NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

Transkript

1 Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen LANDSKAPSANALYSE 1 EKSISTERENDE SITUASJON 1.1 Eksponering Fjernvirkning Planområdet ligger i den nordvendte lia på motsatt side av dalen for Geilo sentrum, mellom Fv 40 og Geilolia skisenter. Området ligger eksponert i landskapet, men har ryggdekning i lia bak sett fra Geilo sentrum, Geilomoen og standpunkt videre østover. Fra denne vinkelen bryter ikke området med horisonten eller andre viktige silhuettlinjer og landskapsformer. Kikutheisen 1 Planområdet sett fra Geilo sentrum. Geilo kirke i forgrunnen. Asplan Viak AS Sundrejordet ÅL asplanviak.no

2 2 Planområdet sett fra Geilomoen Sett fra standpunkt lenger vest, trer terrengryggen som utgjør vestre del av planområdet tydelig fram. Bebyggelse som blir liggende på denne ryggen vil bli eksponert. I øverste del av planområdet (ved mobilmasta) danner terrengryggen horisont. Samtidig skjermer den samme ryggen planområdet for øvrig, sett fra denne vinkelen. Mobilmast sørvest i planområdet 3 Planområdet sett fra krysset Ustedalen-Gamleveien. LANDSKAPSANALYSE 2

3 Fra Rv 40 ved Geilobrua blir terrengryggen vest i planområdet liggende som horisont. Det bør unngås plassering og utforming av hytter som medfører at horisonten brytes. Mobilmast sørvest i planområdet 4 Planområdet sett fra RV 40, ved avkjøring til Geilolia skisenter og Vestlia resort Sett fra heisområdet i bunnen av Geilolia skisenter, kan en se mobilmasta som står øverst i vestre del av planområdet. Terrengryggen i planområdet danner horisont, men sett herfra vil vegetasjonen i forgrunnen skjerme den kommende bebyggelsen, så sant denne bevares i framtida. Arealene på «baksiden» av terrengryggen er ikke synlige fra dette ståstedet. Mobilmast sørvest i planområdet 5 Utsikt mot planområdet fra heisområdet i bunnen av Geilolia skisenter LANDSKAPSANALYSE 3

4 1.1.2 Nærvirkning Pariserløypa, som er en del av det prioriterte ski- og løypenettet i kommunen, krysser myra nordvest for planområdet. Ettersom myra er flat og åpen uten høy vegetasjon, er det godt innsyn til lia og vestre del av planområdet fra løypa. 6 Utsikt mot planområdet fra Pariserløypa. 1.2 Eksisterende inngrep Planområdet er i kommunedelplan for Geilo avsatt som framtidig byggeområde for fritidsboliger, F2 og F3. Området er omgitt av eksisterende hyttefelt i øst, sør og sør/vest. Eksisterende hyttebebyggelse er synlig på avstand, men plassert slik i terrenget at de ikke virker for dominerende. Samtidig bidrar skogsvegetasjon til å skjerme bygningskropper og terrenginngrep. Torvtak bidrar også til å dempe fjernvirkningen. Øvre bebyggelse i Geilo Fjellandsby bryter horisonten (se foto 1og 2). Dette bør unngås når nye felt skal etableres. F2 og F3 vil framstå som fortetting/utvidelse av eksisterende hyttefelt. Det bør etterstrebes god terrengtilpasning for å bevare vegetasjon. Videre vil konkrete krav til farge- og materialbruk bidra positivt til en harmonisk og landskapstilpasset utbygging. LANDSKAPSANALYSE 4

5 Det er gjort noen terrenginngrep i området fra tidligere. I sørøstre hjørne av planområdet er det planert ut en flate etter deponering av steinmasser ifm tidligere kraftutbygging. Videre er det opparbeidet en atkomstvei inn til mobilmasta fra Sørhallstubben. Det bør vurderes å benytte allerede berørte områder til bebyggelse. 1.3 Grøntdrag/grøntstruktur Det renner en bekk fra sør mot nord gjennom planområdet. En sone langs begge sider av bekkedraget er satt av til LNF-område i kommunedelplan for Geilo. I nordvest grenser planområdet til det prioriterte ski- og løypenettet i kommunen (Pariserløypa). Det er viktig å sikre god tilgjengelighet til Pariserløypa fra hele hytteområdet. Videre bør det legges tilrette for en sammenhengende grønnstruktur som også omfatter viktige landskapselementer. 1.4 Terreng Helningskart. De mørkeste områdene har helning brattere enn 1:3. De lyseste områdene har helning slakere enn 1:6. LANDSKAPSANALYSE 5

