OPPDRAGSLEDER. Eva-Beate R. Torsvik OPPRETTET AV. Kulturminnegrunnlag for planarbeid for Lyngbøveien, Bergen kommune

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "OPPDRAGSLEDER. Eva-Beate R. Torsvik OPPRETTET AV. Kulturminnegrunnlag for planarbeid for Lyngbøveien, Bergen kommune"

Sebastian Erlandsen
6 år siden
Visninger:

OPPDRAG Planarbeid Lyngbøveien trafikksikringstiltak OPPDRAGSNUMMER 15027003 OPPDRAGSLEDER Eva-Beate R.

1 OPPDRAG Planarbeid Lyngbøveien trafikksikringstiltak OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Eva-Beate R. Torsvik OPPRETTET AV Ann Katrine Birkeland DATO Kulturminnegrunnlag for planarbeid for Lyngbøveien, Bergen kommune Innledning Sweco utarbeider reguleringsplan og trafikksikringstiltak for deler av Lyngbøveien på Laksevåg, Bergen kommune. Vegen er av eldre standard, og gateparkering og mange avkjørsler samt mangel på fortau gjør trafikken uoversiktlig og utrygg skoleveg for barn. Store deler av planområdet ligger innenfor hensynssone H570_231; historisk vegfar i gjeldende kommuneplan. Byantikvaren krever derfor i sin høringsuttalelse av at det sammen med planen blir utarbeidet et kulturminnegrunnlag i tråd med overordnete retningslinjer i kpa punkt 12. Planområdet Planområdet ligger på Lyngbø i Lyngbødalen i Laksevåg bydel. Planområdet går om lag 1 kilometer langs Lyngbøveien, fra vegkryss Nipedalen Lyngbøveien til like nord for Nygårdslien skole og Laksevåghallen. Vegen går i et veletablert boligområde med både rekkehus, flermannsboliger og eneboliger. Figur 1 Utsnitt fra Askeladden-kartet per Historisk utvikling Lyngbø ligger ved den gamle stien fra Nygård til Bjørndalen og Loddefjord. Gården var opprinnelig en del av Gravdal, og ble lagt til Munkeliv kloster trolig i førstningen av 1100-tallet (Fossen 1984). Etter Svartedauden ble gården lagt øde. Etter reformasjonen kom den sammen med klostergodset i kongens eiendom og ble paktet til rike embetsmenn. Både Lyngbø og nabobruket Bjørndal er oppført som krongods i Lyngbø var da altså en selvstendig gård men i -14 S w e co Storetvegtvegen 98 NO-5072 Bergen, Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo A n n Ka trine Bi r kel an d Rådgiver/ arkeolog, Vann, plan og samferdsel Sweco Norge AS Mobil +47 (0) Ann.Katrine.Birkeland@sweco.no 1 (9)

2 1638 ble Lyngbø og Bjørndal igjen del av Gravdal. Først i 1888 ble Lyngbø utskilt som eget bruk. Figur 2 Hele dalstrøket mellom Gravdal og Bjørndal var krongods etter 1536 (Fossen 1984). 2 (9)

3 Figur 3 Østre deler av Laksevåg samt Alvøen var gått fra å være krongods til privat eie på 1660-tallet (Fossen 1984). Ut fra informasjon i historiske skattelister fra 1600-/1700-tallet ser en at det er varierende drift på gården med noe dyrking, men størsteparten av inntektene kom fra dyreavl (Fossen 1984). Den ser heller ikke ut til å ha vært bosatt hele tiden, men fungerer som en avlsgård/ underbruk til storgården Gravdal. Siden middelalderen var det stor mølledrift på Gravdal knyttet til fossen nedenfor Gravdalsvannet. Seinere ble det også opprettet et sagbruk her. Vegfaret mellom Gravdal og Alvøen gjennom Lyngbødalen fungerte dermed som en viktig rute mellom disse to store industristedene sørvest for Bergen by. Videre fra Gravdal gikk ferdselen videre til Bergen sentrum via sjøvegen. Figur 4 Utsnitt fra kart fra 1814 som tydelig viser gården og vegen langs Gravdalsvannet, «veg fra Alvøen»(Fossen 1984: 188). veg 3 (9)

Med vegloven fra 1824 ble alle veger kategorisert som bygdeveg eller riksveg og Lyngbøveien fikk status som bygdeveg.

4 Det ble mulig å opprette bussforbindelse mellom Gravdal og Bjørndal på midten av 1920-tallet, og frem til Alvøen i 1925(ibid.). veg Figur 5 Kartutsnitt som viser vegstatus ifølge Hordaland vegkontor i 1938 (Fossen 1991: 237). Fram til 1824 har vegen trolig vært en rideveg. Med vegloven fra 1824 ble alle veger kategorisert som bygdeveg eller riksveg og Lyngbøveien fikk status som bygdeveg. Lyngbøveien lå uforandret på østsiden av Lyngbødalen, øst for Gravdalsvannet og Liavannet frem til 1920 (Fossen 1991: 230). For å forbedre standarden på vegen slik at det kunne kjøre biler her ble det bevilget kroner for ny trasé på vestsiden av Liavannet. Vegstandarden var fremdeles lite egnet til bilferdsel, og vegen ble derfor utbedret i Figur 5 viser at strekningen Gravdal Bjørndal hadde status som riksveg i I 1936 ble det gjort en større utbedring av vegen. Dette skjedde trolig som et resultat av et stort samferdselsprosjekt som havarerte. Allerede i 1918 lå det konkrete planer hos Bergen kommune om å bygge en bredsporet forstadsbane på vestsiden av Puddefjorden. Toget skulle gå fra Solheim til Gravdal, Bjørndal, Ytrebygda og Stend, der den skulle korrespondere med Osbanen (Fossen 1991: 244). Planen ble vedtatt i Laksevåg herredsstyre, men prosjektet havarerte da de ikke klarte å finansiere prosjektet (ibid.: 243). 4 (9)

5 Figur 6 Illustrasjonen til Fossen (1991: 243) viser tiltenkt togtrasé gjennom Lyngbødalen mot Bjørndal. Kulturmiljø Lyngbøveien er avmerket som hensynssone H570_231 historisk vegfar i gjeldende kommuneplan. Som vi ser av figur 5 over følger dagens veg i stor grad det eldre vegfaret slik det er definert i hensynssonen, figur 7. Det ser ut til at traséen er mest intakt fra vegkrysset til Nipedalen i sør til oversiden av tunnelinnslaget til Lyderhorntunnelen. Grunnen til at vegfaret best er bevart her er trolig den bratte topografien mellom fjellet og vannet. Kulturmiljøet består av vegelementet med boliger som er bygget langs vegen. Det var nyetablering av boliger i etterkrigstiden skjedde suksessivt på begge sider av vegen. Lyngbøveien er blitt en lokalveg med lite gjennomgangstrafikk etter at ny veg vestover ble etablert over Gravdalsvannet mellom 1951 og 1970 (ortofoto Bergen kommune). Lyderhorntunnelen åpnet i Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner/ SEFRAKregistrerte bygninger i planområde eller i umiddelbar nærhet som vil bli direkte eller indirekte berørte. 5 (9)

6 Figur 7 Illustrasjon av hensynssonen for historisk vegfar, Lyngbøvegen mottatt av Byantikvaren (9)

Lyngbø sykehjem midt i bildet er et eksempel på at området ikke bare var attraktivt for boligbebyggelse, men også for

7 Historisk kart fra 1957 som viser vegfar og bebyggelse for Lyngbø før etableringen av Lyderhorntunnelen (Bergenskart). En ser at Lyngbøvannet ikke er skilt ut fra Gravdalsvannet ennå. Lyngbøveien fotografert i 1962 (ukjent). Lyngbø sykehjem midt i bildet er et eksempel på at området ikke bare var attraktivt for boligbebyggelse, men også for offentlige institusjoner. Sykehjemmet ble oppført i 1930 men er i dag revet og erstattet av Lyngbøtunet boog servicesenter (1992). 7 (9)

8 Ortofoto fra Vi ser at det er kommet ny hovedveg som går i bro over Gravdalsvannet. Sammenlignet med kartet under, ser vi at bosetningen langs Lyngbøveien er nesten uforandret i forhold til 2009 (Bergenskart). Ortofoto fra 2009 (Bergenskart). 8 (9)

Utsnitt fra Google streetview viser vegstandarden med avkjørsler, smal veg og parkerte biler. Det er autovern så å si langs hele strekningen. Det er ikke registrert kampesteiner.

9 Utsnitt fra Google streetview viser vegstandarden med avkjørsler, smal veg og parkerte biler. Det er autovern så å si langs hele strekningen. Det er ikke registrert kampesteiner. Bakkemurene er trolig fra etableringen av boligene. Selve vegen er et kulturminne med en viss grad av autentisitet/ lesbarhet, stor lokalhistorisk verdi og opplevelsesverdi. Samlet er kulturminnet vurdert til å ha middels til stor verdi. Tiltakets omfang vil direkte berøre kulturminnet. Den historiske vegen vil bli utvidet. Vegen vil likevel følge den opprinnelige topografien, og kulturminnet vil være lesbart nær sagt i samme grad som den er i dag. Forslag til avbøtende tiltak i anleggsperioden vil være å ta hensyn til tørrmurer som ikke skal rives, samt eventuelle kampesteiner som blir avdekket. Det vil også være avbøtende å bygge nye murer i naturstein. Kilder Kjell Fossen (1984): Laksevåg: strandstedet, jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led : B. 1 : Fangstkultur og jordbrukssamfunn : tiden opp til Kjell Fossen (1991): Laksevåg: strandstedet, jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led : B. 3 D. 1 : Årene som egen kommune Nettsider: Riksantikvarens Askeladden-database: Bergen kommunes karttjeneste: Bergen byleksikon: 9 (9)

Like dokumenter

OPPDRAGSLEDER. Marianne Bøe OPPRETTET AV. Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan for Hardangervegen 4, Bergen

OPPDRAGSLEDER. Marianne Bøe OPPRETTET AV. Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan for Hardangervegen 4, Bergen VEDLEGG 4 OPPDRAG Hardangervegen 4, reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 14866001 OPPDRAGSLEDER Marianne Bøe OPPRETTET AV Ann Katrine Birkeland DATO Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan for Hardangervegen