullering av kommuneplanens arealdel, datert Kilder på internett Hammerfest kommune - Statistisk Sentralbyrå Statistikkbanken,10 Næringsvirksomhet Underemne:10.11 Hotell- og restaurantvirksomhet Norut Alta Muntlige kilder Tormod Bartholdsen grunneier/eier av Hammerfest Turistsenter AS Geir Sneve, Meridian Eiendomsutvikling AS Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 98

99 Vedlegg 1 Konsekvensmatrise Fastsetting av tiltakets konsekvens ut fra områdenes verdi og tiltakets omfang. (Statens vegvesens 2006). Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 99

100 6. Konsekvenser for samiske interesser: 6.1 Konsulenter Konsekvensutredningen for fagtema samiske interesser er gjennomført av Sundquist Consult. 6.2 Innledning Konsekvensene av etablering av prosjektet Storsvingen er gjort på bakgrunn av befaring og intervjuer i reinbeitedistrikt 20 samt samtaler med berørte reineiere og innhenting av informasjon fra Reindriftsforvaltningen i Finnmark. 6.3 Utredningsprogram Temaet er samiske inntresser. Sametinget har gitt midlertidige retningslinjer på hvordan dette temaet skal oppfattes. Det sies at det omfatter bruk av utmark, innvirkninger på samisk kultur, næringsutøvelse, samfunnsliv og reindrift. Etter en gjennomgang av hvert enkelt punkt er det bare reindrift som vil kunne bli påvirket av prosjektet. En vurdering av konsekvenser for reindrift under temaet samiske interesser vurderes derfor å oppfylle kravene i de midlertidige retningslinjene (NNBK, Planprogram for Storsvingen side 16). Utredningsprogrammet gir derfor følgende føringer for arbeidet: Følgende skal undersøkes: Reindriftsnæringens bruk av planområdet og influensområdet Analyse av hvordan omreguleringen påvirker reindriftsnæringens bruk av området Spesielt sårbare områder skal avgrenses i tid og rom 6.4 Metode Arbeidet er utført på bakgrunn av befaring, faglig rådgivning, kontakt med regionale myndigheter, kontakt med lokalkjente, reindriftsmessige og historiske kilder, kart og fotomateriale samt øvrig tilgjengelig bakgrunnsmateriale Befaringer Området ble befart 20. Juni 2007 av Øyvind Sundquist. Målet med befaringen var å få et generelt inntrykk av området samt å danne grunnlag for vurdering av reindrift både i et nåtidig og et historisk perspektiv. Denne konsekvensutredningen baserer seg på kartdata og opplysninger innhentet fra Reindriftsforvaltningen, samt befaring og samtale med berørte reineiere. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 100

101 6.4.2 Infosamling Relevant litteratur ble gjennomlest og artikler samt reindriftsforvaltningens karttjeneste gjennomsøkt. Det ble tatt kontakt med flere som kunne tenkes å ha opplysninger om området. En oversikt over disse finnes bakerst i rapporten. 6.5 Samisk kultur og historie Fram til 1970 tallet var det en utbredt oppfatning at samenes fortid ikke tilhørte de historiske disiplinenes arbeidsområde (Hansen og Olsen 2004:10). Historiefaget var nært knyttet opp mot nasjoner og nasjonenes tilblivelse og utvikling. Gammel bosetning var et av de viktigste elementene i den historiske forskningen og bosetning ble ansett for å være synonymt med den faste norske gårdsbosettinga. Samene var ikke ansett for å være en del av denne og de falt følgelig utenfor denne definisjonen. Historiefaget handlet følgelig om Norge og det norske. Det bosetningshistoriske bildet som ble tegnet av Nord-Norge ble da paradoksalt nok et bilde av et ubebodd land før den norrøne innflyttingen tok til. Et land som bare lå og ventet på å bli tatt i bruk. Den samiske tilstedeværelsen ble sjelden eller aldri nevnt. Det samiske folket kunne derfor, i hvert fall frem til 1970, kalles et folk uten historie. Et folk hvis historie hadde falt utenfor alle historiske verk og lærebøker. Et avgjørende skille i synliggjøringen av den samiske fortiden ble Alta-saken på begynnelsen av 80-tallet. Samene fremsto da for det offentlige Norge for første gang som et samlet folk med en enhetlig kultur og ei lang historie. Spørsmålet omkring samiske rettigheter og historisk hevd på egne landområder ble reist med styrke. Aksjonen som ble iverksatt da sultestreikende samer satte opp en lavvu utenfor Stortinget i Oslo er også av stor betydning for at vi i dag bruker begreper som samisk historie, samisk arkeologi og samisk jernalder. Dette er begreper som kom til etter at Alta saken var utkjempet. Begreper som «de første nordmenn» og «det norske folk» er i dag ikke like selvfølgelige å bruke som det de var før Reindriften i et historisk perspektiv Det hersker en del uenighet blant forskerne om når drift med tamrein begynte. Uenigheten skyldes flere forhold: o o o Hvilke kriterier skal ligge til grunn for å kalle utnytting av rein som ressurs for reindrift? I hvilken grad kan en historisk eller arkeologisk kilde bekrefte eller avkrefte oppkomsten av reindrift? Vil tilstedeværelsen av lokkedyr eller kjørerein være grunnlag for å snakke om reindrift? Reinen er avbildet hyppig på de mange helleristningsfeltene som vi finner innenfor det vi historisk kan kalle sameland. Enkelte ristninger gir rom for en tolkning mot reindrift med ledegjerder og lokkerein. Enkelte har fremholdt disse ristningene som klare bevis på at man har hatt tamrein i steinalderen. Likevel gir de fleste helleristningene inntrykk av å være Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 101

102 jaktscener uten noe preg av tradisjonell reindrift. Det enorme antall fangstgroper og fangstanlegg for villrein fra denne tiden gir heller ikke rom for en slik tolkning (Olsen 1994). Man kan tenke seg at det har vært holdt tamrein til en viss grad for kjøring og lokking, men ikke reindrift slik vi i dag kjenner den. Det er først når vi nærmer oss vikingtid at vi kan se tegn som tyder på at en viss form for reindrift er kommet i gang. Ottars beretning fra slutten av 800 tallet forteller oss at Ottar selv hadde 600 tamme rein i sitt hushold. Han skattla samtidig samene og man kan kanskje anta at de skattepliktige samene også hadde et ansvar for gjetingen av denne flokken (Sara 1993). Samtidig hersker det en del uenighet om hvor stor vekt man kan legge på Ottars beretning. 600 dyr er en flokk som selv i dag ville være av betydelig størrelse. Fortellingen er hans egen beretning om seg selv til kong Alfred i England og han tegner et svært fordelaktig bilde av seg selv som en rik og mektig mann i sine hjemtrakter. Om dette er et riktig bilde vet man ikke, men tallene synes noe overdrevet. Vi vet at villreinen var en viktig ressurs i Finnmark og Troms til langt ut på 1700 tallet noe som igjen borger for at overgangen fra villreinfangst til drift med tamdyr må ha vært en prosess som foregikk over lang tid. Tamreinflokkene ble langsomt bygd opp i takt med at villreinbestanden gikk tilbake og fangstsiidaene ble borte. Slik sett ble den tamme reinen stadig viktigere som ressurs mens graden av fangst ble mindre (Sara 1993). Avgjørende for at man skal kunne snakke om reindrift slik vi kjenner den fra nyere samisk historie er at reineierne utøver en bevist kontroll med dyreflokkens reproduksjon. Man vokter den under beite, holder den adskilt fra villrein og påvirker reinflokkens genetiske egenskaper gjennom systematisk avl (Hansen og Olsen 2004). En slik type reindrift finner vi neppe før tallet e.kr. Likevel er bruken av rein og utnyttelsen av den som ressurs langt eldre enn det. Vi må også anta at reinen som symbol og markør for samisk kultur går svært langt tilbake i tid. 6.7 Nå-situasjon: Reindriftsnæringens bruk av planområdet Reindrift i distrikt 20 Fala. Reinbeitedistrikt 20 består av 7 driftsenheter med 23 involverte personer. Sommerbeite ligger i sin helhet på Kvaløya og har et areal på 347km 2. 28,5 % av dette er dårlig vegetert eller impediment. Reintallet har variert veldig fra under 1000 dyr i 1960 til 3600 i Det ligger nå på ca 1800 dyr mens høyeste reintall er satt til 1200 dyr. Reinbeitedistriktet 20 har for øvrig blitt grundig utredet i forbindelse med opprettingen av Hammerfest vindpark (Statkraft 2005). Jeg viser derfor til denne rapporten for nærmere informasjon om distriktet, driftsforhold, beiteforhold og driftsmåte. 6.8 Konsekvenser av utbyggingen De sentrale/sårbare områdene i denne utredningen er Rypfjellet og Rypklubben. Dette området skal gjerdes og brukes til spesialbeite for okserein. Gjerdet settes opp i skrivende stund og skal i sin helhet gå utenfor planområdet. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 102

103 Figur 30 Reingjerdet på Rypfjellet under bygging. Foto. Ø. Sundquist Av dette følger at hele planområdet ligger innenfor reingjerdet og at det følgelig ikke er å anse som tilgjengelig beiteland. Likevel kan forstyrrelser her gjøre at reinen trekker lenger bort fra gjerdet enn normalt og at man får en viss uro i flokken. Det kan derfor være fornuftig å holde sprenging og tung anleggsindustri utenom de tidene på året hvor reinen bruker området. Dette gjelder vår og sommer. Det er likevel liten grunn til å anta at forstyrrelsene vil virke inn på flokken i særlig grad. Det dreier seg om rein som er svært vant til folk og trafikk og som neppe vil reagere noe større på støy. Dersom reinen holdes borte fra folk vil den etter hvert bli mer lettskremt, men dette er en prosess som vil ta flere år. Verdi Omfang Konsekvens Planområdet ligger utenfor distriktets beiteområdet og har derfor ingen verdi Tiltaket vil generere støy og kan uroe reinen. Det er likevel ingen vektige grunner for at dette vil ha større negativ effekt. Liten/ingen konsekvens (-). Omfanget er så lite at det ikke griper inn i det omliggende beitelandet. Innenfor planområdet er det ikke beiteland. 6.9 Referanser, rapporter og litteraturliste Databaser: Ressursregnskapet for reindriftsnæringen Universitet i Oslo. Oversikt over etnografiske kart. Rapporter: Planprogram fra NNBK. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Storsvingen, Hammerfest Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 103

104 Hammerfest vindpark. Konsesjonssøknad og forslag til reguleringsplan. Statkraft. August 2005 Litteraturliste: Hansen, Lars Ivar & Bjørnar Olsen Samenes historie fram til Cappelen Akademisk Forlag. Olsen, Bjørnar Bosetting og samfunn i Finnmarks forhistorie. Universitetsforlaget, Oslo. Sara, Nils Mikkel 1993 Reindriftsnæringens tilpasning og reindriftspolitikk. Dieđut nr Sámi Instituhtta. Villmo, Loyd 1973 Vassdragsreguleringene og reindriften Ottar nr 92-93, Universitetet i Tromsø Informanter i arbeidet: Mikkel Nils A. Sara. Reineier på Kvaløya Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 104

105 7. Konsekvenser for øvrig næringsliv i området 7.1 Konsulenter Konsekvensutredningen for øvrig næringsliv i området er gjennomført gjennom en handelsanalyse fra NCM Donaldsons AS. 7.2 Sammenfatning Denne handelsutredningen er utarbeidet for Sweco Grøner AS av rådgivningsselskapet NCM Donaldsons AS. Seniorrådgiver Jan Eirik Berntsen er ansvarlig for rapporten, som er en del av konsekvensutredning for planlagt detaljhandelsetablering i Storsvingen i Hammerfest. Formålet med utredningen er å belyse tiltakets antatte effekt i forhold til den etablerte handelen i Hammerfest sentrum og i markedsområdet ellers. Tiltaket er ikke et tradisjonelt kjøpesenter, men har karakter av en handelspark med store enheter som hver for seg trenger stort areal og som enten selger store og tunge varer eller som har et format som krever store lokaler og god biltilgjengelighet både for vareforsyning og for kunder, bl.a. på grunn av hjemtransport av kjøpte varer. Tiltaket har et areal på til sammen kvm. Bransjer som tiltaket har tenkt å huse er store/arealkrevende butikker innen elektro, byggevarehus, møbler og dagligvare. Omsetningen er beregnet til 144 millioner pr. år eks. mva i Tiltaket vil generere ca 900 biler pr. åpningsdag og får ca 300 parkeringsplasser. Markedsunderlaget som tiltaket skal være med å konkurrere om er et produkt av geografisk utstrekning av tiltakets influensområde, befolkningen i området og etterspørsel per capita. Markedsområdet er, etter studier av kommunikasjonslinjer, avstander og tyngden av alternative innkjøpssteder, inndelt i et Primærområde som omfatter kommunene Hammerfest, Kvalsund og Hasvik. Sekundærområdet er Loppa, Måsøy og Nordkapp. Befolkningen i hele markedsområdet pr utgjorde personer, hvorav to tredjedeler sogner til Primærområdet. Vi har lagt til grunn at Primærområdet vil få en befolkningsvekst på 7 % frem til 2015, mens sekundærområdene vil få en nedgang på 6 %. Vedlegg 2 viser befolkningen og fremskrivningen pr. kommune. Vedlegget viser også at inntektsnivået ligger på nivået varierer. Markedsområdet ligger litt under fylkesgjennomsnittet, mens fylkessnittet ligger 17 % under landsgjennomsnittet Disse forholdene er tatt hensyn til ved beregning av etterspørsel. Etterspørselen fra markedsområdets husstander utgjorde 900 millioner ekskl. mva. i 2006, hvorav Primærområdet sto for knappe 600 millioner. Detaljer vises i Vedlegg 3, der det også fremgår at etterspørselen vil øke til nær 1,1 milliarder 2007-kroner i Av det står Primærområdet for 771 millioner og Hammerfest alene har 663 millioner i Bedriftsetterspørsel kommer i tillegg og utgjør ca 15 % av den private etterspørselen. For Hammerfest sin del er det lagt til grunn 25 % bedriftsetterspørsel på bakgrunn av virksomheten på Melkeøya. Detaljhandelsstrukturen beskrives i kapittel 4.0. I primærområdet er faghandelen i alt vesentlig lokalisert til Hammerfest. En sentral aktør i Hammerfest sentrum er Nissen senter med ca 20 butikker. I sentrum for øvrig finner vi ca 25 butikker. Utenfor sentrum finnes diverse detaljhandelsvirksomheter som i hovedsak selger store og tyngre varer. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 105

106 Kvalitetsbeskrivelsen av detaljhandelen: Kvaliteten på bygningene i sentrum er av varierende kvalitet og en del bygninger er umoderne i forhold til dagens krav og standard. Flere av bransjene er til stede i Hammerfest og i all hovedsak er det flere butikker innen de fleste bransjene. Dette er positivt fordi det som regel fører til et mer allsidig tilbud og fordi konkurranse oftest medfører at hver enkelt aktør er mer påpasselig med å yte sitt beste. Mange av butikkene i Hammerfest er eid av eller medlem av nasjonale kjeder, men det finnes også en del uavhengige lokale aktører. Stort sett bedømmer vi kvaliteten på butikkene middels. I motebransjen mangler enkelte kjeder som kunne bidra til et enda mer variert tilbud. Sentrumskjernen er kompakt i geografisk utstrekning, og dermed også enkel å bruke for publikum. Når det gjelder strukturen utenfor sentrum er den fragmentert i den forstand at butikker innen, byggevarer etc. er delt på flere områder som til dels ligger langt fra hverandre. Det er en situasjon vi ikke oppfatter som idéell. Ved tiltaket ligger det en handelspark med tyngre handelsvarer og sammen med tiltaket vil området i større grad samle butikkene med denne type varer. Dette anser vi som positivt bl.a. vil en slik konsentrering generere mindre trafikk totalt sett jf. kjøring til flere området for å finne varene. Strukturen i sekundærområdene: Handelstilbudet i Sekundærområdet er svakt og mange bransjer mangler. Den faktiske omsetningen i markedsområdet er omhandlet i kapittel 5.0 og i Vedlegg 4, der den er sammenlignet med beregnet etterspørsel. Hammerfest har selvsagt overdekning det er en by, mens øvrige kommuner i markedsområdet har underdekning, med unntak av Nordkapp. Årsaken til underdekningen i disse kommunene er at tilbudet er svakt, samt at kommunene Kvalsund og Hasvik sogner til Hammerfest. Tiltakets forhold til regelverket er omhandlet i kapittel 6.0. hvor konklusjonen er at tiltaket er i tråd med gjeldende retningslinjer Fylkesplan for Finnmark , herunder kapittel 4 Arealpolitikk og pkt. 4.6 Stedsutvikling har følgende retningslinjer: Retningslinjer for stedsutvikling- vi forventer: At kommunene gjennom planprosessen tar hensyn til universell utforming. At kommunene forsøker å unngå etableringer og utbygginger som truer tydelig senterstruktur og som øker avstander i forhold til daglige gjøremål. Fylkesplanen avløser kjøpesenterstoppen (RPB), - Politikken ligger fast. Kommunedelplan for Rypefjord har avsatt området til campingplass/turistanlegg. Konsekvenser for Hammerfest sentrum De tyngre etableringene i tiltaket, som byggvarehus, møbler og type butikk som Jysk og Europris, vil åpenbart ikke påvirke sentrumshandelen direkte. Det dreier seg om virksomheter som ikke i noe tilfelle egner seg for plassering i det definerte sentrum for detaljhandel, og som heller ikke er der i dag. Bohus ligger imidlertid i randsonen av sentrum. Forretningene i tiltaket er store i areal og har vareslag som handles relativt sjeldent og er i stor grad bilavhengig. Dagligvarebutikken henvender seg til kunder som foretar storhandel som er planlagte besøk ca en gang i uken. Dette er en annen type handel enn den daglige påfyllshandelen som skjer i nærområdet. Varehusene selger imidlertid en del småvarer som også selges i mindre butikker i sentrum, men de trekker til gjengjeld folk fra et større område enn de mindre forretningene i sentrum og en del av disse kundene vil besøke sentrum. I sum antar vi at disse effektene mer eller mindre oppveier hverandre. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 106

