Kulturminnedokumentasjon Ytrebygda bydel, gnr. 36 bnr. 6 mfl., Ruskeneshaugen, detaljregulering

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Ytrebygda bydel, gnr. 36 bnr. 6 mfl., Ruskeneshaugen, detaljregulering Dato:

2 Foto framside: Eneboligen og deler av hagen sett fra vest. 2

3 1. Sammendrag Bakgrunn Mål og metoder Mål for dokumentasjonen Metoder Dokumentasjon av kulturminnemiljø Billedmateriell Historikk, historieformidlende element Topografi og historisk utgangspunkt (kart) Ferdselsårer (kart) Bebyggelsesstruktur (kart) Enkeltobjekt og anlegg (kart) Konklusjoner Kilder

4 4 Kulturminnedokumentasjon - Ytrebygda bydel, gnr. 36 bnr. 6 mfl, Ruskeneshaugen

5 1. Sammendrag Denne rapporten omhandler alle bygninger på gnr 36 bnr. 6 og 144, et bolighus, uthus, et anneks og en bod. De undersøkelser som er gjort i forbindelse med denne kulturminnedokumentasjonen har ikke avdekket særlige verneverdier knyttet til bygningene som står på eiendommen. Ingen av byggene er fredet og de er ikke SEFRAK-registret. Det er heller ikke avdekket bygningsdetaljer av særlig verdi i forbindelse med synfaring av området. 2. Bakgrunn Denne rapporten er laget i forbindelse utarbeidelse av reguleringsplan for Ytrebygda bydel, gnr. 36 bnr. 6 mfl, Ruskeneshaugen. Reguleringsplanen omfatter Ruskeneshaugen 5, der det per i dag står en enebolig oppført rundt 1905, et anneks, et uthus og en bod. Planforslaget forutsetter riving av alle bygningene på eiendommen. Byggene er dokumentert med innvendige og utvendige foto. 3. Mål og metoder 3.1. Mål for dokumentasjonen Målet med rapporten er å dokumentere bygningene på eiendommen sitt eksteriør og interiør, få fastlagt hvilken verdi bygningsmiljøet har i kulturhistorisk sammenheng og gi en vurdering av bygningenes kulturhistoriske verdi. I tillegg er det et mål at rapporten skal gi en kort oversikt over andre spor av kulturminner i og like rundt planområdet i form av bygninger, ferdselsårer, murer mm Metoder Tegninger av bygningene er hentet fra Bergen kommunens byggesaksarkiv. Temakart er utarbeidet av ABO Plan og Arkitektur AS som også har fotografert eiendommen. I forbindelse med arbeidet er det gjennomført befaring på eiendommen og inne i alle bygningene. En del informasjon om området er hentet fra ulike skriftlige historiske kilder. 5

6 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1. Billedmateriell Historiske flyfoto viser at området rundt Ruskeneshaugen gikk i fra ubebygd til et ferdig utbygget eneboligstrøk mellom 1951 og I 1951 var innkjøringen til Ruskeneshaugen på østsiden av eiendommen. Ved etablering av veien inn til boligfeltet er innkjøringen flyttet til sørsiden. Flyfoto fra

7 Flyfoto 1970 Flyfoto

8 Skråfoto, dagens situasjon. 8

9 4.2. Historikk, historieformidlende element Ruskeneshaugen 5 var opprinnelig en del av gårdsbruket Nordeide (gnr. 36). Navnet har sin bakgrunn i ordet «eid» som betyr fordypning tvers over en halvøy, og «nord» i forhold til nabogården Søreide. Gården lå på sørsiden av Nordåsvannet, mellom Noreidevika og Nordåsstraumen. Gården tilhørte i middelalderen Nonneseter kloster, men ble i 1528 overtatt av adelsmannen Vincens Lunge og tilhørte Lunge-slekten i nærmere 150 år. Landkommisær Hans Hjort på Stend tok over gården i Fram til ca år 1600 hadde gården en bruker. Bnr. 6 ble utskilt fra hovedbruket i I senere år er eiendommen for en stor del utparsellert til boligtomter. Utsnitt av kart som viser de gamle gårdene i Ytrebygda. Bnr 36, Nordeide er markert med rød ring. (Fana og Ytrebygda i ord og bilete, Liland ungdomslag 2002) Ruskeneshaugen er en blindvei oppkalt etter Ruskeneset (1964). Ruskeneset er et arkeologisk funnsted under gården Søreide i Fana. På sørsiden av Straume bro ved Nordåsvannet ble det oppdaget to hellere (overheng i bergveggen) med et tykt avfallslag etter folk som har levd her i forhistorisk tid, fra yngre bronsealder og inn i tidlig jernalder (omkring 1000 f. Kr. omkring 500 f. Kr.) To boplasser ble avdekket. 9

10 På naboeiendommen i sør var det fram til for få år siden bussterminal og bensinstasjon. Dette er nå revet og nytt bygg med kombinert kontor og boligformål er under oppføring. Kartutsnitt som viser at Automobilruta Milde-Bergen holdt til på bussterminalen i

11 4.3. Topografi og historisk utgangspunkt (kart) Planområdet ligger i skrånende terreng som heller fra nord mot sør. Høydelagskart over Ruskeneshaugen (ABO Plan & Arkitektur AS) 11

12 4.4. Ferdselsårer (kart) Det er ingen synlige spor av gjennomgående stier på eiendommen i dag. Det er ikke funnet historiske kilder som tilsier at det har foregått ferdsel gjennom området Bebyggelsesstruktur (kart) Bebyggelsen som grenser til planområdet mot nord og vest består primært av eneboliger oppført i løpet av 1960 tallet. Sør for eiendommen er det under oppføring er kombinert bolig og næringsbygg i 4 etasjer Enkeltobjekt og anlegg (kart) Innenfor planområdet ligger det 4 bygninger, en enebolig, uthus, et anneks og et mindre uthus. Bygningene er ikke SEFRAK-registret. Bod Anneks Uthus Hovedhus Eiendomskart, Bergen kommune ( 12

