Artec AS. Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon

Transkript

1 Artec AS Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon

2 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon Rapport OMN MK FS Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 2 av 20

3 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon Innhold 1 Innledning 5 2 Beskrivelse av planområdet Planområdet frem til i dag Planområdet i dag Apeltunveien Apeltunveien 2a 11 3 Kulturminneverdier i planområdets omgivelser Apeltunveien Apeltunveien 2D Nesttunhaugen Ytterligere kulturminneverdier 17 4 Avrunding 19 Kilder _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 3 av 20

4 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon Sammendrag Kulturhistorisk beskrivelse av Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl), i forbindelse med reguleringsplan av området. Rapporten inneholder en detaljert historisk gjennomgang av planområdet, fulgt av en mer generell gjennomgang av nærliggende område, med fokus på kulturminneverdier. Selve planområdet har i dag ikke kulturhistoriske verdier. Nærområdet har kulturminneverdier i form av eldre hus og Osbanetraseen, som gir en lesbarhet av 1900-tallets utvikling av området _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 4 av 20

5 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon 1 Innledning I forbindelse med reguleringsplanarbeid for Apeltunveien 2 (Fana gnr 42 bnr 409 m.fl) påpekte Hordaland fylkeskommune i høringsuttale av 10. april 2012 at kulturminnedokumentasjon i planbeskrivelse ikke er tilfredsstillende. Ettersom det ikke er registrert nyere tids kulturminneverdier i planområdet stilte Byantikvaren Bergen kommune ikke krav om kulturminnedokumentasjon, men anbefalte at «mest mulig av omgivelsenes karakter skulle ivaretas, en god tilpasning av høyde og volum på planlagte bygg vil bidra til dette.» (Brev av 19. april 2012). I begynnelsen av november 2013 gjennomførte Norconsult en kulturminnedokumentasjon av området, bestående av kildesøk, befaring og intervju med lokal informant. Kulturminnedokumentasjonen er lagt opp med en historisk gjennomgang og beskrivelse av selve planområdet. Dette følges av en beskrivelse av nærliggende området av kulturhistorisk interesse _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 5 av 20

6 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon 2 Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger sør for Nesttun sentrum, ved Apeltunveien og Fanaveien i dalsøkket som går nordover og ned mot krysset mellom Fanaveien, Osveien og Nesttunveien. Dette krysset het Skjoldskiftet frem til Skjoldskiftet er i dag navnet på bybanestoppet på vestsiden av planområdet. Dette ble åpnet juni 2013, og bybanen går i dag på vestsiden av planområdet, mellom dette og Nesttunhaugen. Banen og holdeplass er oppmurt i terrenget, og danner her et lokk over Fanaveien. I øst er planområdet avgrenset av Slåtthaug /Nylandet, som dannet en markert høyde i forhold til planområdet. Mot sør fortsetter Apeltunveien. Figur 1 Lokalisering av planområde (Bergen kommune 2012) I det følgende blir planområdets historie beskrevet med henblikk på verneverdi før en beskrivelse dagens situasjon _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 6 av 20

7 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon 2.1 PLANOMRÅDET FREM TIL I DAG Planområdet ligger om lag 30 moh. Området lå under vann 9800 før nåtid, og har slik sett et potensiale for funn fra eldre steinalder, fra tiden etter vannet trekker seg fra området, og planområdet var strandnært. Figur 2 Strandlinje, 9800 før nåtid. Planområde er omtrent midt i bildet (Byantikvaren 20076) I Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase, er det imidlertid ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet eller nærliggende områder. Det er imidlertid gjort flere funn fra forhistorisk tid på Nesttun, fra steinalder flint og en flintdolk, fra eldre jernalder en spiralfingering i gull, fra vikingtid et spy og en øks. Så vidt vi kan se er ingen av disse fra planområdet eller i umiddelbar nærhet (Unimus, Dokumentasjonsprosjektet). Sammen med Midttun og Øvsttun utgjorde Nesttun opprinnelig gården Hjelmeland, hvorav Midtun trolig var den opprinnelige gården. Det eldste kjente navnet på Nesttun er Nedre Hjelmeland, og gården Hjelmeland ble trolig delt i middelalderen. På 1500-tallet går navneformen av bruk og de tre gårdene har deretter navn etter tunene. Gården lå under Nonneseter kloster i middelalderen, fra 1528 under Vincens Lunge. Selv om gården var delt i 2 bruk fra 1520 til 1696, var den samlet som ett bruk frem til På slutten av 1800-tallet var det 4 gårdsbruk samt noen husmannsplasser (Larsen , 290). Det er ikke brakt på det rene hvilket av disse brukene planområdet lå under opprinnelig. Det opprinnelige tunet er oppgitt å ha ligget på «haugen rett sør for Os-veien» (Larsen ). Planområdet ligger ikke langt sør for dette, og kan således ha vært dyrket mark langt tilbake. Det ligger innenfor området markert som bøgrense (innmark) (Larsen ) _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 7 av 20

8 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon Figur 3 Kartutsnitt Planområde er omtrentlig plassert, det ligger innenfor bøen, mens gamletunet er markert like ved Osveien (Larsen ) Osbanen ble åpnet i 1894 og var i bruk frem til Banen gikk på vestsiden av planområdet, og hadde bl.a. betydning for frakt av landbruksvarer. Det er ikke spor av banen her i dag, men traséen er bevart i form av gang og sykkelvei. Denne ble imidlertid hevet ved fotgjengerovergang ved Midttun skole, og ytterligere endret ved etablering av bybanen. Nesttun Uldvarefabrik var en viktig faktor til senterdannelse på Nord på Nesttun, og Fanaveien og Osbanen bidro til husbygging og fortetting langs traséene. Også utenfor Nesttun sentrum får vi en økende boligbebyggelse, særlig etter bybrannen i Bergen i Figur 4 Utsnitt fra flyfoto fra Widerøe s Flyveselskap A/S over Nesttun-området fra Planområdet er omtrentlig inntegnet. Traseen for Osbanen er synlig til venstre for planområde, langs vestsiden av Fanaveien. Bygningene i bakkant av planområdet er i dag borte, huset i forkant, Apeltunveien 4, blir omtalt i neste kapittel (Byantikvaren ) _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 8 av 20

9 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon I årene etter krigen blir planområdet leiet og brukt som hestebeite av bruket som i dag har adresse Apeltunveien 4. Like nord for planområdet lå et hus som tilhørte det kommunale renholdsverket, frem til 1960-tallet (Pers. med. Steinar Carlson). I 1958 var Apeltunveien 2 ferdigstilt, hvilket leder oss inn på beskrivelse av området i dag. Utviklingen av planområdet fra 1951 til 2009 et vist i Figur 5. Figur 5 Planområde med nærområde i 1951, 1970, 1980 og Til venstre i bildene krysses i dag Fanaveien av Bybanen, hvor en ser bro på bildene fra 2009 og 1980 (Norge i bilder) _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 9 av 20

10 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon 2.2 PLANOMRÅDET I DAG Planområdet, Apeltunveien 2, er på rundt 5 daa størrelse og består av tre bygninger på ellers asfaltert areal. Figur 6 Planområdet er de tre røde bygningene i sentrum. Til høyre i bildet svinger Apeltunveien rundt planområdet. Fanaveien er synlig under bro for Bybanen. Bilde mot SSV. Figur 7 Planområde sett fra nordvest. Bygningen til høyre har adresse Apeltunveien 2, bygningen til venstre har adresse Apeltunveien 2a Apeltunveien 2 Apeltunveien 2 er en bygning med 3 etasjer pluss grunnetasje. Den huser diverse butikker og bedrifter. Tidligere har også en politistasjon vært lokalisert her. Bygningen er i betong, kledd med bølgeblikk og blikkplater i rødt og grått. Bygningen var ferdigstilt i _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 10 av 20

11 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon Figur 8 Apeltunveien 2 fra ulike vinkler Tilhørende Apeltunveien 2 er en lagerbygning som ikke er oppført med byggeår i Bergenskart.no. Bygningen er delvis i mur og kledd med stående panel. Bygningen er avbildet på ortofoto fra 1970, og det er ikke urimelig at den er nær hovedbygningen i alder. Byggene er tidstypiske og av en karakter det finnes mange eksempler på fra denne epoken. Figur 9 Lagerbygning/garasje fra like vinkler Apeltunveien 2a Apeltunveien 2a står oppført som annen lagerbygning, ferdigstilt i Bygningen har en etasje. Bygningen er kledt med rød og rødbrun bølgeblikk. Som foregående er også dette et tidstypisk eksempel som ikke er uvanlig. Figur 10 Apeltunveien 2a fra ulike vinkler _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 11 av 20

12 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon Utover bygningsmasse er planområdet asfaltert og viser ingen spor av kulturminneverdier. Fra parkeringsplassen mellom bygningene kan man se en delvis oppmurt vei på østsiden av plassen, bak Apeltunveien 2. Veien er ikke avbildet på ortofoto fra 1970 og må være av nyere dato. Partier av muren er i sement. Figur 11 Oppmurt veg bak Apeltunveien 2a For å oppsummere Planområdet ligger i et område som har spor langt tilbake i tid. Vi kjenner imidlertid ikke til slike innenfor selve planområdet. Planområdet er i dag utbygget og av en slik karakter at det ikke kan sies å ha verneverdi _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 12 av 20

13 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon 3 Kulturminneverdier i planområdets omgivelser Som det gikk frem av forrige kapittel befinner planområdet seg innenfor et større område med lang forhistorie. Planområdets omgivelser preget av lav bebyggelse, rekkehus og eneboliger utbygd fra begynnelsen av 1900-tallet frem til i dag. I det følgende beskrives kulturminneverdier i planområdes nærhet og synsfelt. 3.1 APELTUNVEIEN 4 Like sør for Planområdet ligger Carlson brensel. Eiendommen utgjør et tun med to bolighus mot vest og nord, med to lagerbygninger for ved mot sør. Bolighuset nærmest planområdet er vist på flyfoto fra Det samme gjelder den ene driftsbygningen. Følgende opplysninger er i stor grad mottatt fra informant Steinar Carlson, som har vokst opp i huset, og driver Carlson brensel i dag. Figur 12 Utsnitt fra flyfoto fra Apeltunveien 4 med driftsbygning. Planområdet liger bak huset, nesten bort til den kommunale renholdsstasjonen lenger bak i bildet (Byantikvaren 2007). Bolighuset ble flyttet fra Bergen, fra Engen eller Viken, og gjenoppbygget på Nesttun like etter 1900 (Huset er ikke registret i SEFRAK-registeret). Huset er i dag modernisert, med et større tilbygg mot sørøst _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 13 av 20

14 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon Løen sør for huset var grindabygd, og i en bjelke står årstallet 1874 økset inn. Carlsen antar at også denne bygningen har vært flyttet, ut fra bygningsdetaljer. Bygningen ble fjernet for 20 år siden, dette ble dokumentert av folk fra Hordamuseet, som også tok med seg deler av bygningen. Det ble bygget ny lagerbygning på tomten. Familien Carlsen (informantens far), overtok eiendommen på slutten av krigen. Gårdsbruket var da forfallent, og solgt delvis ut for boligbygging. Familien Carlsen drev først med hester på eiendommen, og leide da planområdet for beite. Etter hvert begynte de også med salg av brensel, en virksomhet som fortsatt holdes i hevd. Tunet består i dag av ytterligere to hus, et bolighus og en lagerbygning. Bolighuset er ikke SEFRAK-registrert, og sterkt ombygd. Huset er imidlertid eldre en 100 år og har en interessant historie. Huset er også et vitnesbyrd om fortetting av Nesttun fra forrige århundreskifte. Figur 13 Bolighuset i Apeltunveien 4. Bildet til venstre viser den eldste delen, bildet til høyre viser påbygg. Figur 14 Apeltunveien 4 til høyre for planområdet, Apeltunveien _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 14 av 20

15 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon 3.2 APELTUNVEIEN 2D Bak og et stykke ovenfor, omtrent 30 meter fra Apeltunveien 2a (planområde), står Apeltunveien 2d. Bygningen er en villa med valmet mansardtak av skifer og karnapp/glassveranda i to etasjer, bygget i Yttervegger er av laftet tre fra byggeår, med liggende dobbeltfalset kledning. Bygningen er et eksempel på fortettingen av Nesttunområdet etter Figur 15 Villa, Apeltunveien 2d _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 15 av 20

16 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon 3.3 NESTTUNHAUGEN På motsatt side av Apeltunveien, Fanaveien og Bybanen, ligger Nesttunbrekka, mot nord også Lundehaugveien. I dette området ligger flere villaer fra tiden etter 1900, i dag blandet med nyere bebyggelse. Bebyggelsen ligger anslagsvis 80 meter og lenger unna planområdet. En tilsvarende villa i Lundehaugveien er vist i neste kapittel. Figur 16. Nesttunbrekka i 1938 og dag. Husene markert med rødt er fra venstre hhv fra 1917, 1919 og _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 16 av 20

17 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon 3.4 YTTERLIGERE KULTURMINNEVERDIER Det ligger flere bygg med kulturminneverdier i synslinje fra planområdet. Mot nord kan en se både Midttun skole og litt av Birkeland kirke. Disse bygningene ligger hhv 250 og 430 meter unna planområdet. Figur 17. Utsikt mot nord fra fremsiden av Apeltunveien 2, utsiktspunkt er markert med planområde på flyfoto fra Fra venstre ser vi markert en villa fra 1922, Birkeland kirke, og Midttun skole. Birkeland kirke ble tegnet av Giovanni Jacob Harbiz Müller, bygget i mur og oppført i kirken erstattet en eldre kirke fra 1669, det har også stått en stavkirke her i middelalderen. Dagens kirke har en rekke eldre gjenstander, bl.a en apostelfigur fra 1400-tallet. Kirken er imidlertid ikke listeført (Den har uavklart vernestatus i Askeladden Askeladden ID 83888). Midttun skole ble opprettet i 1885, og dagens bygg, tegnet av arkitekt Erling Ross, sto ferdig i Skolen har i dag et autentisk preg _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 17 av 20

18 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon Figur 18 Birkeland kirke og i dag (Foto C. Christensen Thomhav / Riksantikvaren, Ann Kristen Flagtveit / DIS-Hordaland). Figur 19 Midttun skole (Byantikvaren ). Det kan nevnes at Solli DPS ligger i bakkant av Apeltunveien 2d. Institusjonen har en historie bakover til Solli nervesanatorium som ble opprettet i Før det lå Solli lærerhjem for piker her ( ), en institusjonell fortsettelse av Magdalenehjemmet, eller Kvindehjemmet Nygjerdet, som ble opprettet på Laksevåg i Dagens bygningsmasse er skjermet fra planområdet, og er av mindre kulturhistorisk verdi _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 18 av 20

19 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon 4 Avrunding Planområdet har i dag bygninger av en karakter som er svært vanlig for sin periode, og ligger i et område preget av lav bebyggelse, rekkehus og eneboliger utbygd fra begynnelsen av 1900-tallet frem til i dag. Det siste århundret utvikling av området kan leses gjennom en økende fortetting av område, langs Osbanen. Selve banen er ikke bevart, men traséen er fremdeles synlig som gangog sykkelvei, men endret og hevet i terrenget. Nærområdet har dermed kulturminneverdier i form av banetraseen, av eldre hus og villaer som Apeltunveien 4 og 2d, samt villaer på Nesttunhøgda. De to førstnevnte ligger tett opp mot planområdet. På større avstand ligger Midttun skole og Birkeland kirke. Selve planområdet har i dag ikke kulturhistorisk verdi, og har en bygning som til en viss grad dominerer terrenget med sine fire etasjer _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 19 av 20

20 Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon Kilder Litteratur Bergen kommune , Etat for byggesaker og private planer Fana gnr. 42 bnr 409 Skjoldskiftet sørøst, reguleringsplan. Plannummer Forslag til detaljregulering. Offentlig ettersyn. Byantikvaren 2007 Kulturminnegrunnlag Bybane Nesttun Rådal. Bergen kommune Byantikvaren 1998 Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest. Bergen kommune Hartveit, G. H. og Skreien, N Bergen Byleksikon. Bergen Larsen, J. T Fana bygdebok 4. Gards- og ættesoge. Bergen Straume rådgivning AS 2009 Stedsanalyse Apeltunveien 2. Vurdering av nærområdet. Nettkilder Askeladden (Riksantikvarens kulturminnedatabase) http// Bergenskart (Bergen kommunes digitale kartløsning) http// Dokumentasjonsprosjektet (Kildesamling ved universitetene) http// Norge i Bilder (Kartjeneste) http// Unimus (Universitetsmuseenes samlingsportaler) http// Informant Steinar Carlson. Beboer og oppvokst i Apeltunveien 4. Samtale _Kulturminnerapport_Skjoldskiftet-Sørøst(gbnr44-409) Side 20 av 20