Områdeplan for Arsvågen næringsområde

Transkript

1 Statens vegvesen Områdeplan for Arsvågen næringsområde Fagrapport landskapsbilde Konsekvensvurdering Oppdragsnr

2 Revidert etter tilbakemeldinger fra SVV og Bokn kommune JeFha HOF BjKLe Konsekvensvurdering JeFha HOF BjKLe Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent n\514\42\ \5 arbeidsdokumenter\514 regulering\massedeponi arsvågen_t\landskap\tema landskapsbilde.docx Side 2 av 10

3 Innhold 1 Innledning 5 2 Beskrivelse av tiltaket 6 3 Beskrivelse av landskapet i planområdet 7 4 Vurdering av verdi og omfang 8 5 Konsekvenser for landskap 9 n\514\42\ \5 arbeidsdokumenter\514 regulering\massedeponi arsvågen_t\landskap\tema landskapsbilde.docx Side 3 av 10

4 Sammendrag Næringsområdet innebærer en utfylling fra Laksaberget langs moloen og ut til nordre Solholmen. Tiltaket vil skape en stor, unaturlig flate som ligger eksponert i landskapsrommet, særlig fra sjøområdene i øst. Samlet konsekvens for utfyllingsområdet er middels negativ. Næringsområdet bør ligge på et nivå lik eller lavere enn moloen (+5moh). Utfyllingen bør være smalere enn terrenget på Laksaberget og følge moloens form. Overgangssonen mellom næringsområdet og vannkant gis en ryddig utforming og kan fremme tilgang til sjøen. Utfyllingsområdet reguleres til næringsområde og overflaten kan istandsettes med vegetasjonsdekke i påvente av planlagt utbygging av området. n\514\42\ \5 arbeidsdokumenter\514 regulering\massedeponi arsvågen_t\landskap\tema landskapsbilde.docx Side 4 av 10

5 1 Innledning I forbindelse med konsekvensvurderingen omhandler denne rapporten konsekvenser for landskapsbildet i Arsvågen ved utbygging av E39, Rogfast-forbindelsen. Det er behov for et utfyllingsområde for overskudd av masser fra tunnelutbyggingen av E39. Utfyllingsområdet er regulert til et nytt næringsområde som er planlagt sørøst for dagens ferjeleie, mellom Laksaberget og nordre Solholmen, nord for dagens molo. fig. 1-1 Kart viser Arsvågen ferjeleie med molo mot Nordre Solholmen. Utfyllingsområdet skal ligge på nordsiden av moloen. Illustrasjon hentet fra KU E39 Rogfast. n\514\42\ \5 arbeidsdokumenter\514 regulering\massedeponi arsvågen_t\landskap\tema landskapsbilde.docx Side 5 av 10

6 2 Beskrivelse av tiltaket Planlagt utfyllingsområde er en utvidelse av eksisterende molo i Arsvågen. Avhengig av utforming er det her plass til ca.2,2 mill. m 3. Akustisk profilering i området viser at det bør være mulig å fylle i området uten store stabiliseringstiltak. Utfyllingen må sikres mot bølgeerosjon med plastring. Området ligger relativt skjermet, så det er ikke behov for tung plastring. Kotehøyde på utfyllingen er satt til maks +5 moh. Det reguleres inn permanent adkomstvei med veiklasse A2 til næringsområdet. Breddeutvidelse av vegen samt endrede stigningskrav medfører inngrep i eksisterende fjellparti og mur på en kortere strekning mot eksisterende ferjeleie. Bruk av området i etterkant er så langt ikke nærmere vurdert. fig. 2-1 Illustrasjon viser planlagt utfylling på Arsvågen n\514\42\ \5 arbeidsdokumenter\514 regulering\massedeponi arsvågen_t\landskap\tema landskapsbilde.docx Side 6 av 10