13 Eneboligen er fra 1905 og er oppført i to etasjer. I 1967 fikk grunneier godkjent et mindre påbygg i en etasje mot øst. Huset er etter utvidelsen på ca 110 m 2 og består av to etasjer med loft og kjeller. Kjelleren har egen inngang via trapp på vestsiden av huset og inneholder verksted og to boder. I 1. etasje er det en entre, bad, stue, spisestue og kjøkken. Det er tre soverom i huset, disse ligger i 2. etasje. Mot nord er det stående kledning, resten av huset har liggende kledning. Taket er belagt med betongsteinheller av nyere dato. Fasade mot sør med påbygg 13

14 Fasade mot vest med påbygg Snitt sør-øst 14

15 Plantegning 1. etasje, viser hvor ytterveggen var før huset ble bygget på. Det foreligger ikke plantegninger av 2. etasje i Bergen kommune sitt byggesaksarkiv. I det følgende er det tatt med foto som viser husets eksteriør og interiør per juni 2015: 15

16 Fasade mot øst med kjellerinngang. Fasade mot vest, viser påbygg og terrasse fra

17 Fasade mot nord, viser ark på taket og teglsteinspipe. Betongsteinhellene er av nyere dato. Inngangsdøren er plassert midt på nordveggen. Bygg til venstre er et innredet anneks. 17

18 Stue i påbygg Stue i påbygg, mot entre Spisestue med vedovn. Fra spisestue mot kjøkkenet. Kjøkken Kjøkken 18

19 Soverom i sørvestlig hjørne. Soverom i nordvestlig hjørne. Soverom i sørøstlig hjørne, bilde til høyre viser detalj fra rommet. 19

20 Nordvestlig hjørne av kjeller. Kjeller mot vestveggen. 20

21 Nordøst for hovedhuset ligger det en liten bygning på ca 26 m 2 som inneholder stue, soverom, kjøkken og toalett. Fasade sett fra sørvest. Nordveggen med inngangsdør 21

22 Bygget har varierende vindusflater, med fra to til seks ruter. Annekset ligger noe høyere i terrenget enn hovedhuset, og det er etablert en trapp opp til bygget. Det er etablert en trapp opp til annekset. 22

23 Soverom, sørvestlig hjørne Kjøkken, nordvestlig hjørne Stue, mot sør Detalj av vindu i stue mot øst Stue mot øst 23

24 Uthuset er på 53 m 2, oppført med et reisverk av tømmer og med liggende kledning (alder ukjent). Taket består av bølgeblikk. Uthuset inneholder et stort rom med loft på deler av arealet. I tillegg er det et mindre rom med egen inngang i fløyen mot nord. Fasade sett fra sør. Fasade sett fra vest. 24

25 Detalj av yttervegg mot sør, viser grunnmur oppmurt i gråstein. Den originale kledningen er skiftet på deler av fasaden. Yttervegg mot vest, utbygget mot nord er også oppført i gråsteinsmur. 25

26 Uthuset har de senere år vært benyttes som lager. Hva uthuset opprinnelig ble brukt til har vi ikke funnet dokumentasjon på. Tak og loft mot østlig hjørne. Hovedrom mot vest. Bygningsdetaljer hjørne mot nordøst. Innervegg mot sør. Mot inngangsdør på nordveggen. Detalj fra siderom mot nord. 26

27 Boden er på ca 12 m 2 og har vært benyttet til lagring av ved. Bygget er oppført på støpt betongmur med et reisverk i tre og med møna tak. Taket er belagt med takpapp. Endeveggene har liggende kledning utvendig. Langveggene består av lekter lagt diagonalt i et rutemønster. Alder på boden er ukjent, men historiske flyfoto viser at boden er oppført senere enn Front mot øst. Den ene langveggen. Innvendige detaljer. Endevegg mot vest innvendig. 27

28 Hagen inneholder flere eldre hageplanter. Det står blant annet en blodbøk sørøst for boligen som trolig er plantet rundt 1960-tallet. Hagen har over de senere år gradvis grodd mer og mer til, men sørlige deler av tomten er blitt slått frem til nyere tid. Det går en gruset gangvei opp til huset med murkanter i betong. Nord for uthuset er det murt opp en steinmur. Gruset gangvei opp til hovedhuset. Steinmur ved uthuset. 28

29 Bolighus med omkringliggende hage sett fra vest. Nedre del av eiendommen, mot sør, består i hovedsak av lavt voksende vegetasjon. 29

30 Østlig del av eiendommen er i dag gjengrodd med løvtrær. Viser overgangen fra tett vegetasjon til åpen, lavt voksende vegetasjon. 30

31 5. Konklusjoner Bygningsmiljøet i seg selv har en verdi i kulturhistorisk sammenheng, da eiendommen viser rester fra en tid da hele Søreide var preget av jordbruk. De undersøkelser som er gjort i forbindelse med denne kulturminnedokumentasjonen har likevel ikke avdekket særlige verneverdier knyttet til bygningene som står på eiendommen. Ingen av byggene er fredet og de er ikke SEFRAK-registret. Det er ikke avdekket bygningsdetaljer av særlig verdi i forbindelse med synfaring av området. 6. Kilder Bergen byleksikon, Gunnar Hagen Hartvedt, Kunnskapsforlaget (1999) Fana og Ytrebygda i ord og bilete, Liland ungdomslag (2002) Fana II, Hermod Hjellestad, J.D. Beyer A.S Boktrykkeri, Bergen (1933) 31