RAPPORT BERGEN KOMMUNE. Ytrebygda, gnr. 114 bnr. 367 mfl. Brakhaugen boligområde. Nasjonal arealplan-id 1201_ OPPDRAGSNUMMER

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr. 114 bnr. 367 mfl. Brakhaugen boligområde. Nasjonal arealplan-id 1201_ OPPDRAGSNUMMER REGULERINGSPLANFASE SWECO NORGE AS Sweco

2

3 Sammendrag Planområdet tilhører gården Øvre Birkeland, tidligere Fana herred. Gården ble sannsynligvis ryddet i folkevandringstid ( e.kr.). Den har vært relativt stor i forhold til andre gårder i området, og har fremdeles et tydelig tunområde med en rekke eldre bygninger på sørsiden av Flyplassvegen. Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men det er registrert nyere tids kulturminner knyttet til jordbruksdriften på gården. Planområdet har delvis fungert som innmark (søndre del) og delvis som beite (nordre del). Det er bevart noen kulturminner i planområdet som vitner om jordbruks- og bosetningsutviklingen til gården Øvre Birkeland. Bekkefaret i søndre del vitner om at det er gjort en innsats for å drenere området til dyra mark. Dagens bekk bærer preg av å ha blitt gravd ut/et styrt vannløp. Broene over bekken er trolig etablert samtidig som bekken er gravd ut. En vestre bro, som ble registrert i 1998 i forbindelse med Ringvei vestplanen, er i dag så godt som borte, og en kan bare se landkarene under vann. Fra broen går det to stier/veier. Den ene er en relativt fint oppmurt traktorvei, men gjengrodd, som går mot Ytrebygdsvegen. Den andre går mot nord og passerer øst for det nederste bolighuset, før den når dagens tilkomstvei. Den østre broen over bekken er fremdeles i bruk i forbindelse med traktorveien som går fra drivhuset og opp til riggområdet på Lynghaugen. Like nord for de øverste husene på Brakhaugen går det en steingard parallelt med bilveien. Bare østlige deler er synlig etter at den har blitt påført masser ved planering av nordlige delen av planområdet. Det er et tilsvarende gjerde lavere i terrenget med samme orientering øst vest. Det er også rester av en utløe i overgangen mellom innmark og beite, og steinrøyser/ rydningsrøyser i samme området. Det ligger også tuft etter uteløe sør for bekken vest i planområdet. Denne er i dårlig forfatning med mye utrast stein. Kulturlandskapet innenfor planområdet er preget av stor transformasjon de siste 20 årene. Etter hvert som Birkelandsområdet har endret seg med utvidelse av vei, bybane og næringsareal har jordbruksdriften avtatt, og landskapet er preget av gjengroing og nye bruksområder som det store riggområdet nord i planområdet. To av boligene på Brakhaugen er tidligere omtalt som bygninger med kulturhistorisk verdi (supplerende kulturminnegrunnlag for Ringvei Vest, 2002:18). Dette gjelder Ytrebygdsveien 172 (gnr. 114/58) og nr. 182 (gnr. 114/22). Disse er ikke datert, men de er trolig fra ca tallet. Siden 2002 har det skjedd store forandringer på nr. 182, men hus nr. 172 har fremdeles et opprinnelig arkitektonisk utrykk og et godt eksempel på byggeskikk fra sin tid. Sørøst i planområdet ligger et gammelt drivhus. Det har en særegen pipe som viser at det har vært oppvarmet. Bygningen er preget av stort forfall, og er i dag brukt som lager for diverse jordbruksutstyr. Drivhuset er regulert revet i Ringvei Vest-planen, men vil bli stående frem til denne planen er realisert. Ingen av de registrerte kulturminnene vil bli bevart etter at tiltakene i reguleringsplanen er gjennomført. Det vil bli utført to avbøtende tiltak. Et avbøtende tiltak er at drivhuset og den østre gårdsveien vil bli bevart frem til påkobling til den indre tilkomstveien til nedre utbyggingsområde. Det vil også bli reetablert et grøntdrag med åpent bekkefar mellom øvre og nedre utbyggingsområde. 1(20)

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Reguleringsplaner 5 2 Metode Historisk riss 7 3 Registrerte kulturminner og -miljø Punktelement 9 Kulturhistorisk verdi 19 4 Tiltakets omfang og konsekvens 19 5 Kilder 20 2(20)

5 1 Innledning I forbindelse med detaljregulering for del av Øvre Birkeland; Brakhaugen og Lynghaugen, skal det utarbeides kulturminnegrunnlag som skal ta for seg kulturminner og -miljø som vil bli berørt enten fysisk eller visuelt av det aktuelle tiltaket. Reguleringsplanen er en omregulering av arealet fra næring til et blandet formål for bolig og næring. Tiltaket legger opp til blokkbebyggelse i tun, og parkering under bakken. Dette er i tråd med kommunen sine intensjoner om fortetting langs bybanetraséen. Innenfor planområdet medfører dette at de registrerte jordbruksrelaterte kulturminnene fra nyere tid vil bli fjernet samt fem eldre bolighus vil bli revet. Ingen av disse kulturminneelementene har et juridisk vern i kraft av å være automatisk fredete arkeologiske kulturminner, automatisk fredete bygninger eller vernet gjennom plan- og bygningsloven med hensynssoner. Kulturminnegrunnlaget er utarbeidet etter kriterier gitt av Byantikvaren i Bergen kommune. Det bemerkes at det ikke er utført tilstandsvurdering og innhenting av byggesaks-opplysninger for bygningene som skal rives, da disse allerede er «krysset ut» i den gjeldende reguleringsplanen for området. 3(20)

6 Figur 1-1 Gjeldende reguleringsplan (plan-id ). Bergen kommune. 4(20)

7 Figur 1-2 Plankart for Ytrebygda, gnr. 114 bnr. 367 mfl. Brakhaugen boligområde. Nasjonal arealplan-id 1201_ Sweco. 1.1 Reguleringsplaner Gjeldende reguleringsplan for området som nå skal reguleres ble regulert til næringsområde i 2014 (Ytrebygda, gnr. 114 bnr. 367 m.fl., Brakehaugen næringsområde, plan-id ). Byantikvaren anbefalte at kulturminner ble ivaretatt i planen. Kulturminner i området hadde blitt registret og dokumentert i kulturminnegrunnlag i 1998 og 2002 i forbindelse med reguleringsplanarbeid for ringvei Vest. Kulturminnegrunnlagene beskriver et kulturlandskap med nyere tids kulturminner etter jordbruksdriften på gården. Byantikvaren gav området kulturhistorisk verdi, og rådet til at 5(20)

8 store deler av arealet som inngår i vårt planområde skulle bevares. Disse føringene er ikke i samsvar med fagetatens merknader og vedtak i den gjeldende reguleringsplanen. I den gjeldende reguleringsplanen for området er det ikke lagt opp til at noen av de kulturminneelementene som ble registrert i forbindelse med Ringvei vest-planen blir bevart. Bergen kommune utarbeider nå kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland (planid ). Det aktuelle planområdet ligger ikke innenfor arealet for denne kommunedelplanen som kun tar for seg Øvre Birkeland sine arealer sør for Flyplassvegen. Det nevnes her likevel, siden Øvre Birkeland er tatt med i kulturminnegrunnlaget til kommunedelplanen. Figur 1-3 Kartutsnitt fra plankartet for planforslag for kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland (år). 2 Metode 6(20) Kulturminnegrunnlag er utarbeidet etter kriterier gitt av Byantikvaren (veileder kulturminnedokumentasjon rev. august 2015). Kilder som er brukt er tilgjengelige kulturminnegrunnlag fra reguleringsplaner i området, samt historiske ortofoto. Eldste ortofoto fra området er fra Det er også gjennomført befaring i planområdet høsten Det aktuelle arealet er i dag omringet av moderne infrastruktur som Flyplassvegen, ny bybanetrasé og -stopp samt gang- og sykkelveier. Dette er dagens situasjon og utgjør nullalternativet som planen skal vurderes mot. I null-alternativet inngår også den regulerte traséen til Ringvei vest.

9 Figur 2-1 Kartutsnitt fra reguleringsplanen for Ringvei vest. Bergen kommune. 2.1 Historisk riss Planområdet ligger på gården Øvre Birkeland, og inngår i et kulturlandskap som har vært utsatt for store endringer de siste 20 årene. Der det tidligere var beitemark og dyrka mark med tydelig lesbare kulturminneelementer som broer, steingarder, drivhus, gårdsveier og tufter er flere av disse i dag fjernet, tildekket og forfalt. Her er også et boligområde som vokste fram gjennom 1900-tallet, der to boliger fra tallet er de eldste. Gården Birkeland ble trolig tatt i bruk i folkevandringstid ( e.kr). Gården er relativt stor i forhold til omkringliggende gårder. Kulturlandskapet vitner om en tradisjonell vestnorsk jordbruksdrift. 7(20)

10 3 Registrerte kulturminner og -miljø Figur 3-1 Utsnitt fra ortofoto fra Bergen kommune. 8(20)

11 3.1 Punktelement Figur 3-2 Illustrasjonen viser registrerte nyere tids kulturminner i planområdet. Blå viser gårdsveiene, grønt er bro/ landkar, rød er tufter, oransje er steingard og lilla er drivhuset. arealet for åker er det lysegrønne feltet mellom bekken og bebyggelsen vest i planområdet. Sweco Vestre deler av planområdet viser elementer fra eldre jordbruksdrift, en eldre indre gårdsvei med bro over bekken, eldre åkre og en uteløe sør for bekken. På ortofoto fra 1997 er ikke gårdsveien og bygningen lenger synlig. 9(20)

12 Figur 3-3 Ortofoto fra Bergen kommune. På befaring høsten 2016 ble det gjort forsøk på å gjenfinne vegfar, bro og uteløe som viser på ortofoto fra Veifaret var overgrodd, og broen var revet. En kunne bare se små rester etter landkarene under vannspeilet i bekken. Av uteløen var bare rester av grunnmuren igjen. Vestre uteløe Uteløen ligger på en høyde sør for bekken like ved den vestre gårdsveien. Murene er pent oppmurte av lokal skifer, men mye av muren har rast ut. Tufta og rund den er fylt med boss og 10(20)

13 Figur 3-3 Detaljer fra restene av grunnmuren til uteløen. Muren har vært pent oppmurt med lokal hellestein. Figur 3-4 Ved restene etter uteløen er det en god del søppel og gamle landbruksmaskiner. 11(20)

14 Vestre bro På grunn av tett gjengroing var det vanskelig å finne veifaret som skulle lede til den vestlige broen. Ved bekken viste det seg at selve broen er revet, men deler av landkarene kunne skimtes under vannflaten. Figur 3-4 Rester etter gamle landkar for bro over bekken er knapt synlig under vannoverflaten. Figur 3-5 Rester etter gamle landkar for bro over bekken. En kan se rester etter oppmuringen under vann nede til venstre i bildet. 12(20)

15 Åker Det er registrert spor etter en eldre åker i skråningen mellom bekken og boligene på Brakhaugen. Dette området er godt drenert, og er mer gunstig til dyrking i eldre tider enn det våtere arealet sør for bekken. På denne eldre åkerflaten vokser det i dag en del eldre trær, men en kan fremdeles se åkerflaten under trærne. Figur 3-6 Eldre åker nord for bekken, mellom bekken og boligene. Figur 3-6 Skråningen mellom bekken og husene med eldre åker og gårdsvei. Foto retning nord. 13(20)

16 Bekken Bekken har tydelig endret leie gjennom tidene. Særlig vestre deler er endret etter behov ved utbygging av Flyplassvegen, Ytrebygdsvegen og Bybanen. Utseende på bekken tyder på et forsøk i å styre vannførselen, og den har trolig blitt mudret for å sikre gjennomstrømning. Figur 3-7 Bekken har uttrykk som et dike, etablert for å drenere bort vann som siger inn i planområdet fra sør - sørvest. Bekken renner så ut i Birkelandsvatnet. Flyplassvegen I bakgrunnen. 14(20)

17 Figur 3-8 Bekken fotografert retning øst - nordøst. Historiske veifar interne gårdsveier Det er to gårdsveier innenfor planområdet. Begge veiene strekker seg fra tunet på Øvre Birkeland til Ytrebygdsvegen, og begge går fra innmark til utmark. Under befaringen i 2016 var det svært vanskelig å fotografere den vestre gårdsveien på grunn av tett vegetasjon. Den biten som går fra den vestre broen til Ytrebygdsvegen bar preg av å 15(20)

18 være pent oppmurt. Flyplassvegen krysser i dag begge gårdsveiene, men det er etablert forbindelse mellom planområdet og tunområdet med en undergang. Figur 3-9 Ortofoto fra 1951 viser hvordan de indre gårdsveiene på Birkeland leder inn mot hovedveien (dagens Ytrebygdsvegen). Bergen kommune Østre gårdsvei Den østre gårdsveien er fremdeles i bruk, og følger samme trasé som den gjorde i 1951 (jf. ortofoto). Veien har fremdeles forbindelse med tunet med en undergang under Flyplassvegen.. 16(20)

19 Figur 3-10 Indre gårdsvei, nord - sør-gående. Veien er fortsatt i bruk, og krysser bekken med en oppmuret bro. Figur 3-11 Nord-sør-gående gårdsvei ender i det utplanerte arealet hvor brakkene står på Brakhaugen. Restene etter en uteløe skimtes til venstre i bildet. 17(20)

20 Figur 3-12 Tuft etter grunnmur. På flyfoto fra 1951 viser det at det allerede på dette tidspunktet bare var grunnmuren igjen av denne bygningen. Figur 3-13 Drivhusets nordre og søndre fasade sett mot sør. En kan se at flere plater er borte. 18(20)

21 Figur 3-14 Sørlige fasaden til drivhuset har en stor pipe som viser at bygget har vært oppvarmet. Kulturhistorisk verdi Området planområdet inngår i er et kulturlandskap med spor etter tradisjonell vestlandsk jordbruksdrift. Dette er typisk for området i Fana, men ikke lenger vanlig. Utfasingen av jordbruket i området de siste 20 årene har gjort at kulturlandskapet og kulturminnene er blitt forringet, forfalt, t gjengrodd og fragmentert på grunn av moderne infrastruktur og øvrig ny bruk. Kulturlandskapet er fremdeles lesbart, mens de enkelte kulturminnene ikke lenger har så stor kulturhistorisk verdi. 4 Tiltakets omfang og konsekvens Planforslaget vil medføre at alle omtalte kulturminner fjernes og dermed blir ødelagt. Den nye tilkomstveien mellom de øvre og nedre deler av utbyggingsområdet vil bli lagt i tilnærmet samme trasé som dagens gårdsvei. Som avbøtende tiltak vil det vil bli laget en midlertidig forbindelse mellom rester av gårdsvei og denne veien samt opprettholdelse av drivhuset frem til Ringvei Vest blir realisert. Et annet avbøtende tiltak er at det vil bli reetablert et grøntdrag i skråningen mellom det øvre og nedre utbyggingsområdet der det også er lagt opp til en åpen bekk for håndtering av overvann. Oppsummert så medfører tiltakene som er planlagt innenfor planområdet at kulturlandskapet nord for Flyplassvegen blir ytterligere fragmentert det vil ha store negative konsekvenser. Ved utbyggingen av Ringvei Vest vil alt av det vi i dag kan lese som et historisk kulturlandskap her forsvinne. 19(20)

22 5 Kilder Byantikvaren i Bergen 1998: Kulturminnegrunnlag for Konsekvensutredning Ringvei Vest. Byantikvaren i Bergen 2002: Kulturminnedokumentasjon ringvei Vest. Reguleringsplaner for 5 kryssløsninger Byantikvaren i Bergen 2011: Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland, Plan-ID Byantikvaren 2015: Veileder kulturminnedokumentasjon: (20)