REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing 4.3 Kulturmiljø Kulturlandskap Kulturminner i og ved planområdet ferdselsårer 5. Konsekvenser for kulturmiljø 5.1 Forslag til reguleringsplan for aktivitets og familiepark 6. Konklusjon Kulturminnegrunnlag Side 1

2 1.Sammendreag Denne rapporten er laget som et ledd i arbeidet med å utarbeide et forslag til reguleringsplan for en aktivitets og familiepark på gnr 50 bnr 10 på Kirkebirkeland. I forbindelse med melding om oppstart av planarbeidet har Byantikavaren i Bergen bedt om at det utarbeides en dokumentasjon av kulturminnemiljø og strukturer i planområdet. Dokumentasjonen vil følge planforslaget som en selvstendig rapport. Planområdet er en del av et viktig bynært kulturlandskap. Traseen til den Stavangerske postvegen går igjennom området og det ligger nært opp til kirketomten med ruin etter middelalderkirken på Kirkebirkeland. Det er fra mange hold ønskelig at områdets karakter bevares ved at postvegen og viktige jordbruksrelaterte kulturminner beholdes intakt. Kulturminnegrunnlag Side 2

3 2. BAKGRUNN I forbindelse med oppstart av reguleringsplanarbeidet for aktivitets og familiepark på Kirkebirkeland. Parken skal bygges opp som en klatrepark med noen få tårn, sippliner og apparater festet i trærne. Terrenget i parken vil i hovedsak bli beholdt som i dag. I tillegg vil det bli opparbeidet en ny avkjørsel til området samt en parkeringsplass for å kunne ta imot besøkende. Den eksisterende gårdsbebyggelsen vil bli tatt i bruk som en del av anlegget. Antikvariske myndigheter har befart området og funnet det nødvendig å pålegge at det skal utføres arkeologiske registreringer på tomta. Kulturminnegrunnlag Side 3

4 3. MÅL OG METODER 3.1 Mål for dokumentasjonen Kulturminnerapporten skal dokumentere kulturminnene i planområdet og vurdere hvilke konsekvenser den planlagte utnyttingen av området kan få for disse. 3.2 Metoder benyttet ved dokumentasjonen Kulturminne dokumentasjonen er utarbeidet i henhold til Bergen kommune sine retningslinjer for utarbeidelse av grunnlagsmateriell for planforslag. Det er foretatt befaringer i området for å kunne dokumentere synlige kulturminner. I tillegg bygger kulturminnedokumentasjonen på literaturstudier, gjennomgang av kartmateriale og søk i Riksantikvarens database (Askeladden). Det er foretatt særskilt befaring av gårdsbebyggelsen med gårdens eier. Kulturminnegrunnlag Side 4

5 4. DOKUMENTASJON AV KULTURMIINNEMILJØ Begrepet kulturminne er definert i kulturminneloven 2: «Med kulturminne menes alle spor etter mennesklig virksomhet i vårt fysiske milj, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til». 4.1 Områdebeskrivelse På planområdet er det to tun med bolighus og uthus. Det ene tunet tilhører det opprinnelige gårdstunet for gnr 50 bnr10. Bolighusene er bebodd. De lavereliggende partiene er, foruten hagemarken, oppdyrkede, åpne, svakt kuperte, gresskledde areal. Det går et daldrag fra gårdstunet og mot bebyggelsen i sør. Åssiden mot vest er bratt og skogkledd. Skogen består hovedsakelig av bartrær. Traseen til den Stavangerske postvegen krysser området fra nord og følger adkomstvegen til gården og videre opp dalen til bebyggelsen i sør. 4.2 Planområdets avgrensning Planområdet ligger vest for Osvegen fra krysset til Nedre Kirkebirkeland og videre sørover til bebyggelsen på Valleheiane, Osvegen langs planområdet og til toppen av åsryggen, Kråkåsen, mot vest. Se forøvrig kartskissen under. Kulturminnegrunnlag Side 5

6 Ortofoto over planområdet hvor planområdet er avgrenset med rødt. Kulturminnegrunnlag Side 6

7 4.3 Kulturmiljø Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. I forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen for aktivitets- og familieparken må det tas hensyn til traseen til den Stavangerske postvegen som går igjennom området. Gårdstunet på gnr 50 bnr 10 er ikke verneverdig i seg selv, men sett i sammenheng med kulturlandskapet som den er en del så er det ønskelig å bevare tunet Kulturlandskap Kulturlandskapmkan defineres som menneskepåvirket landskap og brukes ofte i sammenheng med det tradisjonelle jordbrukslandskapet. Planområdet ligger i et område med lange historiske tradisjoner. Driftsbygningene på gnr 50 bnr 3, sett fra nord Kulturminnegrunnlag Side 7

8 4.3.2 Kulturminner i og ved planområdet Gårdstun, gnr 50 bnr 10 Gårdstunet,sentralt i planområdet, er trolig bygget i forbindelse med utskiftingen av bruk 10 fra bruk 3. i Alle bygningene er i god stand. Våningshuset er bebodd. Gårdstunet på gnr 50 bnr 10 Kulturminnegrunnlag Side 8

9 Steingard Vest for gårdstunet, i overgangen mellom dyrket mark og skog, er det rester etter en steingard. Rester etter en gammel steingard på gnr 50 bnr 10 Kulturminnegrunnlag Side 9

10 Jordkjeller/brønn Vest for gårdstunet er det en jordkjeller/brønn i betong. Kilden ble tidligere brukt til å avkjøle melken. Bygningen er delvis dekket med grastorv. Jordkjeller/brønn på gnr 50 bnr 10. Kulturminnegrunnlag Side 10

11 Kirkebirkeland Kirke-Birkeland, gnr 50 bnr 1, var opprinnelig den største gården i området. Planområdet ligger hovedsakelig på arealet til bnr. 10, Grindheim, som ble skilt ut av bnr 3 i Navnet Kirke-Birkeland kommer av kommer av at det nordøst for planområdet ligger et kirkested med kilder tilbake til middelalderen. Birkeland kirke ble nevnt i historiske kilder allerede i 1329, og var den gang mest sannsynlig en Stavkirke. Denne kirken ble revet i første halvdel av 1600 tallet og erstattet av en tømret kirke. Vedlikeholdsproblemer og befolkningsvekst medførte at det ble bygget en ny kirke på Midttun. I 1878 da den nye kirke stod ferdig ble den gamle kirken revet. Kirkegården eksisterer fremdeles. Den er ca. 35 m bred og 45 m lang og er inngjerdet av en steinmur. I det nordøstre hjørnet er det bevart en smijernsport. I forbindelse med planarbeid ble det her gjort funn fra jernalderen. Kirkegårdsport ved den gamle kirkegården på KIirkebirkeland. Kulturminnegrunnlag Side 11

12 Informasjonsskilt ved den gamle kirkegården på Kirkebirkeland. Kulturminnegrunnlag Side 12

13 4.3.3 Ferdselsårer Postvegen fra Bergen til Stavanger Den gamle postvegen mellom Bergen og Stavanger går over planområdet. Den ble opprettet i Ruta gikk fra postkontoret i Bergen og fulgte vegen over Landås og Midttun til Kirkebirkeland som var postgård. Derfra gikk vegen til Hatlestad og Kaland til neste postgård som var Søfteland og så videre til Os. Herifra gikk den videre over Bjørnefjorden til Sunde. Strekningen over Bjørnefjorden førte ofte til at postbåten lå værfast eller forulykket. Dette var muligens grunnen til at ruta lå nede mellom 1690 og 1786.Da ruta ble gjenopptatt gikk den fra Os til Hatvik og så videre med båt til Fusa og til Stavanger. Nord for planområdet følger postvegen E 39 og krysser så opp igjennom planområdet.. Traseen for den Stavangerske postvegen går opp igjennom planområdet. Kulturminnegrunnlag Side 13

14 5. KONSEKVENSER FOR KULTURMILJØET I forbindelse med planarbeidet har en vurdert kulturminnene i og rundt planområdet. Området er preget av et jordbruks relatert kulturlandskap som den Stavangerske postvegen går igjennom. Fylkeskommunen har vurdert planområdet til å ha potensiale for funn av kulturminner under markoverflaten.og vil derfor foreta registreringer i området. En har lagt vekk på å tilpasse tiltaket slik at det blir minst mulig grunnlag for konflikt. En vil derfor bevare størstedelen av kulturlandskap slik det ligger i dag. Ingen av kulturminnene vil bli direkte berørt. 5.1Forslag til reguleringsplan for Aktivitete- og familieparken på Kirkebirkeland Intensjonen med planforslaget er å legge til rette for å kunne etablere en familie- og klatrepark i området. Parkens område skal være tilgjengelig for allmennheten. Tilgjengeligheten til klatreelementene vil være regulert med tanke på sikkerhets og drift., mot vederlag. Klatreparken kan sammenlignes med et skianlegg hvor man betaler for heisen, men ikke for å være i området. Klatreparken skal ha aktiviteter for de aller fleste. Løypene er utformet slik at det er forskjellige vanskelighetsgrader med ulike utforminger. Aktivitetene er godt egnet for barn fra 3 årsalderen, ungdom og voksne. Med enkle tilpassinger kan også deler av anlegget benyttes av funksjonshemmede. Planen viser en oppgradering av Osvegen langs planområdet. Det er medtatt ett nytt vegkryss med avkjøring til planområdet, kanalisert med krysset til Nedre Kirkebirkeland. Det er regulert inn en ny gang- og sykkelveg på østsiden av Osvegen. Det er lagt opp til at det etableres en parkeringsplass inne på området som har plass til 75 biler og 2 busser. Bygningene i gårdstunet vil bli bevart og er integrert i planen. De vil bli brukt til servicefunksjoner. Traseen til den Stavangerske postvegen vil bli bevart som en følge av planen. Den blir liggende i en hensynssone. Kulturminnegrunnlag Side 14

15 Utsnitt av illustrasjonsplanen Kulturminnegrunnlag Side 15

16 6.KONKLUSJON Det er påvist verdifulle kulturminner i planområdet. Det er en bit av traseen til den Stavangerske postvegen som går igjennom området og et intakt bynært kulturlandskap med gårdstun. Forslaget til reguleringsplan er utarbeidet slik at kulturminnene blir bevart. Kulturminnegrunnlag Side 16