Forvaltningsplan for kompleks St. Olavs hospital HF Psykisk Helsevern avd. Østmarka

Transkript

1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan, utomhus St. Olavs hospital Delområde 9 Dokumentversjon:

2 Forvaltningsplan for delområde 9 Tidligere direktørbolig Opplysninger om uteområde Anleggets navn sykehus Delområdets navn Utomhusanlegg ved tidligere direktørbolig. GAB-nummer Kommune Trondheim Eier Midt-Norge HF Forvalter/bruker St. Olavs Hospital Nåværende bruk Sykehus, psykisk helsevern Byggeår 1930-tallet Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Grøntanlegg/utomhus Reguleringsstatus R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør- Trøndelag psykiatriske sykehus,, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem, Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Dokumentversjon:

3 Innhold 1. VERN Kulturminnemyndighet Omfang av fredning/evt. vern Reguleringsstatus Grunnlagsdokumenter Metode 4 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING Anleggshistorikk Verneverdi Formål med vernet 6 3. TILTAK Delområde SAKSBEHANDLINGSRUTINER 7 5. BESKRIVELSE (KATALOG) 8 Plantegning Delområde 9 9 Dokumentversjon:

4 1. Vern Vernet av kulturmiljøet i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar og etter Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap.1 og 2, fastsatt (februar 2012) i medhold av kulturminneloven. 1.1 Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete utomhusanlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete utomhusanlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter plan- og bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak, se detaljerte retningslinjer for vedlikehold til hvert delområde. 1.2 Omfang av fredning/evt. vern Vernet omfatter utomhusanlegg som angitt på kartet i den generelle delen. Bygningens vern beskrives i FVP for bygninger. 1.3 Reguleringsstatus Regulert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus,, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem Vernestatus: Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven Grunnlagsdokumenter sykehus. Historisk dokumentasjon av parken/utomhusanlegget. Institutt for landskapsplanlegging, UMB Treregistrering. Løvetanna Landskap AS, Metode Alle delområdene er beskrevet med utgangspunkt i fire kategorier: Struktur/proporsjon, overflate/terrengform, vegetasjon og andre elementer. Med struktur/proporsjon menes anleggets overordnede uttrykk. Overflate/terrengform beskriver topografien i anlegget, viktige høydeforskjeller og/eller rester av utomhusanlegget som skjuler seg under overflaten. Her beskrives også de viktigste dekkene som asfalt, grus, heller. Kategorien vegetasjon har hovedfokus på trær, busker og gress/plen. Under andre elementer samles konstruksjoner eller enkeltelementer som har betydning for anleggets kulturhistoriske verdi. Dokumentversjon:

5 2. Historikk og vernevurdering Flyfoto fra 1930 årene viser gården Spannet som var del av sykehus. Hovedbygningen ble benyttet som direktørbolig. I tilknytning til hovedbygningen fantes et hageanlegg i 1800-tallets stilpreg med slyngende grusganger. Stakitt omgav hageanlegget helt fra stabburet på tunet og rundt hageanlegget. Foto: Lade historielag. 2.1 Anleggshistorikk Hovedbygningen på gården Spandet ble direktørbolig da eller Østmarkens Asyl ble åpnet i Her var antagelig allerede et hageanlegg. På ortofoto fra 1937 vises en hage i 1800-tallets typiske stilpreg med asymmetriske grusganger, plener og grupper av busker og trær. Et flyfoto (skråfoto) fra 1930-tallet gir samme inntrykk. Her vises også et trestakitt omkring hele hagen og inntunet. I perioden er det trolig at bestyrer Philip Hansteen la ned mye engasjement på hageanlegget ved boligen sin, på samme måte som han gjorde i andre deler av sykehusområdet. Sannsynligvis må han ha hatt mye hjelp med hagearbeid, kanskje også av pasientene. Hageanlegget ble senere delvis omlagt i en noe mer formal stil, trolig av Hansteens etterfølger, overlege Nissen. Denne omleggingen er dokumentert på ortofoto fra 1964, men ble trolig utført tidligere. Det var i første rekke det sentrale området vest for huset som ble endret, i stedet for slyngende ganger ble det to symmetriske ganger som gikk symmetrisk ut i V-form fra hagetrappen. Også ut fra sydfasaden ble det arrangert mer symmetriske anlegg enn tidligere, slik 1964-fotoet antyder. I den sørøstre delen av hagen lå avdelinger for ulike nyttevekster, frukt, bær både i Hansteens og Nissens tid. Noen frukttrær gjenstår fremdeles. Mot sørøst gjenstår stopler etter tidligere tregjerde. Driftsbygninger og stabbur er beskrevet i forvaltningsplan for bygninger. Mot Østmarkveien er det etablert en skjermplanting av bartrær, disse er trolig bare år gamle. På østsiden av driftsbygningen finnes drivhus fra etterkrigstiden. Dokumentversjon:

6 2.2 Verneverdi sykehus er en variant av koloniasylene, og omtalt som landbruksasylet i villastil. fremheves som den fremste og eneste representant for denne typen i Norge. Delområde 9 er en viktig del av kulturmiljøet på. Hageanlegget ved den tidligere direktørboligen har mye bevart vegetasjon og overflatestrukturer som tydelig viser eldre utforming. Under torven finnes trolig bevarte grusganger som kan la seg gjenfinne med hagearkeologi. Delområde har svært stor verneverdi. 2.3 Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare utomhusområdet som viktig del av som helhet og som del av et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra tidlig 1900-tall. Elementer og beplantningen yngre enn 1949 omfattes ikke av vernet og er ikke vurdert i planen. 3. Tiltak Hovedregel for behandling av fredete utomhusanlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. I tabellen under er utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak. Det må lages en skjøtselsplan for delområdene som utdyper de overordnete tiltak. Delområde omfatter den tidligere direktørboligen på som før det var hovedbygningen på gården Spanet før sykehuset ble etablert. Delområde omfatter 4 fredete bygninger (to stabbur, driftsbygningen og grisehus) hvor selve hovedbygningen ikke er inkludert. For delområdets preg og verdi er det viktig at hovedbygningen blir bevart. Hovedintensjonen med delområde er å bevare anleggets struktur som en typisk representant for et sent 1800-tallets gårdsanlegg med videreføring i 1900-tallets sykehusdrift. 3.1 Delområde 9 Delområde 9 Elementer Tiltak ikke søknadspliktig Tiltak søknadspliktig Struktur/ proporsjon Vegetasjon Hovedstrukturen og opprinnelige enkeltelementer skal bevares. Trær og busker definert som opprinnelig skal bevares. Trepleie utføres av sertifiserte fagfolk. Det må ikke graves/utsjaktes i rotsonen til trærne. Rotsonens utstrekning tilsvarer minimum treets kronediameter. For å unngå komprimeringsskader må bruk av tunge anleggsmaskiner og annen kjøring ikke foretas i rotsonen. Utgåtte trær/busker i anlegget erstattes med ny av tilsvarende art og dette er ikke søknadspliktig. Fem frukttrær er fjernet siden 2000 (jf. treregistreringen fra dette Omlegging av tidligere luftegårdene med opprinnelige enkeltelementer og terrengform, herunder også restaurering eller tilbakeføring Større utskiftinger av trebestander/alleer regnes ikke som vanlig vedlikehold og må godkjennes av kulturminneforvaltningen før iverksetting. Dokumentversjon:

7 året), og bør erstattes med nye frukttrær. Disse plasseres noe lenger inn i anlegget (men utenfor rammen av syrinene) for å unngå for mye skygge fra ny allé i Østmarkveien. Salting på veiene i alleene er ikke tillatt, ettersom dette kan gi saltskader på vegetasjonen. Plenene skjøttes fagmessig med stor vekt på å forhindre skader på trær/busker. Påkjørsler/skraping i rothals på trær/busker med klippere kan gi betydelige skader på sikt (råteinngang) og må unngås. Omlegging av plen regnes ikke som vanlig vedlikehold og må godkjennes av kulturminneforvaltningen før iverksetting. Overflate/ Terrengform Andre elementer Det er ikke tillatt å bruke tunge maskiner ved vannmettet grunn noe som kan medføre endringer av endring av jordstruktur, pakking og skader av plen. Det finnes staudeplantinger langs fasadene. Bedene opprettholdes og kompletteres. Overflate/terrengformen i delområdene bevares. Selv om det er foretatt oppfylling, kan strukturer ligge bevart lenger nede i bakken. Tregjerde i søndre kant av hagen reetableres med utgangspunkt i bevarte gjerdestolper (som viser plassering og utforming). Tilbakeføring av eldre gruslagte arealer/gangveier i hageanlegget er søknadspliktig. Alle inngrep i grunnen er søknadspliktig, som for eksempel i forbindelse med drenering langs fasadene. 4. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. Dokumentversjon:

8 Forvaltning, drift og vedlikehold av vernede bygg er dessuten underlagt det Regionale Helseforetakets styringsdokument, Reglement for Bygge- og eiendomsvirksomheten for Helse Midt-Norge, pkt 3.6 Kulturminnevern, ble sist revidert Beskrivelse (katalog) Plantegning Dokumentversjon:

9 5.1 Delområde 9 Delområde 9 Elementer Struktur/ proporsjon Overflater/terr engform Vegetasjon Andre elementer Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Vernehensyn Beskrivelse Delområdet kan inndeles i hovedbygningen med hageanlegg mot øst, syd og sydvest. Vest for hovedbygningen er et inntun med to stabbur, og på nordsiden ligger uttunet med en stor L-formet driftsbygning. Driftsområder blant annet med drivhus er lokalisert øst for driftsbygningen. Hageanlegget ligger i en svak helling mot sørøst med utsikt over jordbruksarealer og Trondheimsfjorden. Det antydes spor etter tidligere grusganger som ujevnheter i plenene i hagen. En god del trær og busker i dagens anlegg kan spores tilbake til tidlig 1900-tall, men kan være eldre. Detaljert treregistrering utført av Løvetanna Landskap i Prydbusker ikke registrert, men disse er viktige elementer i anlegget, og kan være like gamle som mange av de eldste trærne. Anlegget innholdt minst et syrinlysthus. Rester av den finnes fortsatt noe sørvest for hovedbygningen. Fundament for flaggstang øst for hovedbygningen. Noen hvitmalte gjerdestolper i tre er bevart langs sydsiden av hagen, stakitt mangler. Anlegget har bevart struktur, proporsjon og terrengform fra mellomkrigstiden, men anlegget er trolig eldre ut fra stilpreget. En stor del av vegetasjonen er inntakt. Bevaring av eksisterende opprinnelig struktur, terrengform og vegetasjon. Det bør lages en grundigere utredning av hagens historie før beslutninger om tiltak kan treffes. Buskene bør registreres og kartfestes. Historisk flyfoto delområde Eksteriørfoto delområde 9 Dokumentversjon:

10 Hageanlegget sett fra øst mot hovedbygningen. Terrenget antyder tidligere gangveisystem i anlegget. Det førte en grusgang på tvers rett bak busken og stauden (skogskjegg) midt i bildet. Det er viktig at nivåforskjeller i hageanlegget ikke slettes. To store bøketrær er viktige elementer i det sentrale hagerommet. Treet til venstre er blodbøk, mens det til høyre er vanlig bøk. Dokumentversjon:

11 Forvaltningsplan for kompleks St. Olavs hospital HF Psykisk Helsevern avd. Østre del av hageanlegget var tidligere oppdyrket med ulike nyttevekster, er nå plenområder. Store gamle trær markerer hagens avgrensing. Trevegetasjon og terrengform i anlegget, høst Dokumentversjon:

12 Inntunet ved hovedbygningen sett mot nord. Stabburet markerer grensen mellom inntun og uttun. En stor spisslønn til høyre. Tunene er skjermet mot veien med ulike bartrær som trolig ikke er så gamle. Dokumentversjon: