Kulturminnedokumentasjon Nøstberget

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Nøstberget Foto: Helivisjon Juni

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag Bakgrunn for reguleringsarbeidet Mål, metoder Mål for dokumentasjonen Metoder og datagrunnlag Dokumentasjon av kulturminnemiljø Områdebeskrivelse og områdeavgrensing Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Kilder:

3 1 Sammendrag I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 209 bnr 438 m.fl., Åstveitvegen Åsane bydel, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området. Kulturminnedokumentasjonen er utført av Opus Bergen AS, og er basert på Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrak-registeret, bygdebøker for Åsane og befaring i området. Planområdet er på ca 38 daa og ligger ved Åstveitvegen på Åstveit. Planen er hovedsakelig avgrenset mot regulerte formål i gjeldende plan (plan id ). På eiendommen ligger et bolighus tegnet av Ole Landmark. Bolighuset med tilgrensende hageareal er regulert til spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplan. Bolighuset på gnr 209 bnr 438, Åstveitvegen 61. 3

4 2 Bakgrunn for reguleringsarbeidet Arbeidet med reguleringsendringen er startet opp med mål å legge til rette for en noe høyere utnyttelse av boligarealet i gjeldende reguleringsplan, samt å forbedre adkomstvegen og legge til rette for fellesområde. Flyfoto av dagens situasjon i området. Planområdet er omtrentlig markert med rød sirkel. 4

5 3 Mål, metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen Hovedformål med konsekvensutredningen for tema kulturminner og kulturmiljø er å skaffe kunnskap om kulturhistoriske verdier i planområdet. 3.2 Metoder og datagrunnlag Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet i henhold til Bergen kommunes retningslinjer for grunnlagsmateriell for utarbeidelse av planforslag. Kulturminnedokumentasjonen bygger på befaring, gjennomgang av flyfoto, eksisterende kartmateriale og litteratur, SEFRAK-registreringer, samt søk i Askeladden (Riksantikvarens fornminnedatabase). Innen kulturminneforvaltningen er det lagt vekt på at det er mangfoldet av kulturminne og kulturmiljø som skal tas vare på og at et representativt utvalg skal prioriteres for vern. Kulturhistoriske sammenhenger skal vektlegges fremfor enkeltobjekt. Kulturminner og kulturmiljø har verdi både som kilde til kunnskap og opplevelse. Ved vurdering av kulturminner sin kunnskapsverdi skal representativitet, sammenheng og miljø, autentisitet, og fysisk tilstand vurderes. Opplevelsen av et kulturminne henger sammen med kunnskap, holdninger og stedstilknytning. Automatisk fredete kulturminner og vedtaksfredete kulturminner har per definisjon stor verdi. 5

6 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse og områdeavgrensing Planområdet er på ca 38 daa og ligger ved Våganeset nord for Eidsvågen. Planen er avgrenset mot område regulert til allmennyttig formål i sør. I vest er planområdet avgrenset mot Åstveitvågen. Mot nord og øst grenser planen til friluftsområdet rundt Åstveitvatnet og et mindre friområde regulert til golfbane i gjeldende plan. Eidsvågneset Bergen sentrum Oversiktskart. Planområdet er omtrentlig markert med rød sirkel. Topografi Terrenget i planområdet er kupert og knausete, og ligger på ca 45 moh på det høyeste. Området er grunnlendt og skogkledd. Den eksisterende bebyggelsen ligger på et flatere område ca 35 moh, og vest for dette skråner terrenget bratt ned mot Åstveitvågen. Mot øst skråner terrenget noe slakere ned mot Åstveitvatnet, som ligger på ca 30 moh. 6

7 Gjeldende reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan i området er plan id Gnr 209 bnr 1 m.fl., Åstveit, Rasmus Meyers legat. Planområdet er i denne planen hovedsakelig regulert til boligområde B12 II og bevaring bolig B12 I, Naustberget. Utdrag fra gjeldende reguleringsplan, plan id I B12 I skal eksisterende bygninger, bygningsledd og detaljer så vidt mulig bevares. Ny bebyggelse i planen skal tilpasses gesimshøyde, etasjeantall, form og materialbruk til eksisterende bebyggelse. Antikvariske myndigheter skal uttale seg før byggemelding. Verneverdige bygninger som på grunn av brann eller annen skade blir så dårlige at de må rives, skal gjenoppbygges i opprinnelig ytre form, utseende og materialbruk. 7