107 Den kan tenkes at COOP flytter noe av sin virksomhet ut av sentrum. Domusbygget sin 2 etg. bærer preg av å være overfylt av forskjellige typer varer. For eksempel er elektroavdelingen svært liten og trang. Flyttingen kan frigjøre plass til mer sentrumsvarer og styrke sentrum. For eksempel innen klær og mote. Delkonklusjon: Tiltaket vil ikke true dagens sentrumsstruktur eller øker avstandene til de daglige gjøremål for Hammerfest sentrum. Konsekvenser utenfor Hammerfest sentrum og Sekundærområdet Utenfor sentrum ligger i hovedsak de aktørene som har tyngre varer. Aktører innen byggevare og elektro vil merke en skjerpet konkurranse. På sikt kan det tenkes at noen aktører ønsker å legge seg i handelsparken. Dette anser vi som positivt i relasjon til at denne type handel samles til få områder og befolkningen slipper å kjøre fra område til område. For befolkningen i Sekundærområdet medfører tiltaket først og fremst et bedre tilbud og utvalg innen de bransjene tiltaket skal huse. For en del av befolkningen i markedsområdet vil dessuten tiltaket medføre at det blir kortere reiseavstand for å gjøre denne type innkjøp. Delkonklusjon: Tiltaket vil på ingen måte true strukturen i Sekundærområdet. Konklusjon: Tiltaket vil ikke true tydelig senterstruktur eller øker avstander i forhold til daglige gjøremål. 7.3 Bakgrunn og formål Sweco Grøner er i ferd med å utarbeide en Konsekvensutredning i forbindelsen med planer om å utvikle Storsvingen området i Hammerfest kommune. Planområdet er på ca 67 daa og det planlegges etablert kontorlokaler, leiligheter og et kjøpesenter på ca kvadratmeter. Som en del av konsekvensutredningen skal det utarbeides en handelsanalyse og NCM Donaldson AS er engasjert til å utføre den. Formålet med handelsanalysen er å utrede de konsekvensene handelsetableringen kan få for den etablerte handelen i markedsområdet og særlig Hammerfest sentrum. Tiltaket ligger i Finnmark og analysen må forholde seg til Fylkesplanen, samt gjeldende kommuneplan for Hammerfest. 7.4 Beskrivelse av tiltaket Til forskjell fra et vanlig kjøpesenter som f. eks. Nissen senter, hvor det finnes mange mindre faghandelsbutikker, skal tiltaket romme butikker som hver for seg trenger stort areal og som til dels selger store og tunge varer. Betegnelsen bransjesenter brukes iblant om slike sentre, selv om betegnelsen er upresis. Miljøverndepartementet bruker f. eks. den betegnelsen på store enkeltbutikker som elektromarkeder og møbelvarehus. Derfor foretrekker utreder begrepet handelspark. Selv om tiltaket skal huse store enheter er tilbudet ikke begrenset til det som den opphevede RPB betegnet som plasskrevende varer : Biler og motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler og hagesentre. En del fylker har Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 107

108 imidlertid i sine fylkesdelplaner for lokalisering av detaljhandel likestilt andre plasskrevende varer som møbler og elektro hvite/brunevarer med det som er definert i Rikspolitisk bestemmelse. Denne type varer gir behov for bil til hjemtransport og stiller store krav til vareforsyning. Felles for de enhetene som inngår i tiltaket er at de henvender seg til et større markedsområde og har preg av storhandel hvor bil benyttes i stor grad. Det skyldes at det i en region som her ofte er få andre transportmuligheter og at kunder som kommer utenfra regelmessig gjør større innkjøp enn kunder fra nærområdet selv om det er snakk om varer som i seg selv verken er store eller tunge. Denne typen butikker som inngår i tiltaket lar seg ikke lett tilpasse tomter i sentrum. En fornuftig funksjonsdeling er derfor at slike butikker samles i et avlastningssenter utenfor, men gjerne nær bysentrum, slik at det oppnås best mulig synergi. Tomten i Storsvingen tilfredsstiller det ønsket hvor det allerede er etablert et slikt avlastningssenter for areakrevende konsepter. Bransjer som tiltaket har tenkt å huse er: COOP Extra, kvm. Dette er et nytt lavpriskonsept fra COOP Norge AS med et stort utvalg av dagligvarer, supplert med et betydelig tilbud av non-food varer med hovedvekt på husgeråd etc. Butikken har et mye større sortiment innen kjøtt og fisk ferskvarer og frukt/grønt enn det som er vanlig i lavprisbutikker, men alt er ferdigpakket og selvbetjent. COOP Extra Bygg kvm. Dette er et lavpris og delvis selvbetjent byggevarehus som retter seg mot gjør det selv markedet. COOP Café 500 kvm. Dette er en folkelig og vanligvis populær café med et godt utvalg av smørbrød, baguetter etc., salater og varmretter samt varme og kalde drikker til rimelige priser. Elektro kvm. Dette er et elektromarked med fullt sortiment innen hvite- og brunevarer, data, mobiltelefoni og alle former for småelektrisk. Møbler/tekstil kvm. Dette er en forretning som selger møbler og andre interiørvarer. Jysk er et eksempel på denne type butikker. Butikk med bredt vareutvalg kvm. Dette er en butikk som har varer innen mange bransjer og Europris er et eksempel på denne typen butikker. Oppsummert virksomhetene beslaglegge følgende areal og oppnå følgende omsetning ekskl. mva: Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 108

109 Virksomhet: Areal kvm: Omsetning mill. kr: Coop Extra COOP Extra Bygg COOP Elektro Møbler + Tekstil Jysk Type Europris COOP Café Sum Det er planlagt ca 300 parkeringsplasser. Vi har i handelsanalysen lagt til grunn at tiltaket vil være utbygd og innkjørt innen Markedsunderlag Markedsunderlaget er et produkt av geografisk utstrekning av tiltakets influensområde, befolkningen i området og etterspørsel per capita Begrunnet avgrensning av markedsområdet Ut fra studium av kommunikasjonslinjer og avstander, med et sideblikk til tyngden i mulige alternative innkjøpssteder er det Primære markedsområdet for tiltaket, avgrenset til kommunene Hammerfest, Kvalsund og Hasvik. Utstrekningen av Primærområdet er vist på kart Vedlegg 1, men det skal bemerkes at tyngden av befolkningen er konsentrert i et langt mindre geografisk område med Hammerfest som det desiderte tyngdepunktet. Sekundærområdet er kommunene Nordkapp, Måsøy, Loppa Befolkning i markedsområdet. Inntekt. Vedlegg 2 viser at markedsområdet pr hadde ca innbyggere, hvorav ca to tredjedeler sogner til Primærområdet. Befolkningsutviklingen i Hammerfest forventes å bli høyere frem mot 2015, enn Statistisk Sentralbyrås fremskrivningsalternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Dette skyldes i hovedsak den nye virksomheten på Melkeøya. Vi benytter derfor i denne sammenheng beregningene som kommuneplan for Hammerfest legger til grunn. Befolkningen frem mot 2015 varierer sterkt i Primærområdet. I Hammerfest forventes det en økning på 11 prosent, mens Hasvik og Kvalsund forventer nedgang på henholdsvis 6 og 18 prosent. Vedlegg 2 viser også at inntektsnivået i Primærområdet varierer. Hammerfest ligger 13 prosent over gjennomsnittet for Finnmark fylke og 6 prosent under landsgjennomsnittet. Kvalsund og Hasvik ligger henholdsvis 8 og 6 prosent under gjennomsnittet for Finnmark Fylke, men 22 og 24 prosent under landsgjennomsnittet. Sekundærområdet ligger 6 prosent under gjennomsnittet for Finnmark. Inntektsnivået har betydning for etterspørselen, noe vi kommer tilbake til i 3.3. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 109

110 7.5.3 Beregnet etterspørsel i markedsområdet 2006 og 2015 Etterspørselen fra markedsområdets husstander er beregnet i Vedlegg 3. Grunnlaget er Statistisk Sentralbyrås Forbruksundersøkelse. Den utgis for landet som helhet, men også for geografiske områder, der Nord-Norge er et, samt for tettbygd/spredtbygd strøk, de tre største byene, forskjellige husstandsstørrelser m.v. Inntekten har betydning for etterspørselen og inntektsnivået i Hammerfest ligger markant høyere enn resten av området og vi benytter forbrukstabell for Norge, mens for øvrig benytter vi tabell for Nord-Norge som grunnlag for beregningene. Vedlegg 3 viser at etterspørselen i markedsområdet utgjorde knappe 900 millioner ekskl. mva. i Av dette sto Primærområdet for drøyt to tredjedeler. Vedlegget viser også at med den befolkningsveksten som er lagt til grunn er det beregnet at etterspørselen i Hammerfest vil øke med 32 % og i Primærområdet samlet med 27 % innen Sekundærområdene forventes å få en vekst på 13 %. Samlet vokser etterspørselen i markedsområdet med 23 %, noe som er over snittet i Finnmark men under hele landets 24 %. I beregningene er lagt til grunn at den årlige etterspørselsveksten per capita blir 2 %, målt i faste kroner. Det betyr at tallet representerer volumvekst. Til sammenligning var den gjennomsnittlige veksten i perioden i overkant av 2 % årlig på landsbasis. I perioden har veksten vært på hele 4 % pr. år. Den sterke veksten i Hammerfest er positiv for byens handelsnæring. Etterspørselen i 2015 blir, målt i 2007-kroner: I Hammerfest kommune 663 millioner I hele Primærområdet: 771 millioner I hele markedsområdet: 1,1 milliarder Etterspørsel fra andre enn private, det vil si bedrifter, institusjoner og turister, kommer i tillegg. Slik etterspørsel utgjør normal i størrelsesorden 15 % av den private etterspørselen. Det er imidlertid ikke tvilsomt at den store virksomheten på Melkeøya medfører en etterspørsel i Hammerfest som er langt større en gjennomsnittet i landet. Et forsiktig anslag er pluss 10 % dvs. 25 % for Hammerfest. Det betyr at den samlede etterspørselen i markedsområdet vil ligge rundt 1,33 milliarder kroner ekskl. mva. og ca 953 millioner for Primærområdet sin del. Det er stor forskjell på bransjene når det gjelder etterspørsel fra bedriftsmarkedet. Dagligvarebransjen og jern- og fargehandlere samt byggmarkeder har høyest andel. Dette blir nærmere behandlet senere. 7.6 Detaljhandelsstrukturen i markedsområdet Beskrivelsen av detaljhandelsstrukturen nedenfor er slik den fremstod primo november Primærområdet Beskrivelse av detaljhandelen i Hammerfest Sentrum Faghandelen av lettere varer som klær og sko, gavebutikker, sport, gullsmed, optikere m.m. er i hovedsak lokalisert i Hammerfest sentrum med ca 45 butikker. Kjøpesenteret Nissen har litt under halvparten av butikkene og de øvrige butikkene er lokalisert rundt sentrumsgaten i Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 110

111 4 kvartaler. Av tyngre faghandel nevner vi Fargerike (hus/hjem som ligger i sentrum). Omsetningen ligger rundt 240 millioner Handelsvirksomhet utenfor sentrum Butikker med tyngre varer er i hovedsak lokalisert i randsonen av sentrum og i tre områder utenfor sentrum. Euronics, Tools (Løvold), Mabu (Hus/ hjem), Bohus og Malia (hus/hjem) ligger i randsonen av sentrum. Byggevarehusene Byggeriet og Byggtorget ligger i område litt utenfor sentrum. Ved flyplassen ligger Europris, to dagligvarebutikker og blomsterbutikk. Det tredje handelsområdet ligger i Storsvingen området hvor tiltaket er planlagt. I praksis fungere dette området som et avlastningsområde. Her ligger tyngre faghandel/arealkrevende konsepter med Møbelringen, Mesterlys, Rema 1000, Elkjøp og Byggmakker. Kvalitetsmessig bedømmelse av tilbudet i Hammerfest Kvaliteten på bygningene i sentrum er av varierende kvalitet og en del bygninger er umoderne i forhold til dagens krav og standard. Flere av bransjene er til stede i Hammerfest og i all hovedsak er det flere butikker innen de fleste bransjene. Dette er positivt fordi det som regel fører til et mer allsidig tilbud og fordi konkurranse oftest medfører at hver enkelt aktør er mer påpasselig med å yte sitt beste. Mange av butikkene i Hammerfest er eid av eller medlem av nasjonale kjeder, men det finnes også en del uavhengige lokale aktører. Stort sett bedømmer vi kvaliteten på butikkene middels. I motebransjen mangler enkelte kjeder som kunne bidra til et enda mer variert tilbud. Europris er tilstede i Hammerfest, men ellers mangler stort sett nye butikkformater som tar opp i seg flere bransjer og/eller representerer store butikker med stort vareutvalg. Noen slike er forventet å etablere seg i tiltaket og vil bidra til å styrke handelstilbudet i Hammerfest. Sentrumskjernen er kompakt i geografisk utstrekning, og dermed også enkel å bruke for publikum. Når det gjelder strukturen utenfor sentrum er den fragmentert i den forstand at butikker innen, byggevarer etc. er delt på flere områder som til dels ligger langt fra hverandre. Det er en situasjon vi ikke oppfatter som idéell. Ved tiltaket ligger det en handelspark med tyngre handelsvarer og sammen med tiltaket vil området i større grad samle butikkene med denne type varer. Dette anser vi som positivt bl.a. vil en slik konsentrering generere mindre trafikk totalt sett jf. kjøring til flere området for å finne varene Sannsynlige endringer i strukturen Når det gjelder tyngre varer og/eller arealkrevende konsepter er det vår oppfatning at flere aktører på sikt kan finne det hensiktsmessig å etablere seg utenfor sentrum. Dette fordi det i stor grad ikke finne store nok lokaler i sentrum og at det ikke er tilstrekkelig parkeringskapasitet i sentrum. Når COOP etablerer sine butikker i Storsvingen kan det hende at deler av utvalget i 2 etasjen i Domusbygget i sentrum flyttes til Storsvingen. Det vil frigjøre areal i Domussenteret som kan gi rom for nye etableringer innen typiske sentrumsvarer, f. eks. når det gjelder motebransjen og styrke sentrum. En evt. flytting fra 2 etg. Domusbygget gir også muligheten til å modernisere en del av sentrumskjernen Øvrige kommuner i Primærområdet. Hasvik og Kvalsund kommune har med unntak innen dagligvarer en tynt tilbud og befolkningen sogner til Hammerfest når det gjelder handelsinnkjøp. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 111

112 7.6.3 Sekundærområdet Handelstilbudet i Sekundærområdet er tynt og befolkningen bruker Hammerfest eller Alta som handelsinnkjøpssted. 7.7 Faktisk omsetning i markedsområdet Dekningsgrad og kjøpekraftstrømmer I Vedlegg 4 er den beregnede etterspørselen fra husstandene i markedsområdet sammenlignet med den faktiske omsetningen i Flere forhold gjør at beregnet etterspørsel ikke er direkte sammenlignbar med varehandelsstatistikkens tall: Bransjeblanding er et slikt forhold. Det typiske eksemplet er at i Forbruksundersøkelsen blir klær og sko klassifisert som nettopp det, uansett hvor varene er kjøpt. Imidlertid er minst 1/3 av omsetningen i sportsforretninger slike varer, og samlet omsetter også dagligvarebransjen en god del. Derfor er en dekningsgrad på rundt 85 % naturlig i bransjen klær og sko i et område som reelt sett er selvforsynt med slike varer, mens dagligvarebransjen og andre bransjer der bl.a. sportsbransjen inngår, trekkes opp. Etterspørsel fra andre enn private husholdninger, i alt vesentlig bedrifter og institusjoner, er ikke inkludert i etterspørselsberegningene. Slik etterspørsel utgjør generelt % av husstandenes etterspørsel, men er anslått til 25 % for Hammerfest sin del. Denne etterspørselen er størst i bransjer som dagligvarer og jern/farge/byggevarer. Dessuten er tallene for sistnevnte bransje usikre både på etterspørsels- og på omsetningssiden av statistiske grunner. Turistbalansen kan gi store lokale utslag i typiske turistområder. Vi har ingen grunn til å tro at det betyr spesielt mye i Hammerfest. For å få et tilnærmet riktig bilde av handelsbalansen i det området vi skal undersøke sammenligner vi tallene for området med tall for hele Norge. Der er handelslekkasje eliminert når vi ser bort fra grensehandel og eventuelt over eller underskudd på turistbalansen, noe som i et større perspektiv tross alt ikke betyr all verden. Bransjeblanding og etterspørsel fra bedrifter og institusjoner er innbakt i tallene. Vedlegg 4 viser at Primærområdet da har til dels høye dekningsgrader i forhold til etterspørsel. Innen for de enkelte bransjer er det imidlertid forskjeller og det er underdekning innen klær/sko, møbler og elektro, mens Primærområdet innen dagligvarer og byggevarer er selvforsynt. Hammerfest har selvsagt en overdekning fordi byer har høyere dekningsgrader enn landet for øvrig, samt at nabokommunene Hasvik og Kvalsund sogner dit. I tillegg er det også utvilsomt at virksomheten fra Melkeøya påvirker dekningsgradene i betydelig grad for Hammerfest sin del. Det fremgår videre at Hasvik og Kvalsund har stor lekkasje. Årsaken til den høye dekningsgraden innen dagligvarer er at butikkene ofte har flere vareslag som ikke er dagligvare i sitt sortiment, dette gjelder særlig for kommunene Kvalsund og Hasvik. I Sekundærområdet er det betydelig lekkasje, med unntak av dagligvarer. Nordkapp har et betydelig innslag av turisme, noe som er med på å trekke opp dekningsgradene. De andre kommunene i Sekundærområdet har en betydelig handelslekkasje til Alta og Hammerfest. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 112

113 7.8 Tiltakets forhold til regelverket Tiltaket må forholde seg til noen overordnede planer: Fylkesplan for Finnmark Fylkesplan kapittel 4 Arealpolitikk og pkt. 4.6 Stedsutvikling har følgende retningslinjer: Retningslinjer for stedsutvikling - vi forventer: At kommunene gjennom planprosessen tar hensyn til universell utforming. At kommunene forsøker å unngå etableringer og utbygginger som truer tydelig senterstruktur og som øker avstander i forhold til daglige gjøremål. Fylkesplanen avløser kjøpesenterstoppen (RPB), - Politikken ligger fast. Denne utredningen er ment å gi planmyndighetene grunnlag for å vurdere om tiltaket truer tydelig senterstruktur i Hammerfest og om det øker avstander i forhold til daglige gjøremål. Dette gjøres ved å beskrive de konsekvensene som tiltaket etter utreders vurdering vil medføre for den etablerte handelen i Hammerfest og resten av markedsområdet. Det er tatt hensyn til den forventede veksten i etterspørselen Kommuneplanen Kommunedelplan for Rypefjord har avsatt området til campingplass/turistanlegg Omfanget av tiltaket i forhold til etterspørselen For å gi et bilde av hvor stort omfanget av tiltaket blir i forhold til den samlede etterspørselen i markedsområdet vil vi innledningsvis sette den forventede omsetningen i relasjon til beregnet etterspørsel i I kapittel 2.0 er den samlede omsetningen i tiltaket beregnet til 144 millioner 2007-kroner ekskl. mva. Det kan betraktes som omsetningen i et normalår når tiltaket er ferdig utbygd og innkjørt. Vedlegg 3 viser at etterspørselen fra husstandene i Primærområdet er beregnet til drøyt 771 millioner 2007-kroner i Inkludert etterspørsel fra andre enn private kan samlet etterspørsel avrundes til 950 millioner. Det betyr at tiltaket vil svare for i underkant av 19 % av Primærområdets private etterspørsel i Tar en med etterspørselen fra bedrifter og institusjoner er andelen 15 % i I forhold til etterspørselen i hele markedsområdet blir andelen i underkant av 13 %. Ser vi på viktige bransjer i tiltaket kan vi konstatere at det er store variasjoner mellom bransjene når det gjelder andel av privat etterspørselen i Primærområdet: Dagligvarer ca. 20 % Elektro ca. 30 % Byggevarer ca 36 % Med unntak av dagligvarer snakker vi her om bransjer med få, men gjennomgående store aktører. En andel på % i slike bransjer er ikke spesielt høyt. Når det gjelder Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 113

114 byggevarer så medvirker virksomheten på Melkeøya til å øke etterspørselen utover det som fremkommer av vedlegg 3. Dagligvareforretningens andel er heller ikke spesielt høy for et stormarked med en viss regional karakter. Uavhengig av dette tiltaket er det blant alle dagligvareaktørene en satsning på større, men færre butikker, noe som fører til høyere markedsandel pr. butikk. Type forretninger som Europris og Jysk har så stor andel av bransjeblanding i seg at det er vanskelig å anslå andeler. En del av omsetningen i tiltaket er overflytting fra andre steder, ikke ny omsetning. Etterspørselsøkningen fra 2007 til 2015 utgjør ca. 250 millioner kroner når økt etterspørsel fra andre enn private er regnet med. Ser en på Primærområdet så vil tiltaket ta rundt 62 % av veksten frem til ( Det er lagt til grunn av at ca 20 millioner ikke er ny omsetning) Det viser at det er rom for vekst i den etablerte handelen i tillegg til at det aktuelle tiltaket etableres Konsekvenser for Hammerfest sentrum De tyngre etableringene i tiltaket, som byggvarehus, møbler og type butikk som Jysk og Europris, åpenbart ikke påvirke sentrumshandelen direkte. Det dreier seg om virksomheter som ikke i noe tilfelle egner seg for plassering i det definerte sentrum for detaljhandel, og som heller ikke er der i dag. Bohus ligger imidlertid i randsonen av sentrum. Forretningene i tiltaket er store i areal og har vareslag som handles relativt sjeldent og er i stor grad bilavhengig. Dagligvarebutikken henvender seg til kunder som foretar storhandel som er planlagte besøk ca en gang i uken. Dette er en annen type handel enn den daglige påfyllshandelen som skjer i nærområdet. Varehusene selger imidlertid en del småvarer som også selges i mindre butikker i sentrum, men de trekker til gjengjeld folk fra et større område enn de mindre forretningene i sentrum og en del av disse kundene vil besøke sentrum. I sum antar vi at disse effektene mer eller mindre oppveier hverandre. Dersom COOP flytter noe av sin virksomhet i Domusbygget sin 2 etg. vil dette frigjøre plass til mer sentrumsvarer og styrke sentrum som har arealmangel. Tiltaket vil ikke true dagens sentrumsstruktur eller øker avstandene til de daglige gjøremål Konsekvenser utenfor Hammerfest sentrum og Sekundærområdet Utenfor sentrum ligger i hovedsak de aktørene som har tyngre varer. Aktører innen byggevare og elektro vil merke en skjerpet konkurranse. På sikt kan det tenkes at noen aktører ønsker å legge seg i handelsparken. Dette anser vi som positivt i relasjon til at denne type handel samles til få områder og befolkningen slipper å kjøre fra område til område. For befolkningen i Sekundærområdet medfører tiltaket først og fremst et bedre tilbud og utvalg innen de bransjene tiltaket skal huse. For en del av befolkningen i markedsområdet vil dessuten tiltaket medføre at det blir kortere reiseavstand for å gjøre denne type innkjøp. Tiltaket vil på ingen måte true strukturen i Sekundærområdet Konklusjon Tiltaket er i samsvar med Fylkesplan kapittel 4 Arealpolitikk og pkt. 4.6 Stedsutvikling. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 114

115 7.9 Trafikk Trafikk, tilgjengelighet og atkomst Tiltaket ligger ca 1 km fra sentrum. Det er gang og sykkelvei fra sentrum som går til den planlagte handelsparken. Tomten ligger ved hovedveien og det er planlagt en rundkjøring fra hovedveien og inn til handelsparken. Atkomsten for bilende vil bli god. Vi har videre forstått det slik at fremtidig boligbygging i Hammerfest vil i stor grad skje i området sør for Storsvingen området. Dersom denne utviklingen skjer så vil nærområdet til tiltaket også medføre Vi har i vedlegg 5 beregnet hvor mye trafikk tiltaket/handelsparken vil generere. Tallene er ment som et innspill til en trafikkanalyse. Tiltaket vil generere 936 pr. åpningsdag Parkeringsplasser Ut i fra tiltakets størrelse anbefales det ca 300 parkeringsplasser. Beregningene er gjort ut i fra normer som benyttes i større kommuner Nullalternativet. Konsekvensen av at tiltaket ikke realiseres Dersom tiltaket ikke realiseres betyr det i første omgang at situasjonen for handelen i Hammerfest blir uendret. Nullalternativet vil medføre at befolkningen i denne omgang ikke får fordelen av nye handelsformater i en velorganisert handelspark som ville gjøre valgmuligheten større og handlingen enklere. At enkelte aktører etter hvert kanskje kan finne andre lokaliseringer i Hammerfest er mulig, men det er da risiko for at den uheldige fragmenteringen av bilbasert handel blir enda mer markert. En konsekvens kan også være at attraktive aktører ikke etablerer seg i Hammerfest. Da kan nærmeste sted disse vil lokalisere seg bli Alta. Vel så viktig er det at Hammerfest også vil gå glipp av den tilførselen av kjøpekraft som tiltaket vil tilføre fra sekundærområdet. Det vil også bety at Hammerfest sentrum får litt mindre tilførsel av kjøpekraft utenfra Avslutning NCM Donaldsons mener at vi med dette har besvart problemstillingen, slik den er trukket opp i det vedtatte planprogram med konsekvensutredning for tiltaket, på en fyllestgjørende måte. Utreder er forberedt på å presentere og utdype/diskutere innholdet i handelsutredningen i de fora tiltakshaver og planmyndighetene måtte ønske. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 115

116 Vedlegg 1 Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 116

117 Vedlegg 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 117

118 Vedlegg 3 Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 118

119 Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 119

120 Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 120

121 Vedlegg 4 Vedlegg 5 TRAFIKKGENERERING STORSVINGEN Lokal generering av biltrafikk Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 121

122 Den biltrafikken som tiltaket genererer er først og fremst avhengig av følgende: Omsetningen i tiltakets butikker Gjennomsnittlig kjøp pr. besøkende Andel besøkende som benytter bil Som grunnlag for å vurdere hvordan trafikkmengden vil påvirke kapasiteten på veinettet vil vi her gjøre noen resonnementer rundt det trafikkvolumet tiltaket kommer til å generere lokalt. I en større sammenheng er det ikke ny trafikk. Dels erstatter det trafikk til andre innkjøpssteder, dels er det snakk om trafikk som likevel passerer, men som gjør stopp for å handle. Da ligger det i sakens natur at markedsområdets samlede trafikkarbeid i handlesammenheng like gjerne kan reduseres som økes, men det er meget komplisert å beregne. Her holder vi oss derfor til den lokale trafikkgenereringen, som primært vil belaste ny rundkjøring til tiltaket I kapittel 2.0 ble sannsynlig omsetning for de aktørene som inngår i tiltaket angitt. Tallene gjenfinnes i tabellen nedenfor, der også antatt gjennomsnittlig salg pr. handletransaksjon er angitt. Beløpene er vurdert ut fra informasjoner tidligere innhentet fra forskjellige aktører og vurdering av tiltakets beliggenhet og karakter. Andelen bilbårne kunder til dette tiltaket antas å bli høyt. For dagligvarer har vi satt andelen til 90 %, for andre varer 95 %. Antall besøkende er større enn antall handlende, tidligere undersøkelser viser ca. 1,5 besøkende pr. transaksjon. Antall passasjerer pr. bil er også ca. 1,5 i gjennomsnitt. Derfor kan vi for bilbårne kunder sette likhetstegn mellom antall besøkende biler og antall handletransaksjoner. For møbler ligger begge tall høyere, men det vil ikke påvirke beregningen i nevneverdig grad. Tabellen viser hvor mye trafikk som da genereres dersom hver aktør betraktes for seg. Enhet: Oms. mill. kr. ekskl. mva: Kjøp pr. handel, kr. ekskl. mva: Antall handlende: Andel bilbårne, %: Besøkende biler: COOP Extra Extra Bygg Elektro Møbler + Tekstil Jysk Bredt vareutvalg Type Europris COOP Café Sum Det reelle antallet besøkende biler blir selvsagt mindre, fordi kundene i mange tilfelle handler i flere butikker ved samme besøk. Hvis vi ganske forsiktig anslår at det gjelder 20 % av de besøkende (mest sannsynlig er det langt flere) får vi ca besøkende biler pr. år. Det tilsvarer 936 biler pr. åpningsdag, tilsvarende enheter VDT (virkedøgntrafikk). Det er betydelig forskjell på antall besøk fordelt på ukedager. Erfaringstall fra mange sentre er forbausende like. Vi kan gå ut fra følgende: Mandag torsdag 14 % av uketrafikken pr. dag, tilsvarende 786 biler daglig Fredag 20 % av uketrafikken, tilsvarende biler Lørdag 24 % av uketrafikken, tilsvarende biler Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 122

123 Regnet som VDT må tallene dobles. Høyest er trafikken lørdag mellom kl og 1600 med omtrent 15 % av lørdagstrafikken pr. time. Disse tallene er, som allerede nevnt, ment som et innspill til trafikkanalysen. I den sammenheng er det viktig å være oppmerksom på at butikkene tidligst åpner kl. 0900, eventuelt Handletrafikk faller således utenom morgenrushet. Imidlertid faller kanskje så mye som halvparten av handletrafikken i perioden på dagene mandag fredag, så om ettermiddagen vil deler av handletrafikken falle sammen med ettermiddagsrushet. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 123

124 8. Konsekvenser infrastruktur og samfunnsmessige forhold 8.1 Konsulenter Utredninger tilknyttet infrastruktur og samfunnsmessige forhold er gjennomført av Sweco. Denne baserer seg bl.a. på følgende rapporter; MULTICONSULT AS, notat VA-01, VA-bistand for Storsvingen, Hammerfest Wind, Snow and Building Technology AS (WSB technology as) Snødriftsanalyse for utbyggingsprosjektet Storsvingen, Hammerfest kommune Sweco konsekvensutredning, støy Sweco planbeskrivelse tilknyttet reguleringsplan for Storsvingen. 8.2 Innledning Bakgrunn og formål Denne konsekvensutredningen er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Storsvingen utenfor Hammerfest. Utredningen dekker tema infrastruktur og samfunnsmessige forhold. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak Innhold og avgrensning Hammerfest kommune har fastslått planprogrammet for Storsvingen hvor følgende skal beskrives når det gjelder konsekvenser for fagtema reiseliv: 6.7 Konsekvenser for infrastruktur og samfunnsmessige forhold Aktuelle problemstillinger a) Trafikale forhold: Som nevnt er adkomstforholdene i området noe uoversiktlige, og blir et sentralt moment i reguleringsplanarbeidet og konsekvensutredningen. Statens vegvesen er spesielt interessert i å få et minimum av antall avkjørsler ut mot Rv. 94. Dette med hensyn til trafikksikkerhet, trafikkavvikling og vegvedlikehold. Det legges her opp til en tett dialog med både Statens Veivesen og Hammerfest kommune. Videre må det fokuseres på hvordan trafikkløsningene skal samkjøres med aktiviteten på østsiden av Rv. 94. Det legges her opp til dialog mot de næringsaktørene som er etablert der. b) Vann og avløp: Dagens løsning for vann og avløp i området er ikke akseptabel for den planlagte utviklingen, i og med at området ikke er koblet til kommunalt avløpsnett. Det skal legges opp til at området må kobles til kommunalt avløpsnett. Gjennom en foreløpig dialog med Hammerfest kommune er det antydet at det beste kan være tilknytning til Akkarfjordveien, men det er en del usikkerhetsmomenter i den forbindelse. Dersom Akkarfjordveien velges, kan det være aktuelt å legge grunne, isolerte ledninger langs eksisterende gang- og sykkelveg opp til Storsvingen. Utfra opplysninger fra Hammerfest kommune er det svært usikkert om kapasiteten på eksisterende nett vil tåle en så stor tilleggsbelastning som de planlagte tiltakene vil medføre. I regi av Hammerfest kommune pågår det nå et prosjekteringsarbeid for oppgradering av VA nettet i byen. Det foreligger også planer om en avløpsledning i sjøen fra byen til Rypklubben. Kommunen har signalisert at de så snart som mulig må få opplysninger om maksimalt planlagt PE i området slik at det tas hensyn til det i det kommunale planlaggingsarbeidet. I forhold til vannforsyning må det også tas hensyn til brannvann og evt. sprinkleranlegg i bygg. c) Overskuddsmasser: Eventuelle overskuddsmasser etter utbygging skal fjernes fra området. På nåværende tidspunkt er det vanskelig å antyde noen muligheter for bruk/lagring av massene utenfor planområdet, men dette skal vurderes i konsekvensutredningen. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 124

125 d) Avfallshåndtering: Hammerfest Kommune ønsker at det skal legges opp til fellesløsninger for avfallshåndtering i boligområdene. e) Energiløsninger innenfor planområdet: I henhold til skjerpede krav til ENØK i bygninger i Plan og bygningsloven skal det tilrettelegges for bruk av fornybare energikilder. Bygninger skal lages slik at de kan bruke annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler til en vesentlig del av oppvarmingen. Det er viktig at det i planarbeidet også vurderes felles energiløsninger for området. f) Utbyggingsavtale: Utbygger må selv opparbeide nødvendig infrastruktur i tilknytning til planlagt aktivitet. I ettertid vil sannsynligvis kommunen overta VA-nettet og evt. veier innenfor planområdet. Dette skal avklares gjennom en egen utbyggingsavtale. I sluttfasen av reguleringsplanarbeidet (med konsekvensutredning) starter arbeidet med utbyggingsavtalen. Hvis avtalen får økonomiske konsekvenser for kommunen, skal den behandles i Formannskapet / Kommunestyret. Når utbyggingsavtale mellom Hammerfest kommune og utbygger er inngått kan igangsettingstillatelse innvilges. Behov for ytterligere utredning Aktuelle problemstillinger tilknyttet infrastruktur og samfunnsmessige forhold er vurdert ovenfor. Konsekvensene tilknyttet ovennevnte forhold skal utredes som del av konsekvensutredningen. Evt. avbøtende tiltak skal foreslås. De av utfordringene som også berører ROS-analysen må ses i sammenheng med denne. Denne fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i planprogrammet. Arbeidet er utført på bakgrunn av befaringer, faglig rådgivning, kontakt med regionale myndigheter, kontakt med Hammerfest kommune, kart og fotomateriale samt øvrig tilgjengelig bakgrunnsmateriale. 8.3 Trafikale forhold: Denne utredningen må ses i sammenheng med ROS-analysen, som bl.a. fokuserer på trafikale forhold. Videre er det laget en egen delutredning i forhold til støy. Denne utredningen er knyttet opp mot støy fra Rv. 94. For øvrig vises det til rapport fra WSB technology as angående vind- og snødrift. Denne er også knyttet opp mot ROS-analysen. Rv. 94 er i dag eneste innfartsveg til Hammerfest. Terrengforholdene er utfordrende pga. at det i stor grad er skrånende fjellterreng med sjøen på ene siden og bratte fjellsider på andre siden. Dette gir begrensede arealer for både nye vegtraséer og annen etablering på Kvaløya. Fartsgrensen er nedsatt på mesteparten av strekningen, og varierer mellom 50 og 60 km/t. Fra Indre Rypefjord og helt fram til Fuglenes er det allerede etablert gang /sykkelveg løsninger, enten som separat gang / sykkelveg eller i form av fortau. Utbyggingen på Melkøya er i en avslutningsfase, men det er store forventninger til videre utbygginger innen olje- og gassrelatert industri. Presset på næringsarealer har også økt kolossalt de siste årene. Begrensede arealer gjør at kommunen er utsatt for et stort press, og det er stort fokus på å tilrettelegge nye næringsområder gjennom rullering av kommuneplanens arealdel og tilhørende kommunedelplaner for hhv. Hammerfest og Rypefjord. Dette medfører også stort fokus på hvordan infrastrukturen i Hammerfestområdet skal utvikles. Den sterke veksten har medvirket til at trafikkbildet i sentrale deler av byen har Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 125

126 endret og endrer seg kraftig. Trafikken utenfra og inn til byen er ikke så stor, men trafikken som genereres innenfor sentrale deler av byen, er med på å skape store utfordringer for kommunen. Gjennom tall fra Statens vegvesen er det klart at trafikkmengden ved Saragammen ligger på ca kjøretøyer pr. døgn, mens det i sentrum av byen og fram til Fuglenes ligger på rundt kjøretøyer pr. døgn. (ÅDT = Årsdøgntrafikk, som er gjennomsnittlig trafikk i begge retninger pr døgn over året). Andelen av tungtrafikk er relativt høy, og dette skaper ekstra belastninger i de områdene hvor trafikkmengdene er store. I dag er adkomstforholdene i Storsvingen-området noe uoversiktlige, og dette har vært et sentralt moment i prosessen. Statens vegvesen er spesielt interessert i å få et minimum av antall avkjørsler ut mot Rv. 94. Det var allerede på et tidlig stadium dialog og møter med vegvesenet for å drøfte adkomstforhold som sikret et minimum av avkjørsler fra planområdet til Rv. 94 samtidig som de var samkjørt med aktiviteten på østsiden av Rv. 94. Det ble tidlig avklart at en rundkjøring ville være den beste løsningen, og vegvesenet aksepterte allerede i møte en rundkjøring som sikrer adkomst til både planområdet og bygninger på østsiden av vegen. Det ble samtidig forutsatt at andre adkomster stenges som følge av reguleringsplanen. For å sikre en hensiktsmessig trafikkavvikling mht. tungtransport ble det i dialog med vegvesenet fastslått at en 40 meters rundkjøring legges til grunn for det videre arbeidet. I en tidlig prosjektfase var det vurdert 2 rundkjøringer i området, dvs. at det også ble presentert et alternativ med en rundkjøring der avkjørselen ved utkikkspunktet/isbjørnen er i dag. Vegvesenet var svært negativ til en slik løsning, og anbefalte at planforslagsstiller ikke jobbet videre med dette alternativet. Det er foreslått et høyre svingefelt ved dagens nordligste innkjøring (utkikkspunkt/isbjørn). Denne vegen blir enveiskjørt. Intensjonen er dermed at trafikanter som kommer fra Hammerfest her kan svinge inn til handelssenteret, mens all trafikk fra Rypefjord-siden vil styres inn til planområdet gjennom rundkjøringen. Dette vurderes som en god løsning, og langt bedre enn dagens innkjørsel i dette uoversiktlige krysset. Statens vegvesen har i møter sagt at en slik løsning kan aksepteres dersom det kan dokumenteres en trafikkavvikling som hindrer uønsket kjøring motsatt veg. 8.4 Vann og avløp: Planområdet har i dag ensidig vannforsyning fra Rypefjord, men det er ikke tilkoblet kommunalt avløpsnett. Avløp går i dag til tett tank, som tømmes regelmessig. Derfor vurderes ikke dagens løsning for vann og avløp i området som akseptabel for den planlagte utviklingen. Det legges opp til at området må kobles til eksisterende avløpsnett. I tilknytning til utbyggingsplanene har MULTICONSULT AS hatt i oppdrag å bistå oppdragsgiver med tekniske og økonomiske innspill vedrørende håndtering av vann, avløp og overvann til området. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 126

127 8.4.1 Bakgrunn MULTICONSULT AS har fått i oppdrag av Meridian Eiendomsutvikling AS å bistå oppdragsgiver med tekniske og økonomiske innspill i reguleringsfasen, vedrørende håndtering av vann, avløp og overvann til nytt bolig- og næringsområde i Storsvingen i Hammerfest kommune. Med grunnlag i mottatt dokumentasjon samt avklaringer i møter i Hammerfest 23. april 2007 er dokumentet utarbeidet som en plattform for videre planlegging. Planlagt utbyggingsområde ligger på dels uberørt fjellterreng med stedvis tynt vekstlag, der deler av området i dag er bebygd med grunt fundamenterte hytter og leiligheter til turist- og utleieformål. Området har i dag ensidig vannforsyning fra Rypefjord og avløp til tett tank, som tømmes regelmessig Dimensjoneringsforutsetninger Utviklingsområdet planlegges etablert med boliger, butikksenter og kontorer, med følgende dimensjoneringsforutsetninger: Boligområdet: - Antall leiligheter: 262 stk., 400 etter full utbygging - Leieareal pr. bolig: 84 m 2 - Antall personer pr. boligenhet: 2,77 - Spesifikt vannforbruk: 150 l/person pr. døgn - Midlere døgnforbruk: Ca m 3 /døgn - Avløpsmengden settes lik vannforbruket Butikksenter: - Areal: m 2 - Spesifikt vannforbruk: 7 10 l/m 2 pr. døgn - Midlere døgnforbruk: Ca m 3 /døgn - Avløpsmengden settes lik vannforbruket Kontorer: - Areal: m 2 - Antar 1 arbeidsplass pr. 25 m 2 og at 1 arbeidsplass tilsvarer 0,4 pe: 240 pe - Spesifikt vannforbruk: 150 l/person pr. døgn - Midlere døgnforbruk: Ca. 36 m 3 /døgn - Avløpsmengden settes lik vannforbruket Totalt vannforbruk (og avløp): Midlere døgnforbruk: Ca. 230 m 3 /døgn i første byggefase, ca. 300 m 3 /døgn etter full utbygging. Dimensjonerende maksimalforbruk: 14 l/s i første byggefase, 18 l/s ved full utbygging. Brannvannsbehov: 50 l/s. Eventuelt behov ved sprinkleranlegg må vurderes særskilt. På dette grunnlag bør dimensjonerende vannforbruk settes til 65 l/s Vannforsyning Det er ønskelig med to-veis vannforsyning. Dette kan løses slik, basert på dialog med Hammerfest kommune: Ny 160 mm PE vannledning fra kommunalt nett i Hammerfest sentrum (nederst i Akkarfjordveien), ut i fjorden og i sjøen ca. 680 m fram til man er på høyde med Storsvingen. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 127

128 Fra Sjøen og opp til utbyggingsområdet benyttes isolert ledning, som klamres til fjellet inntil man gjennom utbyggingsfeltet legger denne i ca. 0,5 m dyp grøft fram til fordelingskum for distribusjon til boliger og næringseiendommene. Vannet fra Hammerfest må trykkforsterkes. Pumpestasjon kan plasseres nær ilandføringen av ledningen ved Storsvingen, alternativt ved uttak fra kommunalt nett i Hammerfest sentrum. I tillegg legges ny 110 mm PE vannledning fra fordelingskummen fram til eksisterende vannledning fra Rypefjord. Dette vil sikre to-veis vannforsyning til området og vil bedre forsyningssikkerheten til så vel utbyggingsområdet som til abonnentene i Rypefjord Avløp Hammerfest kommune planlegger bygging av avløpsrenseanlegg i Rypefjord (ved Rypeklubben), som også vil motta avløpsvann fra Hammerfest sentrum. Avløpsvann fra sentrumsområdet tenkes pumpet i ledning i sjøen fram til dette avløpsrenseanlegget. På dette grunnlag foreslås avløpsvann fra Storsvingen ledet inn på denne kommunale (fremtidige) pumpeledningen i en tilknytningskum i sjøen nedenfor Storsvingen. Avløpsledningen fra utbyggingsområdet legges parallelt med den nye 160 mm vannledningen, som antydet på vedlagte tegningsutkast. Avløpsledningen må være i trykkfast materiale, fortrinnsvis PE, som forankres til fjellet ned fra Storsvingen. Dersom utbyggingen i Storsvingen blir gjennomført før kommunens rensetiltak, må midlertidige løsninger etableres. En kombinasjon av slamavskiller og utløpsledning til sjøen vil kunne være aktuelt. Det må i så fall søkes om utslippstillatelse for dette Overvann Overvann håndteres lokalt og med utslipp til lokale resipienter og til sjøen Prinsippskisse for fordelingsnett Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 128

129 8.4.7 Kostnadsoverslag Et estimat for anleggskostnader for ovennevnte løsning vil være (ekskl. mva.): Anleggskomponent Enhetspris Mengde Kostnad Vannledning fra kommunalt nett til sjø kr/m 55 m kr Vannledning i sjøen kr/m 680 m kr Vannledning fra sjø til fordelingskum kr/m 260 m kr Vannledning fra fordelingskum til Rypefjordledning kr/m 200 m kr Spesielle kummer kr 5 stk kr Trykkforsterkningsstasjon RS 1 stk kr Avløpsledning til pumpeledning i sjø kr/m 285 m kr Lokal oppsamling/distribusjon av vann, avløp og overvann RS kr Sum kr 8.5 Overskuddsmasser Dette forholdet er beskrevet i selve planbeskrivelsen. 8.6 Avfallshåndtering Dette forholdet er beskrevet i selve planbeskrivelsen, og vurderes ivaretatt i utredningen. 8.7 Energiløsninger innenfor planområdet Dette forholdet er beskrevet i selve planbeskrivelsen, og vurderes ivaretatt i utredningen. 8.8 Utbyggingsavtale Dette forholdet er beskrevet i selve planbeskrivelsen, og vurderes ivaretatt i utredningen. Det viktigste i denne sammenhengen er en god dialog mellom utbygger og Hammerfest kommune i tidsrommet fra planforslag med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn og planvedtaket i kommunen. 8.9 Samlede konsekvensvurderinger Her er det først og fremst trafikale forhold som påvirker omgivelsene på en måte som bør vurderes i konsekvensutredningen. De grepene som gjøres i tilknytning til Rv. 94 med etablering av rundkjøring og stenging av adkomstveger vurderes til å gi middels positive konsekvenser. Øvrige samfunnsmessige forhold vurderes ikke til å ha noen betydning. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 129

130 8.10 Referanser Skriftlige kilder AMB arkitekter. Plantegninger, snitt og illustrasjoner. DARK arkitekter. Plantegninger, beskrivelser og illustrasjoner. Link Landskap. Illustrasjonsplan. Statens vegvesen (2006) Konsekvensanalyser. Håndbok 140. Statens vegvesen. Forslag til planprogram tilknyttet kommunedelplan for Rv. 94 -sentrale deler av Hammerfest kommune. Utredning av omkjøringsalternativer Hammerfest kommune / Sweco. Planprogram for konsekvensutredning tilknyttet rullering av kommuneplanens arealdel. MULTICONSULT AS. Notat VA-01, skisse for VA-tekniske løsninger Kilder på internett Hammerfest kommune - Statens vegvesen Muntlige kilder Tormod Bartholdsen grunneier/eier av Hammerfest Turistsenter AS Geir Sneve, Meridian Eiendomsutvikling AS Kåre Furstrand prosjektleder Statens vegvesen Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 130

131 9. Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel 9.1 Konsulenter Konsekvensutredningen for fagtema friluftsliv og ferdsel er gjennomført av Sweco. 9.2 Sammendrag Delutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Meridian Eiendomsutvikling AS i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Storsvingen utenfor Hammerfest. Utredningen dekker tema friluftsliv og ferdsel. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt evt. forslag til avbøtende tiltak. Vurdering av konsekvensene ved utbyggingen i Storsvingen er basert på metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006). For å gi en mest mulig nyansert beskrivelse og verdivurdering i forhold til friluftsliv og ferdsel, er det delt inn i mindre deler, kalt delområder. Det beskrives hvordan områdene fremstår i dag. Utredningsområdet er delt inn i to deler: Delområde 1: Storsvingen. Delområde 2: Nærliggende friluftsområder på østsiden av Rv. 94. Inngrepene som er gjort ved etablering av turistanlegget gjør at landskapet i planområdet har lavere visuell opplevelsesverdi enn omgivelsene. Planområdet vurderes ikke til å ha noe verdi i friluftssammenheng. De viktigste friluftsområdene i nærområdet vurderes til å være Salen og Jansvatnet. Tyven er også et viktig friluftsområde, selv om avstanden til planområdet her blir noe større. Dette er populære og godt tilrettelagte områder. Spesielt oppå høydene er det gode muligheter til å nyte utsikten mot havet og øyene utenfor Hammerfest. Disse områdene vurderes til å ha stor verdi mht. friluftsliv og ferdsel. I og med at planområdet ikke vurderes til å ha noen verdi mht. friluftsliv og ferdsel, vurderes heller ikke utbyggingsplanene å ha noen konsekvens mht. friluftsliv og ferdsel. Tiltaket vil være synlig fra store deler av de nærliggende friluftsområdene. Avhengig av hvor man befinner seg i friluftsområdene, vil tiltaket medføre noe redusert utsikt til for eksempel Håja og Sørøysundet. Dette er en negativ konsekvens av utbyggingen. Tiltaket medfører at bebyggelsen i stor grad tilpasser seg terrenget, og vil i liten grad endre silhuetten mot Rypefjell og Sørøysundet siden planområdet ligger lavere i terrenget enn store deler av friluftsområdene, for eksempel Salen. Samtidig er det ingen etablerte stier, løyper eller aktivitetsområder som brytes opp eller avskjæres som følge av utbyggingsplanene. Utfra vår vurdering vil planlagte tiltak i svært liten grad forringe friluftsinteresser og muligheter for allmenn ferdsel i utmark. Samlet sett vurderes konsekvensene for friluftsliv og ferdsel i nærliggende friluftsområder på østsiden av Rv. 94: til å være en liten negativ konsekvens Det er viktig at adgang til friluftsområdene på østsiden av planområdet sikres. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 131

132 9.3 Innledning Bakgrunn og formål Denne konsekvensutredningen er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Storsvingen utenfor Hammerfest. Utredningen dekker tema friluftsliv og ferdsel. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt evt. forslag til avbøtende tiltak Innhold og avgrensning Hammerfest kommune har fastslått planprogrammet for Storsvingen hvor følgende skal beskrives når det gjelder konsekvenser for fagtema friluftsliv og ferdsel: 6.8 Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel Aktuelle problemstillinger Det er kun et bolighus innenfor planområdet samtidig som reingjerdet begrenser tilgangen til aktuelle friluftsområder på vest- og sørvestsiden av planområdet. Utfra dagens kunnskap om området er det liten grunn til å tro at planlagte tiltak vil forringe friluftsinteresser og muligheter for allmenn ferdsel i utmark. Behov for ytterligere utredning Konsekvensene for friluftsliv og ferdsel, med eventuelle forslag til avbøtende tiltak, skal likevel utredes som en del av konsekvensutredningen. Denne fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i planprogrammet. 9.4 Avgrensing mot andre fagutredninger Følgende avgrensinger mot andre fagtema er trukket opp: - Visuelle forhold knyttet til landskapet generelt i området omtales og vektlegges under tema landskap. Landskapets historiske innhold og forståelsen av historien vektlegges under tema kulturminner og kulturmiljø. Disse momentene har også betydning for friluftslivet derfor trekkes denne avgrensingen opp her. - Visuelle virkninger som er utslagsgivende for opplevelseskvaliteten i viktige områder for friluftslivet, vurderes særskilt under temaet friluftsliv. Visuelle inntrykk for de viktigste friluftsområdene i nærområdet (Salen og Jansvatnet) er utredet under tema landskap. - Konsekvenser for støy er indirekte virkninger i vurderingene for friluftsliv og ferdsel. Denne delen er vektlagt under tema støy, som igjen er tilknyttet risiko- og sårbarhetsanalysen. 9.5 Metode og datagrunnlag Formålet med utredningen er å beskrive mulige konsekvenser av den planlagte utbyggingen for friluftsliv og ferdsel. Utredningen skal gi grunnlag for å: Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 132

133 Fatte beslutning om utbygging/ikke utbygging. Beskrive eventuelle avbøtende tiltak Avgrensing av utredningsområde og influensområde Influensområdet er definert som det området hvor det antas at friluftsliv og ferdsel kan påvirkes av tiltaket. Influensområdet vil bestemmes av det aktuelle inngrepet, ulike topografiske trekk, visuelle sammenhenger og trekk i vegetasjon og landskap. Utredningsområdet for denne rapporten omfatter planområdet for utbyggingen av Storsvingen. Influensområdet er det området hvor det antas at friluftsopplevelsen kan påvirkes av tiltakets synlighet samt støy som genereres av tiltaket Datagrunnlag Rapporten bygger på informasjon fra Meridian Eiendomsutvikling AS om planer for tiltaket. Beskrivelsen er gjort med utgangspunkt i befaringer av området, tilgjengelig skriftlig informasjon samt informasjon fra konsulenter som er tilknyttet Meridian Eiendomsutvikling AS i forbindelse med planlegging av utbyggingen Metode I utredningen er det benyttet metodikk fra Statens vegvesen håndbok Statusbeskrivelse og verdisetting Det er utarbeidet en beskrivelse tilknyttet friluftsliv, både for selve Storsvingen og for nærliggende friluftsområder på østsiden av Rv. 94 Planområdets kvaliteter sett i forhold til friluftsliv og ferdsel er vurdert etter en skala med tre kategorier: liten, middels og stor verdi. Videre er betydningen for friluftsliv og ferdsel vurdert opp mot både planområdet i Storsvingen og nærliggende friluftsområder på østsiden av Rv Vurdering av tiltakets omfang Omfanget av påvirkninger for friluftsliv og ferdsel skal vurderes. Alle tiltak som inngår i utbyggingen skal ligge til grunn ved vurdering av omfang. Tiltak som foreslås utover dette, betegnes som avbøtende tiltak. De avbøtende tiltakene inngår ikke i omfangsvurderingen (Statens vegvesen, 2006). Forslag til avbøtende tiltak er beskrevet. Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for friluftsliv og ferdsel. Kriteriene for vurdering av tiltakets omfang er vurdert i forhold til kriterier gitt i håndbok 140. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 133

134 9.5.6 Fastsetting av konsekvensgrad Vurdering av konsekvenser er basert på metodikken i Statens vegvesens håndbok 140. Beskrivelsen er gjort med utgangspunkt i befaringer, vurderinger og drøftinger med Meridian Eiendomsutvikling AS. Det vurderes hvilke konsekvenser tiltaket vil medføre for reiseliv. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til 0-alternativet. 0-alternativet i denne utredningen innebærer at området vil forbli som i dag. Konsekvensen for et område fremkommer ved å sammenstille verdi og omfang (Statens vegvesen, 2006). Jo mer verdifullt det aktuelle området er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. 9.6 Friluftsliv Friluftsliv er definert som opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (Stortingsmelding nr. 71, ). I stortingsmelding nr. 63 ( ) understrekes naturopplevelsen som et ledende motiv for friluftsutøvelsen. Sentrale mål for friluftspolitikken i Norge er ifølge St.meld. nr. 40 ( ) friluftsliv for alle, friluftsliv i dagliglivet og friluftsliv i harmoni med naturen. Det er altså det enkle friluftslivet i nær kontakt med naturen og med små krav til fysisk tilrettelegging og personlig utstyr som er prioritert. Stortingsmeldingen peker på sammenhengen mellom bruk, kvalitet og tilgjengelighet til et område. Til friluftsliv regnes også aktiviteter i nærmiljøet. Mulighet for friluftsliv for alle i hverdagen er en høyt prioritert målsetting (St.meld. nr. 39, ). De færreste har muligheter til å dra langt for å utøve friluftsliv i hverdagen, for eksempel har barn og eldre liten mobilitet. For å oppnå målsettingen om friluftsliv for alle i hverdagen blir nærmiljøet sentralt. Ifølge DN håndbok Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven er opplevelsen det sentrale for friluftsutøverne. Opplevelsen er en kombinasjon av den aktiviteten utøverne bedriver og de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår i. For å forstå hvilken funksjon (og verdi) et friluftsområde har, er det viktig å være oppmerksom på den større rammen opplevelsen foregår innenfor, slik som landskapskvaliteter, kulturminner, plante- og dyreliv m.m. Som friluftslivsaktiviteter regnes (etter DN håndbok ): Nærmiljøaktiviteter: Lek og opphold i grønne områder i nærmiljøet. Vannaktiviteter: Bading/soling, padleturer/roturer/seiling/andre båtturer. Høstingsaktiviteter: Småviltjakt, storviltjakt, fiske etter laks-, sjøørret eller sjørøye, annet fiske i ferskvann, annet fiske i saltvann, bær- og sopplukking. Turer til fots: Kortere spaserturer, dagsturer til fots under tre timer, dagsturer til fots over tre timer og flerdagers fotturer. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 134

135 Skiturer: Skiturer under og over tre timer, og flerdagers skiturer. Spenningsaktiviteter: Rafting, elvepadling, klatring, dykking o.a. Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter regnes med som friluftsliv dersom de foregår i naturomgivelser, for eksempel sykling, løpe/joggeturer, treningsturer på ski, ridning og (tur)orientering. Motoriserte aktiviteter defineres ikke som friluftsliv, med unntak for aktiviteter som kan bli utøvd i tilknytning til motoriserte aktiviteter, og som foregår i naturomgivelser, som for eksempel bading/fiske i forbindelse med motoriserte båtturer. 9.7 Planer for tiltaket Se landskapsrapport 9.8 Områdebeskrivelse Se landskapsrapport 9.9 Statusbeskrivelse og verdivurderinger For å gi en mest mulig nyansert beskrivelse og verdivurdering i forhold til friluftsliv og ferdsel, er det delt inn i mindre deler, kalt delområder. Det beskrives hvordan områdene fremstår i dag, og hva slags verdi disse vurderes til å ha mht. friluftsliv og ferdsel. Utredningsområdet er delt inn i to deler: Delområde 1: Storsvingen. Delområde 2: Nærliggende friluftsområder på østsiden av Rv. 94 På et tidlig planstadium var tilførselsvegen til planområdet tenkt lagt i et område langs sjøen som er avsatt til friområde/grøntområde i kommunedelplan for Rypefjord. Fylkesmannen var i tilknytning til varsel om planoppstart kritisk til å omdisponere deler av dette friområde/grøntområde til vegutbygging. Det presiseres at Meridian Eiendomsutvikling gikk vekk fra disse planene på et tidlig stadium, allerede før planprogram ble utarbeidet og stadfestet. Dette friområdet/grøntområdet berøres ikke av utbyggingsplanene, og er derfor ikke en del av konsekvensutredningen. Delområde 1: Storsvingen Planområdet ligger i utkanten av Hammerfest sentrum, omtrent midt mellom Hammerfest og Rypefjord. Planområdet ligger i et større landskapsrom som avgrenses av Salen i nordøst, Rypfjell i sørvest og Tyven i sørøst. Inngrepene som er gjort ved etablering av turistanlegget gjør at landskapet i planområdet har lavere visuell opplevelsesverdi enn omgivelsene, og har dermed liten verdi. Selv om hyttene Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 135

136 er små og beskjedne er inngrepene rundt hyttene tydelige. Det er store asfalterte flater rundt bebyggelsen, og området fremstår som goldt og med liten av grad av helhetlige tanker bak planleggingen. Turistanlegget bærer også preg av slitasje, og har liten visuell kvalitet. Derfor vurderes ikke planområdet til å ha noe verdi i friluftssammenheng. Planområdet er i sin helhet avsatt til campingplass/turistanlegg i kommunedelplanen for Rypefjord. Planlagte utbygging medfører derfor ingen omdisponering av områder som i dag er avsatt til landbruks,- natur og friluftsområde evt. regulerte friluftsområder. Reingjerdet begrenser tilgangen til aktuelle friluftsområder på Rypfjellet. Selve gjerdet går i sin helhet utenfor planområdet i Storsvingen. Verdivurdering: Ingen verdi Delområde 2: Nærliggende friluftsområder på østsiden av Rv. 94 Friluftsliv og rekreasjon er viktig for Hammerfest kommune. I arealbasen finnes et godt faglig grunnlag, og kommunen har vært involvert i flere prosjekter som på en god måte dokumenterer slike verdier samt beskriver et opplegg for å ivareta dette i framtiden Hammerfest kommune har mange naturklenodier og skatter som har vakt begeistring og glede i generasjoner og har stor betydning for manges identitet og livskvalitet. I Hammerfest oppgir mange den vakre og allsidige naturen i kommunen (og regionen) som årsaken til at de bor og blir boende nettopp her. Vakker og urørt natur, stillhet og ro, god plass, rike vilt- og fiskeressurser osv er viktige årsaker til at folk velger og bo i Hammerfest. Generelt må det påpekes at alle områder omkring Hammerfest by samt øyene utenfor brukes til friluftsliv, og at det i kommunen er fantastiske muligheter for imponerende utsikt og monumentale opplevelser. Store deler av friluftsområdene er avsatt som LNF-område i kommuneplanens arealdel. Gjeldende arealdel er fra 1993, og er nå under rullering. Det er fokus på å ivareta viktige friluftsområder i dette planarbeidet. De viktigste friluftsområdene i nærområdet vurderes til å være Salen og Jansvatnet. Salen er en høyde som ligger på øst/nordøstsiden av Rv. 94 ved Storsvingen. På Salen får man en fantastisk utsikt ut over sjøen og til øyriket utenfor Hammerfest. Det er også mulig å få kjøpt mat på Turistua etter en tur på Salen. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 136

137 Figur 9.1. Temakart oversikt over turløyper i nærheten av Storsvingen. Ill. Sweco. Jansvatnet ligger i nærheten av Rv. 94 på sørsiden av næringsbyggene på østsiden av riksvegen. En merket tursti rundt Salen går via Jansvatnet. Ved Jansvatnet er det også etablert en lysløype, og området er et yndet utfartsområde for folk både i Rypefjord og Hammerfest. Turløyper i influensområdet til Storsvingen er vist på temakartet ovenfor. Jansvatnet er videre et populært badevann sommerstid når temperaturen innbyr til det. Området rundt Jansvatnet er av de frodigere områdene i influensområdet med tett bjørkevegetasjon. Tyven er også et viktig friluftsområde, selv om avstanden til planområdet her blir noe større. Også til Tyven finnes det en rekke tilrettelagte løyper, og området er svært mye brukt av mange. Det er videre noe rypejakt i fjellsiden på Tyven. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 137

138 Verdivurdering: Stor verdi Tabell. Oppsummering av verdier Område/lokalitet/osv Verdi 1 Storsvingen Ingen verdi 2 Nærliggende friluftsområder på østsiden av Rv. 94 Samlet vurdering Stor verdi Middels/liten verdi *Den samlede vurderingen av verdier er en skjønnsmessig sammenstilling av verdiene i de ulike delområdene Konsekvenser av tiltaket Det presiseres at konsekvensvurderingen er basert på planer fra arkitekt og landskapsarkitekt alternativet 0-alternativet innebærer at tiltaket ikke blir utført. Bensinstasjonen og campingplassen vil bestå Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvensene for landskapet i anleggsfasen vil være relativt kortvarige. Den største konsekvensen for friluftsliv og ferdsel i denne fasen vil være støy og trafikk i tilknytning til anleggsvirksomhet. Dette fordi området vil bære sterkt preg av byggearbeider, lastebiler, kraner osv. Denne delen er vektlagt under tema støy, som igjen er tilknyttet risiko- og sårbarhetsanalysen. Konsekvensen for friluftsliv og ferdsel i anleggsfasen vurderes å være liten negativ Konsekvenser i driftsfasen Delområde 1: Storsvingen: Planområdet er intet friluftsområde, og eksisterende inngrep i området samt reingjerdet medfører at planområdet ikke vurderes til å ha noen verdi mht. friluftsliv og ferdsel. Derfor vurderes heller ikke utbyggingsplanene å ha noen konsekvens mht. friluftsliv og ferdsel. Samlet sett vurderes konsekvensene for reiselivet innenfor planområdet til å være: Omfang: Ingen konsekvens Konsekvens: Ingen konsekvens Delområde 2: Nærliggende friluftsområder på østsiden av Rv. 94: En viktig konsekvens for friluftsliv og ferdsel vil være støy tilknyttet trafikk til å fra Storsvingenområdet, samt gjennomgangstrafikken på Rv. 94. Som tidligere nevnt er denne delen er vektlagt under tema støy, som igjen er tilknyttet risiko- og sårbarhetsanalysen. Tiltaket vil være synlig fra store deler av de nærliggende friluftsområdene. Tiltaket vil være av en mye støtte dimensjon enn dagens situasjon (O-alternativet). På den annen side vil det nye tiltaket være mer tilpasset omgivelsene rent estetisk, noe som virker positivt mht. det Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 138

139 visuelle inntrykket området gir. Avhengig av hvor man befinner seg i friluftsområdene, vil tiltaket medføre noe redusert utsikt til for eksempel Håja og Sørøysundet. Dette er en negativ konsekvens av utbyggingen. Som vist under tema landskap tilpasser bebyggelsen seg i stor grad terrenget, og vil i liten grad endre silhuetten mot Rypefjell og Sørøysundet siden planområdet ligger lavere i terrenget enn store deler av friluftsområdene, for eksempel Salen. Det er ingen etablerte stier, løyper eller aktivitetsområder som brytes opp eller avskjæres som følge av utbyggingsplanene. Utfra vår vurdering vil planlagte tiltak i svært liten grad forringe friluftsinteresser og muligheter for allmenn ferdsel i utmark. Samlet sett vurderes konsekvensene for friluftsliv og ferdsel i nærliggende friluftsområder på østsiden av Rv. 94: til å være: Omfang: Middels negativ konsekvens Konsekvens: Liten negativ konsekvens Tabell. Konsekvensbeskrivelse Område/lokalitet/osv Verdi Tiltakets omfang 1) Storsvingen Ingen Ingen Ingen Konsekvens 2) Nærliggende friluftsområder på østsiden av Rv. 94 Stor Middels negativt Lite negativt Samlet vurdering Liten negativ konsekvens *Den samlede vurderingen av konsekvensgrad er en skjønnsmessig sammenstilling av konsekvensene i de ulike delområdene Avbøtende tiltak Generelt må alle inngrep som gjøres i størst mulig grad harmonere med det øvrige landskapet. Det må sikres adgang til friluftsområdene på østsiden av planområdet. Utbyggingen bør ellers følge kommunens målsetninger for arealplanlegging - og forvaltning i Hammerfest kommune. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 139

140 9.12 Referanser Skriftlige kilder AMB arkitekter. Plantegninger, snitt og illustrasjoner. DARK arkitekter. Plantegninger, beskrivelser og illustrasjoner. Link Landskap. Illustrasjonsplan. Statens vegvesen (2006) Konsekvensanalyser. Håndbok 140. Statkraft Development AS. Hammerfest vindpark; konsesjonssøknad og forslag til reguleringsplan, Del B konsekvensutredning, friluftsliv og reiseliv (Sweco Grøner AS). Hammerfest kommune / Sweco Norge AS. Planprogram for konsekvensutredning tilknyttet rullering av kommuneplanens arealdel. Kilder på internett Hammerfest kommune - Muntlige kilder Tormod Bartholdsen grunneier/eier av Hammerfest Turistsenter AS Geir Sneve, Meridian Eiendomsutvikling AS Tom Erik Ness Miljøvernrådgiver i Hammerfest kommune. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 140

141 Vedlegg 1 Konsekvensmatrise Fastsetting av tiltakets konsekvens ut fra områdenes verdi og tiltakets omfang. (Statens vegvesens 2006). Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 141

142 10. Konsekvenser for Kulturminner 10.1 Konsulenter Konsekvensutredningen for fagtema kulturminner er gjennomført av Sundquist Consult Sammendrag Kystlandskapet på Kvaløya er typisk for Vest-Finnmark. Kulturminner fra ulike epoker påtreffes ofte. Særlig langs kysten, men også inne på fjellet. Likevel er hovedtyngden av kulturminner finnes i kystnære områder, helst inne i fjordene. Dette gjelder særlig eldre tids kulturminner. Nyere tids kulturminner i Hammerfest finner vi på Skansen, Meridianstøtta på Fuglenes, kirkegården på Kirkegårdsøy, kapellet på Hauen og langs Gammelveien over Jansvatnet. Ikke alle disse kulturminnene er fredet. Dette gjelder særlig kulturminnene fra siste krig. Disse finnes i rikt monn på steder med utsikt helt fra Turistua på Salen og frem til Rypklubben i Rypefjord. Det foreligger planer fra fylkeskommunen om å frede en del av krigsminnene, men dette vil neppe gjelde de omtalte. De er i relativt dårlig forfatning og er meget tallrike i regionen. Dette regnes ikke å være potensial for å kunne finne freda kulturminner innefor planområdet. Ofte vil slike eider som Storsvingen ligger på gi muligheter for funn fra eldre steinalder, men dette eidet ligger for høyt over havet. I Vest-Finnmark vil høydekotene mellom 20 og 10 moh utgjøre funnsonen for eldre steinalder. Storsvingen ligger betydelig høyere enn dette. I tillegg vet vi at området fra før av er relativt sterkt bebygd og at det har vært utført store gravearbeider der tidligere. Tiltaket ser heller ikke ut til å kunne komme i indirekte konflikt med andre kulturminner i kommunen Bakgrunn for utredningen Utredningens formål er å kartlegge mulige konsekvenser av å anlegge et bilbasert handlesenter, et stort kontorbygg samt leilighetsprosjekt i Storsvingen i Hammerfest kommune. I den forbindelse er NNBK A/S engasjert av Meridian Eiendomsutvikling A/S til å utarbeide en konsekvensutredning innenfor et definert influensområde samt reguleringsplan. Sundquist Consult er underkonsulent og bidrar med utredningen for kulturminner og kulturmiljø samt reindrift Beskrivelse av tiltaket Tiltaket gjelder en stor utbygging av handlesenter, kontorbygg og leiligheter i et sentrumsnært område. Størrelsen på prosjektet gjør at det faller innenfor vedtektene om konsekvensutredning etter plan og bygningsloven. I kommunedelplanen for Rypefjord fra 1997 er Storsvingen satt av til turistanlegg og campingplass. Det er derfor behov for omregulering av stedet før tiltaket kan iverksettes. I dag står det en del hytter som leies ut, bensinstasjon og et bolighus. Bolighuset tilhører tiltakshaver. Planområdet er på ca 67 daa og ligger i sin helhet på vestsiden av hovedveien. Østsiden er industriområde med store, veletablerte kjøpesentre. Bygningsmassen her er ny og under bygging. Videre mot Rypefjord Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 142

