KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

Transkript

1 KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle utbyggingsområders landskapsvirkning med særlig vekt på bevaring av kollelandskapet i planområdet og landskapsvirkningen mot Mossesundet.» Rambøll Fjordgata 15 Postboks 2333 N-3103 Tønsberg Det er de visuelle forholdene knyttet til landskap og estetikk som er vurdert. Datagrunnlag og metode Vurderingen av tema landskap og estetikk er gjort med utgangspunkt i tiltak foreslått i steds- og mulighetsstudie for Kambo. Vurderingen er i tillegg basert på befaringer på stedet, samt bruk av 3D-modell for kontroll av visuelle virkninger av tiltaket. Illustrasjoner og foto i notatet er hentet fra steds- og mulighetsanalysen, samt 3D-modellen. Vår ref. achtbg Det er tatt utgangspunkt i metodikken i Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser ved vurdering av tema landskap og estetikk. Overordnede planer og mål Nasjonale og regionale føringer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging med vekt på knutepunktsutvkling nær kollektivtilbud, er sentralt grunnlagsmateriale for utviklingen av Kambo. Utover det er rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden førende. Kommunale føringer Det er i kommuneplanen for Moss angitt at arealutviklingen i nærhet til Kambo stasjon skal skje som knutepunktutvikling. «Sjøhagen nord», området mellom Brevikveien og grensen til Vestby, er lagt inn som mulig utviklingsområde til boligformål. Arealene på Mosseskogen er i 1/13 Rambøll Norge AS NO MVA

2 kommuneplanen lagt inn som fremtidig arealreserve fram til Det foreligger et kommunalt initiativ for å bedre miljøforholdene i og langs bekkene på Kambo. Et forprosjekt som omhandler dette er viktig grunnlag for områdereguleringen. Dagens situasjon Landskapet i Kambo tilhører to ulike landskapsregioner: 02 Oslofjorden og 03 Leirjordsbygden på Østlandet (NIJOS Landskapsregioner, 2005). For 02 Oslofjorden er hovedlandskapsformen preget av ulike definerte landformer. Det varierer fra bølgende åslandskap med bratte fjordsider, til lave kystlandsområder. Kambo preges overordnet av en stort sett sammenhengende grønn åsrygg som danner en vegg i landskapsrommet mellom sjøen og de indre områdene av Kambo. Kupert landskap med mindre koller, åser og skrenter er typiske trekk for regionen. I Kambo spesielt gjenkjennelig i de indre områdene. Kalkøyer og skjærgård er karakteriske drag for regionen. Fjorden dominerer, men også enkelte sjøer, småvann og elver som til dels er lite synlige. Kambobekken og Trolldalsbekken er eksempler på bekkedrag i Kambo som oppleves slik. Mollbekktjern er eksempel på vann som element i Kambo. 03 Leirjordsbygden er en landskapsregion som preges av lave mellomliggende åser, sletteland og mektige leirdekker. Gjenkjennelig i Kambo på innsiden av åslandskapet. Lave åser, småkoller og bølgende sletter er andre karakteristika som er typiske for landskapsregionen. 2/13

3 Flyfoto til venstre viser Kambos overordnete landskapstrekk med fjorden og grønne åsrygger som avgrenser de indre områdene fra sjøen. Småskala kollelandskap, bekkedrag og vann, vei og jernbanetrasè er også vist. Bebyggelse i form av boligområder i nord og sør med knutepunktet Kambo stasjon i midten. Større bygningsvolumer som industribebyggelse dominerer nær sjøen. Foto til høyre viser Trolldalsbekken. Dagens Kambo preges av grøntområder og kulturlandskap, åsryggene langs sjøen hindrer visuell kontakt med fjorden. Nord-sørgående linjer dominerer med jernbanelinje, E6, fv 311, åsrygger og bekkedraget Trolldalsbekken/Kambobekken. Dette er viktig strukturerende linjer i landskapet. Visuelle og fysiske barrierer i Kambo er til dels naturgitte så som større og mindre åsrygger, koller, vegetasjon og elvedrag. I tillegg finnes menneskeskapte som industrianlegg mot sjøen, jernbane og veier. 3/13

4 Jernbanelinje som visuell og fysisk barriere på Kambo. Jernbanestasjon er et sentralt knutepunkt hvor ulike ferdselsårer møtes, men også et sentralt landemerke som ligger der landskapet åpner seg opp mot fjorden. Siloene på Felleskjøpet, Kambo karosserifabrikk og Kambo gård er andre landemerker i området. Kambo stasjon er eksempel på sentralt landemerke. Boligbebyggelsen i Kambo er sammensatt i typologi og utforming. Den er konsentrert i områder øst for fv 311 og i nordvest i Sjøhagen og områdene mellom stasjonen og Son. Utover boligbebyggelse dominerer industribebyggelse i ulik skala og høyde. Tiltaket Utviklingen av Kambo er forankret i ulike overordnede strategier og utviklingsscenario som er beskrevet i steds- og mulighetsanalysen og i planbeskrivelsen. Knutepunktutvikling i området ved Kambo stasjon er i steds- og mulighetsanalysen beskrevet som hovedmål. «En knutepunktutvikling rundt Kambo stasjon vil være viktig for å knytte bydelen sammen og etablere 4/13

5 et nytt, samlet Kambo, basert på stedets kvaliteter». (SMA Kambo - Rambøll/Dark 2015.) Utviklingsscenario: Områdeplanen legger føringer for utviklingstomter, funksjoner, arealbruk og overordnet grøntstruktur. Som en del av knutepunktutvikling etableres kontorer nær stasjonen. På Støkkåsen og kollen øst for jernbanestasjonen legges opp til boligbebyggelse. Dette vil være attraktive områder å bo og leve i som også bygger opp under hovedmålet om knutepunktutvikling. En sammenheng skapes mellom bebyggelsen øst for fv 311 og Sjøhagen. Videre er området nord for Møllebakken og idrettsplassen tiltenkt etablert med boliger, i tillegg til bygg til offentlig formål. Sør i området med Karosserifabrikken er det tenkt å videreutvikle dagens næringsområde, noe som er med på å aktivisere og vitalisere denne delen av Kambo. Det er lagt stor vekt på å tilpasse ny bebyggelse til de overordnede landskapstrekkene på Kambo. I et fremtidsscenario er det tenkt at de høyeste åsryggene beholdes som tydelige landskapselement og at småskala kollelandskapet også får sin plass. Et viktig blågrønt landskapselement er planlagt ved å sørge for et sammenhengende grøntdrag som følger Kambobekken/Trolldalsbekken fra nord til sør. Her blir plass til gang og sykkeltrafikk bl.a. Kyststi og øvrige stier blir også viktige element i landskapet. Kontakten med sjøen blir forsterket og viktig i utviklingen av Kambo. Kontakten med de store grøntområdene blir også forsterket. Illustrasjonen viser forslag til bebyggelse i nye Kambo. Verdi Kambo kan inndeles i delområder med relativt ensartet karakter. Inndelingen er omtrentlig angitt på illustrasjon nedenfor. Det er tatt utgangspunkt i en inndeling i følgende utviklingsområder: 5/13

6 1. Støkkåsen 2. Stasjonsområde 3. Område Kambo gård 4. Møllebakken 5. Karosserifabrikken Under vurderes de ulike delområdene hver for seg. Verdsettingen er basert på kriteriene i håndbok V Støkkåsen: Støkkåsen er en markant landskapsform som skiller fjordrommet og indre Kambo. Videre er Støkkåsen eksponert mot fjordrommet mellom fastlandet og Jeløya. I dag et grønt høydedrag som er attraktivt som rekreasjonsområde med nærhet til fjorden. Støkkåsen er et viktig identitetskapende element for Kambo og et område med stort potensiale. Industrianleggene NSO og Dynea utgjør en negativ visuell faktor. 6/13

7 Foto viser NSO industrianlegg på Støkkåsen. Området gis middels verdi. Liten Middels Stor l l 2. Stasjonsområde: Området domineres av et større parkeringsanlegg og Kambo stasjon som sentralt knutepunkt både funksjonelt og visuelt. Landskapet åpner seg opp ved stasjonen og herfra er kontakt mellom fjordrom og indre Kambo. Dette oppleves positivt. Stasjonen og jernbanelinjen er negative visuelle og fysiske barrierer i området. Veier, jernbane og parkering reduserer de visuelle kvaliteter i området, men skogkledte koller rundt stasjonen gir et grønt preg som er positivt. Kambo båthavn er et område som påvirker delområdet visuelt. Positive visuelle kvaliteter knyttet opp til beliggenheten ved sjøen, men negativt noe uryddig visuelt med båtopplag etc. Foto viser vei, jernbanelinje, stasjon og parkeringsanlegg. 7/13

8 Området gis middels verdi. Liten Middels Stor l l 3. Område Kambo gård: Mellom jernbanetrasèen og fv 311 er et område som eies av Kambo gård. Dette er et typisk landskap for indre Kambo med skogkledte koller som gir et positivt grønt inntrykk, men som preges negativt visuelt av beliggenheten mellom jernbanelinje og vei. Kambobekken/Trolldalsbekken deler seg sør i området og et løp fortsetter ut mot sjøen og et mot øst. Bekken er et positivt landskapselement, men har behov for restaurering for å oppleves som en sammenhengende kvalitet i området. Området gis liten-middels verdi. Liten Middels Stor l l 4. Møllebakken: Området preges av kollelandskap og jordbruksareal med skogkledt åsrygg som skiller området fra fjorden, og som lengst vest avgrenses av jernbanelinjen, og i sør og øst av vei. Det overordnede, daldraget er i nord-sørgående retning og en viktig silhuettlinje i Kambo. Fremstår som visuelt positivt ved et hovedsakelig grønt uttrykk, men terrenginngrepet der jernbanetrasèen deler åsryggen oppleves negativt. Øst for daldraget er en slette kalt idrettsplassen med flatere områder, til dels brutt opp av små koller. På det lavereliggende området mellom fv 311 og idrettsplassen som utgjør dalbunnen i Kambo er det dyrka mark. Her renner også Trolldalsbekken. Deler av bekken kan oppleves, men partier er gjengrodd og rufsete. Bekkens potensiale som visuelt landskapselement er ikke utnyttet. Foto viser idrettsplassen sett mot øst. 8/13

9 Området gis middels verdi. Liten Middels Stor l l 5. Karosserifabrikken: Dette er et typisk landskap for området med flatere partier hvor Trolldalsbekken følger nord-sørgående retning langsmed fv 311. Området har en klar romlighet avgrenset av åsrygger mot vest og øst for fv 311. Trolldalsbekken fremstår i dag i som lite attraktiv da den er gjengrodd og preget av forsøpling. I området er et helhetlig bygningsmiljø med en definert fasade mot adkomstveien som skaper et godt landskapsrom. Området forringes visuelt av tilfeldig lagring av industriprodukter og forsøpling. Foto fasade Karosserifabrikken. Området gis liten-middels verdi. Liten Middels Stor l l Omfang Tema landskap og estetikk tar for seg de visuelle forholdene knyttet til en utvikling i Kambo innenfor planområdet. Vurderingene er utført i forhold til visuell påvirkning av planområdet. Nærvirkning og fjernvirkning av ny utbygging er vurdert. Illustrasjoner er vist uten vegetasjon og vei. Støkkåsen: På Støkkåsen er foreslått utvikling av ny bebyggelse. Området transformeres fra industri til bolig- og næringsbebyggelse. Planen viser utnyttelse til bolig i skråningen mot sjøen og på de lavereliggende områdene innenfor. Det angis en akse som gir visuell kontakt med sjøen fra stasjonsområdet, noe som vil gi en forsterket visuell opplevelse mellom de to områdene og oppleves positivt. Bebyggelsen i område er eksponert mot fjordrommet. Boligene vil erstatte dagens industrianlegg, noe som er visuelt positivt. Støkkåsens silhuettlinje må ikke brytes ved etablering av ny bebyggelse. 9/13

10 Tiltaket settes til middels positivt for landskap og estetikk. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l Illustrasjon viser tiltaket på Støkkåsen sett fra fjorden. Stasjonsområde: Etablering av næringslokaler på deler av dagens parkeringsplass er et av tiltakene i delområde, ny akse mot fjorden og grønt korridor andre tiltak. Næringsområdet strammer opp utflytende arealer og danner buffer mot vei, visuelt oppfattes området ved stasjonen som et sted. Åpning for å bevare sikt mot fjordrommet. Den nye aksen knytter stasjonsområdet og bebyggelsen på Støkkåsen bedre sammen. Den grønne korridoren vil være et positivt visuelt element som balanserer de øvrige tiltakene godt. Tiltaket settes til middels positivt for landskap og estetikk. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l Illustrasjon viser aksen fra stasjonen mot sjøen. 10/13

11 Område Kambo gård: Tiltaket viser opparbeidelse til boliger og grøntdrag. Grøntdraget opparbeides i forbindelse med bekken. Den eksisterende grønne kollen og områdets karakter vil endres som følge av tiltaket, noe som vil ha negativ visuell effekt. Ny situasjon vil gi en bedre oppfattelse av området som et sted med nærhet til stasjonen. Boligbebyggelsen er vist som småskala bebyggelse tilpasset delområdets typografi. Dette vil ha en positiv visuell effekt. Den sammenhengende grønne strengen gjennom området vil være et viktig landskapselement i nye Kambo. Positivt som visuell effekt. Tiltaket settes til lite positivt for landskap. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l Illustrasjon viser ny bebyggelse i delområde Kambo gård sett fra fv.311. Møllebakken: Tiltaket angir boliger i skråning og bebyggelse på idrettsplassen. Et annet viktig tiltak er opparbeidelsen av grøntdrag langs bekken. Det vises grep som gir god visuell effekt. Bebyggelsen ligger godt i landskapet og bryter ikke silhuettlinjer. Skalaen på bygg er god i forhold til plassering i landskapsrom og terreng. Opparbeidet bekk og grøntdrag er andre tiltak som bidrar til positiv visuell effekt i delområdet. Tiltaket settes til lite til middels positivt for landskap og estetikk. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l 11/13

12 Illustrasjon viser ny bebyggelse i delområde Møllebakken sett fra adkomstveien. Karosserifabrikken: Eksisterende fabrikkbygg suppleres med nye bygninger som bygger videre på eksisterende skala og romlighet. Grøntdraget langs bekken er et sentralt landskapselement som utvikles og forbedres. En tydeligere avgrensning mot fv 311 er av visuell betydning. Bebyggelsen og uteområder gir en bedre struktur på området, noe som oppleves positivt visuelt. Bekk og grøntdrag bidrar til et positivt landskapselement i delområdet. Tiltaket settes til middels positivt for landskap og estetikk. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l Illustrasjon viser ny bebyggelse i område Karosserifabrikken sett mot sør langs fv /13

13 Konsekvens Støkkåsen: Området har middels verdi. Omfanget er vurdert til middels positivt for landskap. Konsekvens: ++ Stasjonsområde: Området har middels verdi. Omfanget er vurdert til middels positivt. Konsekvens: ++ Område Kambo gård: Området har liten-middels verdi. Omfanget er vurdert til lite positivt. Konsekvens: + Møllebakken: Området har middels verdi. Omfanget er vurdert til lite til middels positivt. Konsekvens: ++ Karosserifabrikken: Området har liten-middels verdi. Omfanget er vurdert til middels positivt. Konsekvens: +/++ Av konsekvensvifta i håndbok V712 vurderes konsekvensen for landskap samlet til middels positivt. Avbøtende tiltak For å sikre at de landskapsmessige og visuelle kvalitetene ivaretas i utviklingen av Kambo må sentrale føringer for tiltakenes lokalisering, skala og utforming nedfelles i reguleringsbestemmelsene for området. Videre er det viktig at: Det sikres en helhetlig utforming av delområdene og grøntdraget. Ny bebyggelse får skala tilpasset landskap og topografi. Det sørges for høy detaljeringsgrad og kvalitet i materialbruk og utforming av de enkelte prosjekt. For hver detaljregulering må byggehøyder og volumer vurderes i forhold til fjernvirkning. Bebyggelsen bør i utgangspunktet ikke komme i konflikt med landskapets silhuettlinje. Bygninger som bryter silhuettlinjen og landskapets skala vil framstå som landemerker og må utformes spesielt med tanke på dette. 13/13