Kulturminnedokumentasjon av nyere tids kulturminner. Fana, Gnr. 13, Bnr. 54, 68 m.fl., Ny- Paradis/Paradis, felt KB4, Detaljplan.

Transkript

1 PlanID. 1201_ Saksnr Kulturminnedokumentasjon av nyere tids kulturminner. Fana, Gnr. 13, Bnr. 54, 68 m.fl., Ny- Paradis/Paradis, felt KB4, Detaljplan. August 2014

2 Forord Etter gjeldende reguleringsplan skal en ved fortetting med boliger ta hensyn til eksisterende bygninger og omgivelser i felt KB4. Ny plan skal detaljere sitasjonen og oppfylle foreliggende bestemmelser. Detaljplanen som skal utvikles vil etter godkjenning legge rammene for utbygging av boliger med tilhørende anlegg. Endelig planforslag for KB4 vil bli koordinert med øvrige planer for Paradis. Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet i forbindelse med regulering av området. Innenfor planområdet er det kulturminner av nyere tid. Bergen kommune ved Byantikvaren ønsker en egen rapport som omtaler aktuelle kulturminner innenfor planområdet. Os Innhold Arbeidsområdets avgrensning... 3 Del 1- Topografi og tidlige historie... 3 Del 2 Ferdselsårer... 8 Del 3 Bebyggelsesstruktur Del 4 Enkeltobjekt og anlegg Planforslagets konsekvenser for kulturminner

3 Arbeidsområdets avgrensning Området det er utarbeidet kulturminnegrunnlag for er avgrenset ved reguleringsplan Fana. gnr 14 bnr 134 m.fl., Ny-Paradis og deler av Paradis, og består av felt KB4 i den planen. Planområdet er 23,6 daa. Figur 1. Avgrensing av området som kulturminnegrunnlaget er utarbeidet innenfor. Del 1- Topografi og tidlig historie Områdets karakter er bestående av spredte eneboliger og små områder med skog. Innenfor planområdet ligger det hus på gnr. 13 bnr. 54, 68, 105, 112, 699, 1055 og Terrenget er ganske bratt i sør, fra kote 10-25, og stiger gradvis fra midten av området til høyeste punkt i nordøst på kote 40. 3

4 Figur 2. Temakart som viser topografi i planområdet. Berggrunnen i området er i følge geologisk kart frå NGU delvis bestående av grønnstein, amfibolitt og konglomerat, sedimentær breksje. Området er en del av Bergensbuene, bueformete bergartsenheter stuet sammen under den kaledonske fjellkjededannelsen i silurtiden. Løsmassedekket består av bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke. 4

5 Figur 3. Temakart som viser høydeforskjellene i planområdet. Figur 4. Temakart som viser berggrunn i planområdet (rød stiplet linje). I 1824 gikk Lyder Sagen vegen fra Fjøsanger over Storetveit, Fantoft og videre sørover. På Fantoft stoppet han og så utover landskapet med Nordåsvannet. Han beskriver det slik: Hist nede i den dype grunn omringet av grønne høider vinker oss et lite Paradis, ti den lille plass der nede hvis grønne blomstertak titter så venlig frem mellem trærne, har man virkelig gitt dette meget lovende navn. Området for detaljreguleringen har tilhørt gården Storetveit (gnr. 13) og Gamlehaugen (gnr. 14). Storetveit gnr. 13 har hatt betegnelsene gnr. 78 i Skjold skipreide, -1665, gnr. 79 i Skjold skipreide, -1723, gnr. 78 i Skjold skipreide, -1838:, gnr. 25 i Skjold skipreide, og senere gnr. 13 i Fana. Storetveit er trolig utskilt fra Fjøsanger før vikingtid. Gården hørte til Nonneseter kloster i middelalderen, senere har eiere vært Vincent Lunge og Lunge-slekten ( ), Hans Hjort og Anna Marie Heidemann ( ), John Volpmann ( ), Jakob Woldenberg ( ). Woldbergs arvinger solgte gården i fire deler. I årene kjøpte Conrad Mohr de fleste brukene på Storetveit bortsett fra Paradis bnr. 2 og Vergeland bnr.5, og samlet igjen Storetveit til en storgård. Paradis var husmannsplass fra ca Plassen ble de første årene kalt Tveitetreet. I 1858 ble plassen Paradis bnr.2 utskilt og kjøpt av Christian Kragh. 5

6 Fra ble bruket stykket opp i 48 parseller og solgt til boligutbygging, for det meste villaer. Gamlehaugen gnr. 14 har hatt betegnelsene gnr. 80 i Skjold skipreide frem til 1838 og gnr. 26 i Skjold skipreide i perioden , før den ble gnr. 14 i Fana. Gamlehaugen er første gang nevnt i 1665, da under navnet Haugen. Gården er en av de yngste gårdene i Fana. Den ble sannsynligvis ryddet i middelalderen, men lagt øde under Svartedauden. Gården ble sett på som en plass under Fjøsanger frem til 1809, da Maria Krohn arvet gården. Da ble navnet Gamlehaugen offisielt tatt i bruk. I 1878 kjøpte konsul og kjøpmann Anton Mohr fra Bergen gården, og drev den i 20 år. I 1898 kjøpte Christian Michelsen gården etter Mohrs enke. Hovedhuset i sveitserstil ble revet og Michelsen bygde i stedet en slottslignende villa i Han la mye av eiendommen ut til park med gangstier, trær, busker og blomster. Fra 1887 til århundreskiftet ble noen parseller fraskilt både til villaer og til småbruk. Etter at Christian Michelsen overtok Gamlehaugen ble gårdsdriften lagt ned. I 1911 solgte han enkelte større parseller av eiendommen, blant annet til Jakob Kjøde (14/26). Denne eiendommen ble senere solgt ut til boligtomter, i dag Ny-Paradis. Omtrent alle de utskilte eiendommene fra hovedbruket var på østsiden av jernbanelinjen. Den største parsellen, bnr. 6, kjøpte gartner Nils Jørgensen i Den ble drevet som gartneri frem til Boligen til dette bruket er Statsminister Michelsens veg nr. 41. Fra ble denne eiendommen utparsellert til bolighus. Den siste som drev noe større gårdsdrift på Gamlehaugen var Kristian Kjos, som eide bnr. 3 og 4. 6

7 7 Figur 5. Kart over de ulike gårdene og annen struktur fra 1900-tallet.

8 Del 2 Ferdselsårer Kjørevegene i Fana er bygget ut fra midten av 1800-tallet. Før dette var det gang- og rideveger som gikk fra gård til gård. I tillegg var sjøen en viktig ferdselsveg. Kommunikasjon via jernbane og veg var en klar forutsetning for utbyggingen av Fana. Fana kommune kom da også med en vegplan i 1920-årene som har hatt stor betydning for utbyggingen. Figur 6. Kart over kommunikasjonslinjer på Paradis. 8

9 Hovedvegen mellom Bergen og Nesttun fra 1860-årene - Statsminister Michelsens veg Den nye vegen mellom Nesttun og Bergen ble bygget fra Vegen fulgte samme trasé som Statsminister Michelsens veg og Nesttunvegen i dag. Da veien var ferdig bygget, ble den gamle vegen fra Midttun over Natland til Bergen lagt ned som hovedveg. Jernbanen Jernbanen mellom Bergen og Voss ble åpnet i Jernbanen hadde stasjoner på Fjøsanger, Hop og Nesttun. Ved bygging av jernbanen ble Dødehavet stengt for større båter ved fylling og bro for jernbane. Jernbanen ble lagt ned i 1964 og er i dag asfaltert og brukt til tur- og sykkelsti. Utbygger ønsker at åpningen til Dødehavet igjen skal åpnes. Gjeldende reguleringsplan fra 2005 forutsetter det samme. Interne adkomstveger De interne vegene i området er bygget ut i takt med boligbebyggelsen. Langs vegen opp til de første villaene ble det plantet alleer. Innad i planområdet er det i dag tre private veger. Fra Statsminister Michelsens veg er det to avkjørsler. Vegene fører til private boliger i planområdet. Stien ned fra Paradis til Dødehavet (figur 5) er knyttet til en gangrett fra 1800-tallet i forbindelse med Storetveit gård sitt naust som lå ved Nordåsvannet utenfor Dødehavet. Denne gangretten er holdt i hevd og stien er i bruk, men er nesten vasket vekk av bekken som går der. Det nevnes i merknad fra nabo at vegen fra Dødehavet kan ha vært brukt til å frakte marmor fra Marmorøyene, og fraktet i land der ved nøstene og kjørt opp denne vegen. Vegen på den tiden var visstnok så god at en nesten kunne kjøre ned til naustene. I følge Fagetaten er det mer sannsynlig at marmor fra uttak i Korsdalen ble fraktet til Dødehavet ned denne vegen og videre med båt til Hopsfossen der de ble saget til. En har ikke funnet noen skriftlig dokumentasjon på dette, og kan derfor ikke si noe av det med sikkerhet. Fra Ny-Paradis gikk det også en sti ned til vannet ved naustene, med gangbro over jernbanen. Gangbroen ble revet i 1980-årene, og stien er ikke lenger i bruk. 9

10 Del 3 Bebyggelsesstruktur Figur 7. Kart over utbyggingsperioder på Paradis. Området under Paradis er i første omgang bygget fra (se figur 7) Paradis gård ble utparsellert til boligtomter fra slutten av 1800-tallet, men i hovedsak fra Det ble parsellert ut tomter med en størrelse fra 1,5 til 5 mål. I området ble det bygget store villaer vesentlig i ny-klassisistisk og jugend stil. Til villaene hørte det nausttomter ved Dødehavet. En sti fører ned til dødehavet og videre ut til Nordåsvannet. Se figur 8. De fleste husene er bygget i tre og står i store hager beplantet med store hekker, løvtrær, bærbusker og prydvekster. Villaene trekker seg godt innpå tomten fra veien. Det er i dag 7 villaer innenfor planområdet. Alle er tilknyttet off. kloakk og vannverk. 10

11 Det har foregått en gradvis fortetting av området ved fradeling av tomter. Det er også revet noen hus og bygget nye på samme eiendom. Utløpet fra Dødehavet er i dag snevret inn slik at bare små robåter kan komme gjennom. Naustene er ikke i bruk. Se figur 9. Figur 8. Utsnitt av Paradis ca Planområde vist med stiplet grønn linje. Figur 9. Utsnitt av Paradis i dag. Planområde vist med stiplet grønn linje. 11

12 12 Figur 10. Strukturer og topografi som fremdeles ligger igjen i området fra Planområdet er vist med svart stiplet linje i midten av kartet.

13 13 Figur 11. Historiske bilder fra , som viser utviklingen i området (

14 Del 4 Enkeltobjekt og anlegg 13/54 Enebolig m/hybel/sokkelleilighet, tatt i bruk Bygget har fire etasjer, to boliger og et bruksareal på 234 m². I 1998 ble det bygd en dobbel garasje på 30 m². Bilde 1. Fasade mot nord. Bilde 2. Fasade mot sør. 14

15 13/105 Enebolig tatt i bruk Boligen har 4 etasjer og et bruksareal 300 m². I 2000 ble det bygget garasje/uthus på 143 m² og i 2004 ble det bygget et lekehus på 8 m². I 2007 ble det igjen bygget et uthus/anneks på 40 m². Bilde 3. Fasade mot nordøst. Bilde 4. Fasade mot vest. 15

16 Bilde 5. Uthus/anneks. Fasade mot nord. Bilde 6. Garasje/ uthus og lekehus. Fasade mot vest. 16

17 Bilde 7. Garasje/ uthus. Fasade mot nord. Bilde 8. Garasje/ uthus. Fasade mot sør. 17

18 13/68 Enebolig tatt i bruk 1910, med tre etasjer og et bruksareal på 204 m². Et garasjeuthus, anneks bolig på 18 m², og et hønsehus på 20 m² (se lenger nede for mer info) ligger inne på tomten. Bilde 9. Fasade mot sør. Bilde 10. Fasade mot øst. 18

