Kulturminnedokumentasjon. Nedre Skjørsand

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Nedre Skjørsand

2 1. Sammendrag Bakgrunn Mål, metoder Mål for dokumentasjonen Metoder benyttet under dokumentasjonen Dokumentasjon av kulturminnemiljø Områdebeskrivelse og områdeavgrensing Kulturmiljø Kulturlandskap Maritimt kulturlandskap Hotell Granly Bruk nummer 48/ Bruk nummer 40/ Bruk nummer 40/ Bruk nummer 40/ Bruk nummer 40/ Konsekvenser for kulturmiljø Konklusjon Kilder

3 1. Sammendrag Rapporten er utarbeidet i forbindelse med forslag til reguleringsplan for Nedre Skjørsand. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for etablering av hotell. Skildring av kulturminner og kulturmiljø er et utredingstema i reguleringsplanen. På utbyggingstomten står i dag en eldre bygning, i sin tid bygget som hotell, samt et eldre uthus. Videre er eiendommen opparbeidet med gressplen og fotballbane. Eiendommen grenser mot sjø og har kaianlegg. Planområdet omfatter også tilkomst til fylkesvei

4 2. Bakgrunn I forbindelse med forslag til reguleringsplan for hotell/herberge på Nedre Skjørsand har en vurdert det som nødvendig å utarbeide et kulturminnegrunnlag som vedlegg til reguleringsplanen. Det er foretatt en befaring av planområdet av antikvariske myndigheter, hvorpå det ble avklart at arealene innenfor planområdet med potensial for førhistoriske funn i stor grad er forstyrret av bygninger. Det er i tillegg gjennomført marinarkeologiske registreringer, hvorpå det ikke ble gjort funn som kommer inn under bestemmelsene om automatisk fredning eller annet vern i Kulturminneloven. Figur 1 Planområdet Tiltakshaver Regnbuen barnehager v/tore Andersen eier i dag en rekke barnehager i Bergensregionen. Målsettingen med gjeldende planforlag og konseptet med hotellet er knyttet til barnehagedriften, med muligheter for utflukter og turer i regi av barnehagen, i tillegg til barnehagebarn med familie kan leie i privat sammenheng. Videre vil en satse på både spa og konferanselokaler for å kunne arrangere større tilstellinger som kurs og konferanser. Området egner seg godt til formålet. I utgangspunktet ønsket en å benytte eksisterende bygningsmasse til konseptet. Det viste seg imidlertid at bygningen, som er i teknisk dårlig stand, ikke vil oppfylle verken brannkrav eller krav til universell utforming. Videre har bygningen nylig vært utsatt for en omfattende vannskade som har resultert i store mugg og råteskader. Bygningen er dermed ikke funksjonell i forhold til dagens krav for drift av denne type formål, og lar seg heller ikke bygge 4

5 om. Man har derfor man valgt å gå videre med et plangrep der eksisterende bygningsmasse rives og erstattes av et nytt bygg. 5

6 3. Mål, metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen Kulturminnerapporten skal dokumentere eventuelle kulturminner i og rundt planområdet, samt vurdere hvilke konsekvenser planlagt utbygging kan få for disse. 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen Det har vært foretatt befaring i området, med formål å påvise/dokumentere synlige kulturminner i planområdet. Videre bygger kulturminnedokumentasjonen på gjennomgang av litteratur og kartmateriale og søk i Askeladden (Riksantikvarens fornminnedatabase). Eksisterende bebyggelse i og rundt planområdet er beskrevet og dokumentert. 6

7 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø Begrepene kulturminne og kulturmiljø er definert i kulturminneloven 2. Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. 4.1 Områdebeskrivelse og områdeavgrensing Planområdet består hovedsakelig av eldre innmark. Planområdet skrår mot nord og består av opprinnelige innmarksområder som er som i dag er bebygd med hovedbygning, en mindre bygning og et uthus, samt parkeringsplass og fotballbane. Strandlinjen består av svaberg og steinstrand. Figur 2 og 3 viser eksakt avgrensing av planområdet. Figur 2 Planområdets plassering og avgrensing ved oppstart. Planområdet er senere utvidet for å inkludere tilkomst. 7

8 Figur 3 Tilkomst til planområdet, utbyggingsområdet market med sirkel 4.2 Kulturmiljø Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Planområdet ligger i et område med røtter og tradisjoner knyttet til gårdshistorie, samt maritim kulturhistorie. I sammenheng med utarbeiding av reguleringsplan for Nedre skjørsand har det vært fokusert på de maritime kulturminnene. Selve hovedbygningen på eiendommen har ingen formell vernstatus, men kan sies å ha lokalhistorisk verdi. 8

9 Planområdet Figur 4 Planområdets plassering Kulturlandskap Kulturlandskap kan defineres som menneskepåvirket landskap og brukes ofte i sammenheng med det tradisjonelle jordbrukslandskapet. Planområdet ligger i et område med historiske tradisjoner, og større deler er fortsatt i bruk i jordbruksøyemed. 9

10 Figur 5 Nyere tids kulturminner sør for planområdet Figur 6 Mot bukten, med fotballbane og lekeplass i forgrunnen Maritimt kulturlandskap Det maritime kulturlandskapet knyttet til planområdet og områdene i umiddelbar nærhet er skildret i notat fra Bergen Sjøfartsmuseum, datert

11 På bakgrunn av de observerte kulturminnene både innenfor og like utenfor plangrensen er det påvist at Nedre Skjørsand er et gammelt maritimt kulturlandskap. Flere bevarte maritime kulturminner på land er synlige spor fra stedets historie, og er derfor etter vår oppfatning lokalt verdifulle. Dette gjelder først og fremst: Grunnmurer fra sjøbod (Låno) brukt under brennevinshandelen på Skjørsand, sannsynligvis i alle fall tidlig på 1800-tallet. To landingsvorrer ved planområdets Ø- grense. Muligens har også fortøyningsringen på land ved Låno høy alder, men dette er foreløpig usikkert. En av disse landingsvorrene ligger trolig innefor plangrensen, men kommer ikke i konflikt med en eventuell utbygging da den ligger i området vist som badeområde. Landingsvorren er fotodokumentert i over nevnte rapport Hotell Granly Hovedbygningen på eiendommen er oppført i 1899, og bygd som sommerhotell for byfolk, Hotell Granly. Senere har huset vært brukt som feriekoloni, og senere helårshjem for jenter med tuberkulose. Fra 1952 drev Bergen kommune hjem for psykisk utviklingshemmede i huset, som Skjørsand åndsvakehjem. Fusa kommune kjøpte bygget i 1963, og huset ble tatt i bruk som Fusa alders og sjukeheim. Som var i drift til 1986, da overtok Fusa bo- og behandlingssenter. Senere ble eiendommen solgt til Pinsemenigheten, som i mange år drev leirsted der under navnet Skjørsand leirsted. I 2006 ble eiendommen kjøpt av nåværende eier. Under følger fotodokumentasjon som viser nærområdet, samt bygningene i planområdet, med særlig vekt på hovedbygningen, både eksteriør og interiør. 11

12 Figur 7 Bilde hentet fra bygdeboka Heilt andre tider , band 3, 2006 Figur 8 Hovedbygning i dag 12

13 Figur 9 Planområdet sett fra sørøst. Nærmest i bildet bruk nummer 40/40 Figur 10 Hovedbygning sett fra nordvest 13

14 Figur 11 Hovedbygning front, hovedbygning vestsiden Figur 12 Hovedbygning østsiden 14

15 Figur 13 Bygning vest for hovedbygning 15

16 Hovedbygning går over 4 plan og inneholder, blant annet storkjøkken og oppholdsrom i kjeller. I 1. og 2. etasje diverse soverom, toalett, dusjer og liknende, samt stuer og kontorer. Loft med verksted og loftsrom. Bygningen er i dårlig forfatning, og er lite funksjonell i forhold til dagens krav av til drift av denne typen foremål. Eksteriørmessig fremstår bygningen med en del originale detaljer, men interiørmessig er den preget av ombygginger. Etter vannlekkasje er bygningen preget av mugg- og soppskader. Figur 14 Hovedbygning interiør 16

17 Figur 15 Utsnitt fra Miljøstatus i Norge. Trekantsymbolene viser SEFRAK-registrerte bygninger i og ved planområdet. Grå trekant indikerer ruin ved registreringstidspunkt, rød trekant indikerer meldepliktig på bakgrunn av alder og gul trekant ordinært SEFRAK-registrert kulturminne. Numrene ved hver enkelt trekant viser til kulturminnets id-nummer i registeret. Bruk nummer 48/48 Bruk nummer 40/13 17

18 Bruk nummer 40/1 Bruk nummer 40/40 Bruk nummer 40/2 18

19 19

20 Bruk nummer 39/1 Bruk nummer 39/2 20

21 Figur 16 Bolighus på 40/13. Begge er meldepliktige på bakgrunn av alder 21

22 Figur 17 Foto tatt mot nordøst. Til venstre sees nøst på 40/2. Lengst oppe i dalsiden driftsbygning og kårbolig på samme bruk Figur 18 Nøstbebyggelse på Saltneset 22

23 Figur 19 Dagens hotellbygning befinner seg utenfor høyre billedkant 23

24 5. Konsekvenser for kulturmiljø I gjeldende planforslag har en vurdert kulturminnene i og rundt planområdet. Planområdet ligger i et tradisjonelt jordbruksområde, med maritim tilknytning. I de senere år er det bygget en del fritidsboliger og eneboliger i området. Som vist er det i og rundt nedre Skjørsand dokumentert kulturminneverdier. Blant annet kulturlandskap som er knyttet til jordbruksdrift og diverse bygninger som er knyttet til det et maritimt miljø. Som vist kan området også knyttes til maritim kulturhistorie. I løpet av planprosessen har både Hordaland fylkeskommune og Bergen sjøfartsmuseum vært på befaring. Resultatene fra disse befaringene viser at tiltaket ikke kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner verken på land eller i sjø. Området er ikke et enhetlig kulturmiljø, men et sted med en tydelig tidsdybde, der eldre bydningsmasse blandes med nyere tids bolig- og driftsbygninger. Kulturminnene vist i dokumentasjonen ligger i avstand fra planområdet og på et høyere terrengnivå. Disse vil ikke bli direkte påvirket av tiltaket. Konsekvensen for bygningene på bruk 40/13 kan bli noe endrede siktlinjer. Bygningen i planområdet er forutsatt revet i gjeldende planforslag. Det er imidlertid ikke knyttet noen vernestatus til disse. Hovedbygning er i dårlig forfatning, og vil verken oppfylle krav til brannforeskrifter eller universell utforming. Bygget har i tillegg nylig vært utsatt for en omfattende vannskade, og store deler av bygningen har store muggsoppskader. Til tross for at bygningen rives og erstattes av ny moderne bygning vil den historiske tradisjonen i området med formål hotell/leirsted videreføres i nytt planforslag. 24

25 6. Konklusjon Nedre Skjørsand er et område med historiske røtter både i jordbruks- og maritim sammenheng. Nyere tids kulturminner i Skjørsand er ikke et enhetlig kulturmiljø, men inngår som historiefortellende elementer i en moderne jordbruksbygd. Kulturminnene vil ikke bli direkte påvirket av tiltaket. Det er utført marinarkeologiske registreringer i planområdet, hvorpå det ble konkludert at prosjektet ikke kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner i planområdet jf. merknad fra Sjøfartsmuseet. 25

26 7. Kilder Wammer. E.U 2007: Resultat fra befaring i forbindelse med framlegg til privat reguleringsplan. Gnr. 40, bnr, 9 Nedre Skjørsand, Fusa Kommune. (Notat) Bergen Sjøfartsmuseum Bergen. Wammer. E.U 2008: Rapport fra Marinarkeologiske registreringer. Utarbeidelse av privat reguleringsplan Gnr. 40, bnr, 3 Nedre Skjørsand, Fusa Kommune. Bergen Sjøfartsmuseum Bergen. 26