RAPPORT MARINARKEOLOGISKE FORUNDERSØKELSER VED TROMSØ SKIPSVERFT, TROMSØ KOMMUNE, TROMS Juni 2004

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "RAPPORT MARINARKEOLOGISKE FORUNDERSØKELSER VED TROMSØ SKIPSVERFT, TROMSØ KOMMUNE, TROMS. 22. 24. Juni 2004"

Klaus Rønning
9 år siden
Visninger:

1 RAPPORT MARINARKEOLOGISKE FORUNDERSØKELSER VED TROMSØ SKIPSVERFT, TROMSØ KOMMUNE, TROMS Juni 2004 TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET FAGENHET FOR ARKEOLOGI Av Bjørn Ramberg

2 INNHOLD BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN... 3 DELTAKERE... 3 ARBEIDSMETODE OG SIKKERHETSREGLER... 3 KONKLUSJON

3 Bakgrunn for undersøkelsen Tromsø skipsverft er planlagt relokalisert i I forbindelse med dette er området planlagt omregulert til boligformål hvor en vil fylle ut deler av området i sjøsonen. Da det planlagt utfylte området kunne inneholde spor etter tidligere tiders bosetning, sjøfart og fiskerier som omfattes av kulturminnelovens bestemmelser, ble det gjennomført en registrering av sjøbunnen i de områdene som vil bli berørt av den planlagte utfyllingen. Målet med denne registreringen var å lokalisere og kartlegge eventuelle kulturminner i områdene. Undersøkelsen ble gjennomført av personell fra Universitetet i Tromsø / Tromsø museum som er sjøfartmuseum for landsdelen. I «Lov om Kulturminner» av 9. juni 1978 nr 50, med endringer etter lov av 3. juli 1992 nr.96, 9 heter det: «Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i 3 første ledd, jfr. 8 første ledd.» Utgifter til slike undersøkelser skal i følge 10 bæres av tiltakshaver. Se ellers lov av 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner (kulturminneloven) med endringer, sist av 3. juli 1992 nr 96, for flere detaljer. Deltakere Det var tre personer fra Tromsø Museum involvert i undersøkelsen: feltassistent Thomas Hansen, dykkeleder Bjørg Antonsen og feltleder Bjørn Ramberg. Arbeidsmetode og sikkerhetsregler Marinarkeologisk dykking ved Tromsø Museum er underlagt Direktoratet for Arbeidstilsynets forskrift om dykking av 30. november 1990, med siste endringer 2. juli Her stilles bestemte krav til sertifisering av dykkere, utstyr og sikkerhetsregler. Alle dykk foretatt i forbindelse med denne undersøkelsen ble i henhold til forskriften gjennomført med toveis kabelkommunikasjon mellom dykkeleder og dykker i vannet. I båten var det redningsdykker ikledd utstyr hvis det skulle oppstå eventuelle komplikasjoner for dykker i vannet. 3

sjøbunnen i de områdene som vil bli berørt av den planlagte utfyllingen. Målet med denne registreringen var å lokalisere og kartlegge eventuelle kulturminner i områdene.

4 Gjennomføring av undersøkelsen Det ble foretatt dykk innenfor og utenfor moloen ved Tromsø skipsverft (se figur 4). Det ble ved overflatebefaring på innsiden av moloen observert en stor mengde skrot. På utsiden var det betydelig mindre moderne avfall, men ca 20 meter ut fra eksisterende utfylling ble det funnet en mengde flasker, blant annet en nederlandsk ginflaske fra I det samme området valgte vi da å grave et prøvestikk. Dette stikket var resultatløst og ble avsluttet når en traff på hard leire under ca 30 cm med sand. Innenfor moloen ble det foretat en graving mellom eksisterende flytekai og kaianlegg. Det viste seg vanskelig å komme ned i massene da det lå et nett av gamle stålvaiere på bunnen. Ca 10 cm maling og jernskrot etter det traff en på ca 20 cm tykt lag med leire. Under dette lå et lag med bl.a. gress, granbar, og hamptau som var meget godt bevart. Av tidsmessige årsaker kom vi ikke ned til steril grunn i denne sjakta. Dette området bør derfor undersøkes bedre på et senere tidspunkt. Det ble ikke foretatt noen graving i nærheten av slippene da det fra skipsverftets side ble utrykt bekymring for at vi kunne undergrave fundamentene til disse. Det ble også påvist et vrak under eksisterende verkstedhall (se figur 2). Det dreier seg om et klinkbygd stålvrak som høyst sannsynlig stammer fra tiden rundt overgangen mellom kull og motor. Vraket var flere steder gjennomhullet av fundamentene til bygget. Vraket ble ikke dokumentert da tiden ikke strakk til. Konklusjon Den gjennomførte undersøkelsen har avdekket at det kan være ting av kulturhistorisk interesse i det berørte området. Spesielt interessant er funnet av granbar, bark og fliser forseglet under leire. Imidlertid har det av tidsmessige årsaker ikke vært mulig å utføre grundige nok registreringer i denne omgang. Det anbefales derfor at det blir foretatt en nærmere undersøkelse av sjøbunnen. Særlig vil vi påpeke områdene nærmest Skansen som potensielle i forhold til tilstedeværelse av automatisk fredete kulturminner. Vi vil anbefale at det blir foretatt en videre undersøkelse etter at skipsverftet er flyttet. Her kan det være lønnsomt å anvende gravemaskin i strandsonen langs slippene, og videre foreta utvidet sjakting under vann. 4

I det samme området valgte vi da å grave et prøvestikk. Dette stikket var resultatløst og ble avsluttet når en traff på hard leire under ca 30 cm med sand.

5 Figur 1. Innsiden av moloen tatt mot nordvest stålvrak Figur 2. Utsiden av moloen. Under den røde verkstedbygningen ligger båtvraket. 5

6 Figur 3. Innsiden av moloen tatt mot vest. Områder det ble gravd i er ca midt i bildet. 6

7 Figur 4. Undersøkelsesområdet 7

Like dokumenter

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING FOR KRÆMERS EIENDOMMER PÅ STAKKEVOLLVEIEN I TROMSØ. 26. september 2006

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING FOR KRÆMERS EIENDOMMER PÅ STAKKEVOLLVEIEN I TROMSØ 26. september 2006 TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET FAGENHET FOR ARKEOLOGI Av Stephen Wickler INNHOLD BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN...