Det er ved utgangen av fristen for nabovarsling innkommet merknader fra berørte naboer.

Transkript

1 Side 1 av 8 Bergen Kommentarer til innkomne nabomerknader for Bretterne 2, 2, Gnr. 165/Bnr Det er ved utgangen av fristen for nabovarsling innkommet merknader fra berørte naboer. 1. Mons Kvamme, Nordnesbakken 1, 5005 Bergen, datert Det er mottatt følgende merknader til nabovarselet fra eier av gnr 165/ bnr 491 per e-post datert 6. april Kvamme påpeker at takterrasse mot nord vil ligge ti meter fra deres soverom, og vil dermed bidra til å sjenere dem ytterligere på nattestid. Området er ekstremt lytt, og alle som bor i dette boligområdet må regne med festligheter og noe bråk på nattestid fra terrassene i området. Se fig. 01, s.6, som illustrerer de mange private uteareal og boliger som vender seg mot parkanlegget. Vi kan ikke se hvordan utvidelse av en eksisterende uteplass vil medføre ytterligere negative konsekvenser for beboerne i området. Vi ønsker å påpeke at den eksisterende takterrassen ligger 6 m fra deres nærmeste hushjørne, og den nye takterrassen er planlagt 16m fra samme hushjørnet. Den eksisterende terrassen er planlagt utvidet mot øst, altså vekk fra nabo. Foto av eksisterende Situasjon Kvamme sitt soveromvindu er markert Situasjonsplan: Ny situasjon Vi vil legge til at da Kvamme gjennomførte rehabilitering av egen bolig i 2006 valgte han å plassere nytt soverom i nærmeste hjørnet mot Bretterne 2 sin eksisterende takterrasse, altså innenfor 7 m. Ettersom nærhet til nabo sin takterrasse ikke var avgjørende da han planla romprogrammet i sin egen bolig kan vi ikke se at det skal ha en relevans for ham nå som vi planlegger en ny takterrasse med større avstand fra ham enn tidligere.

2 Side 2 av 8 Planløsning før endring Planløsning etter endring 1.2 Kvamme påpeker at skjermet uteareal ikke er en rettighet, eller noe en kan forvente seg når man bosetter seg i et tettbebygd bystrøk. Vi har vanskelig for å se at Kvamme, som har valgt å oppføre et 2 m høyt, tett gjerdet omkring sin eiendom i grense mot parken og offentlig vei, kan ha innvendinger mot ønske om skjermet uteareal. Se underliggende bilder som viser dagens situasjon omkring Kvamme sin eiendom. Grense mot gnr 165/bnr 467- offentlig veg Grense mot gnr 165/bnr 363 offentlig park I dagens situasjon ligger den eksisterende takterrassen til Bretterne 2 på et lavere nivå enn parken, fordelt over to nivå. Dette gir lite fleksibilitet til bruk av arealet, og dårligere solforhold. Sol/Skygge diagram under viser hvordan den nye takterrassen har mye bedre solforhold, slik at beboerne i bretterne 2 kan få glede av uteplassen sin. Her er den eksisterende terrassen markert med rødt, og den nye markert med grønt. 20. mars kl 15: juni kl 15:00