6 Helningskart. De mørkeste områdene har helning brattere enn 1:4. De Lyseste områdene har helning slakere enn 1:6. Planområdet strekker seg fra ca 890 moh i nord til ca. 950 moh i sørenden av planområdet. Gjennom vestre del av området går en markert terrengrygg. Her er terrenget bratt, med noen få, litt slakere partier. Østre del av planområdet er dalformet med bekkedraget i bunnen. (Østre side av terrengryggen utgjør den ene dalsiden). Med tanke på eksponering gjør dette at den østre delen av planområdet er mindre utfordrende å bebygge enn den vestre. Terrenget er slakere i den østre delen enn i den vestre, men også i øst er det et bratt parti. Bratt terreng gir utfordringer i forhold til valg og plassering av bygningstyper, samt til veiføring. Ved bruk av flatmarkshytter i bratt terreng må terrenget gjøres brattere enn opprinnelig på begge sider av bygningen. Dette gir et stort inngrep i terrenget og vegetasjonen, hvilket kan gi et skjemmende inntrykk både i fjern- og nærvirkning. Sistnevnte særlig hvis skjæringer og fyllinger blir av en slik størrelse at de bryter med skalaen i landskapet på lokalt nivå. Atkomstveier som legges i stigning og med avkjøring til hver enkelt hytte kan også gi uheldige terrenginngrep. Jo større tomtene er, jo større blir muligheten til å ta vare på opprinnelig terreng og vegetasjon, så sant hyttestørrelsen begrenses. Det bør benyttes hyttetyper som legges langs med kotene, og bygningene bør ta opp det meste av terrengfallet for å redusere omfanget av skjæringer og fyllinger. Bygg i flere nivå vil være en stor fordel på mange av tomtene. Det bør knyttes krav til hyttetype til den enkelte tomt i reguleringsbestemmelsene dersom utbygging i det mest krevende delen av område F3. LANDSKAPSANALYSE 6

7 1.5 Landskapselementer I vestre del av planområdet ligger det en lokal kolle (oppå den store terrengryggen). Denne landskapsformen bør bevares som miljø- og identitetsskapende element i hytteområdet. Slike landskapselementer fungerer også som kjennemerke og orienteringspunkt. Det går en sti på toppen av ryggen i dag. Lokal kolle I dag utgjør mobilmasta sørvest i planområdet et kjennemerke i landskapet. Det er ikke ønskelig å bevare en slik mast tett innpå hyttebebyggelse, men generelt kan en si at i det store hyttefeltet på Kikut, med mange småveier og relativt like hytter, er gjenkjennelige landskapselementer viktige for å kunne orientere seg. Myrområdene i nord danner kontrast til de skogkledde dalsidene og gir karakter til landskapet. De åpne myrflatene med vegetasjon på alle kanter danner tydelige landskapsrom. Myra i nordvest ligger utenfor plangrensa, mens den østre myra ligger innenfor plangrensa. Myra bør inngå i den overordna grønnstrukturen. LANDSKAPSANALYSE 7

8 1.6 Vegetasjon Det meste av planområdet er dekket av fjellbjørkeskog. Et lite område er preget av ung fjellbjørkeskog etter hogst, mens de største delene er eldre og lite påvirket av menneskelige inngrep. Vegetasjon er viktig for å skjerme inngrep og bebyggelse. Sett på avstand er det ofte fravær av trevegetasjon som blir det mest dominerende inngrepet. I noen mindre deler av planområdet er det allerede hugget ut vegetasjon i forbindelse med tidligere inngrep. Ettersom vegetasjon er av stor betydning for å skjule inngrepet i landskapet, vil det være ønskelig med revegetering av berørt terreng med stedegen vegetasjon. Før det etableres byggegroper bør de øverste 25 cm av stedegen vekstjord skaves av og legges i separat depot. Etter dandering av terrenget legges vekstjorda tilbake som et løst jordlag oppå. Frø, sporer og plantedeler vil da spire fra dette topplaget og skape et naturlig vegetasjonsbilde. Ved eventuell supplerende tilsåing med grasfrøblanding bør det velges arter som naturlig hører hjemme i området. Hytter bør ha torvtak for å dempe fjernvirkningen av tiltaket. LANDSKAPSANALYSE 8