7. KVESETEVJA. FÆRDER Området avgrenses i vest og nord av Glomma og Flisaelva, og i sør og øst av høydeforskjell i terrenget.

Transkript

1 7. KVESETEVJA FÆRDER Området avgrenses i vest og nord av Glomma og Flisaelva, og i sør og øst av høydeforskjell i terrenget. Flomverk med vei følger Flisaelva fra jernbanebrua, ut mot Glomma, og verket følger så elva sørover. Langs verkene er vegetasjonen tett de fleste steder, hovedskalig bjørk og selje, og kun stedvis bryter det opp og gis sikt over til vestsiden av Glomma. Flere steder kan man ta seg ned på sandbankene ned mot elva. KVESETMOEN Området fremstår som et middels stort landskapsrom, med vakre proposjoner og god helhet. Jordbruksarealet brytes opp av vegetasjonsbelter langs evjene. Verkene gir landskapet vakre linjer. ARNEBERGBRUA M LANDSKAPSROM MED JORDBRUK FLOMVERK MED VEI Flomverk med vei, langs Flisaelva til høyre. Verket fortsetter ned til Glomma og følger elva sørover Middels stort landskapsrom 41

2 8. KVESETENGA FÆRDER Rett nord for området Kvesetevja, ligger Kvesteenga. Terrengforskjell og vegetasjon skiller de to områdene fra hverandre. Ved adkomst fra nord, via veien på flomverket, åpner det seg opp et storskala landskapsrom med god sikt nedover mot Arnebergbrua. Man kan skimte kirkespiret på Hof kirke, på vestsiden av Glomma. KVESETMOEN Et strekk på omlag 15-2 meter, er uten vei, før veien igjen ligger på flomverket som strekker seg helt ned til Arnebergbrua, og ennå videre sør. Også her er vegetasjon tett langs verkene og verkene har vakker linjeføring. Enkelte av gårdsbygningen i Kvesetgrenda er synlige, der de ligger vakkert innrammet i landskapet. Følger man veien på flomverken ett par hundre meter, vil to solitærtre bli synlige ute på åkeren. De fungerer som viktige visuelle orienteringspunkt i det storskala landskapsrommet. ARNEBERGBRUA Gårdsbygninger i Kvestergrenda ligger vakkert i landskapet M BYGNINGSMILJØ FLOMVERK MED VEI Stort landskapsrom og flomverk med vei følger Glomma sørover mot Arnebergbrua Solitærtre som viktige visuelt orienteringspunkt LANDSKAPSROM MED JORDBRUK 42

3 3.3 OPPSUMMERING 43

4 OPPSUMMERING 1. BRASKERIEDFOSS - KÅTEN 2. KÅTEN NORD FOR EIDSBRUA 4. NORD FOR EIDSBRUA - EIDSFOSS 5. EIDSFOSS - ORMSETENGA 6. ORMSETENGA - KOMMUNESKOGEN EIDSFOSS 7. KOMMUNESKOGEN - ØYSET 8. ØYSET - NERGRENDA 9. NERGRENDA - FLISA FLISA 1. FLISA - KVESETEVJA SEKVENSINNDELING Kartet viser prosjektområdet inndelt i sekvenser. Siden målerstokken er såpass liten blir inndelingen ikke markert nøyaktig, men omtrentlig. Hensikten med inndelingen er vise hvordan de forskjellige sekvensene fremstår som enhetlige med sine ulikeheter og kvaliteter, og dermed skiller seg fra de andre. I arbeidet med å utvikle strategier og tiltak for å øke tilgjengligheten til Glomma og kulturlandskapet tilknyttet elva, vil dette være nyttig. ARNEBERGBRUA 11. KVESETEVJA - ARNEBERGBRUA N