3 Side 3 av mars kl. 18: juni kl. 18: Kvamme mener at det nye tilbygget bryter helt med den tradisjonelle byggeskikk for den eldre bebyggelsen i området, og dermed ikke harmonerer med det historiske bygningsmiljøet. En forutsetning for god bevaring av et verneverdig bygningsmiljø er oppriktighet. Intensjonen må være at en skal kunne lese områdets historie gjennom dens form og uttrykk, og kunne identifisere de ulike tidsperiodene som gir et området egen karakter. I vårt første møte med Bergen kommune, og Byantikvaren så kom det frem at de deler vårt syn på behandling av verneverdige områder, og anser det som viktig at et evt. tilbygg gjenspeiler sin tid. Om en beveger seg omkring området på Nordnes vil man finne en levende blanding av eldre trehusbebyggelse som har blitt bevart, store boligblokker i mur som kom etter krigen i enkel utforming som viser til en annen økonomi, og nyere blokker fra 80-tallet som viser en annen prioritering av arkitektur enn de ornamenterte murblokkene fra hundreårskiftet som ikke ble ødelagt av eksplosjonen i De nyere prosjektene, som Nordnesbakken 5 som ble godkjent i 2005, forholder seg til kvartalets form, materialitet og størrelse, men gir uttrykk for egen tid gjennom tak- og vindusutforming. Det planlagte tilbygget i Bretterne 2 benytter samme materialitet som kvartalets trehusbebyggelse, gesimshøyde og størrelsen på tilbygget harmonerer med hele gateforløpet og vindu er planlagt med proposjoner felles med omkringliggende bebyggelse. Tilbyggets form er en nytolkning av trehusbebyggelsen, og har tydelige referanser til det omkringliggende bebygde området men er tro mot sin tid og oppriktig i sitt uttrykk. Vi er ikke enige i Kvamme sitt syn på generell utforming. 2. Per Sivertsen, Nordnesbakken 3, 5005 Bergen, datert Det er mottatt følgende merknader til nabovarselet fra eier av gnr 165/ bnr Siversten er av den oppfatning at søknaden gjelder enn bruksendring av området. Søknad om å bygge et tilbygg på 2. etasjer + garasjeplan, til egen familiebolig for å dekke et voksende arealbehov og krav til boligstandard, vil ikke medføre en bruksendring av eiendommen slik Sivertsen antyder. 2.2 Siversten mener, som Kvamme, at det tiltenkte tilbygget bryter helt med det historiske bygningsmiljøet i området. Vi vil gjerne vise til kommentar nr 1.3 til merknad fra Mons Kvamme, over. 2.3 Eier av Nordnesbakken 3 mener at det er urimelig å forvente å kunne etablere et usjenert privatuteareal i en by. Vi vil gjerne vise til kommentar nr 1.2 til merknad fra Mons Kvamme. Vi vil påpeke at intensjonen ikke kun er å tilrettelegge et usjenert privatuteareal i dette tett bebodde boligområdet, men heller et godt privat uteoppholdsareal med gode sol- og utsiktsforhold som beboerne av Bretterne 2 kan få glede av, uten at vi ser at dette vil ha noen negative konsekvenser for naboene. At utearalet er trukket tilbake, og ligger skjermet i bygningskroppen vekk fra den offentlige parken er noe vi ser på som en fordel for alle parter. 2.4 Sivertsen mener den nye takterrassen vil ligge så høyt og nært deres soverom at dette vil virke sjenerende med tanke på støy og innsikt. Avstand mellom Sivertsens soverom og den nye takterrassen er på hele 19.5m. Vi viser til figur 01, s. 6, som illustrerer at de fleste omkringliggende naboer har innsyn både til soverom og andre rom fra naboer. Naboer i Bretterne 1 er nærmere, og har også åpent innsyn mot Nordnesbakken 1. Vi kan ikke se hvordan en ny terrasse i eksisterende boenhet, som er lengre vekke enn den eksisterende uteplassen, skal være mer sjenerende for nabo enn dagens situasjon. 2.5 Sivertsen mener også at det planlagte tilbygget vil forringe deres utsikt mot sør. I diagrammet under belyser vi utsiktsforholdene for nabo i eksisterende og ny situasjon.

4 Side 4 av 8 Her ser man at den delen av utsikten som blir berørt av det nye tilbygget er utsikten over taket til Nordneshallen. Vi kan ikke se at det skal være en forringelse av vesentlig karakter. Nabo vil fortsatt beholde sin siktlinje mot Ulrikken, og all utsikt mot parkanlegget. 3. Irene Kvalheim og Eivind Fuglevaag, Bretterne 1, 5005 Bergen, datert Lise Granlund, Bretterne 1, 5005 Bergen, datert Andreas Ansok, Bretterne 1, 5005 Bergen, datert Heidrun Brigitta Aakermann, Bretterne 1, 5005 Bergen, datert Det er mottatt følgende merknader til nabovarselet fra eierne av gnr 165/ bnr De er av den oppfatning av at tilbygget vil medføre at leilighetene i Bretterne 1 vil få vesentlig mindre naturlig lys. Under viser soldiagram forholdene under vårjevndøgn og under sommersolverv. Her ser man forskjellene fra eksisterende til ny situasjon, og hvordan de kaster skygge på fasaden i Bretterne 1. Tilbygget påvirker solforholdene for første etasje av Bretterne 1 rundt kl 12:00, når solen står lavt på vinterhalvåret. Rundt kl:1500 ser vi at tilbygget vil påvirke solforholdene for kjelleretasjen, men vi ser ikke at dette vil medføre en vesentlig endring eller være en forringing av naboens eiendom. På soldiagram fra sommersolverv ser vi at tilbygget ikke vil medføre noen vesentlig endring av solforholdet. 20. mars KL 12: mars KL 12: mars KL 15: mars KL 15:00

5 Side 5 av juni KL 15: juni KL 15: juni KL 18: juni KL 18: De mener at selve gatestrekningen vil få mindre sol, og vil derfor oppleves som inneklemt. De påpeker at Bergen Kommune har regulert gaten til gatetun, og at potensialet svekkes av det nye tilbygget. Vi viser til overliggende sol/skyggediagram hvor det fremkommer at tilbygget ikke påvirker solforholdene for gaten utover den eksisterende bebyggelsen i vesentlig grad. Det planlagte tilbygget påvirker i veldig liten grad solforholdene i gatetunet, og det er tydelig fra soldiagrammene at det er den eksisterende bebyggelsen som skygger det meste av dagen. Lengdesnitt under, av gateforløpet, viser hvordan tilbygget som er planlagt styrker gateløpets karakter bedre enn dagens garasje. Dagens situasjon: Garasje grenser mot Nordneshallen : Nytt tilbygg grenser mot Nordneshallen 3.3 De påpeker at etter deres mening så passer ikke det arkitektoniske uttrykket med de eksisterende byggene i Bretterne. Vi vil gjerne vise til kommentar nr 3 til merknad fra Mons Kvamme, over. 3.4 De mener også at leilighetene i de øverste etasjene vil miste sin utsikt mot parken, og dette vil medføre at verdiene på leilighetene reduseres.

6 Side 6 av 8 Utsiktsforholdene belyses i diagrammet under: Dette gjelder kun utsikt mot parkanlegg for beboerne i 3. etasje, og viser at kun deler av utsikt mot parkanlegg vil forsvinne. De lavere etasjene ligger under parkanlegget og deres utsikt mot den vil derfor ikke bli påvirket av tilbygget. Beboerne i loft etasjen vil kunne bevare sin utsikt mot parken ettersom de ligger høyere enn tilbygget. Vår oppfatning er at situasjonen for beboerne ikke blir vesentlig endret, og i et tett boligstrøk som Bergen sentrum vil bebyggelsen være under kontinuerlig utvikling. 4. Grønn Etat, 5020 Bergen, datert Det er mottatt følgende merknader til nabovarselet fra Grønn Etat, Bergen Kommune. 4.1 De mener at den kommunale Nordnesstrøkparken er forholdsvis avskjermet fra innsyn fra omkringliggende bebyggelse, og er skeptisk til oppføring av det planlagte tilbygget med takterrasse, som de mener vil få en uheldig privatiserende effekt på parkområdet. Figur 01: Innsyn mot offentlig park fra omkringliggende bebyggelse Det planlagte tiltaket er et tilbygg til en eksisterende familiebolig som i dag har en etablert uteplass som grenser mot den nordvestlige delen av parken, i figur 01 er denne markert med rødt. Den nye private uteplassen til denne boligen trekker seg lengre vekk fra parken, og er markert med grønt. Mellom

