Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum

Transkript

1 Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum

2 Innholdsfortegnelse Kort historikk 3 Situasjon i dag 4 Gatestruktur 5 Funksjoner 5 Tilgjengelig infrastruktur 5 Flom 5 Fjernvirkning 6 Topografi 8 Snitt 8 Kongsberg 1808

3 Kort historikk Kongsberg 1848 I 1623 ble det funnet sølv på Kongsberg. Gruvedriften kom i gang samme år og i 1624 ble byen grunnlagt på vestsiden av Lågen. Norsk Bergverksmuseum er lokalisert i det gamle smelteverket fra sølvverkstida, og forankringen til historien er sterk. Nærmeste nabo er det norske myntverket, der sølvet ble laget om til mynt fra 1686, og hvor det fortsatt er myntproduksjon i dag. Begge bedriftene fikk kraft fra fossen til sine produksjoner, derav plasseringen på elvebredden. Fra gammelt av var større deler av området nedbygget. På dagens parkeringsplass nede i parken lå tidligere Kongsberg jernverk, med masovn. Kongsberg ca1900

4 350K SP500K V AF525K SP600K VL350K SP200K OV200K Situasjon i dag Bergverksmuseet har i dag adkomst fra Hyttegata via en bratt bakke. Denne veien går rundt hele anlegget, men er ikke kjørbar for store utrykningskjøretøy. Den søndre adkomsten går langs smeltehytta. Der går det hver vinter takras om stenger veien. Dette problemet kan ikke løses med snøfangere på taket, da taket ikke er dimensjonert for å bære snølast. Busser som kommer til museet har ingen plass å snu. I dag rygger bussene inn foran Menighetssenteret for å snu. Dette kommer i konflikt med viktig gangforbindelse til museet og inngang til menighetssenteret. I parken sør for bygnignene er det mange fullvoksne trær. Disse er målt inn med GPS og plassert i kartet (målt punkt er markert med grønn prikk) OV225K VL50P OV125K SP110P OV225K OV225K Storgata 8350 Hyttegata Hytte gt OV125K Det Norske Myntverket AS VL100P OV150P Viktig gangforbindelse til museet SP110P VL40P Numedalsveien Menighetssenteret Bergmannsstua Stigning 1:5,8 Labratoriet Stigning 1:5,8 OV350K Pukkverket Smeltehytta Kjøkken SP500K VL350K Kvarten OV350K SP500K OV350K VL350K CD03921 SIDE Treklynge PS400K Hyttegata AF375K AF225K Fjell i dagen Kommunal lekeplass Hyttegata Apotekergata VL150K SP160K

5 Gatestruktur Sentrum av Kongsberg har gamle eiendomsstrukturer med bygningene orientert langs gateløpet. På vestsiden ligger gatene som en kvadratur. Mange eiendommer har fortsatt små gårdsrom og bakhager. Innimellom åpner gatene seg mot plasser og torg. Bergverksmuseet med sin industrihistorie og store bygninger avviker fra dette mønsteret. Det står i Funksjoner Handel (gult) er lokalisert i to kjerneområder med tyngdepunkt på østsiden av elva. Offentlige tilbud og kulturtilbud (orange) er spredt på begge sider. Parken ved Berverksmuseet er en del av grønnstrukturen langs elveløpet. klar historisk kontekst med de små, gamle bolighusene i Hyttegata. Til tross for stor kontrast i størrelse og materialer har området et harmonisk uttrykk. Tilgjengelig infrastruktur Besøkende ankommer byen og museet med bil/buss, tog eller til fots. Museet er godt synlig fra elvesiden. Flom Lågen er et regulert vassdrag, men går likevel over sine bredder med jevne mellomrom. Kartet viser flomvannstand for 10-, 50-, 100-, 200-, og 500- års flomvannstand.

6 Fjernvirkning Området ligger eksponert langs elvebredden. Nybyggets omfang og tomtens topografi vil gjøre det svært eksponert, først og fremst fra områdene på motsatt side av Lågen. Fjernvirkningen av prosjektet er stor, og fasaden mot elva blir et viktig blikkfang Også når man er på gjennomreise eller ankommer byen med bil eller tog er Bergverksmuseet godt synlig. Et prosjekt med høy arkitektonisk kvalitet kan bli et flott tilskudd til bybildet. Fra boligområdene på østsiden av Lågen er området godt synlig, og når man beveger seg eksponeres Bergverksmuseet i gløtt og perspektiver fra flere vinkler. Bilister langs Gomsrudveien, trafikanter på gang og sykkelveger og togpassasjerer vil ha konstant utsyn mot Bergverksmuseet på strekningen. Et nybygg i parken samt ny adkomstveg vil gjøre at en stor andel trær må vekk. Mye av arealet blir bygget ned, og en stor andel av det som oppleves som park/grønt vil bli oppfattet som byggeområde. En del av trærne er gamle og det er behov for å starte med noe fornyelse slik at det fortsatt er trær av en viss størrelse når de gamle må tas ned. Det er antagelig også mulig å plante trær på arealet mellom Hyttegata og nybygg/adkomstveg. På den måten kan området beholde noen av sine grønne kvaliteter, selv om det ikke lenger er park. Utifra arealbehovene til Bergverksmuseet er det et tilbygg av relativt store dimensjoner som skal legges i parken i tilknytning til eksisterende bygningsmasse. Dette betyr likevel ikke at bygget blir ruvende eller kolossalt. Smeltehytta er i seg selv en enorm bygning, men topografien på tomta og avstanden til Hyttegata gjør at størrelsen oppleves betraktelig mindre.

7 Røde prkker: Steder der Bergverksmuseet er synlig i gløtt eller perspektiver fra gangveger og boligområder. Blå prikker: Steder der bergverksmuseet er synlig langs hovedinnfartsårene til byen.

8 a Topografi Tomta har stor høydeforskjell. Hyttegata ligger ca160 moh, mens flata nede på eiendommen ligger på ca 147 meter. Avstanden fra gata og den store høydeforskjellen begrenser volumvirkningen av Smeltehytta, sett fra Hyttegata Snitt 1 Terrengsnitt1 Terrengsnitt2 Snitt 2 Terrengsnitt 3 Snitt 3 Terrengsnitt 4 Snitt 4 Hyttegata Snitt 5 Terrengsnitt Menighetssenteret Laboratoriet Smeltehytta E 134 Apotekergata

9 Hyttegata 8 Laboratoriet Smeltehytta Kvarten Myntbrua Hyttegata 12 Hyttegata 14 Odd Fellowgården Hyttegata 18