KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ , AREALDELEN

Transkript

1 VEDLEGG KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ , AREALDELEN Delutredning LANDSKAPSANALYSE NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert juli

2 LANDSKAPSANALYSE VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER JULI De foreslåtte nye utbyggingsområdene som vurderes er: 1. Sør for Arntjordet 2. Hungeren 3. Strandbyen 4. Mandelasletta 5. Tromsdalsfyllinga 6. Øvre Kroken/ Malmvegen 7. Kroken-Movika- Skjelnan 8. Movika De ligger alle innenfor Tromsø by sitt indre område, og alle ligger på Fastlandssida: både sør og nord for Tromsø brua. Vurderingen er delt inn i (1)en overordna landskapsanalyse for Tromsø med hovedfokus på det området der det er foreslått nye utbyggingsområder (Fastlandet), deretter (2) en beskrivelse av hvordan landskap verdisettes og hvordan konsekvensene vurderes. Del 3 er en beskrivelse og oppsummering gjort for det enkelte byggeområde; beskrivelse, verdi, konsekvens og evt.avbøtende tlltak som kan gjøre virkningene mindre negative. 1. Overordna landskapsanalyse: Landskapets hovedform. (NIJOS,Landskapsregion 32.19, Tromsø). Regionen omfatter Tromsøysundet langs Tromsøya og nord til Movika, og Sandnessundet mellom Håkøybotn og Finnvika. Tromsøya, Håkøya og Grindøya stikker opp av sjøen og utgjør egne landskapselementer og bidrar til at det dannes mindre landskapsrom. Fjordtrauet er hovedformen i landskapsregionen. Fjellene i region Tromsø er stort sett rolige og avrunda. Hellinga på skråningene varierer. Skråningene er brattere langs Tromsøysundet enn langs Sandnessundet. En smal strandflate mellom sjøen og fjellet er karakteristisk for regionen. Sjøen danner en horisontal flate som utgjør gulvet landskapsrommet, og den binder landskapet sammen. Elvene Movikelva, Krokelva og Tromsdalselva og Sollielva er vassdrag som lager mer eller mindre markerte landskapstrekk der de renner ut i Tromsøysundet. Flere mindre bekker er viktige landskapselement på detaljnivå. Vegetasjonen er jevnt over frodig og veksler mellom myrpartier i dalene, skog og snaufjell. Naturlig vegetasjon i området er bjørkeskog med høgstauder eller blåbær som bunnvegetasjon avhengig av næringstilgang. Skoggrensa i regionen er m.o.h. Enkelte partier med plantet granskog danner mørkegrønne markerte flekker i liene. Utmarka 2

3 begynte oppe i liene eller på myrområder. Fjellområdene har vært benyttet til reindrift i tillegg til beite for sau og andre husdyr. I Tromsøysundet går omtrentlig den nordlige grensen for den kontinuerlige bosettingen i historiske tider. Den smale strandsonen var både beiteland og åker. I tidligere tider ble det drevet fiske og jordbruk i dette området. Hovedferdselsåren var sjøen, men etter hvert ble det bygd veg på langs av sundene. Langs Tromsøysundet er det bygd flere parallelle veger. Resten av fjordbygdene ble kolonisert av bønder i middelalderen. Små og mellomstore bruk var vanlige, samt kombinasjonsdrift med fiske. Det var hovedsakelig engbruk med melkeproduksjon og sauehold. Bruken av strandflaten har fra gammelt av fulgt et fast mønster: I fjæra ligger naust og sjøhus. Lenger opp kommer veg, innmark og bebyggelse. Deretter beitemark og sommerfjøs, før utmarka overtar mot fjellet. I dag er denne strukturen i stor grad brudt opp ved at boligfelt er regulert imellom gårdene. Underregion Tromsø er preget av at Nord-Norges største by er lokalisert her. Tromsø var i utgangspunktet en trehusby med lav trehusbebyggelse og tydelig gateorganisering på langs av fjæra. Denne strukturen er nå bare synlig i mindre områder i bysentrum. Sterk vekst og byspredning både på fastlandssida og på Kvaløya, gjør at bebyggelse og tekniske menneskeskapte tiltak nå dominerer landskapsbildet i sentrale deler. Tromsø er Nord-Norges største by. Bysentrum ligger fortsatt ved Tromsøysundet og henvender seg mot sjøen. Men bebyggelsen er tettere og høyere enn opprinnelig. Dette gir et hardt og urbant inntrykk. Byens beliggenhet i et storskala fjordlandskap med høye fjell gir allikevel en ramme av natur rundt byen. Tromsø sin eksponering mot fjellene og havet/sjøen vil alltid gi stor variasjon - mellom årstider og klimapåvirkninger. Den ligger ved Tromsøysundet i et landskap omgitt av fjell og sjø. I Tromsø oppleves alltid fjellene som en ramme rundt det visuelle landskapsbildet. Fjellene preger den visuelle opplevelsen av landskapet i Tromsø både for innfødte og besøkende. Store variasjon i høyde og form på fjellene gir variasjon i opplevelsen. Sjøen er et samlende element i landskapet. I Tromsø er det umulig å ikke oppleve nærheten til natur når man oppholder seg utendørs. Det bebygde bymessige landskapet har mistet mye av det opprinnelige kulturlandskapet. Rester av opprinneleig kulturlandskap i ytterkantene av byen får en høyere verdi fordi de er sjeldne så nært byen, og fordi de oppleves av mange mennesker. Det overordna og store landskapsrommet har stor skala. Det er tydelig linjer nord/sør og med øst/vest daler dannet av elver. Hovedlinjene understrekes av vegene og båndbebyggelsen som ligger på langs av sundene. Fjellene tilfører stor variasjon i opplevelsen gjennom ulike årstider og all slags vær. 3

4 Fastlandet og Tromsøya, er det fjellrekkene på Kvaløya som avgrenser opplevelsen. Sørover er det fjellene i Balsfjord som danner rammen for utsynet, og nordover Grøtsundet er det fjellene på Ringvassøya og Reinøya som stenger. Toppen av Tromsøya har en grønn silhuett langs høydedraget. Dette er et viktig landskapselement på Tromsøya. TROMSØYSUNDET NORD Landskapsrommet omkranser Tromsøysundet nord for Tromsøbrua. Nord i Movika ligger en randmorene tydelig på m.o.h. Her danner Movikelva en slak dal inn til Movikvannet, og det dannes et eide over mot Tønsvikdalen. Området inngår det store overordna landskapsrommet sør til nordspissen av Tromsøya. Langs strandsonen ligger morenemasser og strandsonen er stort sett naturlig fjære sør til Kroken. I Kroken danner elva en markert dal ned mot sundet sør for den tetteste bebyggelsen. Her er store moreneavsetninger som nå er bebygd. Dalen er åpnere og bredere innover mot fjellet. Elvedalen utgjør et viktig landskapselement. Deltaområdet ute i sundet er fylt igjen med fyllmasser for bygging. Fastlandssida av sundet sør for Kroken har bratte lier ovenfor bebyggelsen. Skogen utgjør et sammenhengende grønt belte mellom bebyggelsen og fjellet (over ca kote 90). Oppleves som et enhetlig fysisk uttrykk - grønt om sommeren hvitt om vinteren. Nærmere Tromsø sentrum på begge sider av Tromsøysundet, er strandsonen fylt ut og bebygd med kaianlegg av ulike former. Der er overgangen sjø/land ikke naturlig fjære. Tomasjordnes ligger som et dominerende innslag ute i sundet. På vestsida av sundet er overgangen preget av havne/lager bygg kombinert med kaiområder Bebyggelsen på fastlandssida er klart avgrenset i overkant mot skog og fjellet med grønn vegetasjon langs kote 90. Tromsdalselva utgjør en markert dal. Tromsdalen er et markert og verdifullt landskapsrom sentralt i Tromsø. Utfyllinger er gjort i nedre deler av elva og det opprinnelige deltaet er endret og her er verdien av landskapet mindre. Tromsøbrua, Fjellheisen og Ishavskatedralen er landmerker i Tromsøysundet. Tromsøbrua ender på randmorenen og er et landemerke og avgrenser rommet mot landskapsrommet sør for brua. Området Tromsdalen er et område med stor blanding av visuelle uttrykk og oppleves som ustrukturert og rotete. Det vil få lav verdi i en visuell analyse, til tross for at både Ishavskatedralen og Tromsø brua er fredete kulturminner. TROMSØYSUNDET SØR. Sør for Tromsøbrua er Tromsøysundet smalt og avgrenset av bratte lier. Tromsøysundet sør for Tromsøbrua har bratte fjellsider opp mot Fjellheisen Boligområdet. Strandkanten er bygd på fylling i sjø og gjør at landskapsrommet blir enda smalere. Tromsøbrua, Fjellheisen og 4

5 Ishavskatedralen er landmerker i Tromsøysundet. Godt synlig kraftlinjetrasè over bebyggelsen understreker det lineære sør/nord. Rommet er preget av linjeføring nord/sør og med bebyggelse høyt opp i terrenget. Fjellskråningen opp mot Fløya er en markert vegg mot bysentrum 2. VURDERING AV LANDSKAPETS VERDI: Landskapsregionen Fjordbygdene i Nordland og Troms utgjør over 50 % av landarealet i Tromsø kommune, og vel 30 % av arealet i Troms fylke. Det er derfor en vanlig landskapstype Det tilsier at landskapet har middels verdi etter vurderinger i Håndbok 140 fra statens vegvesen. Spesielle elementer som Tromsdalstinden, det grønne /hvite beltet på Tromsøya, bruene, Ishavskatedralen kan gi deler av landskapet en høyere verdi, men det blir som del av mindre landskapsrom. Det som gjør at landskapet i regionen må vurderes som særlig verdifullt, er at det bor og lever ca mennesker i denne regionen. Med henvisning til den Europeiske landskapskonvensjonens framheving av viktigheten av å ta hensyn til hverdagslandskapene er det av stor betydning at landskapets viktige elementer tas vare på i planlegginga. Landskapet som berøres av tiltakene har middels verdi vurdert etter sjeldenhet. Enkeltelementer kan bidra til å gi landskapet eller deler av landskapet høyere verd. Det er et typisk landskap i regionen. Verdien av landskapet vil allikevel vurderes som stor på bakgrunn av at dette er hverdagslandskapet til et stort antall mennesker som bor i Tromsø. Synlighet fra Tromsø sentrum gjør også at landskapet vil få høyere verdi. Endringer i landskapet må derfor gjøres med stor forsiktighet og ta hensyn til alle vesentlige landskapelementer som finnes her. Vurderingskriterier: - Variasjon - Intensitet - Helhet - Naturlikhet - Synlighet - Skala -Sjeldenhet Landskapskarakter: Tromsølandskapet har stor skala, og har i utgangspunktet evne til å absorbere store inngrep. Særegne fjellformer som Tromsdalstinden, Fløya (Blåmannen, Kjølen med mer) og andre 5

6 landemerker gir særpreg og variasjon til landskapet. Landskapet har et sterkt uttrykk. Sjøen er en vesentlig del av landskapet ved at dette danner gulvet i landskapsrommet og det binder sammen. Overgangen sjø/land er viktig. Sjøen og fjellene preges av vær og vind og årstider det gir landskapet stor variasjon. For et godt resultat med innplassering av nye tiltak, er det viktig å ta hensyn til de mest typiske og tydelige landskapstrekk og former. Det er viktig å ikke etablere store bastante tiltak på tvers av hovedlinjene i landskapet. Dersom dette gjøres, må det gjøres bevisst og utformes på en god måte. På fastlandssiden er det linjene sør-nord som er framtredende. Elver og bekker med tilhørende daler kommer på tvers av og bryter opp disse linjene. 3. AKTUELLE OMRÅDENE: 1. Området sør for Arntjordet: Området består av et skrånende terreng som gjennomskjæres av to veger; hovedvegen som danner barriere mot strandsonen og gammelvegen som ligger lenger oppe i lia. Linjer sør-nord er tydelige, men brytes av enkelte bekker. Området bærer fortsatt preg av tidligere landbruksdrift og har enkeltelementer fra kulturlandskap. Eksisterende gårdsbebyggelse finnes. Lite drift har ført til at det åpne beitelandskap er i ferd med å gro igjen. Sollielva var tidligere et skille mot byen, men det er nå bygd urbant og tett fram til sør for Sollielva. Byggeområdet sør for Arntjordet medfører at bygrensa vurderes flyttet videre sørover. Registrert som verdifullt kulturlandskap i nord. Området har verdi som grønt og opprinnelig landskap. Har verdi fordi det viser historisk sammenheng. Verdiene i kulturlandskapet er avhengig av at skjøtsel/drift for å opprettholdes, ellers vil det gå tilbake til et naturlig skoglandskap. Naturlig strandsone utgjør overgangen sjø-land og er et verdifullt element. - Området er et typisk og vanlig landskap som gir det en middels verdi. At det er en siste rest av dette opprinnelige landskapet nært byen og langs innfartsåren til byen, øker verdien. - Elver og bekker med tilhørende daler kommer på tvers av og bryter opp nord/sør-linjene bør utnyttes som grøntområder ved evt.utbygging. - Strandsonen bør beholdes som grøntbelte og verdifullt kulturlandskap i nord bør tas vare på. Vurdering: Middels verdifullt og -2 i negativ konsekvens. 2. Hungeren: 6