7 Side 7 av 8 nytt tilbygg og parken ligger det et grønt drag som er med på å skjerme forholdet mellom det private og det offentlige rom. Det er ikke planlagt vindu fra oppholdsrom mot parken, og slik vil en kunne beholde og forsterke den avskjermete situasjonen som foreligger i den nordvestlige delen av parken. Utvendig trapp som leder opp mot takterrassen er integrert i bygningskroppen, og vil dermed ligge skjermet fra parken, samtidig som det fører til at takterrassen er trukket lengre vekk fra parken. 4.2 De påpeker at maks kotehøyde er +22.4m, dvs. ca. 4m over bakkenivå for parkanlegget, og mener dette vil få konsekvenser for bruken av den nordvestlige delen av parken. Fasadeoppriss På fasadeoppriss av ser vi hvordan bygningskroppens maks mønehøyde ligger på ca 4 m over bakkenivå for parkanlegget, men takformen skrår ned fra topp møne, til gesimshøyder på forholdsvis 20.7m og 20.5m, altså ca. 2m over bakkenivå for parkanlegg. Takterrassen ligger på kote 21.2m. Eksisterende bolig og nytt tilbygg ligger delvis skjult bakom eksisterende vegetasjon, som danner et naturlig skille mellom det private og det offentlige rom. Takterrasse er også trukket lengre inn i bygningskroppen, vekk fra parken, adskilt med trapp og vegetasjon. Bygningskroppen forholder seg også til eksisterende omkringliggende bebyggelse, og har toppmønepunkt på 1.6m lavere enn nabobygg, Nordnesbakken 1 og Nordnesbakken 3 som også grenser mot parkanlegget. Hovedhuset i Nordnesbakken 1 har toppmøne på +25.7m. I det nordvestlige hjørnet av parken er det satt opp plantekasser på initativ fra Bærekraftig Liv på Nordnes, i samarbeid med grønn etat og engasjerte naboer. Her vokser det pæretrær, epletrær og plommetrær, ripsbusker, solbær busker og stikkelsbærbusker. Det står i dag tre plantekasser på taket, og det planlegges å etablere tre til. Intensjonen er at det her skal dyrkest kortreist mat for folk på Nordnes. Brukerne av dette området er engasjerte, urbane bybeboere som vet hva det vil si å bo i et tett bebygd boligområdet. Vi kan ikke se hvordan tilrettelegging av en ny takterrasse i Bretterne 2, skal få en negativ konsekvens for brukerne og bruken av dette området. I enkelte tilfeller kan det jo lønne seg å vite at man har en nabo i nærheten som bryr seg og kan holde et øye med området i andres fravær. 4.3 Grønn Etat mener også at siktlinjene fra parken mot Sandviksfjellet vil bli brutt og at dette vil redusere kvaliteten og opplevelsen av å være i et åpent landskap. Lengdeoppriss av Parkanlegg Lengdeopprisset over, og perspektivene av eksisterende situasjon under, viser hvordan parken er delt opp i to ulike landskap. Det nordvestlige hjørnet har tettere vegetasjon og er omkranset av omkringliggende bebyggelse, mens mot sørøst åpner parken seg og er anlagt med en stor plen og hvit singel med større avstand til omkringliggende bebyggelse. Vi mener at det nye tilbygget vil være med å

8 Side 8 av 8 forsterke forsjellen mellom disse områdene ytterligere, uten at det medfører mer innsyn mot parken, men heller en skjerming av et omkranset og intimt område i nord. Dette gir referenaser til tidligere bebyggelse i området, hvor bebyggelsen omkranset tette smau og felles tun. Vi mener at siktlinjene mot omkringliggende byfjell ikke blir vesentlig brutt. Underliggende perspektiver illustrerer at høyde på tilbygg ikke vil bryte med siktlinjene mot sandviksfjellet ytterligere enn de omkringliggende husene. Oppsummering Perspektiv 01 Perspektiv 02 Vi mener at tiltaket er vel gjennomarbeidet og at fordelene med å tillate tiltaket er større for beboerne i Bretterne 2, enn hva ulempene er for naboene og nabolaget. Nabomerknadene er belyst i forhold til en totalvurdering og vi velger ikke å endre tiltaket. Med vennlig hilsen Forum Arkitekter as Siv.ark MNAL Sara Nilsen