ARKEOLOGISK REGISTRERING

Transkript

1 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING GREIPSTAD GNR.78 BNR.FLERE SONGDALEN KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica Jensen Bueklev 1

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Songdalen Gårdsnavn: Greipstad Gårdsnummer: 78 Bruksnummer: Kartreferanse 178, 176, 180, 202, 16 med flere Tiltakshaver: Adresse: Plankontoret Hallvard Homme as for Meteigen eiendom AS Navn på sak: Tilleggsvarsel - privat reguleringsarbeid Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Ann Monica Jensen Bueklev, Rapport utført: Ved Ann Monica Jensen Bueklev Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: 2

3 Bakgrunn for undersøkelsen Det ble gitt tilleggsvarsel for oppstart av privat reguleringsarbeid for Mebakken gnr. 78, bnr. 178, 179, 180, 202, del av 16 med flere. Tileggsvarslet gjelder følgende områder: 1) Kommunens eksisterende ute/kaldtlager, 2) Tronstadvann kommunale vannverk, 3) Areal vest for Smedebakkenfor etablering av nytt fremtidig ute og Kaldtlager for Sogndal kommune, 4) Adkomst fra offentlig veg-fylkesveg 303. Bakgrunnen for varsler er at man mener boligprosjektet er tjent ved at man flytter kommunens lager, samt at kommunen ønsker seg et større og mer hensiktsmessig område for lagring. I forbindelse med reguleringsplanen ble det foretatt en arkeologisk registrering med hjemmel i Kulturminnevernloven av 1978, 9. Undersøkelsen ble foretatt 24 juli 2008 av Ann Monica Jensen Bueklev. Natur- og kulturmiljø Naturmiljø Området som berøres av reguleringsplanen består i den nordlige del av planområdet av kupert terreng hvor det er blandet skog bestående av furu, gran og lauvtrær. Sørlige del av planområdet har de siste årene vært brukt til beitemark. En bekk løper gjennom området og fungerer som grense for planen i øst. Ill 2: oversiktskart, området for tilleggsvarsel markert med rød, svart sirkel, kart hentet fra Kvasir. Kulturmiljø Et søk i Askeladden, Riksantikvarens database over kulturminner, viser at det rundt planområdet er registrert flere forn og kulturminner. Vest for planområdet er det registret en ødegård ved navn Bertelsøygard (id ), nord for planområde er det registrert en steinsetting bestående nå av tre steiner som står på en bergkolle (id-74992). Steinsettingen består av en reist trekantformet helle, en helle som ligger og en trekantet flat stein som kan ha utgjort et trekantanlegg. På gården Greipstad er det registrert et gravfelt kalt Kjempehaugane, bestående av to rundhauger (id-77294). I den laveste av disse haugene har man under pløyning støtt på flere heller. 3

4 Ill 3: oversiktskart som viser kjente kulturminner i og rundt området for tilleggsvarsel, kart hentet fra Askeladden. Undersøkelsesmetode Området ble undersøkt med tanke på automatisk fredede fornminner ved hjelp av visuell overflateregistrering. Dette innebærer at man registrerer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Typiske eksempler på fornminner og kulturminner man finner ved denne formen for registrering er rydningsrøyser, gravhauger, fangstgroper, jernvinner, kullmiler, steingjerder, hustufter, bautasteiner og liknende. Resultater av registreringen Det ble registrert fire rydningsrøyser på jordet som nå blir brukt som beite. Bekken som krysser planområdet, og avgrenser det i øst har stedvis oppbygde bredder. En eldre vei går parallelt med bekken der den krysser planområdet. Det ble også registret et steingjerde. Rydningsrøyser: består av sammenkastede steiner som ble fjernet fra åkeren for å lette dyrking og slått. Steinene som ble fjernet ble ofte lagt på og ved jordfaste store steiner, og åkerskjær. Rydningsrøysenes utbredelse gir en indikasjon på innmarkas størrelse (Norsk arkeologisk leksikon 2005:317). Det ble registrert fire rydningsrøyser som alle ligger sør i planområdet, på det som i dag brukes som beite. Rydningsrøysene lå i samlet i den sørligste delen av planområdet og var delvis overgrodd av gress og kratt. Røys 1: steiner i noe varierende størrelse, fra håndstein til mannsløft store stein lagt inntil den sørlige delen av jordfast stein eller et åkerskjær. Rydningsrøysen er om lag 2x1 meter. Røysen ligger i vestre del av en sør-sørøstlig gående dalgang. Røys 2: ligger om lag 10 meter sør for røys 1, i utkanten av ryddet mark. Røysa er om lag 2x2 meter, består av stein i forskjellig størrelse, fra håndstein til mannsløft. 4

5 Røys 3: ligger om lag 15 meter sørvest for røys 2, er om lag 1x1 meter og består av 5 steiner lagt oppå hverandre. Røys 4: ligger i et brekk i terrenget, fra det litt flatere beitelandskapet ved bekken og opp mot skogen. Består av mindre håndstein lagt inntil og på et åkerskjær. Ill 4: Rydningsrøys 2, som ligger i utkanten av ryddet mark. Steingjerde: det går et steingjerde langsmed sørlige del av plangrensen. Gjerdet er bygget opp av større og mindre steiner og er om lag en halv meter høyt på det høyeste. Gjerdet går fra bekken i sørøst sørvest mot en bratt bergvegg. Gjerdet fortstetter på toppen av denne bergveggen og krysser et lite sørøst gående dalføre (samme dalføre hvor røys 1 og 2 ligger i vestre utkant av). Seingjerdet fortsetter så vestover og krysser en mindre dalgang. Ill 5: del av steingjerdet, foto til venstre viser steingjerdet ned mot bekken, mens foto til høyre viser del av steingjerdet som krysser en dalgang. Langsmed bekken som krysser planområdet, og som avgrenser det i sørøst ble det registrert oppbygning av bekkens sider ved hjelp av tørrmur. Det ble også registrert en mulig konstruksjon liggende delvis i bekken hvor denne deler seg i to løp, sørvest i planområdet. Muligens kan det ha stått en mølle eller en liknende produksjonsbygning her. Det som fremstår som tydeligst er en trappeliknende konstruksjon, ellers består flaten av stein. 5

6 Ill 6: eksempel på tørrmur langs bekkens sider, foto til venstre viser sørøstre del av bekken. Foto til høyre viser konstruksjon delvis liggende i bekken der hvor bekken deler seg i to. 2-3 meter sør for overnevnte steinkonstruksjon går det en delvis oppbygd vei på bekkens vestre side. Veien går parallelt med bekken et lite stykke før den svinger noe av. Veien trer klart frem i sørvestre del av planområdet med delvis oppbygde sider i vest, mot bekken. Overgangen til beitemarken i nordøst er noe mer flytende. Ill 7: del av veg, foto tatt mot sørøst. 6

7 Ill 8: kart hentet fra sakspapirene med tilleggsvarslet inntegnet med rødt. Funn gjort i beitemarka er inntegnet med lilla farge. Konklusjon Registreringen resulterte i funn av rydningsrøyser, steingjerder, tørrmurt bekkeleie og en vei. Funnene er konsentrert til området som i dag brukes til beite, det vil si området sør, sørvest for bekken som går gjennom tilleggsområdet og som avgrenser planområdet i øst. Funnene som ble gjort kan knyttes til jordbruksvirksomhet. Steingjerdene avgrenser innmarka mot utmarka, rydningsrøysene er resultat av fjerning av stein fra åkeren for å lette dyrking, slåtten. Oppmuringen langs bekkeleier, sammen med den mulig steinkonstruksjonen kan tyde på at man har brukt vannkraften fra bekken til en eller annen form for produksjon, for eksempel mølle. En vei går fra beitemarken og sørvestover langsmed bekken. Muligens leder denne til ødegården som ligger lengre inne på heia. For Vest-Agder fylke Ann Monica Jensen Bueklev Kristiansand Vedlegg 1. fotoliste 2. innmålingskart 7

8 Fotoliste Vedlegg 1 Ill.nr Motiv 1 Oversikt, sørøstre del av beitemark, foto tatt mot nord. 2 Oversiktskart, området for tilleggsvarsel markert med rød, svart sirkel, kart hentet fra Kvasir. 3 Oversiktskart som viser kjente kulturminner i og rundt området for tilleggsvarsel, kart hentet fra Askeladden. 4 Rydningsrøys 2, som ligger i utkanten av ryddet mark 5 Del av steingjerdet, foto til venstre viser steingjerdet ned mot bekken, mens foto til høyre viser del av steingjerdet som krysser en dalgang 6 Eksempel på tørrmur langs bekkens sider, foto til venstre viser sørøstre del av bekken. Foto til høyre viser konstruksjon delvis liggende i bekken der hvor bekken deler seg i to. 7 Del av veg, foto tatt mot sørøst. 8 Kart hentet fra sakspapirene med tilleggsvarslet inntegnet med rødt. Funn gjort i beitemarka er inntegnet med lilla farge. 8

9 Innmålingskart Vedlegg 2 9