8 4.3 Automatisk fredete kulturminner Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. I Åstveitvågen vest for planområdet er det registrert ett automatisk fredet skipsvrak; skroget av fjordabåten Triangelen fra 1886 (Askeladden id ). I Åstveitvågen er det også kjent et annet båtvrak, med uavklart vernestatus (Askeladden id ). I Skitnedalen ved Eidsvågen er det registrert en steinalderlokalitet med uavklart vernestatus (Askeladden id ). Kulturminner i nærheten av planområdet markert med rune-r. Planområdet markert med rødt. 4.4 Nyere tids kulturminner Gården Åstveit har lange tradisjoner. Gården var opprinnelig en del av den gamle storgården Eid, og var en del av Allehelgenskirkens gods til førstningen av 1600-tallet (Bergen byleksikon). Senere har gården vært eid av godseiere som hovedsakelig har bodd i Bergen og hatt Åstveit som landsted. En rekke kjente bergensfamilier bygget på og 1900-tallet sommerboliger og helårsboliger på Åstveit. Hovedhuset på bnr. 1 var herskapelig, tegnet av Arnstein Arneberg for Finn Koller Meyer, ved huset ble det også anlagt et parkanlegg. Dette huset brant i 1928, og i dag ligger Åstveit helseheim her. På 1900-tallet er flere private og offentlige bygninger og anlegg oppført på gårdens gamle grunn, bl.a. Sjømennenes helseheim, Åstveit sjukeheim, Kalvatræet skole, Åsane stadion og bane for Bergen golfklubb. 8

9 Nøstberget Gnr 209 bnr 438 (tidligere bruk nr 33), Nøstberget, ligger på en kolle like øst for Åstveitvågen. Eiendommen ble utskilt fra hovedbruket på Åstveit i 1916, det året Rasmus Meyer døde. Samme året ble det utskilt to parseller, Vågeneset og Nøstberget, til Rasmus Meyers barn (Ramus Meyer, notater utgitt 1969). Johan Anton Mowinckel overtok bruk nr. 33 i 1926, og fikk året etter bygget en sommerbolig, som i 1940 ble gjort om til en helårsbolig. Siden ble husert overtatt av Olga Terese Mowinckel og mannen Andrea Ringler som eide eiendommen frem til Harald Mowinckel Troye overtok i 1987, og solgte huset videre i Nøstberget nede til venstre i bildet, Åstveit helseheim midt i bildet. Uib 1955 Ole Landmark Ole Landmark ( ) er en kjent arkitekt knyttet til Bergensskolen. Han har tegnet en rekke større og mindre bygg både i Bergen og i utlandet. Landmark er kjent for å bruke vestnorsk byggetradisjon både med hensyn til byggets hovedform, materialbehandling og detaljløsninger. Arkitekt Landmark var en representant for den såkalte Bergensskolen innen arkitekturen, en retning som i mellomkrigstiden utpreget seg særlig gjennom villaarkitektur med inspirasjon fra Arts and Craftsbevegelsen på siste halvdel av 1800-tallet. Landmark fokuserte i stor grad på samspill mellom bygning og terreng og tillot sjelden store inngrep i omgivelsene. ( I Bergen ble lystgårdtradisjonen forbildet, med villaer plassert godt synlige, gjerne på høydedrag i landskapet, med borglignende anlegg og store, innrammede eiendommer. Nylagede våpenskjold og monogram var populære element i fasader og over portaler. 9

10 Gnr 209 bnr 438, Åstveitvegen 61 Bolighuset er tegnet av arkitekt Ole Landmark i 1927 for Johan Anton Mowinckel, og ble oppført som sommerbolig for familien Mowinckel. Bolighuset ble i 1940 ombygget til helårsbolig med påbygg, badstue og vaskehus. Også påbygget fra 1940 og tilgrensende bygninger ble tegnet av Ole Landmark. Hovedbygningen har valmet tak, med halvvalmet tak i nord. Arkitekturen er preget av historiske element, med søyleelement i portalen mot nord under en buet gavl. Den opprinnelige portalen ble i forbindelse med påbyggingen i 1940 fjernet og gjenbrukt i vaskehuset. Også de smårutede vinduene i rokokkostil er mye brukte historiserende element ikke ellers vanlige for 20-tallsarkitekturen. Byggherrens monogram på østveggen er godt synlig i det man ankommer eiendommen, i tråd med den rådende moten i bergensregionen. Bygningene var tidligere rødmalt og med rød taksten, men er i dag hvitmalte med svart taksten. De senere tiår er det oppført en ny garasje på eiendommen. Bygningene i Åstveitvegen 61 er ikke Sefrak-registrert, men er regulert til spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplan for området. Nedenfor følger foto og tegninger som viser anlegget fra ulike sider. Som tegningene viser, ble det gjort store endringer i fasade og bygningskropp da bygningen i 1940 ble omgjort fra sommerbolig til helårsbolig. Fasadetegning av sommerbolig, Tekst: Sommerbolig paa Aastvedt for Herr Johan Anton Mowinckel. Fasade mot nord. Bergen i desember 1926 Ole Landmark. Kilde: Landmarks arkiv, Bergen byarkiv. 10

11 Påbygg i Tegningen viser fasaden mot nord. Sammenlignet med fasadetegningen over, er det store endringer i uttrykket. Kilde: Landmarks arkiv, Bergen byarkiv. Fasader på bygning i nord; vaskehus og badstue, oppført Kilde: Landmarks arkiv, Bergen byarkiv. 11

12 Anlegget sett fra adkomstveien i øst. Vaskehus og badstue fra 1940 til høyre. Byggherre Johan Anton Mowinckels monogram over inngangsdør på østveggen. 12

13 Hovedbygning (1927/1940) til høyre med vaskehus (1940) og garasje (2002) til venstre. Sett fra hagen i vest. Vaskehusets søndre portal med søyleelementer og oval baldakin, opprinnelig tilhørende sommerboligens nordfasade. 13

14 Hage I den nordlige delen av planområdet i et øst-vest gående daldrag finner en rester etter en frukthage. Her finnes rester etter gamle fruktrær og busker, eldre trapper og en grunnmur etter en eldre bygning. Området er vist på illustrasjonen under. Se også flyfoto fra Nøstberget gammel hage Eldre frukthage Ortofoto Bergenskart.no 14

15 Foto Foto under viser oppmuringer og trapp i østvestgående daldrag. Strukturene settes i sammenheng med frukthagen som illustrert på foto over. Frukthagen er trolig etablert i forbindelse med eiendommen Nøstberget. Oppmuring- grunnmur. Foto Opus Bergen AS Trapp fra hagen rundt hovedbygning. Foto Opus Bergen AS 15

16 Oppmuring- avgrensing av frukthage mot vest. Foto Opus Bergen AS Oppmuring- avgrensing av frukthage mot vest. Foto Opus Bergen AS 16

17 Oppsummering Det finnes ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet. Bolighuset på eiendommen er en villa tegnet av arkitekt Ole Landmark i 1926 og Bolighuset ble i 1927 oppført som sommerbolig, og ble i 1940 ombygget til helårsbolig med påbygg, badstue og vaskehus i Både sommerhus fra 20-tallet og påbygg fra 1940 ble tegnet av Ole Landmark. Landmark er kjent som kanskje den fremste representanten for Bergensskolen, en retning som i mellomkrigstiden utpreget seg med villaarkitektur med inspirasjon fra Arts and Craftsbevegelsen. I Bergen var også lystgårdtradisjonen, siste del av 1700-tallet, aktuell som historisk referanse. Hovedbygningen fra 20-tallet har tydelige historiserende element; portal med søyler, buet baldakin over portal, monogram og rokokkovinduer. Anlegget er plassert på en høyde, omringet av et større hageanlegg. I dag kan en kun finne rester av det store hageanlegget. I 1940 ble sommerhuset ombygget og påbygget for å omgjøres fra sommerbolig til helårsbolig. Til tross for store endringer i uttrykket, ble flere historiserende element bevart og tilføyet under påbyggingen. Dette kan sees ved å sammenligne fasadetegninger fra de to byggeperiodene. Bolighuset med tilhørende bygninger har arkitektoniske verdier som kulturminne. Området er i gjeldende plan regulert til bevaring. 17

18 5 Kilder: Kenneth Bratland 2012: Åsane i fortid og nåtid- V Bodoni forlag, Bergen Muntlige kilder: Harald Mowinckel Troye epost av Nettsteder: Billedsamlingen. UIB Bergenskart.no askeladden.ra.no Norsk biografisk leksikon Ole Landmark Bergen byleksikon Annet: Rasmus Meyer 1969: Noen notater om Gården Åstveit. Ole Landmarks arkiv, Bergen Byarkiv. 18