INNHOLD. Vedlegg analysekart: Sommarøy Hillesøy Brensholmen

Transkript

1 HØRINGSUTGAVE

2 INNHOLD 1. INNLEDNING TEORETISK INNFALLSVINKEL Landskapets hovedformer BESKRIVELSE AV LANDSKAPET SOMMARØY Fjærasone Høydedrag Bebyggelsesstruktur HILLESØY Fjærasone Høydedrag Bebyggelsesstruktur BRENSHOLMEN Fjærasone Høydedrag Myrområde Fjell og liside Bebyggelsesstruktur KONKLUSJON LITTERATURLISTE Vedlegg analysekart: Sommarøy Hillesøy Brensholmen 2

3 1. INNLEDNING Sommarøy, Hillesøy og Brensholmen er levende, livskraftige bygder med stabilt og til dels økende folketall, som opplever et stort press på sine begrensa areal. Kulturminnerikdom, storslagen natur og landskap setter sterke preg på området, som i sum legger premisser for utvikling, utvidelser og bebyggelse. Formålet med denne rapporten er å beskrive landskapet i planområdet og foreta en overordna analyse for områdene Sommarøy, Hillesøy og Brensholmen. Dette for å kunne være i stand til å ta de riktige beslutningene knytta til utvikling av, eller eventuell utbygging i området. For å kunne møte utviklingsbehovet på Sommarøy, Hillesøy og Brensholmen, blei det igangsatt utarbeidelse av kommunedelplan for området. Denne landskapsanalysen er en del av denne planen. Kartutsnitt over planområdet, Hillesøy ytterst i vest, Sommerøy og Brensholmen innenfor. Ortofoto viser strandarealer og grunne partier rundt øyene. Mot sydøst et det et sammenhengende fjellparti i kontrast mot det lavereliggende landskapet på Brensholmen. 3

4 2. TEORETISK INNFALLSVINKEL NIJOS (nåværende Norsk Institutt for Skog og Landskap) har utarbeida et referansesystem for landskap med 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Referansesystemet/beskrivelsene danner grunnlag for å kunne si noe om totalinntrykket av et område, med vekt på det som er typisk/representativt, ved å se på landskapets hovedform, geologisk innredning, vegetasjon, vann og vassdrag, jordbruksmark, bosetning og tekniske anlegg. Et landskapsområde kan også være sammensatt av ett eller flere mindre karaktertrekk. Sommarøy/Brensholmen-området med omkringliggende landskap ligger i landskapsregion 37, kystbygdene i Troms, som omfatter yttersida av de store øyene langs kyststrekninga fra Vesterålen til Finnmarks grense. (Underregion 37.3 omfatter Hillesøy og Nord-Kvaløya). Landskapsregion 37 som omfatter Hillesøy, Sommerøy og Brensholmen, er markert med grågrønn farge. I følge en prosentvis fordeling av landskapsregioner på Troms fylkets totalareal, utgjør kystbygdene i Troms - som planområdet er en del av kun 11,1 % av andel i Troms og ansees å være et sjeldent landskap. 4

5 2.1 Landskapets hovedformer Illustrasjonen under viser en oversikt over landskapstyper/ulike landskapskomponenter og samspillet mellom disse, som til sammen utgjør landskapsbildet (romlig innhold og visuelt uttrykk). 5

6 3. BESKRIVELSE AV LANDSKAPET Landskapet på yttersida av Kvaløya er særprega og unikt i nasjonal målestokk. Terrenget er variert og spenner over hele spekteret fra bratt liside, via småkuperte nes og holmer og skjær til flate myr- og strandpartier. Strandlinja er uensarta og gir sammen med den store variasjonen i terrengform et oppbrutt småskalalandskap, rikt på visuelle kvaliteter, samtidig som det er eksponert mot storhavet. Skiftninga mellom åpent hav, lune viker, utstikkende odder og nes og bratte fjellskrenter og øyrikdom gir stor spennvidde i landskapsbildet. Flekkvis skogvegetasjon og hvite sandstrender gir ytterligere kontrast til landskapet. Klimaet er kjølig oseanisk og vegetasjonen er sterkt kystprega med submarine kystlyngheier og noe bjørkeskog. Landskapets hovedtrekk Store deler av planområdet kjennetegnes ved lave og myke fjellformer. Landskapets småformer Planområdet kjennetegnes av grunne havområder prega av mange lave holmer og skjær (skjærgård), øyrik, med smal strandbrem. Hele planområdet er fattig på løsmasser. Hav og vassdrag Øylandskap der strandflata består av mange lave øyer, holmer, skjær og småsund skaper et skjærgårdspreg dette er spesielt tydelig rundt Sommarøya - hvor man fra de ytterste øyene kan se Norskehavet som et vidt og åpent landskapsrom. Vegetasjon Klimaet er kjølig oseanisk med relativ høy årsnedbør. Milde vintre og svale somre gir en vekstsesong på 120 dager. Vegetasjonen er sterkt kystprega og siden bergartene granitt, gneis og kvartsitt gir et surt og dårlig jordsmonn for plantevekst, er vegetasjonen ofte skrinn og fattig. Subalpine kystlyngheier og nedbørsmyrer er derfor vanlig. Det knytter seg store natur- og kulturverdier til kystlynghei. Kystlyngheiene blei skapt av kystbefolkningas ressursutnyttelse for år siden, og er blant våre eldste kulturlandskap. I yngre steinalder avskoga bøndene kysten, utnytta det milde havklimaet og lot dyra beite hele året. Denne driftstypen ga en mosaikk av vegetasjonstyper, som ga livsbetingelser for mange arter. Kystlynghei har i dag mista mye av sin verdi for jordbruket, men disse intakte kystlyngheiene - med sitt artsmangfold - er en viktig del av det biologiske mangfoldet i området. Jordbruksmark Kombinasjonen fiske og jordbruk har vært de vanligste bruksformene, men særlig jordbruket har hatt stor nedgang. Jordbruksarealene på Brensholmen er prega av noe drift. De dyrka arealene, mellom knauser og fjell, blir høsta og utmarka er i stor grad beitepåvirka kulturmark. Beiteområde for sau og rein på store deler av planområdet, har satt sitt preg på landskapet. 6

7 Landskapskarakter Smale strandflater, spredte viker stedvis med hvite sandstrender -, lave eid og småøyer med rolige landformer og et mildt preg - har gitt grunnlag for bosetting i dette området. Bebyggelsen ligger gjerne så lunt plassert som mulig, selv om det ikke har vært den viktigste lokaliseringsfaktoren. Størst betydning for bosetting var tilgang på god opptrekksplass for båten, for uten skikkelig båtstø var det uråd å bosette seg, selv om landet bak var dyrkbart. Også gårder som lå langt fra havet måtte ha part i en høvelig stø, og et hovedtrekk i bebyggelsesmønsteret er derfor at samtlige gårder har eiendom fra fjære til fjell, fra stø til utmark. Dette har gjort at teigene blei smale og knapt nok ga plass til stue og fjøs. På den beste båtlandingsplassen blei naust samla, som er et markert nordnorsk landskapstrekk. Bebyggelse og tekniske anlegg Bebyggelsen hører hovedsakelig til to driftskulturer, fiskeriene og landbruket. Fra kombinasjonsbrukene er det som regel bare naustet som vitner om tilknytning til havet. Hvert bruk har vanligvis sitt naust nederst på stranda rett nedenfor gården, eller i rekker ved større samla bebyggelse. Øyene har veg langs strandflata. Den moderne boligmassen er nå løsrevet fra det gamle bosettingsmønsteret, ved at husene ligger tettere samla, gjerne i felt, eller som randbebyggelse langs vegen. Fiskeriene drives fra værene. Fiskeværene er lokalisert etter kriterier som dypere havn og beskytta ankringsplass for større båter, derav etablering av moler. Fiskerelaterte næringsbygg og kaianlegg er etablert på Brensholmen og på Sommarøy. Tufter og spor etter eldre bosettinger finnes i rikt monn i planområdet, og er hovedfunnsted for boplasser fra yngre steinalder og jernaldertufter. 7

8 4. SOMMARØY Landskapet på Sommarøy og øyene rundt kan deles inn i to kategorier; Fjærasone Høydedrag Både høydedragene øysilhuetten - og fjæra er sårbare for inngrep, og vurderes å være områder med høy verdi, som må bevares. 4.1 Fjærasone Sommarøya og øyene rundt kjennetegnes av grunne havområder prega av mange lave holmer og skjær, øyrik, med smal strandbrem. Bassenget sør for Sommarøya er full av mindre, klassiske sandøyer og små trange, grunne passasjer og sandbanker, som feller tørt på fjære sjø. Øylandskap der strandflata består av mange lave øyer, holmer og skjær skaper et skjærgårdspreg hvor man fra de ytterste øyene kan se Norskehavet som et vidt og åpent landskapsrom. Vegetasjonen er skrinn og sterkt kystprega, og submarin kystlynghei er derfor vanlig. Foto viser karakteristisk fjærasone på Sommarøy og øyene rundt 8

