STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM"

Sandra Thorvaldsen
7 år siden
Visninger:

1 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Hordaland fylkeskommune Kultur- og idrettsavdelinga Postboks BERGEN Deres ref.: Vår ref. 08/0923/863 M Bergen, Vedr. varsel om oppstart av planarbeid: Utarbeidelse av privat reguleringsplan for gnr. 143, bnr. 71, 251 m.fl., Kjøkkelvik, Laksevåg bydel, Bergen kommune. Forholdet til marine kulturminner resultat fra marinarkeologiske registreringer. Vi viser til tidligere korrespondanse i saken, bl.a. museets brev datert , med varsel om krav om marinarkeologiske registreringer. Den gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum marinarkeologiske registreringer i Kjøkkelvik i Bergen kommune. Vi viser til vedlagte rapport fra undersøkelsene, datert Det ble gjort funn i området som er vernet etter kulturminnelovens 14. Lokaliteten har derfor blitt registrert i Riksantikvarens kulturminnedatabase med ID-nr Funnene kan tolkes som løsfunn ettersom det ble gravd en sjakt i det ene funnområdet uten videre resultater. Planen ser ut til å åpne for punktvise inngrep i sjøbunn i form av flytende bryggeanlegg. Funntettheten i området synes relativt lav ut fra registreringsresultatet, og museet anser det derfor som begrenset sannsynlighet for konflikt mellom planlagte tiltak og formål, og marine kulturminner i området. Museet har derfor ingen innvendinger til planen. Muligheten for at det kan ligge marine kulturminner i de aktuelle områdene er imidlertid til stede. Vi gjør derfor oppmerksom på at tiltakshaveren plikter å gi melding til museet dersom det under eventuell mudring eller utfylling i sjøområdene påvises skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminner. Dersom kulturminner på sjøbunnen kan bli berørt av tiltaket, må undervannsarbeidet straks stoppes. Virksomheten må i så fall ikke gjenopptas før museet har undersøkt og eventuelt frigitt området. Eventuelle brudd på disse forutsetningene vil være i strid med bestemmelsene i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Med vennlig hilsen for STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Elling Utvik Wammer Saksbehandler marinarkeologi Direkte telefon: E-postadresse: marinarkeologi@bsj.uib.no Kopi til: OPUS Bergen AS, Strandgt. 59, N-5004 BERGEN (m/ faktura) Postadresse Postboks Bergen E-post: bergens.sjofartsmuseum@bsj.uib.no Hjemmeside: Kontoradresse Haakon Sheteligs plass Bergen Telefon: Telefaks: Bankgiro Org.nr MVA

Forholdet til marine kulturminner resultat fra marinarkeologiske registreringer. Vi viser til tidligere korrespondanse i saken, bl.a. museets brev datert 24.10.

2 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Rapport fra Marinarkeologiske registreringer Privat reguleringsplan for gnr. 143, bnr. 71, 251 m.fl., Kjøkkelvik, Laksevåg bydel, Bergen kommune Innledning og formål Den gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum marinarkeologiske registreringer i Kjøkkelvik i Bergen kommune. Foranledningen for undersøkelsen var Utarbeidelse av privat reguleringsplan for gnr. 143, bnr. 71, 251 m.fl., Kjøkkelvik, Laksevåg bydel. Plan medfører varige inngrep i sjøbunn og strandsone i et område med potensial for marine kulturminner. Med hjemmel i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminer 9 og 14, ble det derfor fra Bergens Sjøfartsmuseum som vedkommende myndighet, stilt krav om marinarkeologiske registreringer i forbindelse med reguleringen av området. Formålet med registreringene var å vurdere de foreslåtte reguleringsformålenes grad av konflikt i forhold til eventuelle marine kulturminner, samt å vurdere det maritime kulturlandskapet i det berørte området. Figur 1: Høyre: Bilde Kjøkkelvik Marina med den gamle salteboden innerst i vika. Sjakten ble satt omtrent mellom den røde bøya i venstre side og bensinpumpene i høyre side. Venstre: Bilde av planområdet tatt mot sørøst.

Foranledningen for undersøkelsen var Utarbeidelse av privat reguleringsplan for gnr. 143, bnr. 71, 251 m.fl., Kjøkkelvik, Laksevåg bydel.

