NOTAT. 2. Beskrivelse av landskapet og verdivurdering DETALJREGULERING KLODEBORG PUKKVERK - KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP.

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Klodeborg pukkverk Kunde Klodeborg og Landvik pukkverk AS Notat nr. 1 Til Stærk&co Fra Kopi Mari-Ann Ekern [Navn] DETALJREGULERING KLODEBORG PUKKVERK - KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP Dato Landskap Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endrer seg som følge av et tiltak. Konsekvensutredningen tar for seg hvordan tiltaket endrer oppfattelsen av det berørte landskapet. "Landskap" betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer." (Den europeiske landskapskonvensjonen, ratifisert 2004). Rambøll Kirkegaten 5 NO-4836 ARENDAL T F Vår ref. MAE 1.2 Krav fastsatt i planprogrammet «Det skal utføres en landskapsanalyse som beskriver og vurderer visuelle konsekvenser tiltaket vil ha for landskapsbildet. Stikkord er nær- og fjernvirkning. Massetak, lagring, bebyggelse må vurderes. Virkninger for landskapet skal illustreres. Avbøtende tiltak som f eks. buffersoner skal beskrives. I fbm reguleringsplanarbeidet skal det utarbeides en egen landskapsplan for istandsetting og revegetering av anlegget.» 1.3 Influensområde Influensområdet omfatter planområdet og områder som blir visuelt påvirket av planen. Det vurderes at influensområdet omfatter en strekning langs E18, deler av næringsområde på Stoa (Agderparken), boligfelt i sør (Nidelvåsen) og øst (Grubeveien), samt kulturlandskap Seldal-Rønningen-Skarvedalen. 2. Beskrivelse av landskapet og verdivurdering 1/12 Rambøll Norge AS NO MVA

2 2.1 Landskapets hovedkarakter I henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap (NIJOS/Skog og Landskap) ligger plan- og influensområdet i Landskapsregion 5 Skog- og heibygdene på Sørlandet. Landskapsregionen er plassert innenfor kyststripa og særpreges av lavere åser og småkuperte heilandskaper. Utallige store og små sprekkedaler deler opp regionens større sammenhengende åslandskaper, og terrengformene gjør det ofte vanskelig å orientere seg. Regionen er i store trekk bygd opp av en mengde små, lett avgrensete landskapsrom. Mest iøynefallende av regionens småformer er utallige bergkoller og åssider som hever seg over dalbunnene, og hindrer utsyn lenger enn fram til neste kolle eller dalsving. Vegetasjonen er ofte blandingsskog med furu, bjørk og eik, der myrer eller små teiger av dyrka mark skaper lysninger. Karakteristisk er små skogsvann og tjern i senkningene mellom lave bergkoller og åsdrag. Regionen er tradisjonelt sett spredtbygd, og svingete veier med korte siktstrekninger gir hyppige overganger mellom mange små landskapsrom. (Puschmann 2005). Det følger av landskapets hovedkarakter at landskapselementer ikke synes over lengre avstander og dermed får lite fjernvirkning. Samtidig vil landskapets romdannende karakter gjøre at inngrep fort kan bli dominerende innenfor et landskapsrom. 2.2 Landskapet i planområdet og influensområdet Landskapet i det eksisterende steinbruddet domineres av store, grå steinflater, hauger av løse steinmaterialer og vertikale bergvegger. Pukkverkdriften dominerer opplevelsen av landskapet, anleggsmaskiner kjører på et nettverk av driftsveier, og sammen med installasjoner som knuseverk, transportbånd og bygninger med ulike funksjoner og volumer gir området et tungt industrielt preg. Den vestre delen av planområdet består hovedsakelig av skog som avgrenses i vest mot E18 og Fv 171. Området er markert som del av «Marka» i grønnstrukturplanen (Arendal kommune, 2005). Her finner man Verpet husmannsplass med hustufter og rydningsrøyser, og spor fra steinalderen og etter aktivitet knyttet til gruvedriften i området (Rapport fra kulturhistorisk registrering 2012). I konsekvensutredningen til kommunedelplanen Agderparken Vest (Arendal kommune 2010) er dette del av skogsområder vurdert som landskap typisk for regionen med middels verdi. Innenfor dette skogområdet er det stedvis tipper og udefinerte grusarealer som bryter opp skogarealene og reduserer landskapskvalitetene noe. Nord for pukkverket ligger industri- og næringsområdet på Stoa (Agderparken). Dette området preges av store bygningsvolumer og asfalterte/grusete flater brukt til parkering og lagerplass. Varierende arkitektonisk uttrykk og kvalitet på bygg og uteområder gir et noe uryddig landskapsbilde i næringsområdet. E18 er en viktig gjennomfartsåre i regionen, den tangerer planområdet i vest og går gjennom industri- /næringsområdet på Stoa/Agderparken. Parallelt går Fv 171 som betjener lokaltrafikken til industri- /næringsområdet. Skrubbedalsveien går gjennom steinbruddet, mens mindre lokalveier knytter sammen boliger og næringsområder. Kraftlinjer og grøntkorridorer danner sammen med veiene linjer og drag i landskapet. Sør i planområdet finner vi Brattåsen hoppanlegg. Den største av hoppbakkene ligger på den høyeste kollen inn mot pukkverket, denne kollen danner en markant silhuett og en viktig skjerm mot boligene i 2/12

