Kulturminnerapport Nygårdsviken 1

Transkript

1 Kulturminnerapport Nygårdsviken 1

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål, metoder Mål for dokumentasjonen Metoder benyttet under dokumentasjonen Dokumentasjon av kulturminnemiljø Billedmateriale: Foto av dagens situasjon og historiske foto Historikk, kart og historieformidlende element Konklusjon

3 1 Innledning Denne kulturminnerapporten beskriver eksisterende bebyggelse samt historikken knyttet til et område i Nygårdsviken (gnr 149 bnr 119 m.fl.) i Bergen kommune. Området skal omreguleres og det er et krav fra om utarbeidelse av en kulturminnerapport. Rapporten viser med foto og kart bebyggelsen i og rundt planområdet. Området ligger på Nygård i Laksevåg bydel. Planområdet ligger ca 4 km fra Bergen sentrum. Vest for planområdet ligger Simonsviken Næringspark og Sjøkrigsskolen. Øst for planområdet ligger Lyreneset friområde. Bedriften W. Giertsen AS som er lokalisert i planområdet er leverandør av blant annet plasthaller, løfteutstyr og spesialutstyr til tunnel. Planområdet omtrentlig markert med blå sirkel 3

4 2 Bakgrunn Planområdet er regulert til industriformål i gjeldende plan. Intensjonen med planforslaget er å øke utnyttelsen til industriformål. Planforslaget legger til rette for etablering av ny næringsbebyggelse på inntil 15000m². Planområdet reguleres med formål industri/kontor/lager samt havn og havneområde i sjø. Tilkomstvegen er tatt med i reguleringsplanen. Planområdet 4

5 3 Mål, metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen Målsettingen med dokumentasjonen er å registrere eventuelle kulturminner og kulturmiljø samt andre historiefortellende element, og skaffe kunnskap om kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet. Begrepene kulturminne og kulturmiljø er definert i Kulturminneloven 2: Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminneloven gir en bred definisjon av kulturminner og kulturmiljø. Det betyr ikke at alle kulturminner eller kulturmiljø kan eller skal vernes. Innen kulturminneforvaltningen er det lagt vekt på at det er mangfoldet av kulturminne og kulturmiljø som skal tas vare på og at et representativt utvalg skal prioriteres for vern. Kulturhistoriske sammenhenger skal vektlegges fremfor enkeltobjekt. Kulturminner og kulturmiljø har verdi både som kilde til kunnskap og opplevelse. Ved vurdering av kulturminner sin kunnskapsverdi skal representativitet, sammenheng og miljø, autentisitet, og fysisk tilstand vurderes. Opplevelsen av et kulturminne henger sammen med kunnskap, holdninger og stedstilknytning. Automatisk fredete kulturminner og vedtaksfredete kulturminner har per definisjon stor verdi. Tiltaksområdet ligger i et prioritert område for marine kulturminne og Bergen Sjøfartsmuseum gjennomførte den marinarkeologiske registreringer i sjøarealet utenfor Nygårdsviken 1. Undersøkelsen konkluderte med at det ikke ble gjort funn som omfattes av Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, 14. Bergen Sjøfartsmuseum har derfor ingen innvendinger mot reguleringsplanen. Rapporten fra Bergen Sjøfartsmuseum er vedlagt. 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen Kulturminnerapporten er utarbeidet i henhold til Bergen kommune sine retningslinjer for grunnlagsmateriell for utarbeidelse av planforslag. Befaring, foto og skriftlige kilder er tatt i bruk i dokumentasjonen. 5

6 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Billedmateriale: Foto av dagens situasjon og historiske foto Selve planområdet består av næringsbebyggelse, mens nabobebyggelsen hovedsakelig består av eneboliger. I nærområdet er det også ytterligere industribebyggelse, blant annet Simonsviken. Flyfoto fra området. Planområdet omtrentlig markert med sirkel. 6

7 Planområdet består av flere næringsbygg, en rubbhall, parkeringsplass og dypvannskai. Nygårdsviken 1: W. Giertsen AS Planområdet er godt synlig fra sjø og fra nabohus på høydedragene omkring. Bedriftene i Nygårdsviken har samtidig lite å bety for fjernvirkningen på grunn av de omkringliggende kollene som skjermer området. Planområdet er planert. Eksisterende rubbhall innenfor planområdet 7

8 Dagens næringsbebyggelse innenfor planområdet i dag 8

9 Av fotodokumentasjonen under kan vi se at sjøområdet i Nygårdsviken gikk mye lengre inn mot land enn det gjør i dag. I 1951 var ikke området fylt ut. Nygårdsviken flyfoto Planområdet omtrentlig markert med rød sirkel. 9

10 I fotodokumentasjonen under fra 1970 kan vi se at deler av sjøområdet i Nygårdsviken er fylt igjen og at det er etablert flere næringsbygg. Nygårdsviken flyfoto

11 I fotodokumentasjonen under fra 1980 kan vi se at enda mer av sjøområdet i Nygårdsviken er fylt igjen. Nygårdsviken flyfoto

12 I fotodokumentasjonen fra 1997 ser vi at dypvannskaien er etablert og at området er tilnærmet lik dagens situasjon, rubbhallen blant annet er kommet på plass. Nygårdsviken flyfoto

13 I fotodokumentasjonen under fra 2005 ser vi at området er bygd ut mer eller mindre lik dagens situasjon. Dypvannskaien er noe ytterligere fylt ut siden Nygårdsviken flyfoto

14 I fotodokumentasjonen under fra 2009 ser vi dypvannskaien er noe ytterligere fylt ut siden Nygårdsviken flyfoto

15 4.2 Historikk, kart og historieformidlende element Nygårdsviken har lang tradisjon for bedriftsetableringer. A/S Iversen & Søn`s Metal- og Jernvarefabrikk etablerte seg i Nygårdsvik i Fabrikken produserte håndverksbetonte produkter, vanlige blikkenslagervarer som kobberkjeler, bøtter og blikktrantønner. På 1930tallet begynte bedriften å produsere små og store jernfat sammen med forsinkede, fortinnede og lakkerte jernfat. I 1937 fikk fabrikken omfattende skader av en brann og trebygningene fra 1914 måtte vike for nye bygg i betong. Som vist i fotodokumentasjonen i forrige kapittel har området i Nygårdsviken utviklet seg gradvis både når det gjelder næringsbebyggelse og utfylling i sjø fram til dagens situasjon med dypvannskai og kompetansebedrifter innenfor spesialteknologi. Av kartet under fra 1957 kan vi se fabrikken markert med oransje og boligbebyggelsen samt naust markert i gult. Sjøarealet som også vist i fotodokumentasjonen gikk mye lengre inn mot land enn det gjør i dag. Kart fra

16 Landområder som var sjø 9800 år før nåtid er vist på kartet under (Temakart strandlinje 9800 år før nåtid i kommuneplanens arealdel). Datidens strandsone gir god indikasjon på lokalisering av steinalderbosettinger. Kartet viser at planområdet var sjø 9800 år før nåtid. Det er dermed ikke potensial for funn av steinalderlokaliteter i planområdet. Landområder som var sjø 9800 år før nåtid, jf. temakart strandlinje 9800 år før nåtid i kommuneplanens arealdel. Kartet under viser områder med behov for arkeologisk avklaring (områder med mulighet for funn fra bronsealder frem til og med middelalder, jf. temakart arkeologi i kommuneplanens arealdel). Deler av planområdet er markert som et område med behov for arkeologisk avklaring. 16

