KULTURMINNE- DOKUMENTASJON

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KULTURMINNE- DOKUMENTASJON"

Sindre Thomassen
8 år siden
Visninger:

1 KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 40 BNR 411 M.FL. DYRHAUGEN, FANA BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS

3 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen, Fana bydel, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området. Kulturminnedokumentasjonen er utført av Opus Bergen AS, og er basert på Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrakregisteret, bygdebøker for Fana og befaring i området. Planområdet ligger på Skjold, ca 15 minutters kjøretur sørover fra Bergen sentrum (figur 1). Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er markert med blått punkt. 1

Kulturminnedokumentasjonen er utført av Opus Bergen AS, og er basert på Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden,

4 Planområdet er på ca 5,3 dekar, og inkluderer i tillegg til selve tiltaksområdet også adkomstveien fra krysset Dyrhaugen/Hjortevegen. Planområdet grenser mot boligområder med eneboliger mot sør, øst og vest. Mot nord ligger blokkbebyggelse og en større parkeringsplass. Hovedformålet med planforslaget er å legge til rette for en fortetting i området, ved å rive eksisterende eneboliger og oppføre et leilighetsbygg. Figur 2. Planområdets utstrekning. Historie Planområdet ligger under gården Skjold, en av de eldste gårdene på sørsiden av Grimstadfjorden og Nordåsvatnet, trolig fra 800-tallet (Larsen 1980). Både navnet, som er et usammensatt naturnavn, og funn av en gravrøys fra jernalder på gården, støtter opp under dette. Det eldste tunet på Skjold skal være der de Sefrak-registrerte bygningene står, på bruk nr 1 og 4. Området hvor planområdet ligger er kupert og knausete, og var trolig utmark. I 1895 åpnet Osbanen, en smalsporet jernbanetrasé mellom Nesttun og Osøyro. Etter at denne åpnet, med stasjon på Skjold, solgte flere av brukerne parseller til boligutbygging, og utover på 1900-tallet økte folketallet jevnt. Flyfoto fra 1951 viser at boligfeltet som planområdet er en del av nå ble påbegynt opparbeidet. 2

Hovedformålet med planforslaget er å legge til rette for en fortetting i området, ved å rive eksisterende eneboliger og oppføre et leilighetsbygg. Figur 2. Planområdets utstrekning.

5 Figur 3. Flyfoto over området fra 1951 (øverst) og 2014 (nederst). Dyrhaugen er omtrentlig markert med rød sirkel. 3

6 Figur 4. Flyfoto fra 1951 øverst og fra 1970 nederst. Dyrhaugen er omtrentlig markert med rød sirkel. Topografi og landskapskomponenter Skjold ligger øst for daldraget som går mellom Nordåsvatnet i nord og Apeltunvatnet i sør, der Fv 580 går i dag. Terrenget er kupert, med små og større koller og høyder. Planområdet ligger på en liten høyde og omfatter Dyrhaugen Dagens bebyggelse i planområdet ligger ca 72 moh, og terrenget skråner bratt ned mot vest, til veien Dyrhaugen. Planområdet ligger i et etablert boligstrøk fra tallet. Automatisk fredete kulturminner Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. 4

Terrenget er kupert, med små og større koller og høyder. Planområdet ligger på en liten høyde og omfatter Dyrhaugen 12-14.

7 Figur 5. Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i planområdet eller nærområdet. Sefrak-registrerte bygg (eldre enn 100 år) er vist med røde trekanter. Askeladden.ra.no. Området der tiltaket planlegges er omtrentlig markert med sort sirkel. Osbanetraséen er tegnet inn med sort, stiplet linje forbi planområdet. Nyere tids kulturminner Det er ingen Sefrak-registrerte bygninger innenfor planområdet. De to eneboligene i planområdet er oppført sent på 1950-tallet, og begge er såkalte «Rødlandhus». Dette var det første norske typehuset, utviklet av byggmester Arthur Rødland i Bergen. Dette var «boligen for hvermann», en relativt nøktern, lang og smal hustype der prinsippet var bygd på Husbankens nedre arealgrense på 84 m2 (Brekke et al. 2008). Et typisk Rødlandhus er avlangt, med saltak, stue med oppdelt vindu, lite kjøkken, to-tre soverom, kjeller i sokkeletasjen og krypeloft. Dyrhaugen 12 Dyrhaugen 12 ble oppført i 1957, og utvidet mot nord i I 1985 ble det typiske stuevinduet mot vest byttet ut med et karnapp-vindu. Innvendig er mesteparten av bygget pusset opp, trolig på 1980-tallet. Romløsningen er likevel bevart. I hagen nord for bygget går et eldre steingjerde som markerer eiendomsgrensen. 5

De to eneboligene i planområdet er oppført sent på 1950-tallet, og begge er såkalte «Rødlandhus». Dette var det første norske typehuset, utviklet av byggmester Arthur Rødland i Bergen.

