KULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Gnr 20 bnr 6 m.fl., Kråkenes Bergen kommune Opus Bergen AS

Transkript

1 KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Gnr 20 bnr 6 m.fl., Kråkenes Bergen kommune Opus Bergen AS

2

3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Wahl Eiendom Boligutvikling AS Kulturminnedokumentasjon Utgave/dato: 02/ Oppdrag: P15040 Kråkenes Type oppdrag: Kulturminnedokumentasjon Oppdragsleder: Heidi Havelin Tema Kulturminner Dokumenttype: Rapport Skrevet av: Ambjørg Reinsnos Kvalitetskontroll: Kristel Bellerby Opus Bergen AS

4

5 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for Fana, gnr 20 bnr 6 m.fl., Kråkenes, Bergen kommune, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området. Kulturminnedokumentasjonen er utført av Opus Bergen AS, og er basert på informasjon fra Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrak-registeret, bygdebøker for Fana og befaring i området. Oversiktskart. Planområdet er markert med rødt. Planområdet er på ca 13,6 daa og ligger på Bønes, ca. 6 km sør for Bergen sentrum. Planområdet ligger i et veletablert boligområde. Bygningstypen er eneboliger, rekkehus og kjedehus. Like vest for planområdet ligger Gullstøltunet sykehjem. Innenfor planområdet står i dag et våningshus og restene etter en driftsbygning, en enebolig fra 1960-tallet, og ene halvdelen av en tomannsbolig fra 1990-tallet. Planområdet ligger på mellom ca. kote 75 og kote 105, og terrenget skråner nedover mot sørvest. 1

6 Formålet med planforslaget er å regulere for en fortetting i form av rekkehus. Bygningene på g/bnr 20/6 og 20/1175 er forutsatt revet, mens tomannsboligen reguleres i tråd med dagens situasjon. Planområdet ved utvidet varsling april Historie Planområdet hører til gården Bønes, som i sin tid ble skilt ut fra Fjøsanger. Bønes ble trolig ryddet noe før vikingtid (Larsen 1984:119). Det gamle tunet til gården Bønes lå på sørsiden av dagens Straumevegen, ca. 1,5 km sørvest for planområdet. Bruk nr 46 som ligger innenfor planområdet, «Fredheim», ble fraskilt på slutten av1800-tallet. Innmarken til gården lå sørvest for planområdet. Det gikk ikke kjørevei hit før på 1890-tallet, da det ble etablert vei fra Fjøsanger gård over Øvre Kråkenes forbi Fredheim og ned til Bønesflaten. Straumevegen ble etablert noe senere, ca I 1972 ble Fana innlemmet i Bergen kommune, og på 1980-tallet startet en storstilt boligutbygging på Bønes. På den tidligere innmarken til Fredheim ligger i dag Gullstøltunet sykehjem, som ble oppført i

7 Kart over Nordåsvannet fra 1858, Ltn. Christophersen. Foto av Fredheim gård, slutten av 1980-tallet. Eneboligen fra 1960-tallet er synlig i bakgrunnen. Fra Bøe og Garmannslund I dag er kjørevegen Gullstølsstien etablert i forgrunnen, over slåttemarken. 3

8 Flyfoto fra 1951 over og 2014 under. Tunet på Fredheim er omtrentlig markert med rød sirkel.bergenskart.no. 4

9 Kulturminner i nærområdet På Bønes er det gjort flere funn av automatisk fredete kulturminner; to hellere med bosetningsspor fra eldre jernalder og førreformatorisk tid ( og ) og et gravminne fra bronsealder (136727). I tillegg er det funnet en sverdpommel fra høymiddelalder og en mynt fra 1600-tallet på stedet ( og ). Like øst for planområdet, på sørsiden av Fv 287 Øvre Kråkenes, ligger et større kulturmiljø, Konow Lund-villaene. Området er registrert i Riksantikvarens NB!-register som kulturmiljø med nasjonale interesser i by. To av villaene, som ligger meter sør/sørøst for planområdet, er fredet (Askeladden id og 87175). Registrerte kulturminner i området. Planområdet er omtrentlig markert med rødt punkt. 5

10 Tunet på Fredheim i dag, sett mot sørvest. Det blå huset er våningshuset, restene etter driftsbygningen i forgrunnen. Kulturminner i planområdet Det er ikke kjent fredete kulturminner i planområdet, verken fra før- eller etterreformatorisk tid. I planområdet står restene etter gårdsbygningene på bnr 6 Fredheim, en enebolig på bnr 257 og ene halvdelen av en tomannsbolig på bnr Bruk nr 6, Fredheim Bruk nr 6 ble fradelt på slutten av 1800-tallet, og våningshuset ble trolig oppført da, mens driftsbygningen ble oppført rundt Tunstrukturen på bruket er delvis opprettholdt. Gårdsvegen går fremdeles gjennom tunet, og er forlenget mot nordøst som adkomstvei for eneboligen på bnr 257. Våningshuset er av tradisjonell type med saltak og to etasjer med kjeller. Mot nord er huset utvidet med to boder/skykkjer. Huset har saltak med takopplett mot nord og sør. Takhellene er skiftet ut i senere tid. Huset har originale krysspostvinduer mot øst, nord og vest. Vinduene i kjelleretasjen, sørvinduene i stuen og vinduet i takopplettet mot sør er skiftet ut. Romløsningen er opprettholdt både i første og andre etasje i huset. Første etasje består av stue, kjøkken og gang med trapp opp til andre etasje. Det er utgangsdører fra både kjøkkenet og fra gangen bak kjøkkenet. Det opprinnelige bjelkelaget i vegger og tak er synlig i stuen. Type laft er vanskelig å fastslå siden lafteknutene ikke er synlige. Tømmeret er trolig glatthøvlet, noe som gjør at evt gjenbruk også er vanskelig å definere. I følge tidligere beboer på gården Marianne C. Winjum ble imidlertid våningshuset bygget av tømmer som ble felt på eiendommen, og gjenbruk er da mindre sannsynlig. Andre etasje er renovert på 1970-tallet, og veggene er dekket med panel fra denne perioden. Huset har innlagt vann men ikke vannklosett. 6

11 Våningshuset sett mot nordvest til venstre og sørvest til høyre. Inngangsdøren til gangen bak kjøkkenet til venstre, originalt vindu til høyre. Veggen mellom stue og kjøkken. 7

12 Stuen til venstre, kjøkkenet i midten og til høyre. Andre etasje. Trapp mellom første og andre etasje til venstre, vindu mot sør i midten, eksempel på innvendig kledning fra 1970-tallet til høyre. Driftsbygningen var oppført rundt Bygget hadde opprinnelig kjeller og to etasjer. Deler av bygget i sørvest var tømret, og her var fjøset/floren hvor en hadde kyr og griser. I andre enden var løen med høystålet. I kjelleren var mottingen/møkkakjelleren og stall (kilde: Winjum). Grunnmuren og kjeller i sørøst står igjen på stedet, samt en laftekasse i det sørvestre hjørnet. Ellers er bygningen nedrast og delvis fjernet. Grunnmuren er i stein og betong. Den laftede delen av driftsbygningen er en type tapplaft. Denne delen av driftsbygningen kan være gjenbruk fra en eldre bygning. Tømmeret ser ut til å være saget, men om det er ved bruk av oppgangssag eller håndsag er noe usikkert. 8

13 Kjelleren. Inngangsdøren til venstre. Kjelleren. Grunnmuren er ca. 0,5 meter tykk. Inngangsdøren til kjelleren til høyre. Kjelleren. 9

14 Østre del av driftsbygningen. Driftsbygningen. Vestre del til venstre, sørøstre del til høyre. Driftsbygningen, sørvestre ende. Laftekasse. 10

15 Nærbilde av deler av lafteknuter fra den tømrede delen av driftsbygningen. Nordøstre vegg i laftekassen i driftsbygningen. Bjelkene ser ut til å være saget.. Driftsbygningen, østre ende. Dagens adkomstvei opp til tunet fra veien Øvre Kråkenes er den gamle gårdsvegen. Denne fortsatte opp til baksiden av driftsbygningen. Nærmest veien Øvre Kråkenes er gårdsvegen delvis steinsatt langs veigrøfta. Fra driftsbygningen gikk en traktorvei mot nordvest mot utmarka. Denne viser tydelig på flyfoto fra 1951 og på foto av gården fra 1987, men veifaret er i dag bare delvis synlig. 11

16 I området nordvest og vest for våningshuset er det etablert en kraftig bakkemur. Muren går hele veien fra vestsiden av våningshuset og mot nordvest, og både våningshuset og traktorveien er delvis etablert på denne. I muren er det oppført et vedskjul/bod. Veien videre opp til bnr 257 ble etablert da dette huset ble oppført på 1960-tallet. Veien opp til tunet. Veigrøften er delvis steinsatt. Trapp i tørrmuren til venstre, skjulet like ved trappen på bildet til høyre. 12