9 4.2 Høydedrag Høydedragene på Sommarøya (Kalvenakken, Varden, Ørnhaugen, Gryta og Steinberget) gir øylandskapet form og karakter, og det er derfor viktig å beholde disse arealene ubebygd. Foto viser høydedrag på Sommarøy 4.3 Bebyggelsesstruktur Sommarøya er et fiskevær med et tett og bymessig preg, der bebyggelsen er bygd langs foten av øyas høydedrag og som har en bebyggelsesstruktur som gjentar hovedtrekk og linjer i landskapet. Bebyggelsen langs Prestvikvegen er et eksempel på dette, ved at husenes plassering og vegen underbygger formen på Prestvika. Foto viser at Prestvikvegen underbygger formen i vika 9

10 5. HILLESØY I likhet med naboøya, Sommarøy, kan også landskapet på Hillesøy deles inn i to kategorier; Fjærasone Høydedrag Både høydedragene Hillesøytoppen på 211 m.o.h. og knausene - og fjæra er sårbare for inngrep, og vurderes å være landskapstyper med høy verdi, som må bevares. Høyde-dragene på øya er viktig for landskapsprofilen og øysihuetten. Strandsona vurderes å gå opp til vegen, noe som er et karakteristisk nordnorsk trekk. 5.1 Fjærasone Hillesøya består av til dels flatt lavereliggende terreng/strandflate, men stedvis med mye rabber, svaberg, skjærgård og strandpartier med hvite strender. Området er lett tilgjengelig og vegetasjonen er skrinn og sterkt kystprega. Foto viser karakteristisk fjærasone på Hillesøy 5.2 Høydedrag På Hillesøy danner Hillesøytoppen en rygg for bebyggelsen i vest. Dette høydedraget vurderes som viktig for både øysilhuetten og landskapsprofilen i området. Foto viser det karakteristiske høydedraget på Hillesøya 10

11 5.3 Bebyggelsesstruktur Boligbebyggelse på Hillesøy er lokalisert i boligfelt/bebyggelse i klynger på de flate, lavereliggende områdene i landskapet - og i randbebyggelse langs Nordvegen, Sørvegen mot Presthaugen og langs Hillesøyvegen. Foto viser bebyggelsesstrukturen på Hillesøy 11

12 6. BRENSHOLMEN Landskapet på Brensholmen kan deles inn i fire kategorier; Fjærasone Fjell og høydedrag Myrområde Fjell og liside Både høydedragene øysilhuetten - og fjæra er sårbare for inngrep, og vurderes å være områder med høy verdi, som må bevares. Det samme gjelder myrområde. Fjell og liside vurderes å ha middels verdi. Brensholmenområdet er landskapsmessig mangfoldig. Terrenget er variert og spenner over hele spekteret fra fjell, bratt liside, via småkuperte nes og holmer og skjær til flate myr- og strandpartier. Strandlinja er uensarta og gir sammen med den store variasjonen i terrengform et oppbrutt småskalalandskap, rikt på visuelle kvaliteter. Skiftninga mellom åpent hav, lune viker, utstikkende odder og nes og bratte fjellskrenter og øyrikdom, gir stor spennvidde i landskapsbildet. Flekkvis skogvegetasjon og hvite sandstrender gir ytterligere kontrast til landskapet. Brensholmen har et mangfold av landskapstyper. Foto til høyre viser fjell - liside i kontrast til det flate landskapet utenfor. 6.1 Fjærasone Brensholmenområdet har i likhet med både Sommarøya og Hillesøya både knauser, lune viker, utstikkende nes og hvite strender i fjærasonen, som vurderes til å ha høy, landskapsmessig verdi. 12

13 Foto viser ulike strandpartier på Brensholmen 6.2 Høydedrag I likhet med Sommarøy og Hillesøy, har også Brensholmen fjell og ubebygde, markerte høydedrag, jf. foto pkt. 6.4 Begge bildene er tatt fra Ørnfløya bildet til venstre med utsikt mot Brensholmen og til høyre tatt mot Sommarøy og Hillesøy 6.3 Myrområde Brensholmen har store sammenhengende, flate myrområde. Disse intakte lavlandsmyrene, som vurderes som unike landskap, gir en fin landskapsopplevelse i kontrast mot terrenget rundt. Området vurderes som viktig på grunn av nærheten til Sommarøy/Hillesøy. 13

14 Austein har også et flatt terreng, men har enkelte større høydedrag, først og fremst Salen helt nede ved sjøen i vest. Storslett strekker seg nordover fra Austein, rundt Ørnfløya (154 m.o.h.), og et stykke utover Sandvikas nordøstlige side. Terrenget på Storslett er variert, og skiller seg høydemessig ganske kraftig fra Brensholmen og Austein. Lavlandsmyrene på Brensholmen 6.4 Fjell og liside Foto viser fjell og liside i sterk kontrast til det flate myrområdet Fjell og liside vurderes å ha en middelverdi, mens resterende landskap på Brensholmen har høy verdi og er sårbar for inngrep. Vegetasjonsmessig finnes det en del bjerkekratt og vier, ellers torvmyr. Området er unikt med hensyn til naturtyper som sand- og grusstrand i Sandvika, naturbeitemark på Storslett og Austein, strandeng og strandsump ved Ragnvaldskjosen og Austeinvika, gråor/heggeskog ved Durmålselva, kystlynghei ved Brensholmen/Sørvika og intakte lavlandsmyrer på Brensholmmyran. Store deler av Brensholmen-området er kategorisert som inngrepsfrie naturområder. 6.4 Bebyggelsesstruktur Bebyggelsen på Brensholmen og Austein ligger hovedsakelig ned mot sjøen, selv om det også finnes bebyggelse lenger innover langs grensa til myrområdene på Brensholmen i sør. Bebyggelsen på Storlsett dekker en god del av flaten mellom sjøen og fjellfoten, og mesteparten av bebyggelsen finnes rundt Storslettvika, på sør- og sørøstsiden av Ørnfløya. 14

15 Høydedrag og bygningers plassering i forhold til denne 7. KONKLUSJON Landskapet i planområdet er særprega og unikt i nasjonal målestokk. Det er derfor en særskilt forpliktelse å beholde landskapet så intakt som mulig. Utbygging i dette landskapet, vil kunne føre til irreversible skader i terreng og redusering av landskapsopplevelsen. Ny bebyggelse og andre tiltak bør derfor legges til områder der det allerede er bygd før, for å bevare det urørte. De mest uberørte områdene på Sommarøya bør bevares på bakgrunn av både de sjeldne landskapsformene og strendene. En bymessig fortetting av eksisterende boligområder/boligbebyggelse anbefales for å bevare øysilhuetten og strandområdene. Hillesøy på lik linje med Sommarøy har viker og hvite sandstrender, som gir en landskapsopplevelse av de sjeldne. Fortetting i allerede eksisterende boligfelt er å anbefale for å bevare det sjeldne landskapet. Det bør satses på å opprettholde det gamle utbyggingsmønsteret i Brensholmen-området, som bærende element i kulturlandskapet med fokus på kulturminner, som positive kvaliteter i landskapsbildet. Ny bebyggelse bør legges der den gamle har ligget for på den måten bevare landskapet. På kommunedelplankartet markeres verdifullt landskap med hensynssone H 550 landskap. 15

16 8. LITTERATURLISTE NIJOS Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (2005): Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. Puschmann. Rapport 10/2005. NIJOS Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (2000): Jordsmonnkartlegging i Tromsø kommune. Diverse temakart. Statens vegvesen (2005): Konsekvensanalyser. Håndbok 140. Oslo. Statens vegvesen (1995): Konsekvensanalyser. Håndbok 140. Oslo. Tromsø kommune (2004): Kulturlandskapsrapporten. Plan og næring. Tromsø kommune (2010): Kommuneplan for Tromsø , arealdelen. Delutredning Landskapsanalyse nye utbyggingsområder. Jan Ingolf Kleppe (2000): Arkeologiske synsfeltanalyser, om landskapsforståelse og GIS. Hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Tromsø Miljøstatus i Norge (2015): Troms fylkeskommune (2011): Kommunedelplan for Sør-Kvaløya, Tromsø kommune 16

17 17

18 18

19 Linkvegen 19