8 Figur 6. Tegninger av bygget, fra byggesak i Figur 7. Tegning av utvidelse av bygget mot nord i

9 Figur 8. Garasjen til Dyrhaugen 12 i veien Dyrhaugen. Bolighuset er synlig på toppen av haugen. Figur 9. Inngangspartiet, vestre side av huset. Figur 10. Østre fasade. 7

10 Figur 11. Nordre fasade, påbygd i Figur 12. Gangvegen fra boligen ned til garasjen til venstre, del av steingjerdet nord for bolighuset til høyre. 8

11 Figur 13. Nordre ende av stuen. Figur 14. Søndre ende av stuen. 9

12 Figur 15. Karnappvindu fra Figur 16. Kjøkkenet på bildene til venstre og i midten, det største soverommet med «walk-in-closet» på bildet til høyre. Figur 17. Kjellerstuen, søndre del av bygget. 10

13 Figur 18. Fra venstre mot høyre baderom, toalett og entré. 11

14 Dyrhaugen 14 Dyrhaugen 14 ble oppført i Huset er utvidet flere ganger, mot nordvest i 1988 og mot sørøst i En gang mellom disse to utvidelsene ble i tillegg stuen utvidet mot vest, over den opprinnelige terrassen (se figur 19 og 20). Det ble også etablert overbygd terrasse på vestsiden av huset (se figur 29). Innvendig er også hele huset med unntak av kjelleren oppusset i senere tid. Romløsningen er endret i nordre del av huset, ved at det er etablert en delvis åpen løsning mellom kjøkkenet og stuen. Kjelleren er ikke oppusset med unntak av ny panel på veggene i hovedrommet. Figur 19. Skisse fra byggesak,

Det ble også etablert overbygd terrasse på vestsiden av huset (se figur 29). Innvendig er også hele huset med unntak av kjelleren oppusset i senere tid.

15 Figur 20. Planskisser fra byggesak 1988 til venstre, 1996 til høyre. Figur 21. Dyrhaugen 14 sett mot nord/nordøst fra veien Dyrhaugen. Figur 22. Dyrhaugen 14. Sett mot vest. Tilbygg til venstre på 1990-tallet, tilbygg til høyre på 1980-tallet. 13

16 Figur 23. Hage og inngangsdør til kjeller, og trappeadkomst fra veien Dyrhaugen. Figur 24. Dyrhaugen 14 til venstre, Dyrhaugen 12 er det gule huset til høyre. Sett mot vest. 14

17 Figur 25. Baderom til venstre, toalett i midten, soverom vegg i vegg med stuen til høyre. Figur 26. Stuen. Bjelken i taket viser hvor stuen er utvidet mot vest, en gang mellom 1988 og

18 Figur 27. Stuen og inngang til kjøkkenet til høyre og soverom til venstre. Figur 28. Entré til venstre, kjøkkenet il høyre. 16

19 Figur 29. Overbygd uteplass/terrasse. Figur 30. Kjellertrapp og kjellerstue. Kulturminner i nærområdet Vest for planområdet gikk tidligere Osbanetraséen. Denne åpnet i 1894 og gikk mellom Nesttun og Osøyro (Johansen 1993). Traséen er vist med hensynssone bevaring av kulturmiljø i kommuneplanens arealdel. I dag gir traseen en sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Nesttun og Kalandsvatnet. 17

Denne åpnet i 1894 og gikk mellom Nesttun og Osøyro (Johansen 1993).

20 Figur 31. Utdrag av kommuneplanens arealdel. Planområdet er omtrentlig vist med sirkel. Osbanetraséen er vist med skravur til venstre for planområdet. Vest for hovedveien og nordvest for planområdet på g/bnr 40/1 og 40/4, lå trolig det opprinnelige gårdstunet på gården Skjold. Her er det i dag fem Sefrak-registrerte bygninger, alle meldepliktige ved riving/ombygging (se figur 5). Omtrent 200 meter sørvest for disse, på g/bnr 40/1607, står en Sefrak-registrert bygning, meldepliktig ved riving/ombygging. Oppsummering Det finnes ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet. De to eksisterende bygningene er Rødlandhus fra rundt Det ene, Dyrhaugen 14, er påbygd flere ganger og har endret romløsning, mens Dyrhaugen 12 er mer originalt bevart. I hagen til Dyrhaugen 12 går et steingjerde som markerer den nordre eiendomsgrensen. 18

Her er det i dag fem Sefrak-registrerte bygninger, alle meldepliktige ved riving/ombygging (se figur 5).

21 Kilder: Brekke, Nordhagen og Lexau 2008: Norsk arkitekturhistorie frå steinalder og bronsealder til det 21. hundreåret. Johansen, Karl Egil 1993: Fana bygdebok. Fanabu og bymann Larsen, Jacob T. 1980: Fana bygdebok. Fra de eldste tider til Nettsteder: askeladden.ra.no bergenskart.no 19

22 ADRESSE: Strandgaten Bergen EPOST: TELEFON: WEB: PROSJEKTNUMMER P14005 OPPDRAGSANSVARLIG Tore Jensen MEDARBEIDERE Ambjørg Reinsnos DYRHAUGEN ADRESSE: Fana, Bergen kommune Gnr 40 Bnr411 m.fl. PLANNR REGULERINGSPLAN OPPDRAGSGIVER Townhouse Skjold AS

Like dokumenter

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Gnr 39 bnr 10 m.fl., Solåsen/Steinsvik Bergen kommune Opus Bergen AS

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Gnr 39 bnr 10 m.fl., Solåsen/Steinsvik Bergen kommune Opus Bergen AS KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Gnr 39 bnr 10 m.fl., Solåsen/Steinsvik Bergen kommune Opus Bergen AS 01.03.2016 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Veidekke Eiendom AS Kulturminnedokumentasjon