Klage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16.

Transkript

1 Lillehammer Kommune Plan og samfunnsutvikling Kopi: Lars Rudi Tord Buer Olsen Klage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16. Vi viser til mottatt informasjonsbrev og utfyllende informasjon på lillehammer.kommune.no. 1. Imøtekommet krav Et av våre innspill fra første fase var innsyn og utsikt. Det var initiert et bygg i tomtegrense midt imot Bankgata 18. På informasjonsmøte var dette bygget fjernet til fordel for grøntområde. Nr. 1 på bildet. Vi er glad for at vi nådde frem til gårdeier med våre innsigelser. Vi ba Lillehammer kommune om at dette området reguleres til grøntområde også i reguleringsplanen. Hvilket vi ser er blitt hensyntatt. Det setter vi pris på. 2. Tripp trapp prinsippet i dagens byplan Foreslått reguleringsplan gir rom for å bebygge i 5 etasjer med tilbaketrukket toppetasje. Vi har valgt å betegne bygningsmassen som del 2 og del 3. Ved å bygge 5 etasjer vil bygget få lik høyde som mønehøyde på eksisterende bygg, selv med tilbaketrukket toppetasje. Vi viser til eksisterende byplan der det står at arkitekturen skal følge et tripp trapp prinsipp. Hvis gårdeier hadde fulgt dette prinsippet skulle gesimshøyde på bygg merket med del 2, være på høyde med møne i Bankgata 18.

2 Vi er helt tydelige på at 5 etasjer ikke fungerer ned mot tomt Bankgata 18, ei heller for nabotomtene i nord. Bygget blir ruvende og selv om det ikke nødvendigvis stjeler solgang for Bankgata 18, mener vi at høyden og antall etasjer blir for høyt. Vi ber om at Lillehammer Kommune opprettholder vedtak i dagens byplan om bygging etter tripp trapp prinsipp (se rød linje fra møne til møne). Dette innebærer 4 etasjer med tilbaketrukket toppetasje i grense mot Bankgata 18 og vest. 3. Område av nasjonal verneverdi Som et resultat av blant annet tidlig nasjonal politikk, er konklusjonen: Lillehammer, som en tidlig planlagt og etablert innlands handelsby, med rutenettplan som grunnlag for byutviklingen, og som nordisk treby, har en unik posisjon med betydelig nasjonal interesse og verneverdi, særlig fordi byen har en forholdsvis vel bevart bebyggelse fra 1800-årene. Sentrum er dels direkte omkranset og definert gjennom kontrast av en åpen villaby. Det gir en sjeldsynt og sterkt sjarmerende by karakter som med sin grønne profil har stor betydning for den overordnete virkning av byen i landskapet. Samtidig er en lang rekke av villaene av høy arkitektonisk kvalitet og danner særegne miljøer som i seg selv har betydelig verneverdi. Et særtrekk er også de mange gamle laftebygningene. I tillegg til den nasjonale verneverdien som må tillegges Lillehammer sentrum og de overordnete førurbane ferdselsveiene, har byen nasjonalt verdifull villabebyggelse i betydelig omfang fra slutten av 1800-årene og frem til andre verdenskrig. Prinsipper Å bevare Lillehammers historiske identitet av nasjonal, regional og lokal betydning. Å ta vare på både miljøer og enkeltobjekter som bevaringsverdige Å finne en balanse mellom utvikling og vern innenfor byens historiske rammer

3 I Byplanen er Anders Sandvigs gate 46 og Bankgata 18 begge regulert i kategorien område med Nasjonal Verneverdi, samt båndlagt som spesialområde vern (se svart omkransning). Basert på dette begrensede området i byens sentrumskjerne som er av nasjonal verneverdi er vårt innspill at Lillehammer Kommune fortsatt bør verne disse områdene til eksisterende bebyggelse. Bankgata har en villabebyggelse hele veien opp fra Storgata til avkjøring til Lillehammer hotell. Dette er gjennomfartsvei for mange tilreisende turister. Allerede i 1970-årene ble de norske trebyene vurdert som en vesentlig del av den felles nordiske kulturarven. Dette var en viktig forutsetning for de første bevaringsplanene i Lillehammer. Det er særdeles viktig å beholde vernet for Bankgata og dens villabebyggelse, og spesielt i området nært Storgata. Bygningene i hele Bankgata er regulert som verneverdige og ved å fravike vernet for enkelteiendommer fører dette til forringelse av helheten. Nasjonale, regionale og lokale kulturminnemiljøer og enkeltobjekter skal sikres. Kulturminnemiljøer skal klassifiseres og kartfestes. Det skal utarbeides egne bestemmelser og oversikt (kart) over enkeltobjekter. Rutenettplanen fra 1827 skal legges til grunn som forutsetning for fortetting. Kvartalsstrukturen og hovedprinsippene i eiendomsstrukturen skal være utgangspunkt for byfornyelse og fortetting.

4 Vi er klar over at alle kommuner i Norge ønsker fortetting i sentrumskjernen. Fra Byplanen: Tilgang til egnede arealer er nødvendig for vekst i handelsnæringen og for å opprettholde byen som bærekraftig system, slik at byen fortsatt kan ivareta sin funksjon som regionsenter. Det må finnes akseptable, fysiske løsninger innenfor den byveksten som i det vesentlige skal skje gjennom fortetting - også på kort sikt kan det bli behov for større, sentralt lokaliserte arealer til bolig- og næringsutvikling. Endringsområdene må oppfylle følgende kriterier: Arealpotensialet skal være stort og åpent nok til å tillate endringer i kvartalets lokale bebyggelse, uten at det går nevneverdig utover verneverdier i kvartalet og hovedtrekk i karakteren. Kvartalet skal kunne endres betydelig uten at dette er til unødig visuell sjenanse for naboskapet. Vernet av villabebyggelsen i Bankgata bør opprettholdes basert på følgende punkter; a. Eiendommen ligger i område av nasjonal verneverdig karakter, samt båndlagt for spesialområde vern b. Arealet på tomten er for lite til at det ikke forringer verneverdier i kvartalet for øvrig. (Lillehammer kommune initierer en utnyttelse på 70%, hvilket er en vesentlig utvidelse av dagens utnyttelsesgrad). c. Endringene i detaljreguleringen som er fremlagt vil skape unødig visuell sjenanse for naboskapet, og omkringliggende bygårder. d. En ny bygningsmasse mellom Bankgata 18 og Anders Sandvigs gate 46 vil forringe øvrige verneverdig bebyggelse, selv om bygningen er tilbaketrukket fra Bankgata.

5 4. Branngrense fra nytt bygg til eksisterende bygg i Bankgata 18/Anders Sandvigsgata 46 I vedtak fra kommunestyremøtet den er det ikke vurdert branngrenser for nytt og eksisterende bygg. Med en radius på 8 meter, i sirkler fra hvert hushjørne, har vi skissert brannvern grenser.

6 Vi krever en plan for brannsikring av bygningsmasse for Anders Sandvigs gate 46 og Bankgata 18. Av hensyn til naboer støtter vi ikke forelagte regulering slik den fremstår i vedtak i kommunestyret den 27/10/2016 sak 79/16. Beste hilsen fra Sameiet Bankgata 18 v/marit Lien, tlf Snorre Løvstad