3 Grubeveien. Disse boligene representerer et eldre boligområde i et intimt og avgrenset landskapsrom rundt Mortensplasstjenn. Skarvedalen, Seldal og Rønningen representerer tradisjonelt kulturlandskap innenfor influensområdet. Her går også den vestlandske hovedvei som er en del av den gamle veien mellom Oslo og Stavanger og knytter området sammen med turområdet i Åsbieskogen. Disse områdene har gode landskapskvaliteter med intime landskapsrom rammet inn av grønne skoghegn. I konsekvensutredningen for Stoa vest vurderes kulturlandskapsområdet Seldal/Rønningen å ha middels til stor verdi. Sør for Klodeborg pukkverk ligger flere tilgrensende boligfelt, der Nidelvåsen er det høyestliggende boligfeltet og det som har best innsyn inn i pukkverket. Nidelvåsen er forholdsvis nyetablert og skal utvides videre mot nord langs Skarvedalen. Boligfeltet bærer et visst preg av nylige anleggsarbeider og ikke ferdig etablerte grøntområder. På Nidelvåsen er det utsikten mot Hølen/Nidelva i sør som er hovedfokus, men det er stedvis godt innsyn steinbruddet, og støv og støy kan bidra til at pukkverket virker som et blikkfang. 2.3 Visuelle virkninger dagens situasjon Steinbruddet er omkranset av skog og skogkledde koller som i stor grad skjermer for innsyn. I tillegg til langs kanten av uttaket, kan man oppleve pukkverket på nært hold fra kollen med den største hoppbakken på Brattåsen, fra Skrubbedalsveien og næringsområdet i nordøstre plangrense. Videre har man fjernvirkning av steinbruddet sett fra boligområdet Nidelvåsen i sørvest. I dagens situasjon har man ingen visuell kontakt med pukkverket sett fra E18. I vest ligger E18 lavt i terrenget, og en fjellskjæring og skogområdet bakenfor skjermer for innsyn. Når planen for Stoa næringsområde Skrubbedalsveien realiseres vil steinbruddet bli eksponert mot E18 i øst og deler av Stoa næringsområde i nord. Her vil østre bruddvegg og grovknuseren på anlegget ses i silhuett mot sør. 2.4 Verdivurdering Landskapet i influensområdet er sammensatt. Landskapsbildet varierer fra blandingsskog og kulturlandskap med middels til stor verdi, via eldre og nyetablerte boligfelt til industri- og næringsarealer med store bygningsvolumer. Det vurderes at innenfor selve planområdet har landskapet reduserte visuelle verdier som følge av pukkverksdriften. Landskapet innenfor influensområdet er i utgangspunktet typisk for regionen, men næringsområder, industri og E18 representerer tyngre landskapsinngrep som gir et mindre godt totalinntrykk og bryter med landskapets opprinnelige skala. Det vurderes at landskapet har liten til middels verdi. Liten Middels Stor 2.5 Alternativ 0 grunnlag for sammenligning Alternativ 0 innebærer at dagens situasjon i området opprettholdes og at pukkverket ikke utvides. I tillegg vil 0-alternativet omfatte utførelse av gjeldende plan for Stoa næringsområde - Skrubbedalsveien. Det vil si at nabotomt i nord drives ut som en del av pukkverket og bygges ut til industriområde. Dette innebærer at en eksisterende, skogkledd kolle som i dag skjermer mot pukkverket i nord tas helt ned, og dermed blir massetaket eksponert mot E18 og deler av Stoa næringsområde. 3/12

4 2.6 Visualiseringer fra 3D-modell Figur 1 Utsnitt fra 3D-modell viser eksisterende situasjon sett i fugleperspektiv fra vest mot øst. Modellen er drapert med ortofoto. E18 vises i bunnen av bildet, hoppbakken øverst i midten av bildet og Stoa næringsområde til venstre i bildet. Figur 2 Utsnitt fra 3D-modell viser tiltaket sett i fugleperspektiv fra vest mot øst. Modellen viser ikke eksisterende skog, men viser revegetering av terrassene. 4/12

