LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

Transkript

1 Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA INNHOLD 1 Innledning Beliggenhet GAUSTATIPPEN Overordnet landskapsbilde og landskapskarakter Arealbruk Vegetasjon Synlighet i landskapet Konklusjon Område ved mæl, sør for månas utløp i tinnsjøen Overordnet landskapsbilde og landskapskarakter Arealbruk Vegetasjon Friluftsliv Synlighet i landskapet Konklusjon INNLEDNING Rjukan Mountain Hall Tinn Energi AS ønsker å bygge fjellhaller for datalagring på Dale og Mæl. Dette betyr uttak av store mengder steinmasser ca m 3 løssprengt stein fra fjellhallen på Dale og ca m 3 løssprengt stein fra fjellhallen på Mæl. Etterbruk og deponering har vært et av hovedspørsmålene som må avklares før anleggene kan etableres. Det skal lages en reguleringsplan i forbindelse med tiltaket, som inkluderer håndtering av steinmasser med etterbruk og deponering. Asplan Viak AS - Industritunet, Dyrmyrg Kongsberg - Tlf Faks asplanviak.no

2 Massene foreslås deponert i to områder: 1) I Gaustatippen og 2) som oppfyllingsmasse til utnyttelse til jordbruksformål sydvest for kanal til kraftstasjonen, like syd for utløpet av Måna til Tinnsjøen. Se illustrasjon for lokalisering. I forbindelse med dette er det gjort en landskapsvurdering som presenteres i dette dokumentet. 2 BELIGGENHET Figur 1: Landskapsvurderingen tar for seg to delområder. Gaustatippen og et våtmarks-/ jordbruksområde ved Mæl 3 GAUSTATIPPEN 3.1 Overordnet landskapsbilde og landskapskarakter Gautstatippen ligger i Vestfjorddalen, øst for Måna, omtrent midt mellom Rjukan og Mæl. Dalen er trang og landskapet dramatisk med bratte, høye fjellsider på begge sider. Tippen ligger i overgangen mellom elvesletta og den bratte dalsida opp mot Nordhaddefjellet. Rv 37 ligger på motsatt side av dalen. Det samme gjør det meste av bebyggelsen, og en del av husene har derfor tippen som en del av sin utsikt. Når man beveger seg innover dalen ruver Gaustatoppen som fondmotiv og tiltrekker seg mye av oppmerksomheten. I motsatt retning, åpner dalen seg svakt mot Tinnsjøen og er mindre dramatisk, slik at man kan ha noe mer fokus på landskapet på begge sider av veien. Landskapsvurdering av oppfylling av Gaustatippen og område ved mæl, sør for måna 2

3 3.2 Arealbruk. Gaustippen har tidligere vært brukt som et stort deponiområde (ca m3) og bærer til en viss grad fortsatt preg av dette. Flatene og enkelte av skråningene er fortsatt åpne og nakne med eksponerte løsmasser av ulikt slag og med forskjellige farger. 3.3 Vegetasjon Figur 2: Skråningene i tippen er i dag godt revegetert og demper fjernvirkningene av tippen. Løsmassene på flatene er fortsatt åpne og godt eksponert. Naturlig revegetering har kommet godt i gang i skråningene på Gaustatippen. De fleste skråningene har tett oppslag av lautrevegetasjon, som gjør at de ikke fremstår som så tydelige åpne sår i landskapet som flatene gjør. Vegetasjonen oppover i skråningene gjør at den øverste delen av tippen i dag ikke skiller seg så kraftig ut fra dalsida og skogen rundt og dermed ikke er så synlig på lang avstand og fra motsatt side av dalen. En ny oppfylling vil gjøre at det meste av denne vegetasjonen forsvinner og tippen vil bli mer iøynefallende fra bebyggelsen på andre siden av dalen og fra riksveien sett fra nord og sør. Det er viktig at vegetasjonen rundt tippen beholdes for å redusere synligheten i dalen sett fra nord og sør. 3.4 Synlighet i landskapet Den foreslåtte oppfyllingen med masser på Gaustatippen vil, som vist på 3d-illustrasjoner bli synlig fra bebyggelsen på motsatt side av elva, og fra riksveien og bebyggelsen ca 1,5 km sørover og nordover. Ettersom dalsidene er så bratte og høye, antas det at det ikke er stor trafikk av turgåere som ser området ovenfra. Det er hovedsakelig øvre del av tippen som vil bli mest synlig på lang avstand og fra bebyggelsen. Nedre del er til dels godt skjermet av vegetasjon. Landskapsvurdering av oppfylling av Gaustatippen og område ved mæl, sør for måna 3

4 Figur 3: Fjernvirkning sett fra nord. Vegetasjonen skjuler tippen godt. Figur 4: Nærvirkning sett fra nord. Der det er åpne lommer i vegetasjonen vil tippen bli synlig fra riksveien De nye massene som er foreslått deponert på Gaustatippen skal kunne tas ut igjen over en periode på ca 40 år. I samråd med de som skal drive tippen, bør det legges på et tynt jordlag i skråningene og noen meter inn på flata på toppen, for å legge til rette for en naturlig innvandring av vegetasjonsdekke. Dette vil på sikt gi en grønn overflate på de høye skråningene og gjøre at tippen glir bedre inn i landskapet og blir mindre iøynefallende.naturlig innvandring fra omkringliggende arter vil ha best forhold der massene får ligge lengst i ro. Nedre del av tippen skjules delvis av trærne nede på elvesletta og rundt tippen, og det er viktig at trevegetasjonen beholdes og gjerne får lov til å bli tettere. Selv om tippområdet er stort og vil være synlig, er det relativt lite fremtredende i dette dramatiske, ruvende landskapet. Tippen ligger i mørk skygge fra fjellet, dessuten er det en del vegetasjon i nord og sør, som er med på å dempe synligheten når man kommer sør- eller nordfra på riksveien. Den foreslåtte oppfyllingen med masser på Gaustatippen vil først og fremst påvirke utsikten til dem som bor på andre siden av elva. Fra riksveien vil øvre del av tippen først og fremst oppleves når man har Gaustatoppen i ryggen og kjører østover mot Tinnsjøen. Når man kjører vestover, mot Rjukan, er Gaustatoppen som ruver over den trange dalen, et så overveldende syn at tippområdet ikke får mye oppmerksomhet i synsbildet. Figur 5: Fjernvirkning sett fra riksveien fra sør. Tippen er lite synlig bak vegetasjonen. Figur 6: Nærvirkning sett fra riksveien og bebyggelsen rett på andre siden av elva. Åpenheten rundt skytebanen gjør at tippen blir godt synlig. Asplan Viak AS - Industritunet, Dyrmyrg Kongsberg - Tlf Faks asplanviak.no

5 Sett fra bebyggelsen og riksveien på motsatt side av elva, ligger tippen ganske eksponert i et kort strekk på grunn av åpenheten rundt skytebanen som ligger i forkant. Skytebanen preges av store åpne flater og løsmassevoller med lite vegetasjon og er mer dominerende for utsikten fra bebyggelsen og veien enn tippen er i dag. Dersom det er ønske om å gjøre tippen mindre synlig fra denne bebyggelsen med vegetasjon, vil effekten være størst jo nærmere husene og veien tiltakene gjøres. Det må i så fall sees i sammenheng med skytebanen og en evt. etablering av vegetasjon nordvest for den. 3.5 Konklusjon Det dramatiske landskapet i Vestfjorddalen er i en skala som gjør at det kan tåle en den foreslåtte deponeringen av masser i Gaustatippen. De deponerte massene vil synes fra riksveien og bebyggelsen, men i og med at tippen stort sett vil ligge i skyggen fra fjellet, at Gaustatoppen tar så mye av oppmerksomheten i området, og at tippen gradvis vil kunne bli grønn ved naturlig innvandring, vil ikke tippen dominere nevneverdig i landskapet. De visuelle konsekvensene vil bli størst for den spredte bebyggelsen på motsatt side av dalen. Det må sørges for at skogen rundt tippen beholdes. Asplan Viak AS - Industritunet, Dyrmyrg Kongsberg - Tlf Faks asplanviak.no

6 4 OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNAS UTLØP I TINNSJØEN 4.1 Overordnet landskapsbilde og landskapskarakter Måna Aktuelt område for oppfylling Figur 7: Bildet viser området som er aktuelt for oppfylling. Måna med kanalen fra kraftverket avgrenser området i nord. Steintippen i vest har en utfylling inn i deler av området. I sør avgrenses området av Rjukanbanen. Området som er aktuelt for oppfylling domineres av et våtmarksområde med et relativt stort vannspeil med stillestående vann, bare avgrenset fra Måna med en oppfylt anleggsvei. I vest ligger en regulert steintipp. Det er fylt ut en del grove masser i dammens vestre del, slik at man i dag har et slags månelandskap som skiller seg tydelig fra det øvrige jordbrukslandskapet. I sør og øst går våtmarksområdet gradvis over til jorder som strekker seg opp til Rjukanbanen og bortover mot RV37. Denne delen av området har en mer naturlig karakter. Den historisk viktige jernbanetraseen ligger som en synlig streng gjennom jordbrukslandskapet. Det er viktig at banen forblir synlig også i det fremtidige landskapsbildet. Landskapsvurdering av oppfylling av Gaustatippen og område ved mæl, sør for måna 6

7 Figur 8 Området sett fra steinfyllinga i vest mot dammen og jordene i sørøst Figur 9 I vest er det gjort utfyllinger med grov stein lagt i dårlig landskapstilpassede steinfyllinger. En oppfylling av hele området med omgjøring til dyrka mark vil kunne se mer naturlig ut enn dagens situasjon. Figur 10: Anleggsveien mellom Måna (til venstre) og det aktuelle oppfyllingsområdet (til høyre) avgrenser området og vannspeilet mot Måna Figur 11: Rjukanbanen avgrenser området i sør. Jernbanetraseen er et viktig element i landskapet og fyllingen må avrundes slakt inn mot den. Landskapet rundt det mulige oppfyllingsområdet er allerede sterkt preget av menneskeskapte inngrep med veifyllinger, bruer, kanalen fra Mæl kraftverk og steintippen. Dette står i sterk kontrast til det ellers storslåtte natur- og kulturlandskapet med Tinnsjøen, de høye, bratte dalsidene og jordbrukslandskapet med gårder, kirke og grendebebyggelse. En oppfylling som utformes som slake jorder og gjøres om til dyrka mark vil kunne gli fint inn i dette landskapet. 4.2 Arealbruk Området er i dag hovedsakelig våtmarksområde med det store vannspeilet, overgangssoner med noe ung bjørkeskog og våtmarksvegetasjon og jorder. I vest er det for det meste steinfyllinger fra steintippen som dominerer. Landskapsvurdering av oppfylling av Gaustatippen og område ved mæl, sør for måna 7

8 4.3 Vegetasjon Det er ikke nevneverdig mye verdifull vegetasjon innenfor området. Langs vestre halvdel av anleggsveien har det kommet opp en del furuer som gir en viktig visuell og klimatisk skjerm mot kanalen fra kraftverket og Måna. Disse bør beholdes. Oppfyllingen må avsluttes slik at man ikke fyller opp inn mot furuene. I overgangssonen mellom våtmark og jorder i sørøst står en del oppslag av ungbjørk uten stor verdi som vil forsvinne ved en oppfylling. Oppslagsvegetasjonen mot tippen i vest bør beholdes for å skjerme innsynet mot dette ruskete området og for å gi le for vind. Figur 12: Furuene langs vestre del av anleggsveien gir en god skjerm mot kanalen fra kraftverket og bør bevares. Figur 13: Ungbjørkene i overgangen mellom vannspeilet og jordene er ikke av spesiell betydning. 4.4 Friluftsliv Ettersom store deler av området er våtmarksområde er det kun anleggsveien ut mot Måna som er tilgjengelig for friluftsliv, mest som tursti. Den største friluftslivskvaliteten er nærmest veibrua der man kan gå tur og oppleve vann på begge sider. Lenger vest kan månelandskapet av løsmasser og fyllinger oppleves som negativt for noen, men annerledes og spennende for andre. Området oppleves allikevel ikke som spesielt attraktivt for friluftsliv. 4.5 Synlighet i landskapet Dramatikken i landskapet rundt Mæl, med bratte åssider, den store Tinnsjøen og den trange dalen oppover mot Rjukan er det visuelle hovedfokus når man er på Mæl. Det aktuelle oppfyllingsområdet ligger lavest i dalen og er lite synlig bak den oppfylte anleggsveien, veibrua til RV 37 og odden mellom Måna og kanalen fra kraftverket. En oppfylling på inntil ca 2,5 m med jevn overflate som heller slakt ned mot Måna og avsluttes med jevn, slak overgang mot Rjukanbanen vil ikke stikke seg ut i omgivelsene, men heller føye seg godt inn i det øvrige jordbrukslandskapet når det tas i bruk til dyrka mark eller beite. Den største Landskapsvurdering av oppfylling av Gaustatippen og område ved mæl, sør for måna 8

9 landskapsmessige endringen vil være at vannspeilet sør for Måna forsvinner. I det store landskapet vil dette bli lite merkbart, ettersom Tinnsjøen og Måna er såpass tore vannflater i forhold. Den visuelle konsekvensen vil være størst sett fra bebyggelsen i sør og sørøst fra Rollagveien i sør. Figur 14: Typisk snitt gjennom oppfyllingsområdet på Mæl Øvrig bebyggelse og ferdselsårer på Mæl ligger ikke så mye høyere enn oppfyllingsområdet, og tiltaket vil derfor ikke være spesielt synlig. Figur 15: Det storslåtte landskapet med bratte dalsider, og Måna som renner ut i Tinnsjøen er hovedfokus på Mæl. Figur 146: Området sett fra RV 37. En oppfylling på inntil 2,5 m vil kunne føye seg godt inn i det slake jordbrukslandskapet på elvesletta. Landskapsvurdering av oppfylling av Gaustatippen og område ved mæl, sør for måna 9

10 Figur 157: Området sett fra Mæl kirke. Figur 168: Synligheten fra RV 364 på andre siden av Måna er begrenset. 4.6 Konklusjon En oppfylling av det markerte området på inntil 2,5 m vil ikke være problematisk for landskapet. Fjernvirkningene er minimale fordi området ligger så lavt i terrenget. Nærvirkningene vil være tydeligst fra bebyggelsen i sørøst og fra Rollagvegen, men vil også gi positive virkninger fordi de eksisterende rufsete fyllingskantene blir borte og gjøres om til dyrka mark. Konsekvensene for vegetasjon og friluftsliv er minimale. Oppfyllingen må utformes med slake overganger mot anleggsveien i nord og mot Rjukanbanen i sør, slik at banen forblir tydelig i terrenget. Asplan Viak AS - Industritunet, Dyrmyrg Kongsberg - Tlf Faks asplanviak.no