19 13/1055 Enebolig med tre etasjer og et bruksareal 263 m², tatt i bruk Garasjeuthus, anneks til bolig på 50 m², tatt i bruk i Til eiendommen hører også et naust ved Dødehavet på 18 m². Bilde 11. Fasade mot nord. Bilde 12. Fasade mot vest. 19

20 13/699 Tomannsbolig med tre etasjer og et bruksareal på 196 m², tatt i bruk På eiendommen ligger også et garasjehus, anneks til bolig på 8 m². Bilde 13. Fasade mot nord. 13/1118 Vertikaldelt tomannsbolig tatt i bruk Bygget har 3 etasjer og et bruksareal på 202 m². 20 Bilde /699 til venstre og 13/1118 til høyre. Fasade mot nordvest.

21 13/112 Kontor adm. Bygning fra 1949, med et bruksareal på 215 m² og 3 etasjer. Enebolig tatt i bruk 1974, med 3 etasjer og et bruksareal på 289 m². I 1974 ble det bygget et garasjehus, anneks til bolig på 11 m². Bilde 15. Fasade mot sør. Bilde 16. Fasade mot øst. 21

22 Steinmur og hønsehus Langs grensen mellom gnr. 13, bnr. 112, 105 og 68 går det en steinmur som skiller tomtene. Muren er en natursteinsmur som varierer i høyde etter terrenget. Ved enden av muren i sør ligger et hønsehus. Se figur 12 for plassering og utstrekning av muren. Bilde 17. Steinmur og hønsehus. Bilde tatt mot sørvest. Bilde 18. Steinmur. Bilde tatt mot nordøst. 22

23 «Tyskertunnelen» Tyskertunnelen er et krigsminne. Da Norge var okkupert i bygget okkupasjonsmakten et lager og tilfluktsrom som hadde flere forbindelser ut i dagen mot Paradis skole, Ny- Paradis / Fana Gymnas. Hoveddelen av minnet ligger fortsatt i fjell under bebyggelsen. Utgangen i sør ligger i en stor forsenking i bakken, som i dag blir brukt til dumping av hageavfall. Utgangen er murt igjen, men det er et hull i muren. Se bilde 19 og 20. I senere byggesak for formål BB1 kan man i detalj vurdere hvordan den sørlige inngangen til "Tyskertunnelen" skal synliggjøres og sikres. Den aktuelle plasseringen av bygg i BB1, er illustrert slik at dagens inngang til den sørlige delen av tunellen ikke vil bli sperret av nye boliger i BB1. Bilde 19. Forsenkingen ved utgangen av Tyskertunnellen 23

24 Figur 12. Omtrentlig plassering av Tyskertunellen. Skisse mottatt av naboer på Ny-Paradis om "Tyskertunnelen". Bilde 20. Utgangen av Tyskertunnellen 24

25 25 Figur 13. Oversikt over alder på bolighus, garasjer, uthus og anneks, og plassering av overnevnte veier, stier, Tyskertunell og murer.

26 Planforslagets konsekvenser for kulturminner Planforslaget fører ikke til riving av registrerte nyere tids kulturminner eller automatisk fredede kulturminner. Som følge av planforslaget blir to bygg revet på 13/68, del av en garasje på 13/1055 og et uthus og en garasje/uthus på 13/105. De øvrige, eksisterende boliger i planområdet blir stående og skal inngår i en helhetlig regulering. Det skal i planen for KB4 tas hensyn til eldre steinmurer fra det tidligere jordbrukslandskapet på gnr/ bnr 13/105 og 13/112. Viktig trekk i landskapet, «Irgensfjellet» på 13/54 med en haug der det står en rest av et skogholt - er tatt hensyn til ved valg av trase for veg og ny bebyggelse. I senere byggesak for formål BB1 kan man i detalj vurdere hvordan den sørlige inngangen til "Tyskertunnelen" skal synliggjøres og sikres. Den aktuelle plasseringen av bygg i BB1, er illustrert slik at dagens inngang til den sørlige delen av tunellen ikke vil bli sperret av nye boliger i BB1. KILDER - Kulturminnegrunnlag for reguleringsplan Ny-Paradis og deler av Paradis