5 2.7 Visualisering fra E18 nord for planområdet Figur 3 Bildet viser dagens situasjon sett fra E18 nord for planområdet mot sørøst. Kollen i bildet skjermer idag mot innsyn i pukkverket. Bilde fra Google Maps Street View. Figur 4 Utsnitt fra 3D-modell for eksisterende situasjon. Utsnittet er tatt fra samme standpunkt som bildet over, fra E18 nord for planområdet mot sørøst. 5/12

6 Figur 5 Utsnitt fra 3D-modell som viser 0-alternativet, sett fra samme standpunkt som bildene over. Den eksisterende kollen er fjernet i henhold til reguleringsplan for Stoa næringsområde Skrubbedalsveien og det er etablert en voll mellom pukkverket og næringsområdet. Alternativ 0 innebærer ingen utvidelse av pukkverket. Figur 6 Utsnitt fra 3D-modell som viser reguleringsplan for Klodeborg pukkverk sett fra samme standpunkt som bildene over. Pukkverket utvides mot vest og drives dypere, noe som gir en endring av silhuetten, også til høyre i bildet. Modellutsnittet viser revegetering av de øvre delene i pukkverket. 6/12

7 2.8 Visualisering fra Nidelvåsen Figur 7 Klodeborg pukkverk sett fra Nidelvåsen mot nord. På kollen til høyre i bildet står hoppbakken på Brattåsen. Den mest tydelige bruddveggen rett til venstre for hoppbakken er kollen som skal fjernes ved realisering av plan for Stoa næringsområde Skrubbedalsveien. Figur 8 Utsnitt fra 3D-modell sett fra Nidelvåsen, samme standpunkt som bildet over. Terrengformen mellom S1 og Skrubbedalsveien er tatt noe ned, og en skimter bruddveggen i vestre del (S3) i øvre midtdel av bildet. 7/12

8 2.9 Visualisering fra industriområde i nord Figur 9 Bilde tatt fra industriområdet nord for pukkverket. Nidelvåsen skimtes til venstre i bildet. 8/12

9 Figur 10 Utsnitt av 3D-modell sett fra industriområde i nord, samme standpunkt som bildet over. S1 i forgrunnen er drevet ut til kote 29-31, det er etablert terrasser langs bruddkanten og disse er revegetert. Utvidelsen S3 ses i bakgrunnen, med fjellskjæring i dagen og revegeterte terrasser Omfang og konsekvenser Utvidelse av pukkverket i S1 og S2 innebærer store og omfattende terrenginngrep. Sett fra bruddkanten, hoppbakken og industriområdet i nord vil steinbruddet bli et større og dypere krater. Det vurderes at steinbruddet slik det fremstår i dag har et vesentlig potensial for forbedring av landskapsbildet. Arrondering av terrenget og tilplanting vil i stor grad kunne skjule sår i landskapet og dempe fjernvirkning av steinbruddet. Utvidelsen av steinbruddet i S3 innebærer en nedbygging av skogområdene i vest. Landskapet i dette området vil totalt endre karakter. En buffersone langs E18 beholdes og det vurderes at denne vil skjerme for innsyn til området fra vest. Silhuetten blir noe endret idet kollene innenfor steinbruddet tas ned, men dagens silhuett er ikke markant og tiltaket vil ikke derfor føre til store endringer av landskapets hovedkarakter. For både S1, S2 og S3 gjelder det at etter ferdig uttak, terrassering og revegetering vil terrenget fremstå som kunstig og tydelig menneskeskapt. I tillegg vil terrengformen få en større skala og bryte med det naturlig småkuperte omkringliggende terrenget. Deler av bruddveggen mot vest i S3 vil være skjæring med fjell i dagen. Tilplanting med stedegne arter vil over tid kunne dempe denne effekten. Sett fra kulturlandskapet og boligfeltene i sør vil eksisterende skogvegetasjon skjerme for mye av inngrepet og revegetering av de høyereliggende nivåene i pukkverket vil dempe terrenginngrepene. 9/12

