Forprosjekt. Landskapsanalyse. E 134 Kobbervoll bru. Statens vegvesen

Transkript

1 Forprosjekt Landskapsanalyse E 134 Kobbervoll bru Statens vegvesen

2 Forprosjekt Landskapsanalyse E 134 Kobbervoll bru En landskapsanalyse skal være et verktøy i planleggingen for å bidra til å sikre verdifulle natur- og kulturlandskap mot inngrep og å sikre god lokalisering og tilpasning av et utbyggingstiltak. Analysen skal være systematisk og etterprøvbar og gi tilstrekkelig kunnskap om områdets innhold og betydning. I dette prosjektet skal det utføres en kort analyse som omfatter de ikke-prisatte temaene: - Landskapsbilde - Landform og vann - Vegetasjon - Overordnet arealbruk og evt bebyggelse - Kulturmiljø (kulturminner og kulturelle referanser) - aturmiljø - Friluftsliv I Håndbok 140 Konsekvensanalyser blir kke-prissatte temaer definert som temaer som ikke kan beregnes i kroner og øre. Samtlige av disse temaene er en del av det ytre miljø og dette er et forprosjekt til videre utarbeidelse av YM-plan for de ulike fasene (Utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekt). For alle disse prosjektfasene skal det etableres YM-plan som styrende dokument i henhold til HB 151, for å håndtere miljøutfordringer. Dette prosjektet er i reguleringsplanfase og ytre miljø skal være en del av planen og inngå i alle plandokumenter og i prosjektets kvalitetsplan. Overordnet miljøfaglig mål i prosjektet - Utbyggingstiltaket skal ikke medføre vesentlige negative konsekvenser for miljøet Krav og retningslinjer Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette er: - Den europeiske landskapskonvensjonen - Plan- og bygningslovens formålsparagraf (LOV nr 71 Lov om planlegging og - byggesaksbehandling) - Stortingsmeldinger ( nr Bedre miljø i byer og tettsteder, nr Regional planlegging og arealpolitikk, nr asjonal transportplan ) - LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold (aturmangfoldloven) - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-1057) - Arkitektur.no, orges arkitekturpolitikk (2009) Miljøstrategi for Statens vegvesen Region sør Statens vegvesen Region sør skal arbeide for en bærekraftig utvikling ved å forebygge og minimalisere veg- og trafikksystemets negative virkninger for natur, miljø og mennesker. I den sammenheng er det utarbeidet en Miljøstrategi for vår region. Denne miljøstrategien inneholder overordende mål som skal være førende i utbyggingsprosjekter: Vi skal ikke forringe natur- og kulturmiljø ved bygging eller ombygging av veg. Vegen skal legges og formes på en slik måte at den er godt tilpasset omgivelsene. Videre beskrives mål for landskapsbilde:..veganlegget skal tilpasses områdets dimensjon/ skala og ha en visuell forankring i landskapets karakter. Anlegget skal ikke bryte med eller dominere omgivelsene på en negativ måte. Reisen skal være variert, sammenhengende og en rik opplevelse for den reisende. Faglig kvalitet Statens Vegvesen Region sør har utarbeidet et prosjektstyringssystem der målsettingen er å gjennomføre alle regionens prosjekter på en optimal måte ved økt fokus på kvalitet, kostnad og tid. Dette prosjektet skal tilstrebes idealene for aktuelle temaer beskrevet i Faglig kvalitet i utbyggingsprosjekter utenfor byer og tettsteder. Kvalitetsnivå I dette prosjektet er det viktig at det nedre kvalitetsnivået i Faglig kvalitet i utbyggingsprosjekter utenfor byer og tettsteder er tilfredstilt og at man strekker seg etter det øvre nivået. Det er gjort en vurdering av optimaliseringen av bruas plassering på et overordnet nivå men det må i reguleringsplanen jobbes videre med dette på den valgte løsningen. 1

3 Lokasjon Kongsberg kommune - Parsell E 134 Gården Brath Jonsknuten Korbu KOGSBERG Sølvverket Kongsgårdmoen Kolknuten Øksne Overordnet beskrivelse Kobbervollane Saggrenda otodden Kjerkebergåsen Kobberbergselva Beskrivelse av brua og området Heistadmoen Området har nærføring til jernbanen på nordsiden og den meandrerende elva; Kobberbergselva. Dagens Kobbervoll bru strekker seg over Kobberbergselva, som er en del av Storelva, med en lengde på ca 20 meter. Brua er smal og avviker i bredde på vegbanen før og etter. Vegkurvaturen før og etter brua er noe krapp. Bruas utseende i dag er av naturstein i landkaret som er tagget på og med rustet rekkverk. Signalskiltene som markerer et innsnevret parti over brua er forstyrrende elemeneter. Det er betongmurer før og etter rekkverket. Kobberbergselva var en viktig transportåre for tømmer til Sølvverket. I dag ligger det flere hengsler i elva der tømmeret kunne tas opp, som et resultat av dette. Det aktuelle området er lokalisert i Kongsberg kommune, ca 10 km fra Kongsberg sentrum og ca 22 km fra otodden. Strekningen som skal analyseres er en del av E 134, som ligger parallelt med Kobberbergselva. Kobbervoll bru er krysningspunktet der E 134 lokaliseres fra sørsiden av elva til nordsiden. Jernbanelinjen ligger nord for vegen og følger parallelt med E134 et stykke mot vest og otodden. 2

4 Konfliktpunkter - ærføring til jernbanen - Kobberbergselva som friluftsområde; padling - ærføring til fløtningsskjerm, id ærføring til Kobberbergselva - Driftsadkomst sør for brua - Kurvatur på veg over elva 3

5 Kulturmiljø og kulturminner Kulturminner er alle fysiske spor etter menneskelig virksomhet, inkludert steder som forbindes med historiske hendelser, tro eller tradisjon. Området har nærføring til et fløtningsanlegg fra etterreformatorisk tid (etter 1537). Lokaliteten er ikke vernet men er en del av Sølvverkets historie. Området er også preget av dyrkningsspor som er ulike spor i terrenget som vitner om at man tidligere har brukt jorda til å dyrke noe. Vest for planområdet finnes det bosetningsaktivitetsområde. Vernetype er uklart og med uviss datering. Disse er ikke synlig i landskapet. Kobbervollane gård ligger sør for planområdet. Dette er et gårdstun med bolighus og ulike tilbygg. Det har en miljøverdi men hvert enkelt bygning har lav verneverdi. (Riksantikvaren) Landform og terrengform Med landform menes de overordnede formene i landskapet som dannes av berggrunn eller erosjon av denne. Begrepet terrengform brukes om de mindre formene i landskapet som er dannet av mindre fjellformasjoner og løsmasser. Området går innunder landskapstype edre dalbygder på Østlandet som landskapsmessig besrives som markerte dalstrukturer med jordbrukslandskap og barskog. Planmrådet ligger i et lavereliggende dalområde der elvedraget og E134 er laveste punkt. Mot nord stiger landskapet mot fjelltopp mens området i sør er mer småkuppert men også stigende. Kvartærtypologisk er bergrunnen av tynn og tykk morene. 4

6 Landskapsrom og vann Landskapsrom dannes der terreng møter høyere vegetasjon. Området består av tett vegetasjon og landskapsrommene er dannet der det er gjort inngrep i landskapet. Kobbervollane gård ligger i et landskapsrom med lite vegetasjon. Elven danner et langsgående rom sammen med vegen og til dels jernbanen. Elva er det dominerende vannelementet i omrdået men det finnes også nedsalg av bekker som renner ut i elva. Landskapsbilde Området fremstår, på et overordnet nivå, som uberørt naturlandskap. I selve planområdet har inngrepet av veg og jernbane ført til store inngrep og er i dag et langsgående sår i landskapet. Fyllingen fra jernbanelinjen er svært nær elvedraget og noen steder er det også fyllt ut i Kobberbergselva. Dette er forstyrrende element i det ellers vegetasjonsdekte og uberørte naturlandskapet. Støttemurene for fyllingen bidrar til en økt forringelse av landskapet og reduseres opplevelsen av landskapet. Dagens E134 er tilpasset landskapet og følger terrenget på en god måte. Dagens brukryssing går over elva på den smaleste elvebredden, og brokarene er rette og av naturstein. Broen er et fremmedelement i landskapet men er allikevel tilpasset naturlandskapet så godt det går. Taggingen på brukaret er negativt for landskapsbilde. aturlig busk- og grasvegetasjon bidrar med å skjule landkarfyllingene. 5

7 Vegetasjon og arealdekke Vegetasjonen i området er først og fremst tett barskog. Ved Kobbervollane gård er det et større området som er åpent. Gårdstunet er omringet av overflatedyrket jord og nordvest ligger et drag av blandingsskog med størst innslag av lauvskog. Planområdet omfattes av blandingsskog nær elven og øvrig areal er barskog. I vannkantsonen er det først og fremst steiner og noe frodig busk- og grasvegetasjon. Fløtningsanlegget og et felt på oppsiden av Kobberbergselva i nord, er fjell i dagen. Blandingsskog Overfaltedyrket jord Annen jorddekt fastmark Barskog Fjell i dagen Friluftsliv og naturmiljø Kobberbergselva har bruksverdi for padling. I padlemiljøet kalles elva Saggrenda. Lengden på strekningen som ofte blir padlet er 2,5km. Denne strekningen er vist på kartet til høyre. Padleturen går under vegbrua Kobbervollbrua, og det er viktig å opprettholde opplevelsesverdien som er der i dag. (Padleforumet.com) Et stykke øst for planområdet er det registrert et området med spesiell verdi for biologisk mangfold. Området består av eldre, og kompakt granskog og er kalt Bramsane. ord for dette området finnes lokaliteten Medalen vest som er en kalkskog med innhold av kravfulle arter som brudespore, rødflangre, engknoppurt med fler. I dokumentene E134 Damåsen - Saggrenda, Kommundedelplan fase 1, Analyse av verdi- og sårbarhet for aturmiljø fra 2002 og aturtyper i Kongsberg er disse lokalitetene registrert og beskrevet. I vannkantsonen er det ikke gjort funn av rødlistearter, men randsonen er verdifull for landskapsøkologi og biologisk mangfold. 6

8 Ytre miljø Kvalitetskrav til det ytre miljø identifiseres. Overordnet mål: Utbyggingstiltaket skal ikke medføre vesentlige negative konsekvenser for miljøet. Miljøtema og krav som er aktuelle i dette prosjektet: RYSTELSER Rystelser fra bygge- og anleggsvirksomhet, inkludert sprengning skal utføres på en måte som ikke forårsaker skade på tilliggende jernbane. LUFTFORURESIG asjonale mål for luftforurensning skal ikke overskrides som følge av utbyggingstiltaket. FORURESIG AV JORD OG VA Anleggsaktivitet og ny bru med tilhørende vegtrafikk, skal ikke føre til forverring i vannkvaliteten eller jordforurensning i området. LADSKAPSBILDE Brua skal ha et enhetlig preg og være tilpasset landskapet og stedets karakter. Landkarfyllinger skal formes på en slik måte at de glir godt inn i terrenget og ikke går ut i elva. Ved etablering av mur skal den minimaliseres så langt det går og gis en utforming som er tilpasset terrenget. Det skal brukes lokale bergarter eller naturstein for å danne helhet til landskapet. ATURMILJØ OG FRILUFTSLIV Det skal sikres passasje og visuell kontakt for viltet under brua. Utbyggingstiltaket skal i minst mulig grad endre de naturgitte forholdene i vannkantsonen, inkludert forurensningstilstanden, i berørt elv. Utbyggingstiltaket skal heller ikke medføre introduksjon av fremmede arter i tiltaksområdet eller nærliggende områder. Bredden på elva må opprettholdes for å unngå forringelse av elva som friluftslivområde ift padling. Inngrepet minimaliseres ved å anlegge murer som terrasseres, for å ta opp landkarfyllinger. KULTURMILJØ Utbyggingstiltaket skal ikke forringe verdifulle kulturmiljøer og sammenhengen mellom disse og omgivelsene. MATERIALVALG OG VEGETASJO For å danne helhet skal det anlegges for materialer som står i sammenheng med omgivelsene. Det skal være av god kvalitet med lang levetid og være enkle å vedlikeholde. Det skal tilstrebes gjenbruk av materialer, eksempelvis naturstein fra gammel bru. Eksisterende vegetasjon skal bevares og det skal evt suppleres med stedegnet vegetasjon slik at anlegget ser veletablert ut og skjøtselsbehovet blir lite. 7