Uttalelser fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser

Transkript

1 P Hatlestad Gnr 82 bnr 84, 225 m.fl. Merknader begrenset høring Oversikt over merknader Uttalelser fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser: Brev datert: Hordaland Fylkesmann, Miljøvernavdelingen Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelingen Statens Vegvesen Uttalelser fra kommunen: Siri Sandtorv Heimark Bergen kommune, VA-etaten Bergen kommune, Grønn etat Bergen kommune, Byantikvaren Uttalelser fra interesseorganisasjoner: Uttalelser fra privatpersoner/bedrifter: Jürgen Mundt Arne Tungodden Uttalelser fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser Hordaland Fylkesmann, Miljøvernavdelingen, i mail av Miljøvernavdelingen har ingen særlige merknader til det reviderte reguleringsplansforslaget slik det nå foreligger. Tas til etterretning Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelingen, i brev av Viser til brev av der det påpekes at saken er i direkte strid med kulturminneloven, og at fylkeskommunen ikke kan gi uttale før dette er avklart. Det er kjent automatisk fredete kulturminner i området og disse er i konflikt med tenkt arealbruk. Kulturminnevernet må håndtere saken som sak om motsigelse eller en sak

2 om dispensasjon fra kulturminneloven. Byantikvaren gjorde i 2006 arkeologiske granskinger og påviste to lokaliteter med funn av kokegroper og dyrkingslag. Hordaland fylkeskommune vil vurdere å anbefale dispensasjon, men skal da sende saken til rette myndighet som er Riksantikvaren. For å avklare om en kan anbefale dispensasjon fra kulturminneloven med Riksantikvaren, bes om utsatt frist til for tilbakemelding på begrenset høring. Vi var i kontakt med Jostein Aksdal hos Fylkeskommunen 10. februar Han har sendt søknad om dispensasjon fra vernet til Riksantikvaren. Vi avventer nå svar. Statens Vegvesen, i brev av Viser til tidligere uttalelser i samme reguleringssak. Det er nå innarbeidet en rekke følgebestemmelser pkt som sikrer fortau langs Hamreveien må være ferdig opparbeidet før det kan gis midlertidig brukstillatelse for de enkelte boligbyggene/boligområdene. Dette er i samsvar med de krav som er satt fram av Statens vegvesen tidligere. Opp mot Osveien er det vist et areal FGr4 som et grøntområde mellom vegen og utbyggingsområdet. Eksisterende busslomme i Osveien er for kort og det er ønskelig med utvidelse av denne lommen. Statens vegvesen forutsetter at dette kan gjennomføres uten at reguleringsplanen for Kalandsvatnet Panorama må endres. Ut over dette har Statens vegvesen ikke merknader til planforslaget slik det nå foreligger. Vi er også av den oppfatning at utvidelse av busslomme ikke behøver vises i reguleringsplanen. Uttalelser fra kommunen Bergen kommune, VA-etaten, i brev av VA-etaten har ingen merknader til de endringer i planen som er beskrevet. Viser ellers til tidligere uttalelser i saken. Tas til etterretning. Bergen kommune, Grønn etat, i brev av Det er positivt at arealet i vest er medtatt i planforslaget, samt at utnyttingsgraden er redusert. Grønn etat har tidligere pekt på viktigheten av å ivareta bekken som renner gjennom planområdet. Bekken er fremdeles ikke hensynstatt, og Grønn etat ber om at

3 planforslaget utformes slik at en kan ivareta denne bekken med kantvegetasjon. Denne kan inngå som en del av grøntstrukturen i området, en slik bekk kan ha verdi sel v om den er steinsatt og grøftet, i alle fall som landskapselement. Det er svært viktig å sikre etablering av en gangforbindelse mot Osvegen. For å ivareta dette krav må om opparbeiding av forbindelsen innarbeides i rekkefølgebestemmelsene. Grønn etat pekte i sin tidligere uttalelse ( ) på at strandsonen til Kalandsvatnet og vannflaten utenfor bør medtas i planområdet og reguleres på en måte som ivaretar naturkvalitetene her. Dette er ikke gjort. Grønn etat kan heller ikke se at områdets potensial for barns lek er kartlagt. En slik kartlegging burde lagt til grunn for utforming av området. At de eksisterende lekehyttene ikke har vært brukt på flere år er ikke et godt argument for å utelate en slik registrering. Det planlegges tross alt nærmere 100 boliger og må regne med at det blir nye barn i området. Det må tilrettelegges gode uteoppholdsarealer for disse barna og det er da naturlig å ta utgangspunkt i arealer som i dag er godt egnet for lek. Det er rekkefølgebestemmelse om opparbeiding av gangsti. Grønn etat kommer med forslag om utvidelse av planområdet og andre endringer i planen. Her må en minne grønn etat om hvor en er i planprosessen. Denne planen har vært til offentlig ettersyn. Det kom i den forbindelse innsigelse fra Fylkesmannen. Denne ble trukket etter det ble gjort endringer i planen. På grunn av endringene ble det foretatt en begrenset høring. Skulle en nå utvide planområdet og gjøre store endringer ville det betydd ny oppstart av plan. Oppstart av denne planen skjedde i 2004 og etter det er det gjort en rekke endringer. Nå skal planen egengodkjennes. Bergen kommune, Byantikvaren, i brev av Fornminner automatisk fredete fornminner. Planforslaget har en lang historie og Byantikvaren har uttalt seg ved flere anledninger tidligere i prosessen. Kort oppsummert varslet byantikvaren i forbindelse med oppstarten av planarbeidet at det var potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Registreringer ble utført, og det ble påvist funn av to lokaliteter innefor plangrensen. Plangrensen ble utvidet og arkeologiske undersøkelser utført, men denne gangen med negativt resultat. Plangrensen ble imidlertid også foreslått endret slik at et av de registrerte fornminnene ville falle utenfor planen. Dette mente Byantikvaren ikke kunne aksepteres og ga i brev av uttrykk for at Byantikvaren ikke kunne sende dispensasjonssøknad til Riksantikvaren på tiltakshavers vegne på dette grunnlaget. Byantikvaren ba Fylkeskonservator vurdere innsigelse til planen på grunnlag a konflikt med kulturminneloven. Plangrensen er nå justert tilbake, men dispensasjon etter

4 kulturminnelovens 8.4. fra Riksantikvaren foreligger ikke så vidt Byantikvaren kan se. Det er nå fylkeskonservatoren som må forestå dette på vegne av tiltakshaver. Dette m avklares før endelig vedtak blir fattet. Kulturlandskap nyere tids kulturminner Med store kulturlandskapsverdier og mange registrerte automatisk fredete kulturminner er dette området spesielt sårbart for utbygging. Med det store fokuset på automatisk fredete kulturminner har nyere tids kulturminner kommet litt i skyggen. Byantikvaren har tidligere gitt innspill om at området har betydning som del av et større kulturlandskap rundt Kalandsvannet, men byantikvaren kan ikke se at det foreligger en dokumentasjon der dette blir beskrevet. Ut fra hensyn til kulturmiljøet er det avgjørende at bebyggelsen ikke blir dominerende i landskapet. For å vurdere planforslagets innvirkning på kulturlandskapet trenger byantikvaren å bli forelagt en oversiktsdokumentasjon over kulturlandskapet slik det fremstår i dag og bedre illustrasjoner på hvordan utbyggingen vil virke inn på dette landskapet. Konklusjon Forholdet til automatisk fredete kulturminner må avklares før endelig planvedtak. Fylkeskonservatoren må kontaktes dersom dette ikke er klart. Planforslaget har ikke god nok dokumentasjon på hvordan utbyggingen vil påvirke det verdifulle kulturlandskapet rundt Kalandsvannet. Byantikvaren ber om fotomateriale og beskrivelse av kulturlandskapet og bedre illustrasjoner på hvordan utbyggingen vil falle inn i dette. Vi var i kontakt med Jostein Aksdal hos Fylkeskommunen 10. februar Han har sendt søknad om dispensasjon fra vernet til Riksantikvaren. Vi avventer nå svar. Kommunen har fått tilsendt 3 D over planområdet, dette kan sikkert bli oversendt byantikvaren. Det vil ikke bli foretatt ny dokumentasjon på dette stadiet i planprosessen. Uttalelse fra interesseorganisasjoner Ingen Uttalelse fra privatpersoner/bedrifter Jürgen Mundt, i brev av Viser til sak /91, oversendelse av og sak /14, oversendelse av og Det er naturlig for Mundt å se disse sakene i sammenheng, siden alle berører selve, eller naboskapet til Hatlestad Senior boliger, og som alle er under videre saksbehandling. Fra utbyggernes side vil sakene fortone seg som separate forhold, men summen av disse tre sakene medfører store inngrep i nærmiljøet (begrensninger og diverse plager)

5 for bl.a. Mundt som beboer i Seniorboliger. Det er ikke alltid mulig å se sammenhengen med det samme. Mundt ber om at alle tre sakene må sees under ett, med felles plan for boliger, friareal/naturvern, felles- eller allmennyttige bygninger og trafikk. På ulike nivå har noe av dette vært vurdert tidligere, men som sagt bør kommunen se på denne siden og hen helhetlig løsning. Ellers ser Mundt ingen grunn til å endre sitt i henhold til sine tidligere brev i de ulike sakene. Tas til orientering. Arne Tungodden, i brev av Protesterer sterkt på trasevalg som er vist i planforslag av vei, sykkel og gangsti (Hamreveien). For Tungodden vil det tap av et over 100 år gammelt tuntre samt et vesentlig forminsket uteareal. En støyskjerm vil også frata Tungodden utsikten til Kalandsvannet. Mener at trasevalget kunne vært trukket lengre sør, slik at oppsitterne på nordsiden blir vesentlig mindre berørt. Foreslår her en befaring med Arne Tungodden. Samtidig mener Tungodden å kunne se at utvidelsen også vil berøre strandlinjen til vannet. Er dette i samsvar med gjeldende regelverk? Skulle dette bli vedtatt, vil det helt klart redusere Tungoddens livskvalitet. Det kan vel ikke være riktig at nye innbyggere i nærmiljøet kan nyte utsikten, mens de som har bodd her i mange år mister den. Viser ellers til innsigelser Arne Tungodden har nevnt i brev av Trasevalg er kommet i stand etter samarbeid med Statens vegvesen. Støyskjerming er pålagt, men her kan en gå i dialog mht utforming dvs. det er mulig å velge glasskjerming. Strandlinjen blir ikke berørt.