Kulturminnedokumentasjon

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Datert: Bilde datert ca BERGEN KOMMUNE 1

2 Nesttun, gnr. 40 bnr. 8. Skjoldvegen 59, Arealplan-ID Innholdsfortegnelse Innledning s. 4 Historie s. 4 Bygningsmiljø s. 7 Ferdselsårer s. 10 Foto s. 11 Avslutning s. 14 2

3 Oversikt over planområdet ved oppstartsvarsel 3

4 1. Innledning Planområdet ligger på Skjold og er på 6,6 daa, dette er noe mindre enn planavgrensningen til oppstart.. I planområdet er det et gårdstun som stammer fra utskiftningen rundt 1859, samt vegareal, grøntareal og to eneboliger. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for en fortetting med lelighetsbebyggelse, samt en bruksendring av tidligere driftsbygninger til boligformål. Løen er planlagt revet for så å bli gjenoppbygget med de samme ytre dimensjoner, materialitet og fargebruk, men med flere lysåpninger. 2. Historie gnr 40 bnr 8 Fana / Bergen Tegning av bruk 8, datert , vi kan her se et hønsehus midt i tegningen, dette er i dag revet. Det eldste tunet på Skjold gård skal visstnok ha vært der husene til bruk 1 og 4 (Fana Blikk i dag) fremdeles er. Før utskiftingen i 1860-årene var husene til bruk 8 også her. Samlet var det da 15 hus i tunet. Men det var også to andre tun på Skjold, bruk 7 hadde eget tun med to hus og bruk 11 hadde eget tun med 6 hus. På grunn av det tredelte 4

5 tunet førte ikke utskiftingen til stor flyttesjau, og det var bare folk på bruk 8 som måtte flytte til nytt tun. I middelalderen lå gården Skjold under Nonneseter kloster i Bergen. Vincent Lunge fikk jordegodset til klosteret av kongen i 1528 og Lungeslekten hadde gården til Da kjøpte Hans Hjort på Stend gården av Kirsten Bild. Enken hans solgte gården i 1696 til Daniel Volpmann, kjøpmann i Bergen. Lars Hansen Weiner, rådmann i Bergen, var eier Enken hans giftet seg med oberst Georg von Krogh og han solgte gården i 1714 til bønder i Fana. På 1500-tallet ser det ut til at Skjold gård var delt i tre bruk. I årene ca var det som regel fire brukere. Etter at bruk 11 ble eget bruk rundt 1740, var det fem bruk til de første husmannsplassene ble ryddet tidlig på 1800-tallet. Utover på 1800-tallet ble noen av husmannsplassene egne bruk, og samtidig gikk det for seg en deling av de største hovedbrukene, slik at det i 1890-årene var 10 gårdsbruk på Skjold. Etter at Osbanen åpnet i 1895 med stasjon på Skjold, tok flere av brukerne til å selge parseller til bolighus. Ifølge Fana bygdebok var det i mål dyrket jord. Hele gnr. 40, bnr. 8 er utparsellert, hovedsakelig til bolighus, unntatt tunet. BRUK 8, 9, 11. Nils Paulsen var trolig bruker her fram til Paul Nilsen(?) hadde bruket Styrk Bårdsen kom etter Paul. Han hadde omtrent ¼ av gården ca De første årene betalte han husmannsskatt. Johannes Nilsen var her fra 1656 til slutten av 1680-årene. Anders Olsen, f. ca.1664, d.1741, bygslet den første tiden, men kjøpte i 1714 bruket av Georg von Krogh, sammen med Karl Mikkelsen Valle. De delte bruket og Anders fikk da bruk nr

6 BRUK 8 (OG 9) Karl Mikkelsen Valle og Anders Olsen Skjold kjøpte i 1714 bruk 8, 9 og 11, som de delte. Arvingene til Karl Valle solgte sin del (bruk 8, 9) til brukeren Mons Olsen i Ola Jensen bygslet rundt 1714 av Karl Valle. Nils Monsen Mjeldheim bygslet Nils Olsen Ø. Brattland, f.1718, bygslet bruket i 1744 av Karl Valle. Mons Olsen Ø. Birkeland, f.1744, kjøpte bruket i 1770 for 89 riksdaler av Karl Valle sine arvinger Peder Monsen, f.1783, fikk skjøte av faren i Nils Mikkelsen Nesttun, f. ca. 1810, fikk skjøte av svigerfaren i Han flyttet i 1856 til bruk 9 som ble utskilt fra bruk 8. Haldor Haldorsen Hop, f. ca i Hosanger, kjøpte bruket i 1856 etter at Nils Mikkelsen hadde skilt fra bruk nr. 9. Nils Ivarson Reigstad, f.1829 på Valestrand i Haus, d.1918, kjøpte bruket (bruk nr.8) i 1868 for 810 Spdl. Flyttet til Bergen i Bonde på Skjold fra Gift med Elisabeth Mikkjelsdtr. Midt-Mjelde, f.1838 i Haus, død Barn: Elisabet Maries, Ivar Mikal, Mons Olai, Mikal, Andreas s.n. Andreas Nilsson Skjold, f.1878, d. 1971, fikk skjøte i 1909 for kr og kår. G.m. Kristina Knutsdatter Øvreeide, f.1885, d Barn: Elisabet, Nils s.n., Ingrid Nils Andreassen Skjold, f. 1917, d.1998, fikk skjøte i G.m. Klara Paulsdtr. Skjold (bruk 22), f.1919, d Barn: Gunnar, Åge 6

7 3. Bygningsmiljø Oversikt tun gnr 40 bnr 8, dagens situasjon Tunet Det er i dag tre gjenværende hus på bruk 8. Tidligere var det også et hønsehus, oppført rundt 1930-tallet og revet ca Hønsehuset hadde en hems som ble brukt til boligrom. Ovenstående illustrasjon viser ca. plassering. Gårdsdriften opphørte tidlig på 1970-tallet. 7

8 Våningshus/ lemstue. Nils Ivarson Reigstad fra Valestrand på Osterøy kjøpte bruk 8 i Første del av hovedhuset er antagelig oppført i 1860årene og ble sannsynligvis flyttet fra Osterøy den gang. Huset er påbygd og ombygd flere ganger, siste gang i Bygget er ikke SEFRAKregistrert. Vedlagt ligger søknad og tegninger for tilbygg Plan og fasade før tilbygg våningshus 1968 Plan og fasade etter tilbygg våningshus

9 Løe: Ifølge forsikringspapirer er uthus/løe oppført Sannsynligvis er deler av løen eldre. Vedlagt søknad og tegninger for tilbygg/ombygning i Løen er nå i så dårlig forfatning at den er avstengt. Bygget er ikke SEFRAK-registrert. Vedlagt tilstandsrapport løe Vognhus Vognhuset er ifølge forsikringspapirer oppført Bygget er ikke SEFRAK-registrert. 9

10 4. Ferdselsårer Osbanen gikk ca. 150 til 200 m sør for planområdet. Den eksisterte fra 1894 til

11 5. Foto Flyfoto, datert tidlig 1960-tallet Bilde av hovedhus/ våningshus, vognhus i forgrunn og løe i bakgrunn, foto tatt

12 Bilde av hovedhus/ våningshus fasade øst, foto tatt 2012 Bilde som viser vognhus og løe, foto tatt i

13 Bilde som viser vognhus, samt bolig på gnr 40 bnr 1341 i bakgrunnen, foto tatt i 2012 Bilde som viser vestside av løe, foto tatt i

14 Bilde som viser sørside av løe, foto tatt i Avslutning Gårdstunet består i dag av 3 bygg; våningshus, løe og vognhus, og innehar dermed tre av fire bygg slik det trolig fremstod rundt midten av 1900-tallet. Grunnet plasseringen til det revne hønsehuset, litt bakenfor uthuset, fremstår opplevelsen av selve tunet og mellomrommene mellom byggene relativt autentisk. Gårdstunet er derfor i dag et historiefortellende element som forteller om grunnlaget for tidligere bosetninger i området. Planforslaget legger opp til å bevare gårdstunet i sin nåværende strukturelle form samt å tilrettelegge for en formålsendring av løen og vognhuset fra driftsbygning til bolig. Nord for løen tilrettelegges det for en terrassert leilighetsbebyggelse. Samlet sett vil dette i liten grad forringe den romlige og visuelle opplevelsen av selve gårdstunet, da planlagt ny bebyggelse blir lagt utenfor tunet. Grunnet at gården ikke har vært i drift siden tidlig 1970-tallet har tilstanden på løen blitt meget dårlig. Den er derfor tenkt revet, for så å bli bygget opp igjen med de samme ytre dimensjoner, materialitet og fargebruk, men med flere lysåpninger. Planforslaget legger opp til en bevaring gjennom bruk. 14