KULTURMINNE- DOKUMENTASJON

Transkript

1 KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Gnr 13 bnr 18 m.fl. Statsminister Michelsens veg 68 Bergen kommune Opus Bergen AS

2

3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Wahl Eiendom Boligutvikling AS Kulturminnedokumentasjon Utgave/dato: 01/ Oppdrag: P15043 Statsminister Michelsens vei Type oppdrag: Kulturminnedokumentasjon Oppdragsleder: Heidi Havelin Tema Kulturminner Dokumenttype: Rapport Skrevet av: Ambjørg Reinsnos Kvalitetskontroll: Kristel Bellerby Opus Bergen AS

4

5 Innledning I forbindelse med arbeid med reguleringsplan for Fana, gnr 13 bnr 18, Statsminister Michelsens veg, Bergen kommune, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området. Kulturminnedokumentasjonen er utført av Opus Bergen AS, og er basert på informasjon fra Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrak-registeret, bygdebøker for Fana, byantikvarens kulturminnegrunnlag og befaring i området. Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er markert med rødt. Planområdet ligger nordvest for Paradiskrysset, ca. 150 m fra bybanestoppet på Paradis. Planområdet omfatter i hovedsak gnr 13 bnr 18, samt veiarealet sørøst for tomten og tilleggsareal for fortau langs veien. Planområdet er i dag bebygd med en enebolig og et uthus/bod.

6 Figur 2. Planavgrensning. Figur 3. Planområdet ligger i et etablert boligområde på Paradis. 1

7 Figur 4. Flyfoto 2014, Statsminister Michelsens vei 68. Bergenskart.no. Historie Planområdet var trolig opprinnelig en del av Fjøsanger gård, som kan ha blitt ryddet rundt år 0. Storetveit gård ble så trolig utskilt fra Fjøsanger på 700-tallet. Paradis, opprinnelig Tveitetræet, ble ryddet rundt 1780 og var husmannsplass under Storetveit. Gårdstunet lå like ved dagens Paradiskryss. Paradis ble skilt ut som eget bruk i Frem til andre halvdel av1800-tallet var Paradis i hovedsak jordbruksland med gårdsbebyggelse. Området var preget av grønne høyder og frodig vegetasjon, og fra siste halvdel av 1700-tallet var det vanlig for velstående bergensere å dra på utflukter hit. I perioden rundt 1900 ble det satset stort på turgåere, og kafeer langs ferdselsårene ble etablert. Den første villabebyggelsen kom langs den nye hovedveien Statsminister Michelsens vei fra 1860-årene og langs jernbanelinjen fra 1883, da denne ble etablert. Det lokale senteret på Paradis, ved Paradiskrysset, vokste fram fra 1930-tallet med butikker, post, bank og andre serviceinstitusjoner. På Hop ble det drevet marmorbrudd i flere omganger fra første halvdel av 1700-tallet til Mellom 1830 og 1860 ble det produsert mortere av marmor fra et brudd på Paradis. I følge muntlige kilder ligger det tidligere morterbruddet sørvest for Statsminister Michelsens vei, sør for planområdet. Marmoråren i området er vist i figur 6. Det er ikke kjent funn av marmor på eiendommen innenfor planområdet, men det er funnet marmor på en naboeiendom. Det er kjent en artilleristilling/mitraljøsestilling fra andre verdenskrig på nabotomten nord for planområdet. Det er ikke kjent ganger under bakkeplan i planområdet fra den samme perioden. 2

8 Figur 5. Flyfoto fra 1951 øverst og 2014 nederst. Planområdet er omtrentlig markert med rød sirkel. Bergenskart.no. 3

9 Figur 6. Berggrunnstyper i området. Lys blå farge er kalkspatmarmor. Planområdet er omtrentlig markert med sort sirkel. Geo.ngu.no. Kulturminner i nærområdet Det finnes ingen fredete kulturminner eller Sefrak-registrerte bygninger i nærheten av planområdet. Bebyggelsen på Paradis består i hovedsak av eneboliger, og området er for det meste «selvgrodd» og bygget ut uten reguleringsplaner. Området øst for planområdet og øst for Storetveitvegen har en mer homogen bebyggelse enn området rundt planområdet, ved at bebyggelsen består av store villaer fra perioden Like ved planområdet, på nordsiden av Statsminister Michelsens vei, er de fleste bygningene oppført etter Det går flere veifar i området. Den stavangerske postvei går over Fantoft, ca. 600 meter øst for Paradiskrysset. Denne var i bruk fra 1600-tallet til slutten av 1800-tallet. Veitraséen er markert med hensynssone i kommuneplanens arealdel. 4

10 Vossebanen åpnet i 1883, og gikk fra Bergen sentrum via Paradis og Midttun til Voss. Traséen gikk ca. 300 meter vest for planområdet. Deler av traséen er i dag opparbeidet til gang-/sykkelveg, og er vist med hensynssone i kommuneplanens arealdel. Figur 7. Utsnitt fra kart i Byantikvarens kulturminnegrunnlag for senterområde Paradis. Paradis skole (Storetveit skole til 1967) ligger vest for planområdet. Denne ble oppført i 1939, tegnet av arkitekt Georg Fr. Fasting. Påbygg er fra 1997 og Det første skolehuset på stedet ble oppført i

11 Figur 8. Paradis skole Statsminister Michelsens vei 68 nederst til høyre i bildet Foto: Widerøe. Figur 9. Kommuneplanens arealdel. Skravert linje til høyre er den Stavangerske postvei, skravert linje til venstre er Vossebanen. Planområdet er omtrentlig markert med rødt. 6

12 Kulturminner i planområdet Det er ingen fredete kulturminner eller Sefrak-registrerte bygninger i planområdet. Figur 10. Det er ingen registrerte verneverdige eller fredete kulturminner i planområdet eller i nærområdet i Riksantikvarens kulturminnedatabase. Askeladden.ra.no. Villaen i Statsminister Michelsens vei 68 Den eksisterende bygningen i planområdet er en sveitservilla i 2 etasjer med et lavt loft og kjeller under deler av bygget. I følge byantikvarens kulturminnegrunnlag for Paradis senterområde (2008) ble bygget oppført i Det finnes ikke tegninger av dette første bygget. Den eldste delen av huset er maskinlaftet. I 1920-årene ble huset utvidet, blant annet med bygging av en «havestue» med dør ut til hagen, og med altan over som hadde utgang fra soverommet i andre etasje. Utdrag av tegningene fra 1918 er vist under. Disse er ved arkitekt Fred. G. Meyer, og ble utarbeidet for grosserer Henriksen. Bygget er vist med både krysspostvinduer og enklere todelte vinduer. 7

13 Figur 11. Utsnitt av tegning datert 1918, ved arkitekt Fred. G. Meyer. Husets nordre fasade. Figur 12. Utsnitt av tegning datert Første etasje. 8

14 Figur 13. Vestre fasade på bygget, «havestuen» med dør ut til hagen og altan over. Inngangspartiet med smårutete vinduer ble byttet ut rundt Bygget ble renovert i På dette tidspunktet var bygget i dårlig stand. Utvendig innebar renoveringen blant annet skifte av de opprinnelige taksteinene, som var i lettbrent grå teglstein, og rivning av den ene pipen. Rekkverkene på altanene ble endret. Vinduene ble også skiftet ut, og inngangspartiet i «havestuen» ble byttet ut med nye, enklere vinduer og altandør. Vinduet i nordveggen på «havestuen» ble imidlertid bevart. Boden like ved huset ble også revet, og en ny ble oppført på samme sted. 9

15 Figur 14. Bygget i Statsminister Michelsens vei 68. Søndre fasade til venstre, vestre fasade med «havestuen» til høyre. Inngangspartiet til «havestuen» ble byttet ut i Figur 15. Bygget i Statsminister Michelsens vei 68. Østre fasade til venstre, del av søndre fasade til høyre. 10

16 Figur 16. Bygget i Statsminister Michelsens vei 68. Glasstilbygg med ny kjellertrapp til venstre. Nye dører i søndre del av kjelleren til høyre. Innvendig ble bygningen også noe endret i , da størstedelen av bygget endret bruk fra fra bolig til kontor. Dette gjaldt i hovedsak i første etasje. Døråpningen mellom salong og spisestue, hvor det opprinnelig var en dobbeltdør, ble lukket, og det ble innredet en leilighet i den østre delen av bygget. Her ble kjøkkenet flyttet, og rommet som tidligere ble benyttet til kjøkken ble nå innredet til henholdsvis soverom og gangareal. Det tidligere «pikeværelset» i andre etasje ble innredet til bad og delvis tekjøkken. 11

17 Figur 17. Leiligheten i første etasje, østre delen av bygget. Kjøkken på bildet til venstre, bad til høyre. Figur 18. Den tidligere spisestuen, nå stuen i leiligheten i østre del av bygget. Dør til terrassen på bildet til venstre, dør til soverom til høyre. 12

18 Figur 19. Soverommet i leiligheten i første etasje, østre del av bygget Figur 20. Første etasje, den tidligere salongen. Dør inn til den tidligere «havestuen». Dører, vinduer, veggpanel og gulv er nytt. 13

19 Figur 21. Den tidligere salongen. Vinduer mot sør. Dør mot gang/entré. Figur 22. Gangen inn til første etasje, med ny inngangsdør i glass. Det opprinnelige bjelkelaget er bevart i veggen mellom gangen og den tidligere salongen. 14

20 Figur 23. Originalt vindu i nordveggen på «havestuen» til venstre, og detalj av original laftet vegg i gangen i første etasje til høyre. Figur 24. Trappen opp til andre etasje. Bildet til venstre viser døren til den opprinnelige kjellertrappen. 15

21 Figur 25. Den opprinnelige kjellertrappen. Figur 26. Kjellerrommet med den nye kjellertrappen i bakgrunnen. Den opprinnelige trappen kom ut i luken i veggen til høyre på bildet. 16

22 Figur 27. Kjellerrommet med vinduer og utgang til hagen i sør. Figur 28. Kjelleren har to boder, hver med inngang fra hovedrommet. Den østre boden fremstår autentisk med grove murvegger. 17

23 Figur 29. Den østre kjellerboden har lav takhøyde og bevarte opprinnelige kjellermurer. Figur 30. Tidligere soveværelse i andre etasje. Originalt gulv. 18

24 Figur 31. Tidligere «børneværelse» i andre etasje til venstre, trappeavsatsen i andre etasje til høyre. Figur 32. Det tidligere gjesterommet i andre etasje er omgjort til et åpent areal. 19

25 Figur 33. Trappeavsatsen i andre etasje. Inngang til tilbygget mot nord i bakgrunnen. I 1987 ble det oppført et tilbygg på bygningens nordre fasade. Tilbygget har 30 m2 grunnflate, og er i én etasje med hems, med inngang fra andre etasje i hovedhuset. Under den nordre delen av tilbygget ble det innredet bod. Nå ble også inngangspartiet ved salongen endret ved etablering av glassutbygg med inngangsdør og ny trapp ned til kjelleren. Figur 34. Tilbygg mot nord, tegninger fra byggesøknad

26 Figur 35. Tilbygg mot nord, sett mot nordøst på bildet til venstre og mot nordvest på bildet til høyre. Figur 36. Tilbygget, mot nord og hemsen på bildet til venstre og mot sørvest på bildet til høyre. 21

27 Figur 37. Tilbygget. Utearealet i Statsminister Michelsens vei 68 Statsminister Michelsens vei 68 hadde opprinnelig innkjørsel fra hovedveien, og her sto opprinnelig portstolper og en smijernsport. I dag er det etablert parkeringsplass på den østre delen av tomten. Herfra går en gruslagt gangsti opp til huset. Langs gangstien, som skille mot bed, står små, kantstilte heller. Tidligere gikk en allé av grantrær langs gangstien. I den vestre svingen i gangstien er det lagt en liten steintrapp. Lengst vest i hagen, på høyden som skråner ned mot hovedveien, står en lav, tørrmurt steinmur med dekket med heller. Hagearealet er kupert, da terrenget i stor grad er bevart på tomten. Unntaket er sør for villaen, mellom denne og gangstien, hvor det er oppført en høy steinmur for å få mer areal med mindre helning sør for huset. Her er arealet opparbeidet til en uteplass belagt med store skiferheller. Hagen har bevart rododendronbusker, men er i dag overgrodd og lite vedlikeholdt. Den østre delen av tomten er ikke opparbeidet til hageareal. Langs Statsminister Michelsens vei, både hovedvegen og sidevegen mot nordvest, går et lavt, tørrmurt steingjerde. 22

28 Høy steinmur Gangsti Steintrapp Figur 38. Eiendommen gnr 13 bnr 18. Eiendomsgrensen er vist med rød heltrukket linje. Grønn stiplet linje er eldre innkjørsel fra Statsminister Michelsens vei, omtrentlig markert. Blå heltrukket linje er den lave steinmuren, omtrentlig markert. 23

29 Figur 39. Steintrapp i den vestre delen av gangstien. Den lave steinmuren kan skimtes til høyre i bildet. Figur 40. Terrenget er i stor grad bevart på tomten. Figur 41. Gangstien og den høye steinmuren sør for huset. 24

30 Figur 42. Oppmurt vei til tomten fra Statsminister Michelsens vei. Bildet til venstre er tatt mot sørvest, bildet til høyre er tatt mot nordøst. Figur 43. Bildet til venstre viser gangstien med kantstilte, små heller. Bildet til høyre viser uteplass sør for huset, belagt med skiferheller. 25

31 Figur 44. Den lave steinmuren vest i hagen. Figur 45. Enkel jernportal og steintrapper inn til hagen fra sidearmen av Statsminister Michelsens veg. 26

32 Figur 46. Gangstien og den høye steinmuren sør for huset. Figur 47. Bildet til venstre viser den høye steinmuren, her på østre side av huset. Bildet til høyre viser en eldre port som tidligere har stått i utkjørselen til Statsminister Michelsens vei. 27

33 Oppsummering Det er ingen fredete kulturminner i planområdet. Bolighuset som står på eiendommen i dag er delvis autentisk utvendig, men er renovert og innvendig ombygd. Mot nord ble det oppført et tilbygg på 1980-tallet. Planforslaget medfører at bygget rives, og det oppføres en annen bebyggelsestype på tomten. I kulturminnegrunnlaget for Paradis senterområde fra 2008 skriver Byantikvaren blant annet følgende om delområde E, som planområdet er en del av: «Områdene A og E peker seg ut som de delområdene som er minst sårbare i forhold til kulturminneverdiene. Her vil både fortetting og sanering/nybygging være prinsipper som kan aksepteres. Områdene kan også bygges ut med en bebyggelsestype med høyere tomteutnytting. Topografi og landskapstrekk er imidlertid viktig å ta hensyn til.» Planforslaget skal i størst mulig grad ivareta og/eller videreføre sentrale elementer fra planområdet, som steingjerder, materialer, fargebruk og lignende. 28

34 Kilder: Byantikvaren 1998: Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest. Byantikvaren 2008: Kulturminnegrunnlag for Paradis senterområde (S15) Larsen, Jacob T. 1984: Fana Bygdebok 4, Gards- og ættesoge. Nettsteder: askeladden.ra.no bergenskart.no marcus.uib.no/instance/collection/billedsamlingen geo.ngu.no/kart/berggrunn/ Pers. med. fra Kjell Harald Irgens, tidligere eier. 29

35

36 ADRESSE: Strandgaten Bergen EPOST: TELEFON: WEB: PROSJEKTNUMMER P15043 OPPDRAGSANSVARLIG Heidi Havelin MEDARBEIDERE Ambjørg Reinsnos Kristel Bellerby ADRESSE: Gnr 13 bnr 18 m.fl., Statsminister Michelsens vei 68 Bergen kommune PLANNR REGULERINGSPLAN OPPDRAGSGIVER Wahl Eiendom Boligutvikling AS