7 Området består av en skråning/fjellside med bjørkeskog og bekker som renner mot Tromsøysundet. Omfatter areal ovenfor Reinen skole med rassikringsvoller, og områder sørover fra fjellheisen. Landskapsrommet er her smalt og markert med bratte lier særlig på fastlandssida. Den grønne veggen ovenfor bebyggelsen er et viktig landskapselement vil være vesentlig å beholde videre. Gjenbygging av det grønne/hvite beltet mellom bebyggelsen og fjellet, vil gi landskapet et nytt uttrykk. Bekker danner tversgående linjer. Overgangen mellom sjø og land er bebygd og ikke naturlig gjelder begge sider av sundet. - Området har middels til liten verdi i utgangspunktet, men utgjør hverdagslandskapet for store deler av innbyggerne på SørTromsøya, det er synlig fra Tromsø sentrum og også fra både Tromsøbrua og Ishavskatedralen. Dette medfører at området må tillegges høyere verdi. Viktig å vurdere om bygging her vil kunne påvirke silhuetten mot Fløya. Vil føre til bygging høyere opp mot fjellet enn andre deler av Tromsø. - Utbyggingsmønster bør vurderes i forhold til linjene i landskapet og om det er ønskelig med brudd i disse. Bør beholde bekkedrag.- Bevare adkomster til fjellet og på langs av fjellet. Vurdering: Området får middels /stor verdi, konsekvensene vurderes i utgangspunktet til minus 2, men beskrivelsene av nødvendige skredforbyggingstiltak gjør at konsekvensene blir Strandbyen: Landskapsrommet er her smalt og markert med bratte lier særlig på fastlandssida. Strandbyen er et ikke bygd landskap. Omfatter et utfyllingsområde som planlegges ute i sundet. Vil komme foran bebyggelse og utbygginger på fastlandssiden sør for brua. Blir et inngrep og endring av landskapet ut i sundet. Opplevelsen påvirkes av hvor langt ut i sundet tiltaket kommer, hvor høye bygningene blir, utforming av overflater med mer. Viktig å vurdere om denne type utbygging er det man ønsler seg mer av i Tromsø bruk erfaringer fra Strandkanten og Tomasjordnes. Vil Tromsø bli bygd igjen mot sundet/ leia. - Vanskelig å vurdere verdien til et område som ikke eksisterer. Er hverdagslandskapet for store deler av innbyggerne på SørTromsøya, det er synlig fra Tromsø sentrum og også fra både Tromsøbrua og Ishavskatedralen. Dette medfører at området må tillegges høy verdi som sted. - Tiltaket innebærer en stor endring ved en omforming av strandsonen/overgangen land/sjø: Sundet blir smalere og får et kraftigere bymessig teknisk uttrykk. 7

8 - Strandbyen vil i stor grad påvirke hverdagslandskapet for dem som bor bak Strandbyen vil miste utsyn og opplevelse av sundet og utsikt til Tromsøya. - Viktig å vurdere hvordan utbyggingen forholder seg til områdene bakenfor evt videreføre elementer fra tidligere utbygginger. Finn fram de kvalitetene som er gode i disse områdene. Kan man ta opp igjen de tverrgående linjene som fantes i bekkedalene, eller bør man forsterke og byggevidere på de lineære linjene som preger det opprinnelige landskapet sør/nord langs sundet? Vurdering: Middels verdi og minus 2 i konsekvens. 4. Mandelasletta: Er et åpent og flatt område som er kunstig anlagt. - Verdi Området har middels til liten landskapsverdi i utgangspunktet, men må høyere verdi fordi det er et sentralt og viktig sted nært Tromsø sentrum. Nærheten til brua, Ishavskatedral, innfarten til Tromsø tilsier at bygging har må ta hensyn til alle disse faktorer bør spares til et signalbygg av større betydning enn boliger og bør også få en grønn park rundt seg. Må ta hensyn til gravlunden. Vurdering: Middels verdi og minus 2 i konsekvens. 5. Tromsdalsfyllinga: Er et åpent og flatt område som er kunstig anlagt. - Har liten landskapsverdi slik det ligger nå. Oppleves fra Tromsøya og brua, fastlandet nord for brua og Tromsøya nord. Dersom det åpnes for høye bygninger her, vil dette få stor betydning for dem som bor i bakkant. Oppleves som langt fra sentrum. Bør få et grønt område/skog i tillegg til evt bebyggelse. Bør få en strandpromenade mot sundet. Vurdering: Liten verdi og positiv (+2) i konsekvens som utbyggingsområde. 6. Øvre Kroken: Område ovenfor bebyggelsen i Kroken nord for Krokelva. Inngår i det grønne/hvite beltet ovenfor bebyggelsen mot fjellet. Dette beltet er et viktig lineært element. - har middels verdi i utgangspunktet. Oppleves fra nord Tromsøya og sundet. 8

9 - Omfatter bygging høyere opp i lia enn ellers i området. Brudd på grensa mot marka/fjellet. Vurdering: Middels verdi og minus 1 i konsekvens. 7. Kroken/Skjelnan (Movika): Området er et delvis bebygd grønt landskap. Preget av småhusbebyggelse i felt innimellom et kulturlandskap som er gått ut av drift. Noe opprinnelig gårdsbebyggelse finnes. Er i dag et grønt/hvitt og område med tidsdybde og noen spredte elementer av oprinnelig kulturlandskap. Fortsatt finnes en opprinnelig strandsoen som overgang mellom land og sjø. Hovedvegen er en barriere mot strandsonen. Landskapet er variert og småkupert og gjennomskjæres av elver og bekker som gir karaktertrekk i landskapet. Har verdi fordi det viser historisk sammenheng. Verdiene i kulturlandskapet er avhengig av at skjøtsel/drift for å opprettholdes, ellers vil det gå tilbake til et naturlig skoglandskap. Naturlig strandsone utgjør overgangen sjø-land og er et verdifullt element. Avbøtende/krav til tiltak: beholde strandsonen uten inngrep(= verdifullt element), Lav bebyggelse, veger lavt i terrenget Oppleves fra Nordtromsøya og fra sundet. Vurdering: Området har Middels verdi, men får høyere verdi for opprinnelig inntakt strandlinje og for elementer av opprinnelig historisk landskap. Minus 2 i konsekvens. 8. Movika: Området er et delvis bebygd grønt landskap. Preget av noe spredt småhusbebyggelse i innimellom et kulturlandskap som er gått ut av drift. Noe opprinnelig gårdsbebyggelse finnes. Er i dag et grønt/hvitt og område med tidsdybde og noen spredte elementer av opprinnelig kulturlandskap. Fortsatt naturlig strandsone som overgang mellom land og sjø. Hovedvegen er en barriere mot strandsonen. Landskapet er variert og småkupert og gjennomskjæres av elver og bekker som gir karaktertrekk i landskapet. Movikelva skjærer seg ned i en dal mot Movikvannet. Har verdi fordi det viser historisk sammenheng. Verdiene i kulturlandskapet er avhengig av at skjøtsel/drift for å opprettholdes, ellers vil det gå tilbake til et naturlig skoglandskap. Utgjør deler av et opprinnelig landskap i utkanten av byen. Eksisterende gårdsbebyggelse finnes og det er til dels gjengrodd beitelandskap. 9

10 Fortsatt finnes den opprinnelig strandsonen som overgang mellom land og sjø. Verdi: Oppleves fra nordtromsøya og fra sundet. Avbøtende/krav til tiltak: beholde strandsonen uten inngrep(= verdifullt element), Lav bebyggelse, veger lavt i terrenget Movikelva skjærer seg ned i en dal mot Movikvannet bør bli et viktig friluftsområde. Vurdering: Området har Middels verdi, men får høyere verdi for opprinnelig inntakt strandlinje og for elementer av opprinnelig historisk landskap. Minus 2 i konsekvens.. 10