5 1. BRASKERIEDFOSS - KÅTEN Strekningen domineres av tettstedet Braskereidfoss, med industribebyggelse og trafikksenteret. Omkranset av relativt ensidig furuskog og hogstfelt. Lite kontakt med elva, få eksisterende stier. 2. KÅTEN - Spredt gårdsbebyggelse og områder med kulturlandskapsverdier på strekning mellom Glomma og riksvei 2. Stedvis god kontakt med elva, åpnet opp enkelte steder. Flere vakre gårdsbygninger. Registrert viktig naturtype. Mye løvtrær som bjørk og selje men også flere flotte furutrær. Løvtrevegetasjon rammer inn gårdene og avgrenser tomtene NORD FOR EIDSBRUA Tettstedet på flatt terreng, dominert av boligområder med eneboliger, hovedgate med næring og kommunale servicefunksjoner. Den populære turveien Kjærlighetsstien går langs elven i snaue 2 km og er sammen med badeplassen Rivieraen med sine flotte sandbanker verdifulle for tettstedets kontakt med Glomma. Rødlisteart Elvesandjegeren. 4. NORD FOR EIDSBRUA - EIDSFOSS Belte langs elva som blir beitet av hest på sommeren, med flere kulturlandskapsverdier, blant annet sti. Fin kontakt med elva. Bekk og tjern. 5. EIDSFOSS - ORMSETENGA Opplevelseskvaliteter med Eidsfossen og rester av gammel sti. Brukes til fiske. Registrert viktig naturtype. Platå med potensiale som utkikkspunkt for sikt ut over elva og over på vestsiden. 6. ORMSETENGA - KOMMUNESKOGEN Strekning med veksling mellom store, åpne landskapsrom med åkre og furuskogpartier. Mange registrerte arkeologiske kulturminner, hovedsaklig kullgroper. Russisk kirkegravsted plassert på åker. Skogsbilveier med grus. Lite stier. Lite kontakt med elva. 7. KOMMUNESKOGEN - ØYSET Rett strekk dominert av plantet furuskog. Så godt som ingen bebyggelse. Skogsbilvei av grus gjennom partiet. Mange arkeologiske kulturminner, kullgroper. Siste strekk gjennom skogen, før Øyset mangler grusvei. Gammel, gjengrodd vei. 8. ØYSET - NERGRENDA Åpent åkerlandskap, mellomstore landskapsrom. Lite bebyggelse. Veksler med partier med blandingsskog. 9. NERGRENDA - FLISA Flatt, åpent åkerlandskap med store landskapsrom. Spredt gårdsbebyggelse, flotte gårdsbygninger. Populær badestrand, Nergrenda, gir tilgang til elva. Belte med vegetasjon langs elva mot Hasleenga, med gammel vei. Beite med kuer på Hasleenga. Viktig naturtype. 1. FLISA - KVESETEVJA Tettstedet Flisa ligger på markert platå. Elvene Haslåa og Flisaelva på hver sin side av platået. Jernbanenlinjen på nedsiden av platået, barriere ned mot elva. Tilrettelagt friluftsområde, Myrmoen, sørøst for tettstedet. Registrert viktig naturtype og arkeologiske kulturminner. Silo ved Flisa stasjon fungerer som landemerke. 11. KVESETEVJA -ARNEBERGBRUA Flatt åkerlandskap, med store landskapsrom. Flere evjer. Flomverk med vei langs med Flisaelva og Glomma. Flere kulturlandskapsverdier. Løvtrær dominerer. Spredt boligbebyggelse. Flotte sandbanker. Rødlisteart elvesandjeger. Kontakten med elva stedvis godt, men jevnt over dårlig p.g.a meget tett vegetasjon, selv med vei i umiddelbar nærhet til elva. KVESETENGA NERGRENDA jordbruk FLISA SVENNEBY ØYSET løvskog Hensikten med landskapsprofilen er å gi et inntrykk av de forskjellene sekvensene, terreng, avstand, type vegetasjon og bebyggelse (tettsted/spredt). 45LANDSKAPSPROFIL sett i sammenheng med hverandre. Den viser en stilisert visualisering av sekvensene, bebyggelse barskog

6 KAPITTEL 4 STRATEGIER OG TILTAK 46

7 STRATEGIER Strategiene og tiltakene baserer seg på landskapsanalysen og den tilhørende kartleggingen av kulturlandskapsverdiene. Arbeidet med analysen har gitt et helheltperspektiv på landskapet, og skapt et verdifullt fundament for å finne de egnede tiltakene. Målsetningen for forprosjektet har vært å få en oversikt over kulturlandskapsverdiene i prosjektområdet og undersøke mulighetene for å bedre tilgjengeligheten til Glomma og kulturlandskapet knyttet til elva. Tiltakene som foreslås er strukturert i fem strategier. De representerer ideer og muligheter, ikke endelige løsninger, og fremstilles visuelt ved lokalisering på kart og eksempelbilder som viser hvordan det kan se ut. Tiltakene er ment å fungere som inspirasjon og presenteres derfor med lav detaljeringsgrad. Fokuset ligger på tiltaktsype, lokalisering for tiltaket og prinsipper for opparbeiding, utforming og skjøtsel. Ved videre gjennomføring av tiltakene kreves selvsagt en mer detaljert planlegging som sikrer forsvarlig utførelse og et godt resultat. SKAPE MULIGHETER FOR FERDSEL KOBLE SAMMEN SKAPE MULIGHETER FOR REKREASJON OG AKTIVITET ÅPNE OPP OG GI SIKT LEDE OG INFORMERE 47

8 SKAPE MULIGHETER FOR FERDSEL 12 Et av de mest aktuelle tiltakene for å gi bedre tilgjengligehet, er å skape muligheter for ferdsel. Først og fremst for gående, enkelte steder også for syklende. km FLISA Kart fra Kilden Kart fra Kilden Analysen viste av de fleste av kulturlandskapsverdiene befinner seg relativt nært de to tettstedene. Som nevnt innledningsvis i rapporten er et viktig aspekt ved planleggingen av stier og turveier, at de er nært der folk bor. I prosjektområdet bor det desidert flest mennesker i tettstedene Våler og Flisa. Det er derfor naturlig å ha hovedfokus på disse to stedene. Det bør altså fokuseres på Flisa og Våler og på rundløyper. Folk har forskjellig behov og ønsker for turlengden, så rundløyper, med flere alternativer for å koble seg av og på, er en ønskelig løsning. ARNEBERG FLISA N NY TRASÈ EKSISTERENDE VEI/STI De to kartene viser rundløyper rundt de to tettestedene Våler og Flisa. Stiplet linje markerer forslag til nye traseer, som binder sammen eksisterende stier og vei M 48

9 TILTAK RUNDLØYPER MED UTGANGSPUNKT I KJÆRLIGHETSSTIEN KÅTEN KRAFTVERK LANGBAKKEN LANGS GLOMMA MOT BRASKERIEDFOSS - 8 KM Videre opp langs elva fra Kjærlighetsstien. Sti legges i åkerkanten fra og med Kroken, forbi Langbakken og Kåten, videre langs Vålenga nedenfor Traffiksenteret, og opp til veien ved Braskeriedfoss kraftverk. Eventuelt kan man velge å ta av ved veien opp ved pumpehuset ved Kåthagen. Fra og med Kåten er det gang- og sykkelsti langs veien 58 Våkgutua tilbake til Våler sentrum. PUMPEHUS KAVLERUDKRYSSET EIDSFOSS ORMSETENGA PUMPEHUS RUNDT - 5,5 KM Forlengelse av den eksisterende Kjærlighetsstien, videre mot sør, gjennom området med beitemark. Fra Kavlerudkrysset er det gang- og sykkelsti tilbake til Våler sentrum. MOT ORMSETENGA - 4 KM Gjengrodd sti ryddes, fra Eidsfossbrua ned til fossen og pumpehuset. Så videre fra pumpehuset langs elva, til elvesletta, og opp på platået ved Ormsetenga. Her går Svennebveien til Kavlerudkrysset. Fra Kavlerudkrysset er det gang- og sykkelsti tilbake til Våler sentrum. 49

10 TILTAK RUNDLØYPER MED UTGANGSPUNKT I KJÆRLIGHETSSTIEN KÅTEN LANGBAKKEN OVENFOR EIDSFOSSEN NEDENFOR TRAFFIKSENTERET EIDSFOSS EIDSFOSSEN ORMSETENGA LANGBAKKEN GJENNOM SKOGEN LANGS ELVA, OG OPP PÅ PLATÅET VED ORMSETENGA KJÆRLIGHETSSTIEN 5