Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Transkript

1 Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Februar 2008 Utkast

2 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet og den viser utviklingen i kvernmiljøet fra 1800-tallet og fram til etterkrigstiden Klæpa kvern ligger på gården Klæpa bruk langs fv220 ved Svartelva, omlag 3,5km sør for Løten Ortofoto av Klæpa bruk Klæpa bruk ligger ved Svartelva, og fra elva renner det vann i en kanal, veita, gjennom skogen, på tvers av gårdsplassen og inn i kvernhuset Foruten kvernhuset er det et eldre bolighus, et nyere bolighus, låve, lagerbygning og et par mindre uthus på gården Kvernhuset er en bygning med en grunnflate på ca 350 m2 inkludert tilbyggene Kjelleren er delvis murt opp av naturstein og delvis støpt i betong Fra kjelleren er det utgang til terreng og det er flere originale smårutete vinduer i muren Hoveddelen av bygningen er i liggende tømmer, mens et nyere påbygg i ene enden er av betong og stående panel I enden av dette påbygget er det et åpent skur av liggende panel Taket har en ark over hovedinngangen ut mot gårdplassen, og det er lagt nytt tak av plater Fra Svartelva og fram til kvernhuset er det bygd en kunstig kanal som fører vann for å drive kverna Denne veita er ca 380 meter lang, og 3- meter bred Ved Svartelva er det murt opp en form for oppdemming av betong og stein for å lede vann inn mot veita Mellom Svartelva og kvernhuset er det bygd en mindre sidekanal for å kunne regulere vannstanden Nærmest kvernhuset er tveita murt opp av betong der vannet ledes inn i bygningen Like ved innkjørselen til gårdtunet står en lagerbygning som ble oppført her i 1933 Hoveddelen av bygningen har en grunnflate på ca 320m 2, og den har i tillegg et påbygg på ca 90m 2 Lagerbygningen har liggende kledning med smårutete vinduer nede, mens oppe og i gavlene er det stående kledning med høye vinduer og større glassflater Påbygget er i teglstein nede, liggende kledning i andre etasje og det inneholder fyrhus, garasje og kontor

3 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 3 Over: Deler av veita fra Svartelva til kvernhuset Over: Kvernhuset og tveita med vann inn til kverna Over: Kvernhuset mot fylkesveien Vannet fra kverna renner ut i en kanal under broen Over: Lagerhuset som ble flyttet fra Aadalsbrug Jernstøperi til Klæpa i 1933 Historie I 1867 ble anlegget oppført av Niels Kleppen på Klæpa, med møllehuset og veita slik det ser ut i dag Det er også kjent at det var kvern på gården før denne tiden Bruket ble solgt i 1907 til Anders Larsen for kr 20000, og i 1922 overtok sønnen som også het Anders Larsen, sammen med sin kone Marie Schjerve De moderniserte kverna med nye maskiner, sikteanlegg og kornrensemaskin og i etter hvert også elektrisk drevet mølle I tillegg til tradisjonell mølledrift for bygdefolket drev de også stor virksomhet som handelsmølle med innkjøp av råvarer og videresalg av kornprodukter I 1933 satte de opp et lagerhus som opprinnelig hadde stått på Aadalsbrug Jernstøperi I 1948 fikk denne bygningen er påbygg med fyrhus, garasje og kontor Etter krigen ble mye av landbruket omstrukturert, og mange småbruk ble lagt ned Kornproduksjonen ble vesentlig forandret, og det ble etter hvert stilt større krav til møller og kornmottak om lagerplass og tørkekapasitet For de små møllene ble det vanskelig å henge med og Anders Larsen valgte å legge ned Klæpa kvern på dens hundreårsdag i 1967

4 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 4 Eiendomsforhold Klæpa kvern er en del av bebyggelsen og miljøet på gården Klæpa bruk, med gnr 199/12 Gården er i privat eie Dagens bruk Selv om kverna har stått stille i lang tid har både privatpersoner, museer og historielag vist stor interesse for kverna Blant annet har flere skoleklasser vært på besøk på anlegget og dagens eier har flere ganger arrangert en årlig åpen dag på Klæpa bruk Vedlikehold og skjøtsel Nåværende eier av Klæpa bruk har sett verdien av å ta vare på anlegget, og har gjort mye for å bevare Klæpa kvern De har utført restaurering og gjør nødvendig vedlikehold på eget initiativ og for egen regning I tillegg ble det fra Hedmark fylkeskommune gitt et bidrag til nytt tak på kvernhuset i 1991 Kvernhuset og veita framstår i dag som godt bevart og vedlikeholdt, men det er fortsatt rom for ytterligere restaurering Ved hjelp av ressurser og innsats vil kverna kunne restaureres ytterligere, og det vil igjen være mulig å starte maskineriet i kverna Forhold til planverk I Løten kommunes arealdel av kommuneplanen for er området satt av til båndlagt område som skal reguleres etter Plan- og bygningsloven Om reguleringsplanforslaget Bruk og vern Klæpa kvern er et verdifullt kulturminne fordi den er godt bevart, har stor grad av autentisitet og den viser utviklingen i kvernmiljøet Her kan man få kjennskap til kvernhistorie og industriell utvikling når man vandrer langs veita og ser maskineri og annet utstyr som ble brukt til i til framstilling av ulike kornprodukter For at kverna fortsatt skal kunne framstå som et godt bevart kulturminne er det viktig at det gjøres nødvendig vedlikehold og at kverna kan framstå mest mulig slik den var før driften ble avsluttet For å best mulig kunne vise hvordan kverndriften foregikk hadde det selvfølgelig vært ønskelig at kverna kunne vært satt i god nok stand for å kunne startes Da kverna var i drift inngikk den som en del av helheten på gårdstunet, og for framtiden er det også ønskelig å finne en balanse mellom bevaring av kverna, et helhetlig gårdstun og en eiendom som skal kunne benyttes Saksgang ved tiltak

5 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 5 Kilder Lautin 2002: Kara, kønn og vatn av Ingvild Holen Lautin? Dato?: Klæpa bruk et industriminne for framtida! av Knut Bækkevold?: Kulturminner for Hedmarks framtid