NOTAT Norconsult AS Trøgstadveien 4B, NO-1807 Askim Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Transkript

1 Til: Askim kommune Fra: Glava AS ved Norconsult Dato: Ny illustrasjoner og supplerende kommentarer til områderegulering Glava, Askim Om opplevelsen av nytt lager Fotomontasjene under viser fasader for planlagt høylager. For de fotomontasjene som er tatt på lengst avstand fra Glava, se perspektivene 2 og 4, blir nytt lager lite synlig. Perspektiv 1 er tatt fra Arnulf Øverlandsvei, omtrent på grensen mellom eiendommene 99/186 og 99/187. Dette viser at eksisterende vegetasjon, som anslås til høyde m, går visuelt delvis over den 30 m høye fasaden. Om høsten, med løvdekket vegetasjon, vil soltimene allerede være begrenset av trærne. Figur 1. Perspektiv 1 (illustrasjon: Østre Linje Arkitekter). Side 1 av 12

2 Figur 2 viser at Glavas nye lager er svært lite synlig, og «forstyrrer» ikke horisonten. Figur 2. Perspektiv 2 (illustrasjon: Østre Linje Arkitekter). Figur 3 viser at Glavas nye lager synes, men vegetasjonen øst for jernbanen oppleves høyere og skjermer for både utsikt til lageret, samt bidrar til sol/skyggeforhold i like stor grad eller mer som nytt bygg. Figur 3. Perspektiv 4 (illustrasjon: Østre Linje Arkitekter). Side 2 av 12

3 Det er lagt inn en ny bestemmelse i reguleringsbestemmelsene til planen om utforming og materialbruk på ny fasade mot jernbanen. Materialer skal bidra til å bryte opp fasaden slik at den ikke oppleves som en stor ensartet flate, og de skal bidra til å dempe lydrefleksjon fra togtrafikk. Bildene under viser et forslag til fasade i behandlet (i varierende grad) strekkmetall som ruster på overflaten og gir toner av jordfarger. Figur 4. Eksempel på materialbruk. Figur 5. Eksempel på materialbruk. Side 3 av 12

4 Sol-skygge forhold Det har i merknadene kommet ønsker om at volum med makshøyde på 30 meter legges til den sør-vestre delen av planområdet. Endret lokalitet for høylager vil ha tilsvarende skyggekonsekvens for bebyggelse sørvest for Glava. Det har i merknadene kommet ønske om visualisering av skyggevirkning/soltap i den perioden av året hvor sola står lavest. Tidspunkter for tidligere analyse er valgt med utgangspunkt i en eksempelsamling på Miljøverndepartementets websider. Tidspunktene for beregningene i eksempelsamlingen er vår/ høst (15. april/15. september) kl og kl og midtvinters kl Vi har gjort en liten justering til 21. mars/21. september (vårjevndøgn/høstjevndøgn) da dette er tidspunkter som ofte går igjen i slike analyser. I tillegg har vi valgt å vise sol/skyggeforhold sommerstid da det er på denne årstiden endringer i sol-skyggeforhold oppleves størst. Sola er kun oppe noen få timer midt på dagen vinterstid og står i tillegg svært lavt på himmelen. Vi har nå visualisert sol-skygge 05. februar kl , kl og kl for å belyse situasjonen vinterstid. Vi håper dette bidrar til mer utfyllende informasjon om hvordan solforholdene kan bli. Konklusjonen er at ingen boliger vil miste solen i vinterhalvåret. Et fåtall boliger vil få redusert morgen eller ettermiddagssol med ca. 1-2 timer. Det vises til figurene Vinterstid vil skyggene falle i en annen retning enn om sommeren. Ved vårjevndøgn/høstjevndøgn vil konsekvensene være at solen forsvinner ca. 1 time tidligere på kvelden; se figurene under for å se hvor skyggevirkninger vil endres. Det er her ikke tatt høyde for eksisterende vegetasjon, og det er derfor mulig at denne allerede skygger for solen i dag. Ved sommersolverv vil økte høyder ikke ha betydning for solforhold. Vi har valgt å belyse situasjonen sommerstid ytterligere ved å visualisere konsekvenser for sol-skygge 5. mai kl.0900, 1200, 1500, 1800 og Datoen er sammenlignbar med 5. august. På denne tiden av året er sola oppe vesentlig lengre enn ved vårjevndøgn. De lange skyggene på kveldstid faller i en annen retning, og vil derfor få færre konsekvenser enn ved vårjevndøgn. Det vises til figurene Sol-skyggestudien er utført i forbindelse med reguleringsplanarbeidet, og før prosjektering av nye bygninger er ferdig. Det er derfor knyttet en viss usikkerhet til nøyaktig hvor det høye volumet vil plasseres. I reguleringskartet er det på de enkelte feltene lagt rammer for hvor det tillates å bygges høyere enn i dag. Modellen som sol-skyggeanalysen bygger på har tatt utgangspunkt i hva som tillates gjennom plankartet. Konsekvensene for omkringliggende bebyggelse kan derfor bli noe annerledes enn det er illustrert i analysen, men analysen er gjennomført med modell som har bygninger med høyde opp til 30 m i felt N5 og med plasseringer der hvor nye volumer antas å komme. Side 4 av 12

5 Illustrasjoner 5. februar Figur februar kl eksisterende situasjon Figur februar kl ny situasjon. Boliger markert med svart sirkel får endrede sol-skyggeforhold. Side 5 av 12

6 Figur februar kl eksisterende situasjon Figur februar kl ny situasjon. Endrede solforhold i deler av hage i bolig markert med sort sirkel. Side 6 av 12

7 Figur februar kl eksisterende situasjon. Figur februar kl ny situasjon. Endrede solforhold i deler av hage og fasade for bolig markert med sort sirkel. Side 7 av 12

8 Illustrasjoner 5. mai Figur mai kl eksisterende situasjon. Figur mai kl ny situasjon. Sol-skyggeforhold er uendret for omkringliggende bebyggelse. Side 8 av 12

9 Figur mai kl eksisterende situasjon. Figur mai kl ny situasjon. Sol-skyggeforhold er uendret. Side 9 av 12

10 Figur mai kl eksisterende situasjon. Figur mai kl ny situasjon. Sol-skyggeforhold er uendret. Side 10 av 12

11 Figur mai kl eksisterende situasjon. Figur mai kl ny situasjon. Sol-skyggeforhold er uendret for omkringliggende boliger. Side 11 av 12

12 Figur mai kl eksisterende situasjon. Figur mai kl ny situasjon. Sol-skyggeforhold endres for deler av uteområder og fasader for bebyggelse markert med sort sirkel. Deler av skyggen kommer fra eksisterende garasje på eiendommen. Askim, Norconsult Side 12 av 12