Kaigaten 1 c og d KULTURMINNEDOKUMENTASON SOM BILLEDDOKUMENTASJON AV GJENVÆRENDE INTERIØR I FABRIKKBYGNINGEN.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kaigaten 1 c og d KULTURMINNEDOKUMENTASON SOM BILLEDDOKUMENTASJON AV GJENVÆRENDE INTERIØR I FABRIKKBYGNINGEN."

Christer Enger
7 år siden
Visninger:

1 Kaigaten 1 c og d KULTURMINNEDOKUMENTASON SOM BILLEDDOKUMENTASJON AV GJENVÆRENDE INTERIØR I FABRIKKBYGNINGEN. ARD AREALPLAN AS NYGÅRDSGATEN 114, 5008 BERGEN

2 Innhold Innledning... 1 Områdets historie... 1 Billeddokumentasjon over byggets indre utseende og løsninger januar Første etasje:... 3 Andre etasje Tredje etasje Avslutning... 8 Innledning Formålet med reguleringsplanarbeidet for Kaigaten 1 gnr. 166 bnr. 958 m.fl er å regulere området til forretning/kontor/tjenesteyting. Områdets historie Ved en historisk gjennomgang av området, kan man skjelne flere ulike historiske epoker i området: 1100-tallet. Middelalderkloster. Cistercienserordenen bygde et kloster der bygget til den nedlagte sølvvarefabrikken (Kaigaten 1 C) står i dag. Under bakken finnes rester av kirkebygget. Tårnfoten og kapellet er de synlige restene fra kirken, og ligger tett på hver sin side inntil sølvvarefabrikken. Marken ligger der det gamle veifaret til kirken gikk. Tårnfoten og kapellet er automatisk fredete kulturminner, eid av fortidsminneforeningen tallet. Lungegården herregård Kong Fredrik I overtok klosteret i 1528 på grunnlag av det han mente var munkenes løsaktige og umoralske oppførsel. Han ga eiendommen til den danske høvedsmannen Vincent Lunge, som brukte steinmaterialer fra kirkebygget til å bygge seg en herregård som fikk navnet Lungegården. Klosteret ble bygget om til privat residens for Vincent Lunge. Lungegården markerte seg som et dominerende anlegg sørøst for det som den gang var byen 1. Etter brannen i 1891 ble Lungegårdsanlegget så godt som fjernet. Tårnfoten og kapellet, som trolig stammer fra en utvidelse av kirken rundt år 1250, ble reddet av Fortidsminneforeningen, som kjøpte bygningene i tallet. Industrialisering Kommunen kjøpte Lungegården i 1850 og bygde gassverk, aldershjem og teknisk skole på markene. Etter bybrannen i 1855 ble det laget en reguleringsplan for sentrum med kvartalsstruktur. Prinsippet om kvartalsstruktur ble også benyttet på Nonneseter 20 år senere. Området langs Alrekstadvågen (vågen i Store Lungegårdsvann som i dag er fylt igjen) ble brukt til industri og arbeiderboliger. Sølvvarefabrikken og leiegården ble bygd i 1903 etter at hovedbygningen på Lungegården brant i Mellomkrigstiden Arkitekten Ole Landmark tegnet biblioteksbygget som ble oppført i Jernbanebygget ble åpnet i 1913, og var tegnet av Jens Z. M. Kielland. Gassverket var da flyttet til Jekteviken. Landmark fikk sammen med Albert Lillienberg og Georg Greve ansvaret for gjennoppbyggingen av sentrum etter enda en brann i sentrum i Bak sølvvarefabrikken kom en skofabrikk (nå en del av Bergen Storsenter) og Alrekstadvågen og sundet mellom store og lille lungegårdsvann ble fylt igjen. Parken rundt Lille Lungegårdsvann stod ferdig i Biblioteket og Stasjonsbygningen er i dag fredet med hjemmel i kulturminneloven Etterkrigstida Boligbyggingen i de nye bydelene utenfor sentrum medførte massiv kommunikasjonsutbygging. Bussterminalen kom sammen med en stor parkeringsplass på Nygårdstangen, og spaghettikrysset ble etablert. Mange vegfaglige etater og virksomheter etablerte seg i dette området før de flyttet ut til bl.a. Fyllingsdalen der det var mer plass dd Ettersom bilen ble frigitt vokste biltrafikken. Etterkrigstidas vegnett fungerte godt lenge, men utover 1970-åra begynte de trafikale problemene å gjøre seg gjeldende. Området på Nonneseter ble sett på med nye øyne, og i 1989 ble det godkjent en reguleringsplan som forutsatte totalsanering. Planen bygde på en arkitektkonkurranse som la helt nye prinsipper til grunn for utvikling av området, med forretning, kontor, service og åpne plasser. Hele Nonneseterkvartalet med arbeiderboligene ble kjøpt opp og revet, og nye moderne kontorbygninger har kommet opp i stedet. Den gamle skofabrikken, som var omgjort til forretningslokaler for møbler, ble bygd sammen med Bystasjonen, som i dag utgjør Bergen Storsenter. Kommunen var i dialog med eier av sølvvarefabrikken og leiegården i Kaigaten 1 for å finne en løsning også her, men kom ikke i mål. Siden ble fabrikken nedlagt. 1

Vi viser ellers til utarbeidet kulturminnedokumentasjon utarbeidet av Byantikvaren i 2003. Denne beskrivelsen er tilstrekkelig bortsett fra når det gjelder byggets indre utseende. Jf.

3 Vi viser ellers til utarbeidet kulturminnedokumentasjon utarbeidet av Byantikvaren i Denne beskrivelsen er tilstrekkelig bortsett fra når det gjelder byggets indre utseende. Jf. punkt 3 om bygningsmiljø som krav til kulturminnedokumentasjon. Opprydning og endring av det indre i fabrikkbygget var startet opp før oppstartsmøtet noe som bildene viser. Forsidefoto: Kaigaten 1 i 2010, etat for plan og geodata. Andre bilder er tatt av Ard arealplan as der ikke andre er kreditert. Billeddokumentasjon over byggets indre utseende og løsninger januar Figur 1 Eksisterende byggs plantegning fra etasje. Bergen kommune. Numrene satt på plantegningen over viser rekkefølgen av bildene fra 1. etasje. Tallet plassering indikerer også noe om hvilken vinkel bildet er tatt fra. Vi mangler plantegninger for tredje etasje.

4 Første etasje: 1 2 Bildedokumentasjon fra Kaigaten 1. Januar 2016: 1. Inngangspartiet med vindeltrapp. 2. Fabrikklokale med stansemaskin. 3. Samme sted sett mot nordvest. 4. Innerste del av samme lokale. 3 4

5 5 Bildedokumentasjon fra Kaigaten 1. Januar 2016: 5. Forsølvingsrom. 6. Fabrikklokale med etseutstyr. 7. Utgangsdør til smauet. Trapp opp til 2.etasje. 8. Del av trappesystemet

uberørt. 12 9 10 11 p Bildedokumentasjon fra Kaigaten 1. Januar 2016: 2 etasje. 9. Fra administrasjonsavdelingen.

6 Andre etasje. -Her har en kommet lengre i å rydde opp etter den nedlagte Sølvvarefabrikken. Det meste av 2. etasje er ferdig ryddet, men administrasjonsdelen sto i januar 2016 fortsatt ganske uberørt p Bildedokumentasjon fra Kaigaten 1. Januar 2016: 2 etasje. 9. Fra administrasjonsavdelingen. 10. Ryddede lokaler sett mot Kaigaten. Opprinnelig pusserommet. 11. Ryddede lokaler sett mot gårdsplassen. Opprinnelig verksted. 12. Ryddede lokaler sett mot biblioteksplassen. Opprinnelig verksted. 9

Tredje etasje. Her mangler det plantegning.

etasje. 13. Loftet/tredje etasje. Mot gårdsplassen.

8 Tredje etasje. Her mangler det plantegning. Det ser ut til at det har vært ulike møterom, visningsrom, spiserom, garderobe osv Bildedokumentasjon fra Kaigaten 1. Januar 2016: 3. etasje. 13. Loftet/tredje etasje. Mot gårdsplassen. 13 og 14 er i samme rom. Ligger mot sør i bygget. 14. Loftet/tredje etasje. 15. Loftet/tredje etasje med bue. Ligger mot sør i bygget. 15

Huset transformeres fra en fabrikkbygning til et flerfunksjonshus med ulike servicetilbud som kan være forretning, restaurant og kontor. Bare tiden vil vise hva som etableres i bygget.

9 16. Del av loftet som ligger mot nord/biblioteksplassen. 17. Midtre del av loftet. 17 Avslutning Huset bevares i utstrekning og høyder. Gårdsrommet er planlagt bygget inn samtidig som fasaden inn mot Biblioteksplassen åpnes opp. Huset transformeres fra en fabrikkbygning til et flerfunksjonshus med ulike servicetilbud som kan være forretning, restaurant og kontor. Bare tiden vil vise hva som etableres i bygget. Noen historieskrivende elementer som ulike presser brukt i produksjonen på Sølvvarefabrikken, vil bli stående i det største fabrikklokalet i 1 etg. (der de står i dag) og vil i seg selv fortelle noe om tidligere bruk av bygget. Med gjennomført plan vil delene av Nonneseter kloster også i større grad bli tilgjengelig for ulike grupper i og med at en får tilkomst fra i dag stengt gateløp som skal gjenåpnes. Gateløpet vil med tilrettelegging gi universell tilkomst til kapellet i sør. 16

Like dokumenter

Planrapport, plan nr Bergenhus, Kaigaten 1c og 1d SØLVVAREFABRIKKEN

Planrapport, plan nr Bergenhus, Kaigaten 1c og 1d SØLVVAREFABRIKKEN 2010 Planrapport, plan nr 16950000 Bergenhus, Kaigaten 1c og 1d SØLVVAREFABRIKKEN 22.10.2010 BERGEN KOMMUNE BERGEN ETAT KOMMUNE FOR PLAN OG GEODATA Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø FORORD