NORSK MARITIMT MUSEUM OKSRØDKILEN FREDRIKSTAD KOMMUNE ØSTFOLD FYLKE ARKEOLOGISK RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN FOR OMRÅDET

Transkript

1 NORSK MARITIMT MUSEUM ARKEOLOGISK RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN FOR OMRÅDET OKSRØDKILEN FREDRIKSTAD KOMMUNE ØSTFOLD FYLKE SAKSNUMMER: PROSJEKTLEDER: MORTEN REITAN

2 Kommune: Fredrikstad Saksnummer: Tiltakshaver: John Kristian Oksrød NMM funn- nr: Kulturminnnetype: Skipsfunn UAV Prosjektleder: Morten Reitan Rapport ved: Morten Reitan Fylke: Østfold Navn på sak: Oksrødkilen Adresse: Askeladden ID- nr: Feltleder: Kristian Løseth Rapport utført: Morten Reitan Kvalitetssikret (navn/dato): Jørgen Johannessen 4.desember 2013 Sammendrag: I forbindelse med regulering av Oksrødkilen har Norsk Maritimt Museum gjennomført en arkeologisk registrering under vann. Det ble gjort funn av en bunnseksjon av et båtvrak. Vraket har uviss alder men er høyst sannsynlig eldre enn 100 år og derfor vernet etter Kulturminneloven 14. Det ble ikke påvist annet kulturhistorisk materiale. Forside: Oksrødkilen sett fra øst mot vest Foto: Morten Reitan NMM 2

3 Innledning Det har blitt fremlagt forslag til reguleringsplan av Oksrødkilen i Fredrikstad kommune. Reguleringen omfatter flytting av eksisterende småbåthavn fra nordsiden av kilen til motsatt side. Det er snakk om totalt 62 plasser. Det åpnes ikke for mudring i planforslaget. Inngrepet i sjøbunnen består av moringer til flytebrygger og slitasje på grunn av propellstrøm. Tidligere funn: Det er ikke gjort funn av kulturhistorisk materiale under vann i kilen. Potensialet for funn av slikt materiale er knyttet til at det er relativt stor tetthet av kulturminner i området generelt. Bevaringsforholdene er relativt gode med myk mudderbunn. Vannet inneholder mye ferskvann. Gjennomføring Det ble gjennomført en registrering under vann i planområdet i uke 36. Registreringen ble utført av Jørgen Johannessen, Kristian Løseth og Morten Reitan, alle arkeologer ved NMM. Været var fint. Det blåste ute i fjorden, men det var godt skjermet inne i Oksrødkilen. Sikten i vannet var imidlertid dårlig. Vi gjennomførte registreringen, men ettersom vi gjorde et vrakfunn valgte vi å komme tilbake når sikten var blitt bedre. Ny befaring ble gjennomført med samme mannskap i uke 46. Da var sikten i vannet bedre. Resultat: Bunnen i Oksrødkilen består av relativt løse masser/ mudder og områder med litt fastere sandbunn. Vi søkte over bunnen med svømmedykkere og sondet i sedimentene. Det var få gjenstander på bunnen, og med ett unntak ble det ikke gjort funn av kulturhistorisk materiale. Unntaket er restene av et klinkbygget fartøy som ligger med en utstrekning som vist på kartet nedenfor (fig. 1). Restene består av en bunnseksjon av et fartøy (fig 2 og 3). Flaket ligger på kjøl med spantene opp og er godt synlig over sedimentene. Det er bevart med en største lengde på 10 m og største bredde på 6 m. Det er bevart to bordganger på hver side av kjølen, enkelte steder tre. I Den vestre enden ligger det flere løse deler på vraket. 3

4 Fig 1. Posisjonen på vraket (xy- koordinatene i UTM sone 33) Fig 2. Kraftige spant liggende over kjølen 4

5 Fig. 3. To bordganger med overliggende spant Spantene står noe tettere enn i den typiske klinka, norske tradisjonsbåten og hele konstruksjonen fremstår som grov og kraftig. Skroget er sammenføyd av trepinner og ikke jern eller kobber. De østnorske båttypene har et grovere preg enn de vestnorske, et skille som oppstår mellom middelalder og 1800 (Christensen). Dette er et vrak av en østnorsk type. Byggemåten for norske småbåter har ellers vært relativt uforandret over lang tid og er derfor vanskelig å datere typologisk. Det eneste vi kan si ut fra byggemåten er at den ikke er fra middelalder. C14-metoden kan brukes til å datere organisk materiale, men den gir stor usikkerhet og blir lite anvendelig når vi har materiale som er yngre enn middelalder. Det er en mulighet for å få en dendrokronologisk datering (årringdatering), men det vil medføre et kraftig inngrep i vraket for å få tatt en prøve med nok årringer. I mellom spantene ble det funnet et skår av en steingodstallerken. Den har kommet dit etter vraket og gir en relativ datering. Under tallerkenen står det trykket Emil Olsen & Comp ie Kristiania. 5

6 Emil Olsen & Comp var et firma i Oslo som solgte glassvarer og kjøkkenutstyr og fikk bl.a. produsert diverse steingods med egen logo. Christiania skiftet offisielt navn til Oslo 1. januar Det hadde blitt mer og mer vanlig å skrive Kristiania med K fra slutten av 1800-tallet selv om det aldri var noe offisielt vedtak om det. Staten brukte K fra 1877, kommunen fra 1897, men for private var det fritt om man valgte K eller Ch. Ifølge kvitteringer fra butikken skrev Emil Olsen & Comp med Ch så sent som i 1910, men Oslo i Dersom dette er overførbart til stemplene på steingodset er det sannsynlig at tallerkenen er fra en gang mellom 1910 og Gjennomsnittlig levealder på slikt gods regnes å være rundt 20 år. Det er derfor sannsynlig at tallerkenen ble kasta en gang før Det er rimelig å tro at vraket allerede lå der da. En lokal informant som vokste opp i Oksrødkilen på 60-tallet kunne ikke huske at det var et vrak på stedet. Hans bestefar fortalte ham om at det hadde drevet inn vrakgods på Kavringen en gang, men hadde aldri hørt snakk om vraket vi påviste. Dette tyder på at det kan ha ligget der en god stund før Det var ikke spor etter pælemark i treverket, noe som nok skyldes at vannet er for brakt til at den trives. Bevaringsforholdene er derfor gode for treverk. Det ble ikke påvist spor etter motor eller andre moderne trekk som definitivt kategoriserer vraket som moderne. Klinkbygde trefartøy kan ha en levealder på opptil 80år, men i snitt ligger det nok en del lavere. Det er derfor ikke urimelig å tro at fartøyet her ble bygget for mer enn 100 år siden. 6

7 Konklusjon: Etter undersøkelsen mener vi at det er høyst sannsynlig at byggedatoen for vraket er mer enn 100 år. Kulturminnelovens 14 sier at båter eldre enn 100 år fra byggedato er vernet. Vi har ikke fått tegninger over hvor de nye flytebryggene skal ligge, men vi ber om at det tas hensyn til vraket når moringene skal legges slik at det ikke blir ødelagt. Alternativt kan det søkes Riksantikvaren om dispensasjon fra kulturminneloven. Kilder: Christensen, Arne Emil: Gamle norske trebåter Oslo Byleksikon Digitalt Museum 7