Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Transkript

1 Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere hva som er beste løsning ved oppgradering av Goaveien. Analysen er ment som et utgangspunkt for diskusjon med overordnede myndigheter, slik at kommunen og overordnede myndigheter kan komme frem til en felles løsning. Ved å komme frem til en felles løsning på et tidlig stadium i planarbeidet, kan planavgrensningen settes så nøyaktig som mulig, slik at planen i minst mulig grad berører omgivelsene (naboeiendommer). Dokumentet er også ment som en dokumentasjon til andre parter som måtte være interesserte. Angående alternativer som analyseres og vurderes Fire alternativer er tatt med i denne enkle analysen som er laget for å finne den beste løsningen. De fire alternativene er nummerert og er som følger: 1. Hele veianlegget (kjørevei, rabatt og g/s) utvides mot nord 2. Hele veianlegget (kjørevei, rabatt og g/s) utvides mot sør 3. Veianlegget (kjørebane, rabatt og g/s) utvides like mye på begge sider av eksisterende veianlegg 4. Kjørevei utvides mot nord og g/s med rabatt utvides mot sør Angående vurderingskriterier og utgangspunkt for gjennomføring av analysen Vurderingskriterier Vår vurdering er at den beste løsningen reduserer minst mulig brukbar landbruksjord, berører så lite som mulig boligeiendommer og at evt. inngrep tas av areal som er mindre verdifullt for boligeiendom. I tillegg nevnes berøring av bygninger (garasje, bolighus), kulturminner, teknisk infrastruktur (trafostasjon) og lignende. For å gjennomføre analysen og vurdere alternativene, benyttes følgende kriterier: landbruksareal og brukbarhet av landbruksarealet areal til boligeiendom og brukbarhet/verdi for boligeiendom (sol/skygge, hage/uteområde, atkomst) Bygninger som berøres (bygninger tilhørende landbrukseiendommer og boligeiendommer) Kulturminner Teknisk infrastruktur (Trafostasjon og evt. kabler/rør i grunnen) Terreng (vurdert der det er tydelig at terrengforskjeller kan skape problem) Utgangspunkt for gjennomføring av analyse: De fire alternativene tar utgangspunkt i eksisterende veianlegg. I tillegg er det satt opp en forventet veistandard, for å kunne gjennomføre analysene. 1

2 Oversikt over eksisterende og forventet regulert veistandard: Eksisterende veianlegg (asfaltert bredde) breddene varierer langs strekningen: Nytt forventet veianlegg etter utvidelse regulerte bredder (veistandard S1): Kjørevei: ca. 5,9-6 m Kjørevei: 6,5 m (2 x 3,25 m = 6,5 m) Rabatt: 2 m Rabatt: 3 m G/S: ca. 2,5-2,7 m G/S: 3,5 m Eksisterende kjørevei har varierende bredder. Enkelte steder er veibanen så smal som 5,6 m. I denne analysen er utgangspunktet satt til at eksisterende veianlegg har en total bredde på ca. 10,5 m. Nytt veianlegg skal reguleres med en total bredde på 13,0 m. Regulerte bredder inkluderer nødvendig veiskulder. Det vil si at selve kjørebanen er noe smalere enn den regulerte bredden. Tallene som er grunnlag for beregningene er kun omtrentlige, og dermed kun retningsgivende slik at det er mulig å vurdere ulike alternativer. Andre utgangspunkt for analysen er reguleringsplan for Vestre Goa (plan id b) og trafikksikring ved krysset Goaveien/Kyrkjeveien (plan id ). I tillegg er reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Goaveien og Kvernevikveien benyttet som grunnlag i analysen. Sistnevnte plansak ble vedtatt avsluttet av KST før sluttbehandlingen. Fra reguleringsplanene er det tatt hensyn til omtrentlig plassering av g/s i forhold til kjørevei, samt veistandard. G/S er derfor lagt på sørsiden av kjøreveien. Planområdet begynner i den østre enden der reguleringsplan (plan id ) trafikksikring ved krysset Goaveien/Kyrkjeveien er avgrenset. Planområdet fortsetter til og med rundkjøringen ved Goaveien/Varheiveien. Foranalysen omfatter ikke detaljutforming av sistnevnte rundkjøring. Analyse av alternativer I alle alternativene er skissert alternativ vist på situasjonskart. Veistrekningens tilgrensende areal er derfor delt opp i delområder som vist på situasjonskartet nedenfor. I tillegg er veistrekningen vist diagrammatisk for å beskrive hvor mye areal som berøres på omkringliggende eiendommer (delområdene). Delområdene er definerte etter bruk av grunn og AR5- registreringer som vist på Gårdskart sine nettsider. Delområdene er dermed oppdelt i to kategorier og bolig. Følgende eiendommer er helt eller delvis innenfor de enkelte delområdene: L1: Gnr./bnr. 60/17 B1: Gnr./bnr. 60/22 og 60/35 L2: Gnr./bnr. 60/26 B2: Gnr./bnr. 60/26 og 60/11 L3: Gnr./bnr. 60/11 B3: Gnr./bnr. 60/28, 60/27 og 60/7 B4: Gnr./bnr. 60/2 L4: Gnr./bnr. 60/3 B5: Gnr./bnr. 60/549, 60/548 og 60/5 L5: Gnr./bnr. 60/5 2 Figur 1: AR5 markslagsdata er hentet fra Gårdskart på Skog og landskap sitt nettsted. Figur 2: Opplysninger om bruk av grunn er hentet fra kommunens kartdata. Figur 3: Delområder. Gult er bolig og gårdstun. Grønt gjelder landbruksareal.

3 Oversikt over alternativer og beslaglagt areal: Alternativ 1. Hele veianlegget (kjørevei, rabatt og g/s) utvides mot nord: Figur 4: Alternativ 1. nordsiden Veibane sørsiden L1 170 m 2 B4 B1 170 m 2 L4 L2 170 m 2 B2 245 m 2 Veistrekning B5 L3 187 m 2 L5 B3 193 m 2 Alternativ 2. Hele veianlegget (kjørevei, rabatt og g/s) utvides mot sør: Figur 5: Alternativ 2. nordsiden Veibane sørsiden L1 B4 142 m 2 B1 L4 370 m 2 L2 B2 Veistrekning B5 284 m 2 L3 L5 315 m 2 B3 3

4 Alternativ 3. Veianlegget (kjørebane, rabatt og g/s) utvides like mye på begge sider av eksisterende veianlegg: Figur 6: Alternativ 3. nordsiden Veibane sørsiden L1 86 m 2 B4 71 m 2 B1 85 m 2 L4 185 m 2 L2 82 m 2 B2 122 m 2 Veistrekning B5 140 m 2 L3 94 m 2 L5 160 m 2 B3 96 m 2 Alternativ 4. Kjørevei utvides mot nord og g/s med rabatt utvides mot sør: Figur 7: Alternativ 4. areal på nordsiden Veibane areal på sørsiden L1 34 m 2 B4 112 m 2 B1 34 m 2 L4 297 m 2 L2 34 m 2 B5 224 m 2 B2 49 m 2 Veistrekning L3 38 m 2 L5 255 m 2 B3 38 m 2 4

5 Gjennomgang og analyse av de fire alternativene: Kriterier Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Utvidelse (kort beskrivelse av utvidelsen) 2,5 m mot nord 2,5 m utvidelse mot sør 1,25 m utvidelse på begge sider Kjørevei utvides 0,5 m mot nord. G/s med rabatt utvides 2 m mot Berører 527 m 2 Berører 685 m 2 L4 har dårlig arrondering. eiendom Berører 608 m 2. Beslaglegger verdifult hageareal. Tomter i B4 ligger lavt i terreng, som kan gi problem med atkomst. Bygning Kulturminner Teknisk infrastruktur Terreng Nær / i konflikt med bygninger (bolighus, garasje og bod) i B1, B2 og B3. Ikke i konflikt med kjente kulturminner. Ingen vesentlige problemstillinger. Vannledning i eks. g/s-vei. Også mulig at gassledning ligger i g/s-vei. Atkomstproblem, som nevnt ovenfor. Berører 426 m2. Fører i liten grad til ulemper for sol, hage eller atkomst. Nær to mindre bygninger (bygning for landbruk og garasje til bolig) i B4 og B5. Berører to kjente kulturminner. Konflikt med trafostasjon. Vannledning i eks. g/s-vei. Også mulig at gassledning ligger i g/s-vei. Ingen vesentlige problemstillinger. Berører 607 m 2. Nord: 262 m 2 Sør: 345 m 2 L4 har dårlig arrondering. Berører 514 m 2. Nord: Beslaglegger verdifult hageareal. Problem med atkomst ved B4 bratt nedkjørsel. Sør: Fører til mindre ulemper. Nær flere bygninger (bolighus, garasje, bod, bygning for landbruk) i B1, B2, B3, B4 og B5. Berører to kjente kulturminner. Konflikt med trafostasjon. Vannledning i eks. g/s-vei. Også mulig at gassledning ligger i g/s-vei. Atkomstproblem, som nevnt ovenfor. sør. Berører 658 m 2. Nord: 106 m 2 Sør: 552 m 2 L4 har dårlig arrondering. Berører 457 m 2. Nord: Lite sjenerende for hageareal og atkomst. Atkomst i B4 fremdeles noe problematisk. Sør: Fører til mindre ulemper. Nord: Kommer ikke nær bygninger. Sør: Noe nærmere bygninger, men fører trolig ikke til at de må flyttes. Berører to kjente kulturminner. Konflikt med trafostasjon. Vannledning i eks. g/s-vei. Også mulig at gassledning ligger i g/s-vei. Atkomstproblem, som nevnt ovenfor. 5

6 Vurdering av alternativene I forrige del ble de fire alternativene analysert og kort redegjort for hvilke konsekvenser de kan få for omkringliggende arealer. Følgende del vil drøfte de fire alternativene basert på opplysninger fra analysen i forrige del. Viktige momenter for drøftingen er behovet for å ta vare på god landbruksjord som er gunstig for landbruksdriften. Inngrep på boligeiendommer bør kunne gjøres der inngrepet ikke fører til vesentlig ulempe for boligeiendommen. Forhold som da prioriteres er atkomst, konflikt med bygninger, og uteområder og solforhold. Uteområder som ligger på sørsiden på eiendom vurderes som viktigere enn uteområde på nordsiden, på grunn av solforhold. I tillegg må andre forhold som kulturminner og teknisk infrastruktur (trafostasjon, evt. kabler i grunnen, osv.) tas hensyn til. Det vil gjøres foreløpige vurderinger for muligheten til å flytte, endre eller fjerne slike elementer. Det er samtidig viktig at veistrekningen får en god og naturlig kurvatur. Vurderingen tar også stilling til økonomisk gjennomførbarhet. På grunn av at området ligger i et LNF-område og er innenfor langsiktig grense for landbruk er det viktig å bevare landbruksareal. Området L4 på sørsiden har dårlig arrondering og er derfor mindre gunstig med tanke på landbruksproduksjon. Det fører til at nordsiden har mest brukbart landbruksareal. Det bør derfor prioriteres at man bevarer mest landbruks nordsiden. Oppsummerer man beslaglegning av brukbart landbruksareal (altså at L4 trekkes fra) i de ulike alternativene, finner vi at alternativ 2 beslaglegger minst brukbart landbruksareal med 315 m 2. Videre kommer alternativ 4 som beslaglegger 361 m 2 og alternativ 3 som beslaglegger 422 m 2. Alternativ 1 beslaglegger 527 m 2 og beslaglegger dermed mest produksjonseffektivt landbruksareal. For boligeiendommer / areal som ikke benyttes i landbruksproduksjon kan det være mulig å utvide noe mot nord. Utvidelse mot nord kan føre til vanskeligheter med atkomst, spesielt for B1. I nord vil en slik utvidelse også gå ut over gode utearealer med hensyn til solforhold. I tillegg vil bolighus i B1 komme svært nært veianlegget, da det allerede i dag kun ligger 5-6 m fra kjøreveien. Ved B3 ligger det to store hager mot veien som gir mulighet for utvidelse mot nord selv om det er plassert en bod i nærheten av kjøreveien. Derimot er eiendom gnr./bnr. 60/28 Goaveien 77 opparbeidet med parkering og garasje på en slik måte at det er lite gunstig å gjøre for stort inngrep på tomten. Det er likevel mulighet for noe utvidelse i B3, uten at det fører til vesentlig sjenanse for boligeiendommene/gårdstunet. På sørsiden er de mest kritiske forholdene en trafostasjon og to registrerte kulturminner. Trafostasjonen er en teknisk installasjon som bør være mulig å flytte, men det kan forventes høye kostnader ved dette. e kulturminner er registrert med følgende informasjon: Gravhaug som skal ha vært to rundhauger som ble fjernet h.h.v og Tre bautasteiner lokalisert i en hage og er automatisk fredet. (Kommunen har opplysninger om at disse bautasteinene har blitt flyttet tidligere.) For boligområder på sørsiden kan man komme svært nær enkelte mindre bygninger (garasje for bolig og bygning for landbruk). Utvidelsen bør gjøres slik at man unngår å måtte fjerne disse. Ellers vil ikke atkomster eller utearealer berøres på noen problematisk måte. 6

7 Ved delområdene L1 og B4 bør det tas hensyn til hvordan tilknytning til rundkjøring utføres, slik at veibanen får en god kurvatur. Generell oversikt over Randaberg kommunes vurdering av fordeler og ulemper ved å utvide vei mot nord eller sør: Utvidelse mot nord: Utvidelse mot sør: Berører mest brukbart landbruksareal Beboerne mister sydsiden bygning Atkomstmulighet forverres hus nær vei + Ingen kjente kulturminner berøres + Ingen trafostasjon berøres + Berører minst brukbart landbruksareal + Beboerne mister nordsiden bygning + Atkomst berøres i mindre grad + Mindre bygninger (bod/garasje) nær vei Kulturminne(r) berøres Trafostasjon berøres og må flyttes På grunn av ovennevnte forhold med landbruk og fordi flere boligeiendommer på nord kan bli berørt på ugunstige måter, bør man prioritere mindre utvidelse mot nord enn mot sør. Trafostasjon er en teknisk infrastruktur som det bør vurderes kostnader for å flytte. Kommunens foreløpige vurdering er at det bør være muligheter for å flytte bautasteinene, siden dette er gjort tidligere. Illustrasjonen nedenfor gir en oversikt over prioritert retning for utvidelse og konfliktområder langs veistrekningen. Figur 8: Vurderinger angående utvidelse av veianlegget. Anbefalte retninger for utvidelse og konfliktområder. Konklusjon Kommunen foreslår at alternativ 4 velges som en hovedløsning, men kan kombineres med alternativ 2 på enkelte deler av strekningen, eksempelvis ved felt B1. Kommunens foreløpige vurdering er at ovennevnte løsning tar hensyn til både landbruket og boligeiendommene. I tillegg vurderes flytting av kulturminner som mindre vesentlig på det grunnlag at dette er gjort tidligere. Alternativ 4 kan også være mest gunstig med hensyn til rør og kabler i eksisterende g/s-vei. Kommunen registrerer at 7

8 trafostasjonen er problematisk. Dersom trafostasjonen er for problematisk å flytte, er alternativ 1 eneste mulighet ved område B5. Dersom rabatten skal være 3 m bør det vurderes om planen skal overlappe reguleringsplan trafikksikring ved krysset Goaveien/Kyrkjeveien (plan id ), slik at plassering av g/s kan justeres noe. Det er ikke naturlig eller gunstig at rabatten er 3 m, deretter 2 m og deretter 3 m eller mer inn mot selve rundkjøringen. Det er bedre at den er 3 m på hele strekningen og utvides noe mer i nærheten av rundkjøringen. Formålet med denne foranalysen er å komme et steg videre i diskusjonen med overordnede myndigheter. Slik at overordnede myndigheter kan ta stilling til ulike forhold, og at vi i fellesskap kan komme frem til samordnede meninger og forventninger i planen. Dette er for å sikre en smidig planprosess og samhandling mellom offentlige myndigheter. Formålet er også at planens avgrensning settes så nøyaktig som mulig og at berørte naboer får best mulig informasjon i saken. 8