Kulturminnedokumentasjon. Bergenhus, gnr. 166 bnr. 188 mfl. BELLEVUE, detaljregulering.

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Bergenhus, gnr. 166 bnr. 188 mfl. BELLEVUE, detaljregulering. Dato:

2 Foto framside: Viser villaen som sto i Bellevue 2 og den gamle veien opp til Washingtonsvei. Bilde er tatt mellom 1902 og (Kilde: UiB sin billedsamling) 2

3 1. Sammendrag Bakgrunn Mål og metoder Mål for dokumentasjonen Metoder Dokumentasjon av kulturminnemiljø Billedmateriell Historikk, historieformidlende element Topografi og historisk utgangspunkt (kart) Ferdselsårer (kart) Bebyggelsesstruktur (kart) Enkeltobjekt og anlegg (kart) Konklusjoner Kilder

4 4

5 1. Sammendrag 2. Bakgrunn Denne rapporten er laget i forbindelse utarbeidelse av reguleringsplan for Bergenhus, gnr. 166 bnr. 188 mfl, Bellevue. Reguleringsplanen omfatter Bellevue 2 og Washingtonsvei 13 der det står en bolig oppført i 1934, tegnet av arkitekt Lahn-Johannessen. Denne boligen forutsettes revet i planforslaget og beskrives særlig i kulturminnedokumentasjonen. Villaen som sto i Bellevue 2 ble totalskadet i en brann i Planområdet ligger i et sammensatt kulturmiljø med mange villaer av høy arkitektonisk kvalitet. De villaene som ligger nær planområdet er omtalt i pkt Mål og metoder 3.1. Mål for dokumentasjonen Målet med rapporten er å dokumentere eksisterende bolighus sitt eksteriør og interiør, få fastlagt hvilken verdi boligen har i kulturhistorisk sammenheng og gi en vurdering av bygningenes tilstand per i dag. På bakgrunn av denne vurderingen vil det bli gitt en tilrådning av om boligen kan rives. I tillegg er det et mål at rapporten skal gi en kort oversikt over andre spor av kulturminner i og like rundt planområdet i form av bygninger, ferdselsårer, murer mm Metoder Tegninger av bygningene er hentet fra Bergen kommunens byggesaksarkiv. Temakart er utarbeidet av ABO Plan og Arkitektur AS og foto er utarbeidet av Byggmester Markhus AS der ikke annet er angitt. I forbindelse med arbeidet er det gjennomført befaring i området og inne boligen i Washingtonsvei 13. En del informasjon om området er hentet fra ulike skriftlige historiske kilder. Fasaden og alle rom i boligen er fotografert i forbindelse med utarbeidelse av rapporten. 5

6 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1. Billedmateriell Figur 1 Flyfoto 1950, vise hvor villaen i Bellevue 2 var plassert Figur 2 Flyfoto 2009, villaen i Bellevue 2 brant i 2001, blokk i Fjellveien 128 sto ferdig i

7 Figur 3 Skråfoto fra 1960 (Widerøe) Bellevue og boligen i Washingtosnvei 13 er ringet inn. Figur 4 Skråfoto fra 1960 (Widerøe), taket på villaen i Bellevue 2 (hvitt bygg) er synlig bak Bellevue 1 (gult bygg) 7

8 4.2. Historikk, historieformidlende element Ordet Bellevue kommer fra fransk og betyr «vakker utsikt». Figur 5 Historisk kart 1957 Figur 6 Historisk kart fra 1907 som viser at det på dette tidspunktet var oppført 2 boliger i Bellevue. 8

9 4.3. Topografi og historisk utgangspunkt (kart) Store deler av planområder ligg i sterkt skrående terreng som heller fra nordøst mot sørvest. 9

10 4.4. Ferdselsårer (kart) I temakart Grøntfaglige interesser (Kommuneplanens arealdel 2010) er Fjellveien vist som en grønn korridor. Bellevue blir benyttet som skolevei for barn som går til Haukeland skole. Figur 7 Grønn stiplet linje viser Fjellveien, rosa linjer viser gangveger i området. Washingtonsvei 13 har ikke veitilkomst. Ved bygging av huset ble det etablert en trappetilkomst/gangsti fra Bellevue opp til Washingtonsvei 13. Denne er gjenngrodd i dag og blir ikke benyttet. Det er også gangadkomst til huset fra Washingtonsvei. 10 Figur 8 Kartforretning som viser plassering av gangadkomst til boligen

11 Figur 9 Bilde tatt i fra Bellevue, som viser første del av gangveien opp til huset. 11

12 4.5. Bebyggelsesstruktur (kart) Bebyggelsen som grenser til planområdet mot nordøst og sør består av eneboliger og tomannsboliger i tre til fire etasjer og er av ulik alder. Mot nordvest, i Fjellveien 128, er det oppført en mindre blokk med fem enheter. Tilgrensende eiendommer er uregulert. Nr. i kart Adresse Boligtype Etasje Byggeår 1 Bellevue 1 Enebolig Bellevue 3 Enebolig m/hybel Bellevue 4 Andre småhus Bellevue 5A Enebolig Bellevue 5 Enebolig Bellevue 6A Enebolig Bellevue 6 Enebolig m/hybel Bellevue 8 Enebolig Washingtonsvei 7 Tomannsbolig, vertikaldelt Washingtonsvei 9 Tomannsbolig, vertikaldelt Washingtonsvei 11 Enebolig Washingtonsvei 15 Enebolig Fjellveien 128 Andre småhus m/3 boliger el fl Washingtonsvei 17 Enebolig m/hybel Washingtonsvei 19 Enebolig

13 Figur 10 Situasjonsplan utarbeidet i forbindelse med oppføring av bolig i Washingtonsvei 13 viser bebyggelsesstrukturen i

14 4.6. Enkeltobjekt og anlegg (kart) Innenfor planområdet ligger det kun en bygning, en enebolig i Washingtonsvei 13 bygget i 1934, Huset er tegnet av arkitekt Lahn-Johannessen. Tegningene er datert mai I følge Norsk kunstnerleksikon og manuskriptet til arkitekt Schak Bull fra 1932 om bygningsforholdene i Bergen ble Odd Lahn Johannessen født i Strandebarm 3.juni 1897 og uteksaminert fra Norges Tekniske Høyskole i Trondheim i Han bosatte seg i Bergen i 1925 og inngikk et partnerskap med arkitekt Kristian Bjerknes. Ut fra de opplysningene vi finner om tidligere eiere ser det ut til huset har vært i arkitektens eie fram til det ble overdratt til sønnen, Odd Marius Lahn-Johannesen i Huset er på ca 200 m 2 og er oppført i mur som er pusset/slemmet og har sperretak med glasert takstein. Huset består av to etasjer med loft og kjeller. I husets 1. etasje er det stue, kjøkken og trapperom, 2. etasje består av 4 soverom, bad og wc. På loftet er det tørkeloft og kott. Kjelleren inneholder et fyrrom, vaskerom, verksted og boder se plantegninger under. Plantegningene er hentet i scannet versjon fra byarkivet i Bergen kommune. Disse er av dårlig kvalitet og vanskelig å lese. Vi har derfor streket over linjene for å tydeliggjøre tegningene. Deler av tegningen er uleselige og har ikke latt seg rekonstruere. Tegningene gir derfor ikke helt komplett bilde av bygget slik det var tegnet av arkitekten. Dette er kompensert for med en rekke foto av huset både innvendig og utvendig. Det tas forbehold om eventuelle feil i vår opptegning. Det foreligger ikke plantegninger av 1. etasje i Bergen kommune sitt byggesaksarkiv. Denne etasjen er innmålt og tegnet opp av Byggmester Markhus AS. Alle rom i boligen er innmålt og kontrollert opp mot plantegningene. Denne gjennomgangen har avdekket at det er samsvar mellom plantegninger for loft, 2. etasje og kjeller og slik det faktisk er bygd. Boligen er preget av langt fremskridende forfall og det er mye løse gjenstander og rot i hele bygningen. Dette har gjort det vanskelig å komme til alle steder og å få tatt gode bilder. 14