143 kommer Jansvatnet som er et friluftsområde, mye brukt av byens befolkning. Det er ikke visuell kontakt mellom planområdet og Jansvatnet Planprogram I planprogrammet for tiltaket er det lagt følgende føringer for arbeidet: Kulturminner og kulturmiljø. Finnmark fylkeskommune skal kontaktes for å bistå i en vurdering av hvorvidt det kan være automatisk fredede kulturminner innafor planområdet. Evnt kjente automatisk freda og nyere tids kulturminner, samt potensial for funn av ukjente freda kulturminner innafor planområdet skal beskrives og vurderes, og eventuelle avbøtende tiltak foreslås. Det skal gjøres rede for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngåes ved tilpassninger i planen. Arbeidsmetode for utredning av kulturminner vil bli avklart i samarbeid med Samisk Kulturminneråd og Finnmark Fylkeskommune (kulturetaten for kulturminner på land. Deltemaet skal omfatte undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9. Kommentarer til utlysningsteksten: I utredningen vil de ovenfor nevnte tema bli utredet. Dette gjelder alle relevante kulturminner og kulturmiljø slik de er beskrevet i teksten. Arbeidsmetoden vil bli nærmere beskrevet lengre ut i rapporten, men det vil bli tatt kontakt med de nevnte etater. Riktig etat i fylkeskommunen vil være areal og kulturvernavdelingen mens det for Sametinget vil være kulturvernavdelingen i Varangerbotn. Hvorvidt undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9 vil bli ivaretatt er ikke opp til utreder, men er pålagt de nevnte instansene og avgjøre. Utreder har ikke myndighet til å grave ut kulturminner eller foreta prøvestikk. Dette er en jobb som Tromsø Museum eller de andre nevnte instansene må gjøre. Utredningen vil derfor basere seg på eksisterende informasjon og skissere potensialet for nye kulturminner. Hvorvidt dette er tilfredsstillende etter kulturminnelovens 9 vil så bli avgjort av Fylkeskommunen og Sametinget. Formålet med konsekvensutredningen er først og fremst å synliggjøre hvordan og i hvilket omfang tiltaket kan komme i konflikt med kulturminner og kulturmiljø. I denne typen utredninger er det vanlig å bruke Vegvesenets Håndbok-140, Metodikk for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser som mal (Statens vegvesen 1995 og 2006). Metodikken som skildres her ligger følgelig til grunn for denne konsekvensutredningen. I tillegg er gjeldende retningslinjer fulgt for denne typen arbeid fra Miljøverndepartementet og Riksantikvaren. I vurderingen er det lagt vekt på å kartfeste kjente kulturminner, redegjøre for områder med potensial for funn som ikke er kjent pr. i dag, samt forsøke å definere verdier på kulturminner og kulturmiljøer innenfor tiltaksområdet Metodikk Arbeidet er utført på bakgrunn av befaring av området, faglig rådgivning, kontakt med regionale myndigheter, kontakt med lokalkjente, arkeologiske og historiske kilder, kart og fotomateriale samt øvrig tilgjengelig bakgrunnsmateriale Befaringer Området ble befart i mai av Øyvind Sundquist. Befaringen hadde flere siktemål: Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 143

144 o Få et generelt inntrykk av tiltaket og det landskapet som det søkes lagt i. o o o Registrere kulturminner som kan komme i konflikt med tiltaket. Kontrollere de registreringene som allerede er gjort i tiltaksområdet. Snakke med folk som er kjent i området. o Vurdere den visuelle påvirkningen som tiltaket vil kunne få for kulturmiljøet i området som helhet o Skaffe fotomateriell som et grunnlag for KU Infosamling Relevant litteratur ble gjennomlest og Tromsø Museum ble besøkt for gjennomgang av arkiv. Det ble tatt kontakt med flere som kunne tenkes å ha opplysninger om området. En oversikt over hvem disse er finnes bakerst i rapporten Kulturminner og kulturmiljø; definisjoner, verdier og konsekvenser Definisjoner Hva er kulturminner og kulturmiljø? Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50, sist endret (Kml) definerer begrepene kulturminne og kulturmiljø på følgende måte: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Begrepet kulturlandskap er ikke definert i Kml. En vanlig definisjon av begrepet er Menneskeformede landskap som inneholder biologiske og kulturhistoriske element. Automatisk fredete kulturminner: Eldre tids og samiske kulturminner I henhold til KLM 3 er det forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner, det vil si kulturminner fra forhistorisk tid og fra middelalderen frem til år Loven gir rom for en distinksjon mellom automatisk fredete kulturminner (fra før 1537) og nyere tids kulturminner (etter 1537). I tillegg er alle samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Automatisk fredete kulturminner omfatter både synlige kulturspor og kulturspor som i dag ikke er synlig på markoverflaten. Visuelt synlige hustufter er eksempel på den første kategorien. Overgrodde boplasser fra eldre steinalder er eksempel på den andre. Automatisk Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 144

145 fredete kulturminner er pr. definisjon ansett for å ha nasjonal verdi. Når et tiltak skaper konflikt i forhold til kulturminneloven må det derfor søkes om frigiving fra Riksantikvaren. Dersom fornminnene frigis må tiltakshaver bekoste den arkeologiske undersøkelsen som omfatter utgraving, dokumentasjon og konservering av kildematerialet. På tross av bestemmelsen om automatisk fredning av før-reformatoriske kulturminner er det gitt rom for ulik vekting av fredningstiltaket. Kulturminnenes antall, type, beliggenhet, tilstand og sjeldenhet er faktorer som legges til grunn for vektingen. Grunnlaget for argumentasjonen om frigivelse og vern av automatisk fredete kulturminner er basert på at enkelte kulturminner har større verdi enn andre. Følgelig vil tiltakets samfunnsmessige verdi vektes mot kulturminnets verdi dersom en frigivelse av et kulturminne søkes. 1. Nyere tids kulturminner Kulturminner yngre enn 1536 og stående bygninger yngre enn 1650 defineres som nyere tids kulturminner. I motsetning til fornminnene er nyere tids kulturminner ikke automatisk fredet, men kan vedtaksfredes etter Kml 15. Hele kulturmiljøer kan også fredes, etter Kml 20. Nyere tids kulturminner kan gis et formelt vern etter Plan- og bygningsloven, blant annet gjennom regulering til spesialområde bevaring (Pbl 25.6). For nyere tids kulturminner som ikke er vedtaksfredet, må minnets kulturhistoriske verdi vurderes i hvert enkelt tilfelle i forbindelse med tiltak som krever konsekvensutredninger (KU). I fagrapporten benyttes en verdisettingen som varierer fra liten til stor, vurdert ut i fra et sett verdier som er nærmere beskrevet Direkte og indirekte konsekvenser Det skilles mellom direkte og indirekte konsekvenser for kulturminner. Innenfor planområdet, det vil si det området som er direkte berørt av tiltaket, vil byggingen kunne gi både direkte og indirekte konsekvenser på kulturminnene og kulturmiljøene. Utenfor planområdet vil vi bare ha indirekte konsekvenser av visuell karakter. Direkte innvirkning kan skje ved at: Kulturminnet skades, dekkes til, fjernes, ødelegges eller på andre måter blir skjemmet eller oppstykket. Dette er konsekvenser som fortrinnsvis hører anleggsfasen til. Indirekte påvirkning vil kunne være: Landskapet rundt kulturminnet endres betraktelig i forhold til hvordan det opprinnelig har vært. Opplevelsen og stemningen skjemmes av støy, reflekser og skyggevirkning. Tiltaket oppfattes som et fremmedelement i landskapet. Dette er konsekvenser som er koblet opp mot driftsfasen. Vi er i dag mindre avhengige av det landskapet og den naturen som vi har rundt oss enn man var tidligere. I dag forholder vi oss til bilen, riksveien, butikken, byen osv. Tidligere forholdt man seg til sjø, vassdrag, eider og lignende som lokaliseringsfaktor for bosetting. For at vi i dag skal funne få en opplevelse av at et kulturminne representerer noe genuint og opprinnelig må altså flest mulig av disse lokaliseringsfaktorene være til stede. Det er av den grunn viktig å forsøke å holde den indirekte innvirkningen av et tiltak på et så lavt nivå som Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 145

146 mulig. Dette gjelder i særlig grad der kulturminnene ligger i et landskap som man kan oppfatte som uberørt Tiltakets visuelle dominans Det vil kunne være problematisk å avgjøre hvordan et industrielt tiltak påvirker den visuelle opplevelsen av et kulturminne, kulturmiljø eller kulturlandskap. Dersom kulturminnet befinner seg inne i en tett skog vil man kunne stå relativt tett opp til tiltaket uten å føle det som et forstyrrende element. Dersom tiltaket ligger oppe på en topp med vid utsikt vil det visuelle aspektet komme langt sterkere inn, både for oppfattelsen av hvert enkelt kulturminne, men også for oppfattelsen av landskapet som kulturminnene ligger i. Sett i lys av dette vil en utbygging kunne øve betydelig indirekte påvirkning på kulturminner selv om kulturminnene eller kulturmiljøet ligger langt unna selve tiltaket Metode og datagrunnlag Konsekvensutredning. Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkningene som den nye reguleringsplanen for Storsvingen vil kunne ha på kulturminner og kulturmiljø. Statens vegvesens håndbok nr 140 (Statens vegvesen 1995 og høringsversjon av juni 2005) beskriver en trinnvis metode bestående av følgende trinn: 1. Statusbeskrivelse. 2. Verdisetting. 3. Vurdering av effekt og omfang. 4. Vurdering av konsekvens Statusbeskrivelse Statusbeskrivelsen er en verdinøytral og faktaorientert omtale av områdets kulturminner og kulturmiljø. For temaet legges det vekt på en kort kulturhistorisk beskrivelse av området. Kulturminner og kulturmiljø som ligger innenfor tiltakets planområde, samt i tiltakets visuelle influensområde vil også beskrives, for å vise nærområdets kulturhistoriske særpreg Verdisetting Et kulturminnes verneverdi er en samlet vurdering av en rekke forskjellige aspekter (delverdier). Denne vurderingen utgjør begrunnelsen for verdisettingen av det enkelte kulturminnet/-miljøet. Tre hovedverdier legges til grunn: opplevelses, kunnskaps- og bruksverdi. For ytterligere å grunngi kulturminnets verdier, brukes delverdier eller kriteria (Riksantikvaren 2001, 2003). I tiltak som medfører visuelle konsekvenser, vil opplevelsesverdi knyttet til autentisitet være en særlig viktig verdi. Med autentisitet menes at kulturminner/-miljøet er ekte eller opprinnelig med hensyn til blant annet form, funksjon eller tidsperiode. Opplevelsesverdi Kunnskapsverdi Bruksverdi Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 146

147 Identitetsverdi Symbolverdi Estetisk verdi (Arkitektonisk/ kunstnerisk verdi) Autentisitet Sammenheng/miljø Representativitet Historisk kildeverdi Vitenskapelig kildeverdi Alder Variasjon/mangfold Autentisitet Typisk-sjeldenhet Tidsdybde Miljøverdi Bruksressurser Økologisk verdi Næringsverdi Pedagogisk verdi Tabell.1. Hoved- og delverdier brukt ved verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø (basert på RA 2001, 2003) Basert på verdioppsettet anvendes det i konsekvensvurderingen en tredelt skala for verdisetting (stor, middels liten). Rangeringen av kulturminner/kulturmiljø innen disse tre er ikke absolutt. Skalaen er glidende, slik at verdien kan være liten/middels, middels/stor, med vekt på det som står først. I konsekvensvurderingen vil høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan gis stor verdi ut fra bl.a. lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem. Verdivurderingene i fagrapporten er skjønnsmessige vurderinger utført av fagutreder, basert på undersøkelser i arkiv og litteratur, befaringer og informasjon fra lokalbefolkning og regionale vernemyndigheter. I verdivurderingen av kulturminner og kulturmiljø er det tatt hensyn til Nordkapp kommunes, Finnmark fylkeskommunes og Sametingets planer, vernekriterier og satsingsområder Vurdering av effekt og omfang For å vurdere effekt og omfang av et tiltak, må en vurdere hvor sårbart den aktuelle ressursen er for det aktuelle tiltaket, og hvor stor verdiendringen antas å bli. Omfanget graderes etter en femdelt skala som viser antatt verdiendring: Stor positiv Middels positiv Liten/Ingen Middels negativ Stor negativ. Et tiltak med veger, kabler, transformatorstasjoner, anleggsrigger o.l. kan virke direkte og/eller indirekte inn på kulturminner og kulturmiljøer. Direkte innvirkning kan skje i form av direkte fysisk innvirkning i form av skade, fjerning, ødeleggelse og tildekking av kulturminner. Kulturmiljøer kan skades både direkte og indirekte ved at miljøet stykkes opp. Slike konsekvenser kan eventuelt oppstå i anleggsfasen. Indirekte innvirkning kan skje dersom tiltaket medfører at kulturminner og kulturmiljø blir liggende i et landskap som er vesentlig endret i forhold til det som eksisterte da kulturminnet eller miljøet ble anlagt/var i bruk. Opplevelses- og autentisitetsverdien er dermed viktige parametere i vurderingen. Avstand mellom tiltak og kulturminne/kulturmiljø samt topografi vil være med å avgjøre graden av effekt. Opplevelses- og det estetiske aspektet kan ytterligere forstyrres av refleks, støy og skyggevirkninger fra ledninger og master. Slike indirekte konsekvenser er særlig knyttet til driftsfasen Vurdering av konsekvens I konsekvensvurderingen blir verdiene sammenstilt med tiltakets effekt og omfang for kulturminner og kulturmiljø, og av dette avledes konsekvensgraden (Statens vegvesen Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 147

148 2006). Skalaen er 9-delt og går fra meget stor positiv konsekvens (4+) til meget stor negativ konsekvens (4-): Metoden innebærer f.eks. at for områder med stor verdi, vil stor negativ effekt bety at tiltaket har meget stor negativ konsekvens (----) for den aktuelle ressursen og for et område med middels verdi, vil middels positiv effekt gi middels positiv konsekvens (++). Denne delutredningen bygger på de føringene som forhåndsmeldingen har lagt Kulturminner og kulturmiljø i undersøkelsesområdet Kulturhistorisk oversikt i undersøkelsesområdet Det er store regionale forskjeller når det gjelder materialtilfanget i Finnmarks forhistorie. Dette vet vi en god del om, da denne forhistoria har vært gjenstand for forskning i mange år. De regionale forskjellene lar seg ofte illustrere ved å sette skille mellom Øst-Finnmark og Vest-Finnmark. Området som denne utredningen tar for seg ligger i Vestfinnmark, men har på grunn av sin sterke tilknytning til kysten veldig mange likhetspunkter med kulturminner i Øst-Finnmark. Den generelle kulturhistoria som her tas med gjelder for store deler av Finnmark. I tiltaksområdet er det før gjort omfattende arkeologisk arbeid. Dette gjelder først og fremst i forbindelse med Statoils tilstedeværelse i regionen. Melkøya og Slettnes representerer noen av de største utgravingsprosjektene i Norge. Men det er også gjort en del mindre arbeider av Povl Simonsen på 60 og 70 tallet og hans arbeid omfatter alle deler av de historiske epokene. Det er derfor et område hvor den forhistoriske tida er godt kartlagt. Dette gjør at man kan uttale seg om potensialet for kulturminner med ganske stor sikkerhet. Eldre Steinalder Da den nordlige Finnmarkskysten ble isfri for år siden, åpnet muligheten seg for mennesker fra øst til å sette sine spor her i form av bosetting og ressursutnyttelse. Isen lå da fortsatt tykk over sitt senter ved Bottenviken og presset jordskorpa ned. Kvartærgeologiske prosesser, i form av landheving, har siden dette gjort at de første spor som ble satt av mennesker i strandsona, i dag kan befinne seg så høyt som 70 meter over havet i de indre fjordstrøk, mens de i ytre fjordstrøk kan finnes opp til 40 meter over havet. Spor etter forhistorisk bosetting og utnyttelse i Finnmark strekker seg tilbake til pionerbosettinga for år siden. Det var særlig ytterkysten som da ble tatt i bruk selv om man trolig har skiftet oppholdssted etter jakta og fangstsesongens endringer. Boplassene ligger ofte åpent til, gjerne på et nes hvor man har tilgang til havet på flere sider og med vid utsikt. Hovedfokus har vært på havets ressurser. Den karrige vegetasjonen som særpreger kystlandskapet i Finnmark gjør at sporene fra denne banebrytende tida ofte ligger oppe i dagen, eller like under tynne lag av mose og/eller lyng. Man antar at man da bodde i lette boligkonstruksjoner, som telt eller lavvoer slik at sporene etter boligen i dag kan være vanskelig å finne. Hustufter finner man først seinere i eldre steinalder. Det som derimot er lett å finne for et trenet øye, er produksjonsavfall etter redskapstilvirking, og av og til redskaper. Gjenstandsmaterialet preges av slåtte artefakter i harde bergarter, avslag og trekull fra ildsteder. Mot slutten av eldre steinalder tas også innlandets ressurser i bruk, og boplasser herfra knyttes ofte til sentrale vassdrag og innsjøer. Yngre steinalder og tidlig metalltid Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 148

149 Fra yngre steinalder og tidlig metalltid har vi et langt bedre kildegrunnlag enn for eldre steinalder til å kunne si noe om hvilke aktiviteter og kulturelle strømninger som preget epoken. Kronologisk settes yngre steinalder til f.kr. og tidlig metalltid til 1800 f.kr. Kr.f. Sporene fra yngre steinalder er svært tallrike i hele Finnmark. Boformen varierer fra små gammelignende konstruksjoner til store hus på over 50 m 2. Det ser ut som det skjer en endring i bosetningsmønsteret i forhold til eldre steinalder. Menneskene blir mer bofaste og går over til sedentære eller semi-sedentære kystsamfunn, muligens med landsbylignende sentra. I yngre steinalder tas også innlandet i mye større grad i bruk. Grupper fra ytterkysten foretar sesongvise flyttinger der innlandet utnyttes om vinteren mens kystressurser utnyttes på våren og sommeren. Man finner nå også belegg for grupper som benytter innlandet hele året. I tidlig metalltid øker antall boplasser i innlandet markant. Redskapsmaterialet endrer seg også. Teknikken med å slipe skifer blir utbredt og keramikk produseres og tas i bruk. Kamkeramikken kommer til syne og senere asbestkeramikk. En annen viktig markør for yngre steinalder er tilkomsten av fangstgroper. Større anlegg med groper for fangst av villrein finnes en rekke plasser og antyder noe om graden av sosial organisering og samarbeid. Fangstgropene representerer en fangstteknikk som holder stand relativt uforandret frem til slutten av middelalder, men svært mange av gropene dateres til yngre steinalder. Jernalder, middelalder og nyere tid De mange, og ofte monumentale fornminnene av norrøn karakter som vi kjenner fra jernalder i hele Norge opp til Troms, kjenner vi lite til fra Finnmark. Disse funnene er fornminner som vi ikke finner når vi passerer Lyngsalpene på tur inn i Finnmark. Svært få kulturminner har vært avdekt fra denne perioden og innafor influensområdet anses potensialet for lite. Mot tallet e. Kr. begynner økonomisk spesialisering å sette sine spor i de indre delene av Finnmark. Med økt fokus mot villreinfangst opptrer tufter, fangstgroper, kjøttgjemmer og kokegroper i langt større grad, også på høyfjellet. Mot slutten av vikingtida og tidlig middelalder intensiveres ressursutnyttelsen av innlandet, og man ser konturene av nye sosiale og kulturelle mønstre. Det er også i løpet av jernalderen at siida-territoriene dannes, med sesongvise flyttinger innafor bestemte områder. I løpet av middelalderen intensiveres villreinfangsten og fangstgjerder, såkalte vuopmanat, der reinen ledes inn i en sirkelformet innhegning, blir vanlig. I tilknytning til disse finner man ofte også skyteskjul, røyser og lagergroper. Disse anleggene antas å være i drift gjennom store deler av middelalderen og synes å avta etter Det hersker noe usikkerhet omkring tamreindriftas oppkomst, med det er ikke urimelig å anta at denne begynte i tida etter at fangstanleggene gikk ut av bruk, rundt tallet. Gjennom tamreindrifta blir bosettingsmønsteret fastere med sesongvise flyttinger der man kommer tilbake til de samme plassene man brukte året før. Nye kulturhistoriske funnelementer er melke- og merkeplasser. Dette kunne være områder avdelt med sperregjerder eller trange nes som lett kunne sperres av. I tilknytning til disse finner man ofte teltplasser, melkegroper og lagergroper (kjøttgjemmer). De siste kategoriene kulturminner en kan regne med å treffe på i tiltaksområdet er hellige steder, sieidier og offerplasser. I samisk før-kristen kultur ble naturen ofte oppfattet som besjelet, der åndene hersket over viktige steder i naturen. Dette kunne være alt fra dyr og vekster til spesielle steinformasjoner og fjell. Menneskeformede kult- og/eller offerplasser kan fortone seg som ringformede steinmurer, labyrinter eller bautasteiner. Nyere tid De indre fjordstrøkene i Vest-Finnmark for eksempel Snefjord, Lillefjord, Kvalsund og Kokelv har ei spesiell fortid. Det er blant de få stedene vi kjenner som frem til i dag har hatt ei klar Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 149

150 overvekt av sjøsamer. Sjøsamene er en folkegruppe som har vært lite påaktet. Noe av dette skriver seg muligens fra en utbredt misforståelse om at sjøsamene var taperne i reindriften. Det var de som ikke klarte livet på den tradisjonelle måten og søkte seg til et lettere liv nede i fjordene. Amund Helland har blant andre satt frem denne teorien tidlig på 1900 tallet og man merker tydelig den klare påvirkningen fra europeisk rasetenking hvor utviklingen skapes av de sterke mens de svake bukker under (Berg Hansen 1978). Det vil nok være riktigere å si at sjøsamene i større grad representerer det gamle Finnmark og den gamle samiske kulturen. En kultur som var relativt ensartet frem til oppkomsten av reinnomadismen på 1600 tallet. Tradisjonelt utnytter sjøsamene alle ressurser som er tilgjengelige i sitt nærområde. De er ikke spesialisert slik som reindriftssamene er, men driver småskala jordbruk, fiske, jakt og fangst gjennom hele året. Det har også vært vanlig å holde en liten flokk med sytingsrein nær huset som husdyr. Dette har gitt melk, blodmat og kjøtt. I motsetning til reindrifta har sjøsamene et flyttemønster som i stor grad begrenser seg til nærmiljøet. Man fisker i fjordbotnen om våren, flytter lenger ut om sommeren når seien kommer, av og til lange turer. Om høsten fisker man igjen fjordbotnen for å kunne kombinere dette med vedhogst og trekker litt innover i landet om vinteren. Flyttingen er ikke lengre enn at man kan bo fast på et sted mens jegerne og fiskerne flytter sesongvis eller for noen uker (Paine 1965). Slike faste boplasser er det vi finner i de indre områdene av Porsanger. Tilgangen på ved er relativt god her sammenlignet med ytterkysten. I avhandlingen Coast Lapp Society II fra 1965 gir Robert Paine et intervju med en sjøsame fra Vest - Finnmark. Han beskriver dette flyttemønstret, men legger til at de fra Mars og utover brukte å fiske utenfor fjorden. Da kunne de dra så langt som til Honningsvåg og til å med Vardø i en åttring. Dette er et liv som er fjernt fra reindriftsamens, men ganske likt det norske. Sjøsamene har av den grunn hatt vanskeligheter med å finne sin egen identitet i det de så å si står med en fot i hver leir. De føler seg ikke hjemme verken i definisjonen same eller i definisjonen norsk (Kramvig 1999). De representere noe i midten. Samtidig ser vi av kulturminnene fra de siste århundrene i de indre fjordstrøkene i Finnmark at de med stor overvekt er av samisk karakter. Slik sett havner sjøsamene i en situasjon hvor de har vært samisk, men på et eller annet tidspunkt har sluttet å føle seg som det Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Avgrensning av influensområde Influensområdet avgrenses på to måter. Det ene er forholdet til direkte konsekvenser; det andre til indirekte. For direkte konsekvenser avgrenser vi influensområdet til planområdets utstrekning. Det vil si at influensområdet for direkte konsekvenser er identisk med planområdet. Influensområdet for indirekte konsekvenser blir en del større. Man skal her ta hensyn til hvorvidt tiltaket vil kunne virke skjemmende på avstand for nærliggende kulturminner. Dette influensområdet er ofte større jo høyere bygningene er. Vindmølleparker har av den grunn et stort influensområdet, hyttefelt har langt mindre. Bygningen på Storsvingen ligger eksponert på en topp og vil kunne sees på lang avstand, men avstanden til Fuglenesområdet, hvor man vil se hele tiltaksområdet, er for lang til at dette kan regnes inn. Influensområdet må derfor begrense seg til de områden i umiddelbar nærhet av planområdet og den nære skipsleia inn til byen. Det finnes ingen kjente kulturminner innenfor dette området Beskrivelse av kulturmiljøet Tiltaket skal legges i et landskap som er typisk for kysten av Vest-Finnmark. Vegetasjonen er sparsom; -mye på grunn av beitende rein, men også fordi klimaet ikke tillater frodig Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 150

151 vegetasjon. Landskapet er derfor ikke egnet til å skjule større tiltak. Store bygninger vises på lang avstand når det ikke er noen form for vegetasjon som kan dempe inntrykket. Den samme mangelen på vegetasjon gjør det også meget lett å se kulturminner i terrenget. Humusveksten er så liten at kulturminner står tydelig frem som strukturer på bakken. Dette gjør at vi har en god oversikt over hvilke kulturminner vi har i området og hvor de ligger. Disse er: Tabell 3. Tabell over kulturminner i Hammerfest Kulturminne Verdi Beliggenhet Avstand Fuglenesodden friluftsmuseum Anlegget har høy verdi. Det utgjør et intakt gjenreisningsmiljø slik det var på 50- tallet Fuglenesodden 1600 m. Storsvingen sees fra stedet, men museet blir ikke skjemmet. Rypefjord kirkegård Stor verdi. Eldste grav er samisk fra ca 1885 Rypefjord 2200m. Ikke visuell kontakt med Storsvingen Hammerfest kirkegård Stor verdi. Eldste kjente grav er fra Rett ved siden av kirka inne i byen. 700m. Ikke visuell kontakt med Storsvingen Meridianstøtta Stor verdi. Vedtaksfredet oppmålingspunkt. Nylig vedtatt som en del av verdensarven, UNESCO. Fuglenes ved den videregående skolen 2200m. Storsvingen sees fra stedet, men blir ikke skjemmet. Kirkegårdsøy Stor verdi. Gammel samisk kirkegård Polarbase ved Leirvika 2400m. Ikke visuell kontakt med Storsvingen Kirkegårdene i regionen er undersøkt av Asgeir Svestad i forbindelse med et doktorgradsarbeid. Doktorgraden omhandler nyere tids, samiske kirkegårder. Etter kulturminneloven er samiske kulturminner eldre enn 100 år fredet. Dette gjelder da også samiske graver på en kirkegård. Han har derfor sett nærmere på de gamle kirkegårdene som er gått ut av bruk, men også på de gamle delene av kirkegårdene som fortsatt brukes. Ingen av disse kommer i konflikt med gjeldende tiltak. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 151

152 Figur 31. Planområdet i forgrunnen med utsikt mot Fuglenesodden. Avstanden er for stor til at et tiltak i Storsvingen vil kunne ha noen større betydning for kultrumiljøet på Fuglenesodden. Foto Ø. Sundquist Området i Storsvingen er blitt befart uten at det ble påtruffet noen kulturminner. Eieren av Storsvingen, Thormod Bartholdsen, sier at området er blitt endevendt flere ganger opp igjennom årene. Han ser det derfor som svært usannsynlig at det skulle kunne finnes noen ukjente kulturminner innenfor planområdet. Befaringen bekrefter dette. Området er bebygd flere ganger, det ligger inntil en sterkt trafikkert vei med store bygninger og butikker på andre siden av veien. Området har derfor svært liten kildeverdi, historisk verdi og autentisk verdi. Verdivurdering: Liten Middels Stor Potensialet for funn av ikke registrerte kulturminner I tiltaksområdet er det før gjort omfattende arkeologisk arbeid. Dette gjelder først og fremst i forbindelse med Statoils tilstedeværelse i regionen. Melkøya og Slettnes representerer noen av de største utgravingsprosjektene i Norge. Men det er også gjort en del mindre arbeider av Povl Simonsen på 60 og 70 tallet og hans arbeid omfatter alle deler av de historiske epokene. Det er derfor et område hvor den forhistoriske tida er godt kartlagt. Dette gjør at man kan uttale seg om potensialet for kulturminner med ganske stor sikkerhet. Potensial for nye funn av ukjente automatisk fredede kulturminner: Lite sannsynlig Konsekvens, verdi, omfang Tiltaksområdet har middels til liten kulturhistorisk verdi. det er godt kartlagt arkeologisk og man kjenner historien godt. Tiltaket kommer ikke i berøring med noen kjente kulturminner. Der tiltaket kommer i visuell kontakt er avstanden så stor at det ikke vil påvirke kulturminnet i nevneverdig grad. Potensialet for nye kulturminner er lite: Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 152

153 Samlet konsekvens: Liten/intet (-) Litteraturliste Barlindhaug, S og Rønseth, T Konsekvensutredning for kulturminner, Snøhvit LNGanlegg på Melkøya Finnmark Fylkeskommune Berg Hansen, Jens 1978 Sjøsamene I Kvalsund Kvalsund Skolekontor. Friis J.A Etnografiske kart over Finnmark Hagemann, Axel Engelskmanden under Finmarken. Det Malingske Bogtrykkeri, Kristiania. Iversen, Klaus Hammerfest bys historie etter 1914 Hammerfest Kommune Jacobsen, Rangvald Bankens virke- byens vekst. Hammerfest Sparekasses Jubileumsbok Kramvig Brit 1999 I kategorienes vold. Publisert i Eidheim, Harald(red) 1999 Samer og nordmenn Cappelen Akademiske forlag. Olsen, Bjørnar 1994 Finnmarks forhistorie Universitetsforlaget Paine, Robert 1965 Coast Lapp Society II Oslo:Universitetsforlaget. Sivertsen, Jørgen Hammerfest bys historie Hammerfest Kommune Statens vegvesen 1995 Konsekvensanalyser. Metodikk for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. Håndbok 140 Del II a 11. Konsekvensutredning, støy 11.1 Konsulenter Konsekvensutredningen for fagtema støy er gjennomført av Sweco. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 153

154 11.2 Sammendrag Planområdet er på ca 67 daa og ligger i Storsvingen, ca 1,5km sørvest for Hammerfest sentrum. I gjeldende kommunedelplan for Rypefjord er planområdet avsatt til campingplass/turistanlegg. I dag ligger Hammerfest Turistsenter og en bensinstasjon i planområdet. Det er planlagt en omfattende utbygging i området, med både handlesenter, kontorlokaler og leiligheter. Både turistsenteret og bensinstasjonen avvikles i forbindelse med utbyggingen. Metode og datagrunnlag Det er benyttet metodikk beskrevet i Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) med bruk av digital terrengmodell og beregningsprogramvare. Konsekvenser og avbøtende tiltak Anleggsperioden Aktuelle tiltak kan være: Informasjon til berørte beboere om hva som kan forventes av støy og vibrasjoner i forkant og underveis i anleggsperioden Ingen støyende arbeider i nattperioden Bruk av støysvakt utstyr Midlertidige skjermingstiltak Ved sprenging, pigging eller andre aktiviteter som kan føre til vibrasjoner nær boliger utføres, bør det settes grenser for tillatte vibrasjoner for å unngå direkte skade på byggverk. NS 8141 angir aktuelle grenseverdier. Det er én bolig som vil bli berørt av arbeid i anleggsfasen. Dette gir mulighet til løsninger som for eksempel å tilby hotellopphold i perioder hvor det vil være ekstra støyende anleggsaktivitet. Tiltak, vegtrafikk (driftsfasen) Ved den eksisterende boligen vil deler av uteområdet nærmest planlagt veg ligge over grenseverdien for gul støysone. Dersom dette er hovedoppholdsområde for beboere må det iverksettes tiltak; For eksempel lokal skjerming. Samtidig bør boligen befares for å beregne innendørs lydnivå til sammenlikning med grenseverdiene i NS 8175 (Tabell 0.5). Det bør vurderes støyskjerming for å redusere lydnivå på ev. uteplasser ved Blokk A4 og B4. Et forslag er vist i Figur 0.9 med en 3 meter høy skjerm med lengde ca. 25m plassert sørvest for rundkjøringen. Illustrasjonsplanen (Figur 0.2) viser at det blir vanskelig å skjerme utendørs oppholdsområde rundt bolig B4 da det er planlagt en adkomstveg akkurat der hvor en ev. støyskjerm kan ligge. Takterrasser Da døgnveid ekvivalent lydnivå er beregnet å ligge over grenseverdien for gul sone på takterrassene til bolig A4 2, B3 og B4 (se Figur 0.6) bør takterrassene skjermes dersom disse 2 Det er ikke kjent om Bygg A vil få takterrasser. Se kapittel 0. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 154

155 er planlagt å ligge høyest og dermed ikke blir skjermet av bygningskroppen ellers. Dette kan for eksempel være bruk av tette rekkverk, ev. med glassfelt. Tiltak, innendørs lydnivå boliger Der hvor døgnveid ekvivalent lydnivå (L den ) foran fasade på boliger er beregnet å ligge over grenseverdien for gul støysone, bør det beregnes innendørs lydnivå for å sammenlikne med grenseverdiene i NS8175 (Tabell 0.5). Beregningene krever at planløsning med arealer og rominndeling for de berørte boligene er kjent. Dette gjelder bygg A3, A4, B2, B3 og B4. Tiltak, innendørs lydnivå kontorer Ingen spesielle tiltak er påkrevd for kontorer da grenseverdien i NS 8175 (Tabell 0.6) møtes. Tiltak, andre støykilder Generelt for ventilasjonssystemer anbefales det at viftene utstyres med lydfelle og/eller at lydutstråling mot støyømfintlig område begrenses med støyskjerm eller ved bygningsmasse for å overholde grenseverdiene gitt i Tabell 0.7. Tiltak, friluftsområder Typisk tiltak vil være å legge deler av vegtrafikken for RV94 i tunnel. Dette er allerede planlagt med avlastingsveg. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 155

156 11.3 Innledning Bakgrunn og formål Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Meridian Eiendomsutvikling AS i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Storsvingen utenfor Hammerfest. Utredningen dekker tema støy som en del av ROS-analysen. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak. Figur 0.1 3D-modell av planområdet sett fra nord. Kilde: Cadna/A Innhold og avgrensning Denne konsekvensutredningen utarbeides i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Storsvingen i Hammerfest kommune. Hammerfest kommune har fastslått planprogrammet for Storsvingen fra Meridian Eiendom hvor følgende skal beskrives når det gjelder konsekvenser for fagtema støy: Punkt 6.1 ROS-analyse Behov for ytterligere utredning Tilleggstekst: Støybelastning fra trafikken langs RV94 skal også vurderes i ROS-analysen. Eventuelle nødvendige avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 156

157 Kommentarer til planarbeidet for øvrig På bakgrunn av innkomne innspill ber vi å ta spesiell hensyn til følgende forhold i planarbeidet: - Universell utforming både ved planlegging av utearealer og utforming av bygg og leiligheter. - Interesser til barn og unge. Herunder tilrettelegging for gode leke- og aktivitetsarealer til barn i forskjellige aldrer innenfor planområdet, samt tilgang til nærliggende friområder. Ved planlegging av slike arealer må det tas spesiell hensyn til trafikksikkerhet, støy og klima. Denne rapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i planprogrammet Avgrensning mot andre fagutredninger Følgende avgrensinger mot andre fagtema er trukket opp: - Konsekvenser for vegtrafikkstøy har sammenheng med tema trafikk; årsdøgntrafikk (ÅDT), skiltet hastighet og andel tungtrafikk. - Konsekvenser for støy er indirekte virkninger i vurderingene for nærmiljø og friluftsliv. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 157

158 11.4 Metode og datagrunnlag Avgrensing og utredningsområde og influensområde Utredningsområdet for denne rapporten er planområdet for Storsvingen med handlesenter og nye boliger. Aktuelle støyfølsomme områder er opprinnelig bolig, det planlagte boligområdet, kontorene i handlesenteret og friluftsområdet nordøst for Storsvingen Datagrunnlag Trafikkdata, RV94 Støyberegningene benytter følgende hoveddata for trafikk: Årsdøgntrafikk (ÅDT) Andel av lette og tunge kjøretøy Skiltet hastighet Prognoser for fremtidig trafikkvekst Tabell 0.1 Relativ timefordeling trafikk rv94 Tid Fordeling uten handlesenter Fordeling med handlesenter ,0 % 0,8 % ,6 % 0,5 % ,4 % 0,3 % ,4 % 0,3 % ,3 % 0,2 % ,5 % 0,4 % ,2 % 1,7 % ,2 % 4,0 % ,6 % 3,6 % ,6 % 5,6 % ,6 % 6,4 % ,2 % 6,9 % ,9 % 7,4 % ,3 % 7,7 % ,0 % 8,3 % ,2 % 9,2 % ,4 % 7,8 % ,1 % 6,8 % ,8 % 6,6 % ,2 % 6,1 % ,4 % 3,4 % ,6 % 2,8 % ,7 % 2,1 % ,8 % 1,4 % Sum 100,0 % 100,0 % Tabell 0.2 Trafikktall rv94 ved Storsvingen Vegnavn, situasjon ÅDT Skiltet hastighet, km/t Andel tunge kjøretøy RV94, dagens, år ,1 % RV94, 0-alternativ med avlastingsvei, år ,0 % RV94 med avlastingsvei og ,0 % Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 158

159 med handlesenter, år 2023 RV94 uten avlastingsvei og med handlesenter, år 2023 Veg videre innover i planlagt boligfelt, år 2023 Veg inn til handlesenter, år ,0 % ,0 % ,0 % Tallene uten handlesenter er beregnet fra opplysninger gitt av Statens Vegvesen v/pål Digernes. Det antas at avlastningsvegen som skal bygges vil redusere ÅDT med ca og at denne sannsynligvis vil bli bygget. For å beregne endringen i trafikk dersom handlesenteret blir bygget er det tatt utgangspunkt i Handelsanalyse Storsvingen vedlegg 5 (30.november 2007) utarbeidet av ncm Donaldsons hvor det antas en økning i virkedøgntrafikk, VDT på 1872 biler pr. døgn. Konservativt antas det at denne økningen vil være den samme for ÅDT som brukes i beregningene. I Tabell 0.1 er denne økningen fordelt i tidsrommet Usikkerhet Konsekvenser av støy for planområdet er avhengig av terrengets utforming, plassering av boliger og handlesenter og hvilke kildedata som brukes i beregningene. Usikkerheten er anslått til middels Metode Det er etablert en beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig digitalt kartverk og tekniske planer med manuell tilpasning. Beregningene er utført med Cadna/A versjon 3.7 i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 0.3. Tabell 0.3 Viktigste beregningsparametere Parameter Verdi Refleksjoner 1.ordens Markabsorpsjon 1 ( myk mark ) Søkeavstand 1500m Kjørehastighet, veger km/t Beregningshøyde over terreng (støysoner) 2m Oppløsning støysonekart 4m x 4m Retningslinjer for støy Støyindikatorer Utendørs lydnivå er presentert med L den. L den er definert som et gjennomsnittlig A-veid lydnivå for dag, kveld og natt, der verdier for kveld og natt gis et tillegg på henholdsvis 5 og 10 dba. Indikatoren tar hensyn til varighet, lydnivå og tidspunkt på døgnet hvor støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. Ekvivalent lydnivå; Gjennomsnittlig lydnivå L pa,eq,# hvor # er antall timer det beregnes et gjennomsnitt over, ev. tidsbegrep. Eksempelvis er L pa,eq,24 et døgnekvivalent lydnivå. L pa,eq = L pa,eq,24. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 159

160 Lydnivå fra vegtrafikk (driftsfasen) Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 er gjeldende fra og skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Aktuelle grenseverdier er vist i Tabell 0.4. Døgnveid ekvivalent lydnivå (L den ) i området dba for vegtrafikk klassifiseres som gul sone. Dette er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Rød sone markerer lydnivå over 65 dba for vegtrafikk. Områder i rød sone er ikke egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse bør som hovedregel unngås, med unntak av sentrumsområder. Tabell 0.4 Utdrag fra T-1442, tabell 2: Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Alle tall er A-veid lydnivå i db re 20 μpa. Støykilde, gul sone Støynivå på uteplass* og utenfor rom med støyfølsom Støynivå utenfor soverom, natt kl ** bruk L den Veg 55 L den 70 L 5AF *) Grenseverdi for uteplass må være tilfredstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. **) Maksimalnivå. Forutsatt gjennomsnittlig mer enn 10 hendelser pr natt. Innendørs lydnivå NS 8175 fastsetter grenseverdier for boliger i klasse C i samsvar med T Innendørs krav for boliger er vist i Tabell 0.5 og krav for kontorer er vist i Tabell 0.6. Tabell 0.5 Utdrag fra NS 8175: Lydklasser for boliger. Alle tall er A-veid lydnivå i db re 20 μpa. Type område Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I oppholds- og soverom fra L pa,eq, utendørs kilder I soverom fra utendørs kilder Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs støykilder L pa,max * Natt kl L den Klasse C 10 db Klasse C 5 db Nedre grenseverdi for gul sone, se Tabell 0.4. *) Maksimalnivå. Forutsatt gjennomsnittlig mer enn 10 hendelser pr natt Tabell 0.6 Utdrag fra NS 8175: Lydklasser for kontorer. A-veide lydnivå i db re 20 μpa. Type område Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I kontorer fra utendørs lydkilder L pa,eq,t * *) T=brukstid (dagtid) Gul sone Lydnivå fra tekniske installasjoner Med tekniske installasjoner menes ventilasjonssystemer, heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumper og lignende som er nødvendig for drift av bygninger. NS 8175 gir følgende grenseverdier (Tabell 0.7) for utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i boliger og for ulike lydklasser, der klasse C i henhold til veiledningen til teknisk forskrift 1997 (REN) tilsvarer minstekrav i teknisk forskrift. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 160

161 Tabell 0.7 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier på uteareal for A-veid maksimalt lydtrykknivå, L pa,max. Type bruksareal og Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D lydkilde Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning L pa,max Natt, kl Kveld, kl Dag, kl Anbefalte støygrenser, friluftsområder Tabell 0.8 Utdrag fra T-1442, tabell 3: Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder Områdekategori Anbefalte støygrenser L pa,eq Nærfriluftsområder, bymarker (ytre sone), friluftsområder ved sjø og vassdrag Støy i anleggsfasen Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) oppgir grenseverdier for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet, se Tabell 0.9. Grensene gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker, for lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 0.9 med verdiene vist i Tabell Tabell 0.9 Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. For lengre driftstid enn 6 uker skjerpes grensene for dag og kveld. Grensene gjelder frittfelt ekvivalent lydtrykknivå utenfor rom med støyfølsom bruk. Bygningstype Dag (L paeq12h 07-19) Kveld (L paeq4h 19-23) Natt (L paeq8h 23-07) Søn-/helligdag (L paeq16h 07-23) Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Tabell 0.10 Korreksjon av grenseverdiene for dag og kveld som følge av anleggs- eller driftsfasens lengde. Anleggsperiodens eller driftsfasens varighet Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 0.9 skjerpes med: 0 6 uker 0 db 7 uker 6 måneder 3 db 7 12 måneder 6 db måneder 8 db Mer enn 2 år 10 db Arbeider om natten bør ikke forekomme. Ved arbeid i natteperioden gjelder det at maksimalt lydnivå ikke bør overskride ekvivalentnivå med mer enn 15 db, dvs = 60 dba. I tillegg bør støygrensene skjerpes med 5 db dersom arbeidene har karakteristiske trekk av impulslyd eller rentoner. Som hovedregel skal grenseverdier for utendørs lydnivå benyttes. Ved arbeid i samme bygningskropp eller der høyt utendørsnivå bare kan avbøtes med isoleringstiltak, gjelder grensene i Tabell 21 innendørs. Disse korrigeres ikke for langvarige arbeider. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 161

162 11.5 Tekniske planer Det planlegges en stor utbygging innenfor planområdet som omfatter et bilbasert handlesenter, et område for kontorlokaler og et område for boliger med plass til leiligheter. Handlesenteret er tenkt som et supplement til sentrumsfunksjonene i Hammerfest. Det skal tilrettelegges for større butikkjeder for handel av store varer hvor det legges opp til bruk av bil. Planprogrammet viser til at det i dag ikke er ledige arealer til denne type virksomhet i Hammerfest sentrum. Kontordelen av senteret er planlagt mot nordøst, trukket ut over kanten mot havet. Figur 0.2 Foreløpig illustrasjonsplan over Storsvingen. Ill: Link landskapsarkitekter Utdrag, beskrivelse bygningstyper og oppholdsområde Type A Boligene er individuelt tilpasset for å få optimale utsikts- og solforhold. Hvert bygg har sin parkeringskjeller i underetg., med direkte tilgang fra parkering til leilighetene. Kjøreveier er lagt på sørsiden av byggene for å oppnå et mest mulig bilfritt uteområde mot nordvest ( ) Parkeringskjelleren har et større fotavtrykk enn boligene, og taket av parkeringskjelleren vil bli bearbeidet til gode uteoppholdsarealer, både til fellesområder og mer privatiserte områder. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 162

163 Type B Byggene er frittstående volumer med landskap mellom, for både å ivareta utsyn, og for å slippe vind fritt gjennom området ( ) Øverste etasje får stor takterrasse med gode utsiktsog solforhold. Type C Bygningstype C er som bygninger identiske med Bygningstype B, men med et annet parkeringsprinsipp. Bygningstype C ligger i et skrånende terreng, hvor det egner seg godt med innkjøring til parkering fra veien på nordsiden av byggene ( ) Platåene avtrappes i forhold til veiens stigning. Parkeringskjellerne skyves inn i terrenget, og store deler av parkeringsvolumene vil bli dekket av terreng som forholder seg til eksiterende koter. Dette behandlede terrenget vil gi gode og definerte uteoppholdsarealer ( ) Øverste etasje får stor takterrasse med gode utsikts- og solforhold. Type D Bygningstype D er som bygninger beslektet med Bygningstype C men ligger i et brattere terreng. Mellom bygningen er parkeringen plassert innskutt i terrenget. Taket på parkeringen vil gi både private og felles uteoppholdsarealer ( ) Øverste etasje får stor takterrasse med gode utsikts- og solforhold. Type E Bygningstype E er en bygning som i form avviker noe fra de andre formspråkene. Bygningen er tenkt som formidler mellom byggene på hver side av den krappe svingen mot vest. Bygget vil inneholde enheter, 4-5 etasjer, og har parkering i eget volum, med innkjøring på nivå med veien. Her er det plassert flest store leiligheter, m2, hvor de øverste har egne store takterrasser. Type F Bygningstype F er to bygg plassert i skrått terreng mot nord og utsikten mot Hammerfest og havet. Planene er fleksible, både i horisontalt og vertikalt, hvor boliger over flere plan vil gi en unik boligkvalitet. Parkering skjer direkte inn i garasjer på bakkeplan Områdebeskrivelse Beliggenhet Informasjon om beliggenhet finnes i fagrapportrapport om Konsekvenser for landskap. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 163

164 11.7 Statusbeskrivelse og verdivurderinger Tabell 0.11 Oppsummering av verdier Område/lokalitet/osv Verdi Eksisterende bolig Liten Friluftsområde Stor Samlet vurdering Middels 11.8 Konsekvenser av tiltaket alternativet 0-alternativet innebærer at tiltaket ikke blir utført. Bensinstasjonen og hytteområdet vil bestå og vegen rv94 vil ikke endres. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 164

165 Figur 0.3 Beregnet døgnveid lydnivå (L den ) år 2023 fra vegtrafikk uten at tiltaket gjennomføres når avlastingsveg er bygget, støysonekart i høyde 2m over terreng med høyeste lydnivå på fasade vist uavhengig av etasje. Tabell 0.12 Oversikt over boliger / støyfølsomme områder som blir berørt av vegtrafikkstøy, 0-alternativ uten avlastingsveg, støysonekart i høyde 2m over terreng med høyeste lydnivå på fasade vist uavhengig av etasje. Rød sone (L den > 65 dba) Gul sone (L den = dba) Ingen boliger Eksisterende bolig Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 165

166 Konsekvenser i anleggsfasen Støy og vibrasjonsplager kan oppstå i anleggsperioden. Dette vil knytte seg til aktiviteter som som sprenging, stagboring, spunt / pel-slagning og brekking / pigging. Særlig arbeider med tunge masser kan være særlig plagsomt med tanke på støy for naboer opp til meter fra arbeidene. Grenseverdiene gitt i Tabell 0.9 og Tabell 0.10 bør overholdes Konsekvenser i driftsfasen Da det er størst andel trafikk på dagtid og få nattlige hendelser, vil ekvivalent lydnivå være dominerende. Derfor er ikke beregninger av maksimalnivå utenfor soverom (L pa,max og L 5AF ) tatt med i rapporten. Grenseverdiene for maksimale lydnivå vil være møtt dersom grenseverdien til ekvivalent lydnivå er det (se Tabell 0.4 og Tabell 0.5). Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 166

167 Alternativ 1, med avlastingsveg Figur 0.4 Beregnet døgnveid lydnivå (L den ) frittfelt år 2023 fra vegtrafikk når avlastingsveg er bygget, støysonekart i høyde 2m over terreng med høyeste lydnivå på fasade vist uavhengig av etasje. Beregnet støysonekart i Figur 0.4 viser støy fra vegtrafikk dersom avlastingsveg bygges. En oversikt over boliger og støyfølsomme områder som blir berørt er vist i Tabell Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 167

168 Tabell 0.13 Oversikt over boliger / støyfølsomme områder som blir berørt av vegtrafikkstøy, alternativ med avlastingsveg Rød sone (L den > 65 dba) Gul sone (L den = dba) Ingen boliger Eksisterende bolig Bygg B2, B3, B4, A3 og A4 Figur 0.5 3D-visning av døgnveid ekvivalent lydnivå (L den ) frittfelt på utvalgte boligfasader med høyest lydnivå sett fra nordøst. Nærmeste bygninger fra venstre er A4, B4 og eksisterende bolig. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 168

169 Alternativ 1, med avlastingsveg takterrasser Figur 0.6 Beregnet døgnveid lydnivå (L den ) frittfelt år 2023 fra vegtrafikk uten avlastingsveg, støysonekart i høyde 20m over terreng for undersøkelse av lydnivå på takterrasse. Tabell 0.14 Oversikt over takterrasser på boliger som blir berørt av vegtrafikkstøy, alternativ med avlastingsveg Rød sone (L den > 65 dba) Gul sone (L den = dba) Ingen boliger Bygg B3, B4 og A4 Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 169

170 Alternativ 1, uten avlastingsveg Figur 0.7 Beregnet døgnveid lydnivå (L den ) frittfelt år 2023 fra vegtrafikk uten avlastingsveg, støysonekart i høyde 2m over terreng med høyeste lydnivå på fasade vist uavhengig av etasje. Beregnet støysonekart i Figur 0.7 viser støy fra vegtrafikk dersom avlastingsveg ikke bygges. En oversikt over boliger og støyfølsomme områder som blir berørt er vist i Tabell Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 170

171 Tabell 0.15 Oversikt over boliger / støyfølsomme områder som blir berørt av vegtrafikkstøy, alternativ uten avlastingsveg Rød sone (L den > 65 dba) Gul sone (L den = dba) Ingen boliger Eksisterende bolig Bygg B2, B3, B4, A3 og A4 Andre støykilder Støy fra tekniske installasjoner med tilhørende bygninger kan omhandle støy fra ventilasjonssystemer, støy fra varmepumper, heiser og andre faste installasjoner som er nødvendig for bygningers drift. Støy fra tekniske installasjoner er ikke beregnet da detaljerte planer ikke foreligger, men støy fra tekniske installasjoner på handlesenteret og/eller omkringliggende boliger kan virke sjenerende, særlig i nattperioden for beboere i det planlagte boligfeltet. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 171

172 Friluftsområde, sammenlikning alternativ 0 og alternativ 1 med avlastingsveg RV94 RV94 Figur 0.8 Sammenlikning støysoner for friluftsområder, alternativ 0 øverst og alternativ 1 nederst, begge med avlastingsveg. Beregningene viser at det vil skje en liten økning av området med ekvivalent lydnivå over 35 dba helt i ytterkanten av friluftsområdet nærmest vegen ved gjennomføring av tiltak. Dette vil medføre et lite negativt omfang. Reguleringsplan med konsekvensutredning Storsvingen i Hammerfest 172