17 Områder med mulighet for funn fra bronsealder frem til og med middelalder, jf. temakart arkeologi i kommuneplanens arealdel, planområdet markert med sirkel. Resultatet av de marinarkeologiske undersøkelsene gjennomført av Bergen Sjøfartsmuseum var funn av en moderne steinfylling som gjorde videre søk unødvendig. Sjøfartsmuseet viser også til at fyllingen trolig er etablert i forbindelse med bygging av flere kaier i området. Sjøfartsmuséet konkluderer med at det ikke ble gjort funn som omfattes av Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, 14. Bergen Sjøfartsmuseum har derfor ingen innvendinger mot reguleringsplanen. Rapporten fra Bergen Sjøfartsmuseum er vedlagt. 5 Konklusjon Denne kulturminnerapporten har dokumentert dagens situasjon samt historikken til et område i Nygårdsviken, gnr 149 bnr 119 m.fl., i Bergen kommune. Det er utarbeidet et planforslag med formål industri/kontor/lager for området. Planforslaget legger til rette for ett nytt bygg lokalisert der det i dag er en rubbhall. I tillegg legges det til rette for en noe høyere utnyttelse på dagens bebyggelse innenfor planområdet. Nye tiltak vil ikke før til endringer/forringelse av kulturmiljøet i området. Det er ikke gjort relevante funn i sjøarealet (jf. marinarkeologiske registreringer) og som dokumentert i fotomaterialet vil ikke dagens bebyggelse forringes som følge av nytt tiltak, da det ikke er gjort funn av særskilte kulturminneinteresser. 17

18 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Rapport fra Marinarkeologiske registreringer Nygårdsviken gbnr. 149/119 m.fl. Innledning og formål Den gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum marinarkeologiske registreringer i sjøareal i forbindelse med reguleringsplan for Nygårdsviken 1, gnr. 149, bnr. 119 m.fl., Laksevåg, Bergen kommune. Foranledningen for undersøkelsene var W. Giertsen AS sitt arbeid med privat reguleringsplan for Nygårdsviken 1 med hensikt om å utvide og fastlegge rammer for næringsarealet. Tiltaket vil kunne medføre varige inngrep i sjøbunn i et område med potensial for funn av marine kulturminner. Med hjemmel i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, 9 og 14, ble det derfor fra Bergens Sjøfartsmuseum som vedkommende myndighet, stilt krav om marinarkeologiske registreringer i forbindelse med reguleringsplanen i området. Formålet med registreringen var å vurdere reguleringsplanens grad av konflikt i forhold til eventuelle marine kulturminner. Undersøkelsesområde og bakgrunn Området Nygårdsviken ligger i et prioritert område for marinarkeologi. Lignende områder rundt Bergen har vist at det er et potensial for vernede eller automatisk fredete kulturminner på sjøbunnen. Nygårdsviken ligger vest for Bergen sentrum og vender mot nord. Figur 1: Oversikt over undersøkt område. Kart: Norgeskart.no og Eirik Søyland, BSJ 2011.

19 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 2 Undersøkelsene Undersøkelsene ble utført av innleid dykker Kjetil Sundsdal, samt Elling Utvik Wammer og Eirik Søyland ved Bergens Sjøfartsmuseum. Eirik Søyland fungerte som feltleder og rapportansvarlig. Alle er sertifisert for vitenskapelig dykking (klasse 1/S). Det ble benyttet selvforsynt pusteutstyr (SCUBA) med kommunikasjon mellom dykker og dykkeleder. Redningsdykker sto parat ved dykk. Under dykkingen ble det, i tillegg til visuell registrering, sondet ned i sjøbunnen for eventuelt å avdekke strukturer som ikke var synlige på bunnoverflaten. Bilder og undervannsbilder av tiltaksområdet ligger i saksmappe på Bergens Sjøfartsmuseum. Resultat Sjøbunnen ble visuelt inspisert av dykker samt at det ble sondet ned i sjøbunnen. Det ble påtruffet en moderne steinfylling (se figur 1) som gjorde videre søk unødvendig. Denne fyllingen er trolig etablert i forbindelse med bygging av flere kaier i området. Videre søk ble derfor avsluttet. Figur 2: Oversiktsbilde over planområdet. Foto: Elling Wammer, BSJ Konklusjon Under de marinarkeologiske undersøkelsene av sjøarealet ved Nygårdsviken 1, gbnr m.fl. ble det ikke gjort noen funn som omfattes av Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, 14. 2

20 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 3 Bergen, Eirik Søyland Vedlegg: 1) Fotoliste 3