15 Figur 11 Fasade mot sørvest, linjene til høyre i tegningen har ikke latt seg tyde. 15

16 Figur 13 Del av fasade mot sørvest. Legge merke til den skrå linjen fra terrassen. Denne linjen mangler på tegningen. Figur 12 Fasade mot sørvest, viser buen av vinduer i stuen. 16

17 Figur 15 Terrasse på fasade mot sørvest. Figur 14 Terrasse sett nedenfra. 17

18 18

19 Figur 16 Fasade mot nordøst, Washingtonsvei 19 Figur 17 Nærbilde av vindu i 1. etasje fra innsiden.

20 Figur 18 Del av fasade mot nordøst. 20

21 Figur 19 Fasade mot sørøst. 21

22 Figur 20 Fasade mot sørøst i dag. Figur 21 Del av fasade mot sørøst. 22

23 Figur 22 Fasade mot nordvest. 23

24 Figur 23 Fasade mot nordvest i dag. Pipen er oppført i teglstein. 24

25 Figur 24 Tverrsnitt 25

26 FØRSTE ETASJE Figur 25 Plantegning 1. etasje - stue, mellomstue, kjøkken og altan. (Tegning: Byggmester Markhus AS) 26

27 Figur 27 Stue mot vinduer mot sørvest og bjelker i taket. Figur 26 Peis i stue 27

28 Figur 28 Åpning i stuevegg inn mot kott under trapp. Det er flere innbyggede skap i huset. Et er plassert til venstre for døren inn til kjøkkenet. I stuen er taket utformet med synlige bjelker i taket og en vinkel mellom tak og vegg. Det er oppført en peis i teglstein i stuen. I forstuen er taket buet. Veggene og taket består av umalte plater. Kjøkkeninnredningen er original og bygd på stedet. Figur 29 Innebygget skap i forstuen, plassert til venstre for døren inn til kjøkkenet. 28

29 Figur 31 Tak i forstuen. Figur 30 Oversiktsbilde, forstue.. 29

30 Figur 34 Kjøkken 1 (se plantegning) Figur 33 Kjøkken 2 (se plantegning) 30 Figur 32 Kjøkken 1, dør ut til trappeoppgang til venstre i bilde.

31 Figur 36 Hjørneskap, kjøkken 2 Figur 35 Kott under trapp i 1. etasje. Åpning inn til stuen inne i kottet. Trappen fører til 2. etasje. 31

32 ANDRE ETASJE Figur 37 Plantegning 2. etasje med pikeværelse, tre soverom, bad og wc. 32

33 Figur 39 Soverom 1, 2. etasje. Figur 38 Soverom 1, 2. etasje. 33

34 Figur 40 Soverom 2, 2. etasje. Figur 41 Soverom 3, 2. etasje. 34

35 Figur 42 Pikeværelse, 2. etasje. Figur 43 Pikeværelse. 35

36 K Figur 45 WC, 2. etasje. Figur 44 Bad, 2. etasje. 36

37 LOFT Figur 46 Plantegning loft Figur 47 Loft. 37

38 KJELLER Tegninger signert arkitekt Lahn-Johannessen fra juli 1940, viser et tilfluktsrom i kjelleren. Rommet er plassert i den sørøstlige delen av kjelleren, med inngang i fra verkstedet. Tilfluktsrommet har et gulvareal 2 x 2,5 meter og med en takhøyde på 2 m. Vi har ikke greid å finne dokumentasjon på hvorfor tilfluktsrommet ble etablert. Det var heller ikke mulig å ta seg inn i tilfluktsrommet pga mye gjenstander som sperret åpningen. Men åpningen ble lokalisert og utifra det man kunne se så det ut som at åpningen var rett i forhold til tegning. Figur 48 Tverrsnitt av tilfluktsrom. 38

39 Figur 49 Plantegning kjeller med tilfluktsrom 39 Figur 50 Entre, kjeller.

40 Figur 51 Bygningsdetalj fra entre. Figur 53 Fyrrom. Figur 52 Verksted. 40

41 Figur 54 Rullerom. Figur 55 Vaskerom. 41

42 Figur 57 Vindussprosser i smijern, kjeller. Figur 56 Trapp fra 1. etasje ned i kjeller. 42

43 Det er gjennomført en tilstandsvurdering av uavhengig takstmann. Denne rapporten konkluderer med at bygningen bærer tydelig preg av fraværende vedlikehold. Bærende konstruksjoner viser tegn til betydelig svikt og bygningen vurderes til å være usikker. Det er påvist betydelige råte- og soppangrep i etasjeskiller og vegger. Trebjelkelag mot grunn er stedvis totalt ødelagt av råte. Drenering er sviktet med påfølgende skader på grunnmur som sprekker, forvitring, saltutslag mm. Ytterveggenes murkonstruksjoner fremstår i hovedsak som hele, men innvendig utfóring av tre er tydelig angrepet av sopp og råte. Takkonstruksjonen fremstår også i hovedsak hel, men er preget av stedvis begynnende råte og misfarging. På grunn av bygningens betydelige vann-, sopp- og råteskader vurderes bygningen til å være svært usikker, helseskadelig og ubeboelig. Rivning bør vurderes da kostnader knyttet til rehabilitering vil overstige kostnadene av en ny tilsvarende bygning. Bygningen ligger på en tomt som skråner kraftig mot sør-vest. Tomten er helt gjengrodd med busker og trær. Figur 58 Tomten er i dag gjengrodd. 43

44 Figur 59 Foto fra eksteriør og interiør tatt i juni Bildene vise langt fremskridende forfall. 44

45 OMKRINGLIGGENDE BEBYGGELSE I Bellevue 1, som grenser inntil planområdet, ligger Villa Grieg Martens tegnet av arkitekt Per Grieg, (gnr. 166 bnr. 1529). Villaen ble oppført i 1930 og innehar typiske trekk fra bergensstilen med det svaiede taket og de smårutete vinduene. Fasadepartiet på nordenden av huset med døren og den lille balkongen i 2. etase er inspirert av nyklassisismen. Et typisk engelsk trekk ved huset er skorsteinen som er lagt på utsiden av østveggen, (Indahl et al., 2005). Villa Grieg Martens har regional kulturminneverdi. Figur 60 Villa Grieg Martens (Foto: Knut Strand) Villa Lau-Eide, tegnet av arkitekt Leif Grung, ligger i Fjellveien 128. Villaen i funksjonalistisk stil sto ferdig i Eksteriøret har beholdt sine opprinnelige kvaliteter fram til i dag. Villa Lau-Eide har nasjonal kulturminneverdi. 45 Figur 61 Villa Lau Eide (Foto: Frode Inge Helland)

46 5. Konklusjoner Planområdet ligger i et sammensatt kulturmiljø med mange villaer av høy arkitektonisk kvalitet. Dette stiller særlige krav til plassering og utforming av nye tiltak. Planlagt tiltak sine virkninger på omkringliggende miljø er illustrert og visualisert i eget vedlegg utarbeidet av En til en Arkitekter. Dette temaet vil bli nærmere omtalt i planbeskrivelsen til reguleringsplanen. Planforslaget forutsetter rivning av eneboligen i Washingtonsvei 13. Bygget har klare arkitektoniske kvaliteter, men bærer sterkt preg av manglende vedlikehold. I følge tilstandsrapporten har huset så omfattende vann-, sopp- og råteskader at bygningen vurderes til å være svært usikker og at rivning bør vurderes da kostnader knyttet til rehabilitering vil overstige kostnadene av en ny tilsvarende bygning. Huset har ingen formell vernestatus, og de undersøkelser som er gjort i forbindelse med denne kulturminnedokumentasjonen har ikke avdekket kvaliteter som er så særegne at det taler for å gjenreise en kopi av bygget. 6. Kilder Indahl, T., Torvanger, Å. M., Hofstad, E. & Stange E. V (2005). Hus i Bergen. Særpreg i Arkitekturen. Vigmostad & Bjørke, Fagbokforlaget Historiske foto: Universitetsbiblioteket i Bergen sin billedsamling (Marcus) Tilstandsrapport Takst Team Hordaland,

47 Vedlegg: Plantegning, 1 etasje Byggmester Markhus AS Tilstandsrapport, Takst Team Hordaland, datert