17 Tunet sett fra Gullstølsstien. Murene på tunet er stedvis svært høye. Muren går like ned til våningshuset, der den blir gradvis lavere (bildet til venstre). På bildet til høyre er siloen synlig i bakgrunnen. Bruk nr 257, enebolig Bolighuset på bnr 257 er et Rødlandhus, oppført i Rødlandhus var det første norske typehuset, utviklet av byggmester Arthur Rødland i Bergen. Dette var «boligen for hvermann», en relativt nøktern, lang og smal hustype der prinsippet var bygd på Husbankens nedre arealgrense på 84 m2 (Brekke et al. 2008). Et typisk Rødlandhus er avlangt, med saltak, stue med oppdelt vindu, lite kjøkken, to-tre soverom, kjeller i sokkeletasjen og krypeloft. Dette huset er i én etasje med krypeloft og krypkjeller med luke fra utsiden av huset. Innvendig er huset er i stor grad autentisk. Terrassedøren og de fleste vinduene er byttet ut. 13

18 Tegning fra byggesaksarkivet, Bergen kommune. Bnr 257, huset sett mot nord. 14

19 Bnr 257, huset sett mot øst. Husets østre fasade til venstre, opparbeidet uteareal til høyre. Entréen til venstre, stuen til høyre. Krypeloft. 15

20 Yttergang til venstre, vaskerom i midten, toalett og bad til høyre. To av soverommene og kjøkkenet med original innredning. Bnr 1461 Bnr 1461 ligger nordvest for haugen i planområdet, i området der traktorvegen til utmarka tidligere gikk. På eiendommen står søndre del av en vertikaldelt tomannsbolig. Huset ble oppført i Sør på eiendommen ble det oppført en garasje i

21 Vertikaldelt tomannsbolig. Delen til høyre på bildet er innenfor planområdet. Bygningen reguleres i tråd med dagens situasjon. Bakkemur Skisse over planområdet med strukturer som omtales i teksten. 17

22 Oppsummering Innenfor planområdet ligger restene etter et gårdstun fra slutten 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet. Tunstrukturen er delvis opprettholdt, og våningshuset er i stor grad autentisk, mens driftsbygningen er sammenrast. Den laftede delen av driftsbygningen er en type tapplaft som kan være gjenbrukt fra en eldre bygning. Tømmeret ser ut til å være saget. Den laftede delen av våningshuset har ikke synlige lafteknuter, så her er ikke type laft definert, men ifølge tidligere beboer på gården er tømmeret til våningshuset felt på eiendommen og ikke gjenbruk av eldre bygningsmateriale. Bruket ligger bare delvis i opprinnelig kontekst. Kjørevegen Gullstølsstien, som ble etablert på 1980-tallet, har avgrenset bruket mot vest, og vest for kjørevegen, på den tidligere innmarken til bruket, er Gullstølsstien sykehjem nå etablert. Lengst nordøst i planområdet står et Rødlandhus fra Dette er i stor grad autentisk. Planforslaget medfører at adkomstveien flyttes, og den opprinnelige gårdsvegen fjernes. Bygningene tilhørende gårdsdriften er forutsatt revet. Den kraftige bakkemuren skal bevares som en del av uteoppholdsarealet i planområdet. Rødlandhuset forutsettes også revet, mens tomannsboligen skal reguleres i tråd med dagens situasjon. 18

23 Kilder: Bøe og Garmannslund 2003: Langs Nordåsvannet. Forlaget livskunst AS. Larsen, Jacob T. 2001: Fana bygdebok 4. Gards- og ættesoge. Molvik Grafisk Hus AS. Personlige meddelelser fra: Marianne C. Winjum, tidligere beboer på gården Dag Jenseg, Bymuseet i Bergen Ola Harald Fjeldheim, Fortidsminneforeningen Nettsteder: askeladden.ra.no bergenskart.no marcus.app.uib.no/billedsamlingen 19

24 ADRESSE: Strandgaten Bergen EPOST: TELEFON: WEB: PROSJEKTNUMMER P15040 OPPDRAGSANSVARLIG Heidi Havelin MEDARBEIDERE Ambjørg Reinsnos Kristel Bellerby KRÅKENES ADRESSE: Gnr 20 bnr 6, Kråkenes, Fana, Bergen kommune PLANNR REGULERINGSPLAN OPPDRAGSGIVER Wahl Eiendom Boligutvikling AS