7 3 Beskrivelse av landskapet i planområdet Landskapet i Austre Arsvågen kan karakteriseres som et åpent landskap med lyng og fjell i dagen ytterst langs kysten, og et område med kulturmark og spredte gårdsbruk lengre inne. Mens den ytterste kyststripa er naken og vegetasjonsløs, er partiet innenfor frodig og variert. Det bølgende terrenget er dekket av en variert og gammel kulturmark. Steingarder, randvegetasjon og åkerveger markerer strukturer i landskapet. Helhetsinntrykket er et vanlig kyst- og jordbrukslandskap i regionen, med spredt bebyggelse. Innenfor influensområdet er det definert to landskapsrom. Delområde 1 Arsvågen, ferjeleiet Landskapsrommet avgrenses av kollene i sør, vest og nord. Rommet domineres av ferjeleiet som utgjør et relativt stort areal, og er preget av de omkringliggende områder. Ferjearealet består av asfalterte oppstillingsfelt, parkeringsplasser og veger. Verdien er liten. Delområde 2 Arsvågen, moloen med Laksaberget og nordre Solholmen Landskapsrommet avgrenses av holmene Laksaberget og nordre Solholmen med høyeste punkt på kote + 19, samt en molo med kotehøyde ca. + 5 moh. I nord henvender området seg mot store sjøarealer. Utfyllingsområdet er eksponert denne retningen. Vegetasjonen på holmene er karrig med berg i dagen og lite vegetasjon men sjeldne arter er registrert. Området har visuelle kvaliteter som er representative for landskapet i regionen selv om landskapet er berørt av molo ut til nordre Solholmen. Verdien er middels. fig. 3-1 Registreringskart landskapsbilde. n\514\42\ \5 arbeidsdokumenter\514 regulering\massedeponi arsvågen_t\landskap\tema landskapsbilde.docx Side 7 av 10

8 4 Vurdering av verdi og omfang Næringsarealet innebærer en utfylling fra Laksaberget langs moloen. Tiltaket vil skape en stor, unaturlig flate som ligger svært eksponert i landskapsrommet og for sjøområdene i øst og nord. Samlet konsekvens for utfyllingsområdet er liten negativ ( - ). fig. 4-1 Verdivurdering av berørte arealer, hentet fra KU E39 Rogfast. n\514\42\ \5 arbeidsdokumenter\514 regulering\massedeponi arsvågen_t\landskap\tema landskapsbilde.docx Side 8 av 10

9 5 Konsekvenser for landskap Årsvågen næringsområde innebærer en utfylling fra Laksaberget langs moloen. Utfyllingen vil bli en kontrast mot det bølgete, nakne landskapet omkring. fig. 5-1 Illustrasjonen viser oppfylling til kote +5,0 med plastring av sjøfront og vegetasjonsetablering på fylling. Utfyllingsområdet ses mot sørøst og bildet er tatt fra ferja på vei inn til ferjeleiet. Utfyllingsområdet bør ligge på et nivå lik eller lavere enn moloen. Terrenget formes slik at det er smalere enn terrenget på Laksaberget og at det følger moloens form. Overgangssonen mellom utfyllingsområde og vannkant gis en ryddig utforming som fremmer tilgang til sjøen. Utfyllingsområdet kan utformes som et friområde og istandsettes med vegetasjonsdekke dersom det ikke etableres næringsvirksomhet på arealet (fig. 5-1). Det anbefales en kombinasjon av tilsådd gressdekke og naturlig revegetering med toppmasser fra stedet. Et avbøtende tiltak er å terrassere sjøfronten, se fig. 5-2 og 5-3. n\514\42\ \5 arbeidsdokumenter\514 regulering\massedeponi arsvågen_t\landskap\tema landskapsbilde.docx Side 9 av 10

10 fig. 5-2 Illustrasjonen viser oppfylling til kote +5,0 med et en terrasse med tursti på kote +3,5 Det anbefales at det ved sjøfronten bygges opp en fylling med et lavere nivå på kote +3,5, se fig. 5-2, slik at vannflaten blir tilgjengelig for friluftsliv og slik at kontakten mellom sjø og land styrkes. fig. 5-3 Illustrasjonen viser oppfylling til kote +3,5 med en terrasse med tursti på kote +2,5 Som avbøtende tiltak for landskapsbildet kan næringsområdet legges lavere i terrenget slik at det blir mindre eksponert for landskapet rundt. Mht. havnivå/stormflo og bølger bør utfyllingsområdet ligger over høyeste verdi for stormflo. Høyde for 200-års stormflo i Bokn er beregnet til (249 cm +10 cm) 259 cm. En høyde på kote +3,5 m vil være godt over dette nivået. Tursti på kote +2,5 vil gi en bedre kontakt mellom sjø og land. n\514\42\ \5 arbeidsdokumenter\514 regulering\massedeponi arsvågen_t\landskap\tema landskapsbilde.docx Side 10 av 10