Krokstad senterområde

Transkript

1 Rapport Bygningsavdelingen Krokstad senterområde Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi Åse Dammann 20. okt. 2008

2 Krokstad senterområde Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi NIKU har fått i oppdrag av Steen & Strøm å gi en faglig vurdering av kulturminneverdi for eldre industribygninger, tidligere Krokstad cellulosefabrikk, i forbindelse med at forslag til reguleringsplan for Krokstad senterområde i Nedre Eiker kommune i Buskerud skal behandles i kommunens planutvalg. Forslaget til reguleringsplan tilsier riving av den gamle industribebyggelsen på stedet. Området ligger i Nedre Eiker kommune, på nordsiden av Drammenselven, mellom elven og riksvei 283, vest for Mjøndalen bru. SEFRAK-registeret viser bygningene i kommune 0625/102 hus l. nr I reguleringsplankartet ligger bygningene i feltene A/B/F/K og A/K og til dels i felt FT3. Det er tidligere gjort følgende vurderinger av verneverdi for området: Brev av fra Buskerud fylkeskommune v/fylkeskonservator Geir Helgen til Nedre Eiker kommune v/kultursjefen Brev av fra Buskerud fylkeskommune, Kulturavdelingen v/turid Kolstadløkken til F. Holm AS Notat av , Buskerud fylkeskommune v/turid Kolstadløkken I disse vurderingene konkluderes det med bevaring. Historikk Da aksjeselskapet Krogstad cellulosefabrikk ble etablert i 1893 hadde det vært industrivirksomhet med spikerfabrikk på stedet i nærmere 150 år. Byggearbeidet ved cellulosefabrikken startet i 1894, og prøvedrift av celluloseproduksjon ble igangsatt våren De fem teglsteinsbygningene som blir vurdert i denne rapporten, ble oppført to år etter, i Fabrikken ble anlagt ved Drammenselven, hvor tømmeret ble fløtet til anlegget og den ferdige cellulosemassen ble fraktet videre. Nærheten til vassdraget hadde også betydning for kraftforsyningen til fabrikken, som fra 1916 stort sett kom fra egen kraftstasjon. Cellulosemassen ble de første årene for en stor del skipet ut og eksportert til England, men gikk siden også i økende grad til papirproduksjon i Norge. Rester av fundamenter for kaianlegg finnes ennå langs elvebredden på området. Spritkokeriet, som blir vurdert i denne rapporten, ble bygd for produksjon av teknisk sprit, en fremstilling basert på avfallsprodukter fra celluloseproduksjonen. Anlegget sto ferdig i 1919, men denne produksjonen kom, på grunn av endringer i markedet under og etter første verdenskrig, aldri i gang. Fra slutten av 1930-årene ble det satset på bleking av cellulose ved fabrikken, og fra 1960-tallet ble det produsert bestanddeler til husdyrfôr. Utover og 70- Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 2

3 tallet var det fallende marked for celluloseproduksjon, og Krokstad cellulosefabrikk, med sin daværende arbeidsstokk på 130 ansatte, ble avviklet i Krokstad cellulosefabrikk ble nedlagt i 1971, men på tomten står det fortsatt flere bygninger som har vært i varierende bruk etter nedleggelsen. Bygningene er i dag utleid til ulike virksomheter, eller står uten leietager. Storebrand er eier, mens Steen & Strøm forvalter og drifter eiendommen. Krokstad cellulosefabrikk var en stor og viktig arbeidsplass for tettstedet Krokstad og det omliggende distriktet. Virksomheten tilhørte en av landets mest betydningsfulle industrigrener på 1900-tallet, med tilknytning til internasjonale markeder. Kilder: - Fageraas, Bækkelund, Nilsson og Bagle: Masse papir norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år. Norsk skogmuseum S. L. Eier: Fra spiker til cellulose. AS Krogstad cellulosefabrik Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 3

4 Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 4

5 Bygningene 1. Kontorbygning Gnr 36 bnr 135. SEFRAK Oppført Halvannen etasjes laftet bygning med kledning av stående tømmermannspanel. Høye 8-ruters toramsvinduer med vindusskodder. Påbygd fløy mot nord fra 1950 er nennsomt tilpasset den eldre bygningsdelen. Deler av interiøret er intakt, blant annet sjefskontoret med helhetlig innredning med originale brystninger, dører og listverk. Prøver av opprinnelig tapet finnes på stedet. Kontorbygningen fremstår med et helhetlig eksteriørmessig preg og med høy grad av materialautentisitet. Bygningen er et viktig element i en helhetlig forståelse av fabrikkanlegget og administrasjonen av driften og en kilde til kunnskap om hvordan virksomheten ved cellulosefabrikken var organisert. Bygningen har høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. De tre følgende bygninger: Snekkerverkstedet (2), Det mekaniske verkstedet (3) og Smie/støperi/kiserlager (4) er sammenbygd. Mellom snekkerverkstedet og mekanisk verksted er det et nyere tilbygg. 2. Snekkerverksted Gnr 36 bnr 135. SEFRAK Oppført Enetasjes bygning i teglstein med grunnmur av naturstein. Saltak med høyere markerte gavler. Utkraget gesims med enkel dekor og enkel pilasterdekor på langveggene. Store og høye vinduer i fast ramme, buet i overkant og 4x5 ruter. Nyere kjøreport i østre gavlvegg. Bygningen har høy grad av materialautentisitet, og er et representativt eksempel på industribebyggelse fra 1900-tallet. Bygningen har høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. 3. Mekanisk verksted Gnr 36 bnr 135. SEFRAK Oppført Enetasjes bygning i teglstein med grunnmur av naturstein. Saltak med høyere markerte gavler. Utkraget gesims med enkel dekor og enkel pilasterdekor på langveggene. Store og høye vinduer i fast ramme, buet i overkant og 4x5 ruter. Eldre dobbel labankport mot syd. Tilbygg i tegl med pulttak mot nord. Nyere porter og vinduer mot nord, tilbyggets fasade mot øst eksteriørmessig tilpasset den eldre bygningsdelen. Bygningen har høy grad av materialautentisitet, og er et representativt eksempel på industribebyggelse fra 1900-tallet. Bygningen har høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. 4. Smie/støperi/kiserlager Gnr 36 bnr 135. SEFRAK Oppført Halvannen etasjes bygning i teglstein med grunnmur av naturstein. Saltak med høy markert gavl mot syd, utkraget gesims med enkel dekor, enkel pilasterdekor på langveggene. Store og høye vinduer i fast ramme, buet i overkant og 4x6 ruter. Eldre treport i øvre etasje i sydgavlen. Kledning av stående tømmermannspanel mot nord. Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 5

6 Bygningen har høy grad av materialautentisitet, og er et representativt eksempel på industribebyggelse fra 1900-tallet. Bygningen har høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. De to følgende bygninger: Pappsal (5) og Vaskeri (6) er sammenbygd. 5. Pappsal Gnr 36 bnr 131. SEFRAK Oppført Toetasjes bygning i teglstein. Saltak med høyere markert gavl mot syd, og med nyere vindusløse takoppløft på begge takflater. Utkraget gesims med enkel dekor og enkel pilasterdekor på langveggene. Store og høye vinduer i fast ramme, buet i overkant og 5x6 ruter i underetasje og 5x5 ruter i overetasje. Nyere vinduer og porter mot vest og enkelte nyere vinduer mot øst. Bygningen har, på tross av moderniseringer, mye autentisk bygningsmateriale, særlig i fasade mot øst og vest. Bygningen har kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. 6. Vaskeri Gnr 36 bnr 131. SEFRAK Oppført Toetasjes bygning i teglstein. Saltak. Store og høye vinduer i fast ramme, buet i overkant og 5x5 ruter, utkraget gesims med enkel dekor og enkel pilasterdekor på langvegg mot øst. Nyere platekledning, vinduer og porter mot vest. Nyere tilbygg mot nord. Bygningen har, på tross av moderniseringer, mye autentisk bygningsmateriale, særlig i fasade mot øst. Bygningen har kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. 7. Spritkokeri Gnr 36 bnr 132. Ikke SEFRAK-registrert Oppført Lang halvannen etasjes bygning i pusset armert betong med saltak, sammenbygd mot øst med en treetasjes fløy i rett vinkel. Tårn i fire etasjer, opprinnelig med pyramidetak. Tilbygg med valmet pulttak mot øst. Enkel pilasterdekor på fasaden, svak utkraget gesims, tårnet med bueformet gesimsdekor. Høye vinduer i fast ramme med 2x3 ruter og lavere torams vinduer, buet i overkant i øvre etasje. Spritkokeriet er en særpreget arkitektonisk, monumental og markant industribygning, som med sin størrelse og utforming fremstår som et landemerke i omgivelsene. Bygningen har høy arkitektonisk verdi, særlig relatert til at den er et eksempel på god industriarkitektur og et tidlig eksempel på armert betongbygg i Norge. Den har høy grad av materialautentisitet, og er av størrelse og utforming sjelden i lignende fabrikkanlegg. Bygningen har høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Kulturminneverdi oppsummering Tettstedet Krokstad er i stor grad bygd opp rundt den tidligere fabrikkvirksomheten på Krokstad industriområde og 1900-tallets celluloseindustri. De gjenværende bygningene etter Krokstad cellulosefabrikk er derfor viktige kilder til kunnskap om tettstedets historie, og om industrivirksomhet på 1900-tallet generelt, og bygningene er viktige markører og konstruerende elementer for stedets identitet. Den eldre industribebyggelsen fremstår som meningsbærende elementer for å forstå den øvrige bygningsmessige strukturen i Krokstad, og er av stor verdi for å sette tettstedet inn i en historisk sammenheng. Industrivirksomheten på Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 6

7 1900-tallet er også viktig for å forstå tettstedet Krokstad i en større historisk nasjonal og internasjonal næringssammenheng. Bygningene har høy kulturhistorisk verdi. De gjenværende bygningene etter Krokstad cellulosefabrikk er tidstypiske og representative eksempler på tidligere tiders industriarkitektur. Teglsteinsbygningenes karakteristiske gavlpartier og øvrige dekorative elementer, spritkokeriets monumentale form og kontorbygningens tidstypiske og helhetlige uttrykk gir bygningene høy arkitektonisk verdi. Fabrikkområdet til tidligere Krokstad cellulosefabrikk er pr i dag preget av endringer, ombygginger og påbygginger, og flere av de opprinnelige bygningene er revet. Bygningsmassen fra den tidligere cellulosefabrikken fremstår derfor i dag som noe fragmentert, noe som i en viss grad er med på å redusere lesbarheten i forhold til den opprinnelige virksomheten og produksjonen på stedet. Bygningene har likevel høy egenverdi som kulturminner, og høyt potensial for opplevelsesverdi. Med tanke på at den eldre industribebyggelsen kan innlemmes i annen type bygningsmasse og aktiviteter, har bygningene høy bruksverdi, med forbehold om teknisk tilstand. Bygningene har høy grad av materialautentisitet, og tilbakeføring til et mer opprinnelig uttrykk kan være mulig. Flere av bygningene ligger i tett sammenheng med hverandre, og området er sentralt plassert i forhold til tettstedet, noe som er en positiv faktor med henblikk på bygningenes formidlingspotensial. Krogstad cellulosefabrik. Foto: Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 7

8 Foto fra befaring 16. oktober Kontorbygning Kontorbygning. Kontorbygning. Kontorbygning. Kontorbygning. Kontorbygning interiør. Sjefskontor. Kontorbygning interiør. sjefskontor Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 8

9 Kontorbygning interiør. Kontorbygning interiør. Kontorbygning interiør. Kontorbygning interiør. Kontorbygning interiør. Styrerom. Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 9

10 2. Snekkerverksted Snekkerverksted. Snekkerverksted. Snekkerverksted. Snekkerverksted. Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 10

11 3. Mekanisk verksted Mekanisk verksted. Mekanisk verksted. Mekanisk verksted. Mekanisk verksted. Mekanisk verksted interiør. Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 11

12 4. Smie/støperi/kiserlager Smie/støperi/kiserlager. Smie/støperi/kiserlager. Snekkerverksted og kontorbygning i bakgrunnen. Smie/støperi/kiserlager. Smie/støperi/kiserlager. Smie/støperi/kiserlager. Interiør. Smie/støperi/kiserlager. Interiør smie. Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 12

13 Smie/støperi/kiserlager. Interiør. Smie/støperi/kiserlager. Interiør. Smie/støperi/kiserlager. Interiør kiserlager. Smie/støperi/kiserlager. Interiør kiserlager. Smie/støperi/kiserlager. Interiør kiserlager. Smie/støperi/kiserlager. Interiør kiserlager. Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 13

14 Smie/støperi/kiserlager. Interiør kiserlager. Smie/støperi/kiserlager. Interiør kiserlager. Smie/støperi/kiserlager. Interiør kiserlager. Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 14

15 5. Pappsal Pappsal (midterste bygning). Pappsal. Pappsal. Pappsal til venstre. Vaskeri til høyre. Østsiden. Nyrer tilbygg til venstre. Pappsal og vaskeri til høyre. Sett fra syd-øst. Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 15

16 6. Vaskeri Vaskeri (gul bygning til venstre). Vaskeri (gul bygning til venstre). Vaskeri. Vaskeri. Pappsal til venstre. Vaskeri til høyre. Østsiden. Vaskeri interiør. Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 16

17 7. Spritkokeri Spritkokeri. Spritkokeri. Spritkokeri. Spritkokeri. Spritkokeri. Spritkokeri. Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 17

18 Spritkokeri. Spritkokeri. Spritkokeri. Spritkokeri. Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 18

19 Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 19

20 Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 20

21 Krokstad senterområde. Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi 21