3 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 2 Undersøkelsesområde og bakgrunn Planområdet ligger ved Kjøkkelvik marina i Bergen kommune. Etter initiativ fra private aktører er det blitt utarbeidet en reguleringsplan som blant annet omfatter utvidelse av småbåthavn og utbygging. Planområdets areal er på totalt 89,7 daa. Bergens Sjøfartsmuseum kjenner fra tidligere ikke til vernede eller automatisk fredete marine kulturminner i Kjøkkelvik, men sjøområdet ligger imidlertid ved Bergensleden, innfor et prioritert område for marine kulturminner. Kjøkkelvik nevnes også i Den norske lods fra 1883 som en ankringsplass 1. Vi fikk opplyst at marinaen i dag ligger i en saltebod som ble bygd på 1700-tallet, og gikk under navnet Gamleboden. I dette området sto tidligere også flere bygg, og ved dagens fabrikkbygg i den vestre delen av planområdet lå det man kalte for Storeboden. Utbygging, utvidelse og aktivitet i tråd med den nye reguleringsplanen kan derfor komme i konflikt med eventuelle vernede aller automatisk fredete marine kulturminner. Undersøkelsene Undersøkelsene ble utført av Elling Utvik Wammer ved Bergens Sjøfartsmuseum, innleid dykker Håvard Sando, og arkeolog og dykker Kjetil Sundsdal. Sistnevnte fungerte som feltleder og rapportansvarlig. Alle er sertifiserte for vitenskaplig dykking (klasse S eller klasse 1). Det ble benyttet selvforsynt pusteutstyr (SCUBA) med kommunikasjon mellom dykker og dykkeleder. Redningsdykker som parat ved dykk. Under dykking ble det, i til tillegg til visuell registrering sondet ned i sjøbunnen for eventuelt å avdekke strukturer som ikke var synlige på bunnoverflaten. Som utgangspunkt for undersøkelsene ble det brukt plankart datert Figur 2: Kart over planområdet. Det skraverte områdene ble gjennomsøkt. Rød markør: Sjakt 1. Grønne markører: Funn. 1 Fabricius, J. S. 1883: Den norske lods. Den geografiske opmaaling. Grøndahl & Søn. Kristiania.

Bergens Sjøfartsmuseum kjenner fra tidligere ikke til vernede eller automatisk fredete marine kulturminner i Kjøkkelvik, men sjøområdet ligger imidlertid ved Bergensleden, innfor et prioritert område

4 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 3 Det ble gjennomført to dykkesøk i deler av reguleringsområdet der det var forsvarlig ettersom det var mye tauverk fra eksisterende flytebrygger. Dykkingen hadde en maksimal dybde på 18 m. De undersøkte områdene er skravert i figur 2. Det ble også gravd en sjakt i planområdet ut ifra den eksisterende marinaen (Se figur 2). I tillegg ble det gjort registreringer i strandsonen for å kartlegge eventuelle verdifulle elementer i den maritime kulturlandskapet. Resultat I reguleringsområdet ble det registrert et potteskår (Figur 3) fra tallet av en type som var vanlig i Bergensområdet 2. Dette ble funnet i den vestre delen av planområdet (Figur 2). Det ble også observert en del av en flaske som er fremstilt på en slik måte at den kan være fra 1800-tallet. Tidligere har blitt funnet en krukke (Figur 3) og en Geneverflaske som vi ble presentert for under arbeidet. Krukken dateres til rundt 1800-tallet 3, mens Geneverflasken er vanskelig å gi en eksakt datering på. Sjøbunnen besto av skjellsand og det var gode siktforhold i området. Det var derimot vanskelig å komme til i hele området på grunn av tau fra eksisterende flytebrygger, og av sikkerhetsmessige hensyn ble søk i disse områdene utelatt. Det ble satt en sjakt omtrent 40 meter i nordlig retning ut fra den gamle salteboden som i dag er marinaen. Sjakt 1 ble plassert midt mellom land og eksisterende flytebrygge (Figur 2). Den ble satt på 12 meters dybde i skjellsand og det ble gravd 80 cm ned uten resultater. Lag 1 var 20 cm dypt og besto av et brunt humusaktig lag med stein og noen moderne gjenstander. Lag 2 var på 10 cm og besto av homogen skjellsand. Deretter kom lag 3 med større skjell og noe stein som gikk ned til 80 cm total dybde. Figur 3: Over: Potteskår. Under: Flaske Det ble observert to kaianlegg. Ett i den vestre delen i kanten av planområdet og ett i den østre delen langs land. Begge synes å være av nyere dato. Det ble ikke registrert eldre fortøyningsbolter eller andre maritime strukturer i planområdet. Konklusjon Ut i fra opplysningene om hvordan det var i Kjøkkelvik i eldre tider med Gamleboden og Storeboden tyder dette på at det var mye aktivitet i denne havnen. Funnene som ble gjort peker også i retning av aktivitet helt tilbake til tallet. Disse kan også tolkes som løsfunn ettersom det ble gravd en sjakt i det ene funnområdet uten videre resultater. Et problem i forhold til en tolkning av disse som løsfunn er konteksten med bodene som peker på at dette var et viktig havneområde. En annen ting er også problemet med tau fra eksisterende flytbrygger. På grunn av dette ble det ikke, slikt et fremgår i figur 2, utført søk i de innerste og midtre delen av vika. Den samlede mengden informasjon peker i retning av at Kjøkkelvik i eldre tider var et viktig 2 Dunlop, R : Personlig meddelelse 3 Reed, I : Personlig meddelelse

I tillegg ble det gjort registreringer i strandsonen for å kartlegge eventuelle verdifulle elementer i den maritime kulturlandskapet.

5 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 4 havneområde langs Bergensleden. Funnene er vernet etter kulturminnelovens 14 og har blitt registrert i Riksantikvarens kulturminnedatabase med ID-nr Bergen, Kjetil Sundsdal Vedlegg: Fotoliste

registrert i Riksantikvarens kulturminnedatabase med ID-nr

Like dokumenter

Marinarkeologiske registreringer

STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Rapport fra Marinarkeologiske registreringer Damsgårdsveien 205-221. Gnr. 153, Bnr. 29, 30, 31 m.fl. Innledning og formål Den 20.-21.10.2011 gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum