Eidsvåg skole. Katalog: Eidsvåg skole

Transkript

1 Eidsvåg skole 223

2 Skoleplass 2 1 Eidsvåg skole Barne- og ungdomsskole Kart 1:2000 Adresse: Granlien 1 Bygning Bruk/Funksjon Arkitekt Oppført Gnr/Bnr 1 Brakke /119 2 Hovedbygg Torgeir Alvsaker Klasseromsfl øy og Einar Vaardal Lunde 4 Administrasjonsbygg Gymnastikkbygg 6 Klasseromspaviljong/SFO 7 Garderobebygg (tilbygg til gymsal) Kommunale skoler i Bergen - Verneplan for skolebygg fra 1724 til 1979

3 Oppsummering og verdivurdering Verneverdi Omfang/Sårbarhet Formelt vern Anlegget er helhetlig med gode arkitektoniske kvaliteter og tidstypiske trekk, samtidig som de nyere bygningene tilpasses det opprinnelige. Alle deler er tegnet av samme arkitektkontor delen har svært høy arkitektonisk og arkitekurhistorisk verdi som et godt eksempel på skolebygg fra 1930-årene, en tid med lav byggeaktivitet. Denne delen har gode materialkvaliteter i eksteriør og interiør (spesielt trapperom), spennende bruk av tegl og glassbyggerstein i fasade delen har svært høy arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi som et rendyrket og godt eksempel på 1960-årenes modernisme. Eidsvåg skole har svært høy verneverdi. Hovedform, fasader og trapperom har stor sårbarhet for endringer. Dette gjelder også autentiske dører og vindusfelt i inngangsparti samt glassbyggersteinvindu i 1952-delen. Beskrivelse kulturmiljø Eidsvåg skole ligger i brattlendt terreng mellom Eidsvågfjellet i sør til Eidsvågen i nord. Området er bebygget med eneboliger. Bygningshistorikk Kretsen har en skolehistorie tilbake til Fra 1876 holdt skolen til i Ervik. Planlagt nybygg på dagens tomt måtte utsettes på grunn av krigen, og tyskerne etablerte en militærleir på tomten. Etter krigen ble to klasserom innredet i tyskernes kontorbrakke, som fremdeles står sør på tomten. Første skolebygg på Eidsvåg ble oppført for Åsane Realskole, den første realskolen i Åsane, i 1952, etter tegninger fra En ny fl øy kom til i 1958 og i 1970 ble anlegget utvidet med tre bygg, delvis frittliggende. Samtlige byggetrinn er tegnet av arkitektene Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde, som også har tegnet Salhus skole (1955) og Kyrkjekrinsen skole (1960). 225

4 1952-delen sett fra skoleplassen i sør. Gymnastikkfl øyen til venstre og klasseromsfl øyen til høyre. Gymnastikkfl øyen fra sør. Hovedinngang, autentiske dører med diamantmønster. Vertikalt vindusparti over søndre inngang. Omramming i tegl. Trapperom innenfor. 226 Kommunale skoler i Bergen - Verneplan for skolebygg fra 1724 til 1979

5 Typisk korridor. Hovedtrapp. Flott trapperom med mye dagslys. Få dører i interiøret er bevart. Søndre trapperom. Trapperommene har svært gode materialkvaliteter; skifergulv og smijernsrekkverk. Bitrapp, vestre trapperom. 227

6 Hovedbyggets klasseromsfl øy (1952) fra sør-øst. Leskur i klasseromsfl øyen (1952) tilbaketrukket. Søyler i tegl. Vertikal og horisontal teglforbandt danner et mønster. Smijernsrekkverk i leskur (1952). 228 Kommunale skoler i Bergen - Verneplan for skolebygg fra 1724 til 1979

7 Bygningsbeskrivelse Hovedbygget (1952) består av to fl øyer satt sammen i en vinkel. Klasseromsfl øyen (1958) er en forlengelse av hovedbyggets vestre fl øy delen utgjør en administrasjonsfl øy i vest og en gymnastikkbygnining i nord, koblet sammen med 1958-fl øyen via henholdsvis leskur og gang. En klasseromspaviljong også fra 1970 ligger fritt lengre nord-vest på tomten. I sør ligger tyskerbrakken fra De sammenhengende byggene utgjør en U-form fl øyene i øst er de høyeste med tre etasjer, 1958-fl øyen er i to etasjer, og administrasjonsbygget 1970 i øst er det laveste med én etasje. Anlegget er lesbart med karakteristiske stiltrekk i hver bygning. Glassbyggersteinsvindu i fasade sørvest. Klasseromsfl øy (1952) delen har stiltrekk og planløsning typisk for førkrigsarkitekturen, da den var tegnet allerede i Grunnplanen ligner Erling Ross Minde skole (1925/6) og Kaspar Hassels Møhlenpris skole (1912), med en gymnastikkfl øy og en klasseromsfl øy satt sammen i en rett vinkel. Stilen speiler en overgang mellom nyklassisisme og funksjonalisme. Taket er valmet, fl att i noen partier. Bærende vegger og pussede fasader. Pilastre i upusset tegl gir fasadene rytme. Vinduene er jevnt fordelt med variasjon i størrelser og plassering avhengig av funksjon. De vertikale vinduspartiene i trapperom omrammet med tegl og horisontalt vindusparti med teglforblendinger i tredje etasje mot nord er typisk for overgangsfasen mellom nyklassissime og funksjonalisme. Tilbaketrukket leskur med vegger og søyler i upusset tegl, med variasjon mellom vertikal og horisontal forband. Vinduer av glassbyggerstein som danner et mønster i gavl (korridor) mot sør. Ellers lite ornamentikk, noe som er typisk for funksjonalismen. Klasseromsfl øyen (1952) har sidekorridor, midtkorridor i andre etasje med opprinnelig administrasjon på den ene siden. Gymnastikksalen (1952) er gjennomgående med vinduer på begge sider. Klasserom i etasjen over delen har tre trapperom forbundet med inngangsparti. Hovedtrapp med vertikalt vindusparti. Inngangsdørene er autentiske, i teak med utskjæringer i diamantmønster. Interiøret har pussede vegger, linoleumsgulv i korridorer og skiferfl iser i inngangsparti og trapperom. Trappene er utført i betong med trinn i skifer og smijernsrekkverk. Hovedtrappen har rikelig med vinduer og dagslys som gir en god atmosfære fløyen tilpasser seg 1952-delen i takform, ellers har fl øyen typisk stram 50-tallsfasade i pusset mur med vinduer jevnt fordelt. Fløyen har to innganger fra skoleplassen, med bevarte dører og vindusfelt i teak. Fløyen har sidekorridor og to trapperom. Trapperommene har tidstypisk slipt terrasso og metallrekkverk. Ornamentikk på sør-østre fasade på klasseromsfl øyen (1952) delen underordner seg de øvrige bygningene, men har samtidig tidstypiske trekk; Bygningene har fl att tak med kraftig, utkragende gesims og vindusraster med fremtrukkede pilastre. Ytterveggene er i pusset betong og panelt stenderverk under vindu. Inngangspartiene er godt bevart, med tidstypiske teakdører og vinduesfelt markert med overbygg. Gymnastikkbygget har autentisk interiør, en høyere gymnastikksal med scene og en lavere garderobedel. Ett tilbygg med fl ere garderober (2007) er plassert i bakkant. Klasseromspaviljongen har midtkorridor med klasserom mot nord-øst og sør-vest. 229

8 Hoveddelen av skoleanlegget talls-, 1950-talls- og nyklassisistisk/funksjonalistisk arkitektur representert fl øyens fasade mot sør. Streng 50-tallssymmetri med vinduer jevnt fordelt. Taket tilpasser seg 1952-delen med valmet tak fl øyens fasade mot nord har vinduer rytmisk fordelt. Kvadersteinsimitasjon i sokkeletasje. Gymnastikkbygg (1970) og garderobebygg (2007) i slipt terrasso og enkle metallrekkverk. Ett av to trapperom i 1958-fl øyen. Trinn 230 som lavere volum. Kommunale skoler i Bergen - Verneplan for skolebygg fra 1724 til 1979

9 Autentisk inngangsparti Tyskerbrakken (1940) er en trebygning i én etasje med høy grunnmur i pusset tegl og saltak. Gammel, stående kledning og gamle sprossevinduer på langfasader, ny kledning med nyere vinduer på kortfasader. Trappen opp er i støpt betong med metallrekkverk. Brakken ble innredet til klasserom etter krigen. Anlegget Originale dører og vinduer er bevart i samtlige inngangsparti. Innvendige dører bevart noen steder. Vinduene er skiftet i hele anlegget, med unntak av runde vinduer i gymsal (1952) og sprossevinduer i tyskerbrakke (1940). Vinduene mot vest er skiftet til vinduer med annen inndeling enn de originale. Verneverdi Eidsvåg skole er meget godt bevart med gode, autentiske materialkvaliteter. Skoleanlegget er sammensatt av deler fra 1952, 1958 og 1970, og utgjør et helhetlig anlegg med veltilpassede og samtidig lesbare bygningsdeler. Autentisk inngangsparti Hovedbygget (1952) har svært høy arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi som en godt og sjeldent eksempel på nyklassisistisme og funksjonalisme, stilene som var rådende da det ble tegnet i Hovedbygget er interessant som et eksempel på skolearkitektur fra 1930-tallet, en periode med lav byggeaktivitet, selv om det ble oppført over 20 år senere. De nyere delene tilpasser seg det opprinnelige samtidig som de har karakteristiske trekk fra hver sin tid, 1950-årene og 1970-årene delen har svært høy arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi som et rendyrket og fl ott eksempel på internasjonal modernisme. Den gjenværende tyskerbrakken står ikke lenger i sin opprinnelige kontekst, men kan ha en viss historisk verdi som krigsminne. Autentisk inngangsparti

10 Administrasjonsbygget (1970) er det laveste bygget ved skoleplassen. Trapperom i administrasjonsbygget (1970). Gymnastikkbygget (1970) ligger nedenfor hovedbygget, i nord. Gymnastikksal med scene. Gjennomlys. Klasseromspaviljongen (1970) ligger fritt nord-vest på tomten. Klasseromspaviljongen (1970) har midtkorridor med teglvegger. Opprinnelige teakdører i enden. 232 Kommunale skoler i Bergen - Verneplan for skolebygg fra 1724 til 1979

11 Gymnastikkbygget og administrasjonsbygget fra 1970, med klasseromsfl øyen (1958) i bakgrunnen. Tyskerbrakken fra Stor grad av autentisitet i fasader. Trapp i samme stil som 1958/byggets utvendige trapper. Autentiske vinduer. 233