10 Etablering av voll mot industriområde i nord vil bidra til å skjerme noe mot innsyn fra E18. Voll og støyskjerm mot sørøst vil bidra til å skjerme mot hoppanlegget, boligene og landskapsrommet rundt Mortenstjernplass. I3 innebærer at deler av terrengskjerm mellom Skrubbedalsveien og S1 vil fjernes. Det vil gi mindre skjerming innenfor planområdet, men det vurderes at det har mindre betydning for fjernvirkning av tiltaket. Etablering av sedimenteringsbasseng vil tilføre nye landskapselementer i området som kan ha en viss estetisk kvalitet. De negative konsekvensene er først og fremst knyttet til nærvirkningen av tiltaket. Det gjelder særlig endringen av et etablert skogsområde i S3 til et kunstig terreng med unaturlige dimensjoner. For det eksisterende steinbruddet S1/S2 vurderes det at tiltaket vil tilføre landskapet nye kvaliteter selv om utforming og dimensjoner ikke står i forhold til omgivelsenes skala. Det vurderes at tiltaket vil ha et lite til middels negativt omfang og dermed vil ha en liten negativ konsekvens (-). 3. Avbøtende tiltak Det vurderes at revegetering av bruddveggene over dagens nivå på kote +46 er det viktigste avbøtende tiltaket. Siden driftsperioden er 50 år vil det være avgjørende at man tidlig istandsetter de mest synlige deler av bruddveggene. Det er da særlig de høyereliggende kantsonene i nord, øst og sør i S1 som vil ha en god avbøtende effekt av tidlig istandsetting og revegetering. Revegetering med stedlige arter vil skape en god vegetasjonsbuffer mot tilgrensende områder, skjule de sårene i landskapet som bruddkanten utgjør og vegetasjonen vil myke opp silhuetten rundt kanten av pukkverket. For å kunne istandsette terrenget så tidlig som mulig vurderes det som mer fordelaktig å drive ut paller enn å dypsprenge for deretter å terrassere terrenget med løsmasser. Dette fordi det antas å ta vesentlig lengre tid å bygge opp terrenget etter dypsprenging. Se prinsippsnitt under. 10/12

11 Figur 11 Prinsippsnitt for dypsprengning med etterfølgende terrassering, istandsetting og revegetering. Figur 12 Prinsippsnitt for driving av paller fra kote +46 og høyere. Istandsetting og revegetering av pallene kan da utføres før uttak lavere enn kote +46. Revegetering innebærer at en tar vare på toppdekket på nye uttaksområder innenfor planområdet. Toppmassene kan mellomlagres i lave ranker før de legges oppå arealer som skal istandsettes og er ferdig arrondert. En sikrer da etablering av stedegen vegetasjon som vil gi en naturlig overgang mot de 11/12

12 omkringliggende områdene. Slik naturlig revegetering bidrar til at de store skråningsflatene får en tekstur som glir mer inn i landskapet enn nysådde gresskråninger vil gjøre. En god utforming av sedimenteringsbasseng og fordrøyningsgrøfter kan tilføre området estetiske kvaliteter og virke avbøtende på inngrepet. Dette gjelder også utforming av voller og gjerder, og god terrengtilpasning av veier. 4. Referanser - Arendal kommune, 2005: Grønnstrukturplan - Arendal kommune, 2010: Kommunedelplan Agderparken Vest, Planbeskrivelse med Konsekvensutredning. - Puschmann, O., 2005: Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2004. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. - Miljøverndepartementet/Direktoratet for mineralforvaltning, 2011: Temaveileder. Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven - Skråfoto av området funnet på - Norge i 3D med Norkart Virtual Globe - Skog og landskap sin Kilden- til arealinformasjon inneholder ulike kartdata, ortofoto og en rekke temadata. - Google Map Street view 5. Vedlegg 12/12

13 VEDLEGG KU Landskap Tabell 1 Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi (Statens vegvesen Hb 140) Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskapet er dominerende Områder som har reduserte visuelle kvaliteter Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter enn det som er vanlig i et større område/region Områder med visuelle kvaliteter som utgjør et vanlig godt totalinntrykk Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng Områder i spredtbygde strøk Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen utgjør et mindre godt totalinntrykk Områder med visuelle kvaliteter og som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen utgjør et vanlig godt totalinntrykk Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter enn det som er vanlig i et større område/region Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen utgjør et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Områder i by og tettbygde strøk Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk Områder som er tilpasset byformen og utgjør et vanlig godt totalinntrykk Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk. Områder med visuelle kvaliteter som er vanlige eller utgjør et vanlig godt totalinntrykk Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Tabell 2 Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde (Statens vegvesen Hb140) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Tiltakets lokalisering og linjeføring Neppe aktuell Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil stort sett være tilpasset/ha visuell forankring i landskapets/stedets form og elementer Tiltaket er stedvis dårlig tilpasset/har stedvis dårlig visuell forankring i landskapets/stedets form og elementer Tiltaket vil være dårlig tilpasset til/forankret i landskapets/stedets form og elementer Tiltakets dimensjon/skala Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene