SOLHØGDA LANDSKAPSMESSIG VURDERING

Transkript

1 Oppdragsgiver Veidekke Eiendom AS Rapporttype Notat Dato Rev SOLHØGDA LANDSKAPSMESSIG VURDERING

2

3 LANDSKAPSMESSIG VURDERING 3 (18) SOLHØGDA LANDSKAPSMESSIG VURDERING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Landskapsmessig vurdering Dokument nr.: [Tekst] Filnavn: Landskapsmessig vurdering Solhøgda rev utgave.docx Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Eva Vefald Bergsodden Notat Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F

4 4 (18) LANDSKAPSMESSIG VURDERING INNHOLD 1. INNLEDNING DET STORE LANDSKAPSROMMET BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Beliggenhet Terreng Vegetasjon Friluftsliv og rekreasjon Arealbruk og bebyggelse Romlig-estetiske forhold PLANOMRÅDETS LANDSKAPSKARAKTER PLANOMRÅDET I DET STORE LANDSKAPSROMMET VERDIVURDERING AV PLANOMRÅDET VURDERING AV KONSEKVENS AV FORESLÅTT UTBYGGING BEVARING AV VEGETASJON TILRÅDNING TIL PLANEN KONKLUSJON Rambøll

5 LANDSKAPSMESSIG VURDERING 5 (18) 1. INNLEDNING Planområdet ligger inne i kommuneplanens arealdel som område for boligbebyggelse og dekker et areal på ca 50 daa. Området har i kommuneplanens arealdel fått områdetype B1 / B2 (småhusbebyggelse / lavblokkbebyggelse). Kommuneplanen stiller krav om en landskapsmessig vurdering av planområdet ved utarbeidelse av en detaljreguleringsplan. Denne landskapsvurderingen er basert på «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan. Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren i April 2011». Metoden bygger på rapporten «Landskapsanalyse. Framgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi. Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren, februar 2010». 2. DET STORE LANDSKAPSROMMET Lillehammer ligger i et stort landskapsrom hvor veggene dannes av markerte terrengformer og sammenhengende skogsbelter. Gulvet dannes i hovedsak av Mjøsa og Lågen, sammen med de slake jordbruksarealene. Lillehammer oppleves som en klar og definert enhet, som en klart avgrenset by med grønne rammer. Ubrutte åsrygger gir en definert avgrensning av byen. Den skogdekte åsen som rammer inn byen, holder byen på plass i landskapet og er viktig for å opprettholde en klar avgrensning av byen. I nord er landskapsrommet avgrenset av Balbergkampen og Jørstadhøgda. Mot vest er det den langstrakte og skogkledde åsryggen mellom Vingrom og Fåberg som danner avgrensningen. Mot sør åpner landskapsrommet seg mer. Her er ikke avgrensningen så markant, men terrengformen som går fra Messenlivegen og ned mot Dallerud markerer en avgrensning. Den markerte skogbremmen danner horisontlinja fra de fleste ståsteder. Den er et viktig landskapselement i fjernvirkning. Hva som oppleves som horisonten, avhenger av ståsted. 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Beliggenhet Det definerte planområdet ligger vest for Røyslimoen og sør for Lillehammer sentrum. Planområdet er en del av de vegetasjonsdekte terrengformene som gir Lillehammer en definert og grønn omramming. 3.2 Terreng Terrenget innenfor planområdet danner en terrengrygg som er flat på toppen der eksisterende bebyggelse ligger i dag. Terrengryggen skråner slakt fra toppen mot øst og nordøst. Helningen på terrenget blir betydelig brattere i den nedre delen av planområdet. Mot nordvest avgrenses planområdet av en meget bratt skrent. Ramboll

6 6 (18) LANDSKAPSMESSIG VURDERING 3.3 Vegetasjon Vegetasjonen innenfor planområdet består av blandingsskog med lav bonitet i skrenten mot nordvest. På toppen av terrengryggen mot skrenten er det mye fjell i dagen og vegetasjon med lav bonitet. Her er det i hovedsak furuskog med innslag av løvskog og med blåbær som dominerende bunnvegetasjon. I den «bakre» sørøstre delen av planområdet er det skog av middels bonitet. Her er det mer granskog med innslag av furu- og løvtrær og med en frodigere og mer variert bunnvegetasjon. Den nedre delen av planområdet som har sterkt hellende terreng består av mer glissen furuskog. Innenfor det som kan defineres som opparbeidet areal i tilknytning til eksisterende bygninger, ligger det igjen «øyer» med opprinnelig vegetasjon. Disse er viktige å ta vare på i forbindelse med en utbygging av området. Det samme gjelder en del store trær som står i nærheten av eksisterende bygninger. Vegetasjonen sørøst i planområdet ned til adkomstvegen er viktig fordi den er med å danne horisontlinja i fjernvirkning. Store enkelttrær og områdene med eksisterende vegetasjon i tilknytning til eksisterende bebyggelse er også viktige landskapselementer å ta vare på ved en utbygging av området. Blandingsvegetasjon i skrenten foran planlagt utbyggingsområde Rambøll

7 LANDSKAPSMESSIG VURDERING 7 (18) Deler av vegetasjonen inne i planområdet er viktig å beholde for å opprettholde horisontlinjen som dannes av vegetasjonen Ramboll

8 8 (18) LANDSKAPSMESSIG VURDERING 3.4 Friluftsliv og rekreasjon Arealene innenfor planområdet er delvis privatisert og brukes derfor ikke mye til friluftsliv og rekreasjon i dag. Solhøgdavegen brukes som turvei /hovedutfartsveg mot Moen og Røyslitjernet som er et attraktivt turområde. Denne tilgjengeligheten bør ivaretas i planen. Området har kvaliteter som turområde og for rekreasjon og landskapsopplevelse. Terrengryggen mot skrenten går gjennom et attraktivt område med fjell i dagen, glissen furuskog og flott undervegetasjon med blåbær og fjell i dagen. Flere steder langs ryggen er det utsikt mot byen. Terrengryggen mot nordvest Rambøll

9 LANDSKAPSMESSIG VURDERING 9 (18) 3.5 Arealbruk og bebyggelse Det ligger tre eksisterende bygninger innenfor planområdet i dag. Bygningene ligger på det flate arealet på det høyeste punktet innenfor planområdet. Den største bygningen er i to etasjer med høy grunnmur og loft, og ligger orientert i samme lengderetning som terrengryggen. Bygningen er hvitmalt. De eksisterende bygningene er ikke eksponert i fjernvirkning og de bryter ikke horisontlinja. Eksisterende bygninger skal rives. Det er noe opparbeidet hageareal på vestsiden av bygningene og opparbeidet asfaltplass på østsiden av bygningene. Hagearealet avgrenses av en natursteinmur mot den bratte skrenten ned til boligområdet som ligger nedenfor og vest for planområdet. 3.6 Romlig-estetiske forhold Planområdet ligger på en høyde med utsyn mot nordvest. Mot Lillehammer by, Mjøsa /Lågen, den skogkledde åsryggen mellom Vingrom og Jørstadmoen, Balbergkampen og åsryggen nordøst for byen. Utsynet begrenses av vegetasjonen i skrenten nordvest for planområdet. Planområdet er synlig fra deler av Lillehammer og områdene rundt. Planområdet er en del av den skogkledde rammen og silhuetten omkring byen. Ramboll

10 10 (18) LANDSKAPSMESSIG VURDERING Planområdet Rambøll

11 LANDSKAPSMESSIG VURDERING 11 (18) 4. PLANOMRÅDETS LANDSKAPSKARAKTER Planområdet ligger i et landskap som danner en skogkledd terrengrygg. Terrengryggen er en del av avgrensningen mot sør av landskapsrommet Lillehammer ligger i. Karakteristisk for planområdet er kontrasten mellom det flate området på toppen, den bratte skrenten mot nordvest og den slakere helningen mot øst og nordøst. 5. PLANOMRÅDET I DET STORE LANDSKAPSROMMET Planområdet er en del av terrengformen som strekker seg fra Messenlivegen og ned mot Dallerud. Planområdet utgjør bare en liten del av denne terrengformen og det ligger i den minst eksponerte delen av terrengformen. Planområdet ligger i den delen hvor terrenget vender seg inn mot Årettadalen og Messenlivegen (se kartskisse under). Planområdet blir ingen «satellitt» inn i kulturlandskapet i forhold til den øvrige bebyggelsen i området. Planområdet ligger godt innenfor yttergrensen for bebyggelse mot sør i dette området (se kartskisse under). Terrengryggen planområdet ligger på, er synlig i fjernvirkning. Planområdet ligger i den indre, nordøstre delen av denne terrengformen, og er dermed mindre eksponert fra Lillehammer sentrum. En må helt sør i byen eller i ytterkanten av bysentrum for at planområdet skal bli synlig i fjern - og nærvirkning. Det er utarbeidet 3D-modell som viser områdets synlighet fra hvilket som helst valgt ståsted. Bilder fra 3D-modellen som viser utbyggingen i fjernvirkning vil bli vedlagt planbeskrivelsen. Planområdet danner horisontlinja sett fra Messenlivegen Ramboll

12 12 (18) LANDSKAPSMESSIG VURDERING Kartskisse som viser overordnede terrengformer (svart), bebyggelsens yttergrense mot sør (gult) og planområdets avgrensning (rødt) Rambøll

13 LANDSKAPSMESSIG VURDERING 13 (18) 6. VERDIVURDERING AV PLANOMRÅDET Med landskapets verdi menes den verdien som tillegges landskapskarakteren som er satt for et delområde. Verdivurdering av planområdet Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon Tidsdybde og kontinuitet X X Området består i hovedsak av skog med noe varierende bonitet og tetthet. Den øverste delen er bebygd og det er opparbeidete utearealer i tilknytning til bebyggelsen. Kulturhistorisk utvikling og aktive naturprosesser er lite synlige i landskapet. Helhet og sammenheng X Området utgjør en del av de skogkledde åsene rundt Lillehammer. Brudd og kontrast X Den bratte skrenten mot nordvest skaper kontrast til det flatere partiet på toppen av terrengryggen. Tilstand og hevd X Vedlikehold har vært nedprioritert i påvente av ny utbygging/riving. Inntrykkstyrke og utsagnskkraft X Dette er ikke et landskap som tiltrekker seg spesiell oppmerksomhet. Lesbarhet X Landskapet er tydelig avgrenset og synlig i fjernvirkning. Dette gjør at landskapet er relativt lett å lese. Tilhørighet og identitet Delområdets verdi: Middels verdi X Området er delvis privatisert gjennom bebyggelsen. Dette gjør at allmennheten føler liten tilhørighet til landskapet. Identiteten ligger i områdets synlighet og romdannende rolle. Begrunnelse for delområdets verdi: Delområdets verdi knytter seg først og fremst til dets funksjon i en større landskapssammenheng, men dette er begrenset da delområdet utgjør en mindre del og en mindre eksponert del av de skogkledd åsryggene som avgrenser landskapsrommet Lillehammer ligger i Ramboll

14 14 (18) LANDSKAPSMESSIG VURDERING 7. VURDERING AV KONSEKVENS AV FORESLÅTT UTBYGGING Konsekvensen av foreslått utbyggingsformål er delområdets verdi sammenholdt med forslagets påvirkning på landskapskarakteren. Påvirkning på landskapskarakteren er et utrykk for hvor omfattende endringer det aktuelle utbyggingsprosjektet vil medføre for landskapskarakteren til delområdet. Følgende gradering av påvirkning på landskapet er brukt i «metode for landskapsanalyse»: Svært stor negativ påvirkning Stor negativ påvirkning Middels negativ påvirkning Liten negativ påvirkning Positiv påvirkning Utbyggingsområdet vil føre til en omfattende negativ endring i landskapets karakter Utbyggingsområdet vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning Utbyggingsområdet vil endre landskapets karakter i negativ retning Utbyggingsområdet vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning Utbyggingsområdet vil påvirke landskapets karakter i positiv retning Delområdets verdi er vurdert til å være middels. En utbygging av planområdet vil ikke få vesentlig negativ betydning i nærvirkning. Utfordringene med en utbygging av området er knyttet til planområdets funksjon som romdannende element og at den markerte skogbremmen danner horisontlinjen fra flere ståsted. En utbygging i området må ikke dominere horisontlinjen som dannes av den skogkledde terrengryggen. Forutsatt at bebyggelsen harmonerer med det som i dag oppfattes som horisontlinja og at flateinngrepet gjøres på en slik måte at delområdet i hovedsak fortsatt oppfattes som skogkledd, vil foreslått utbygging ha liten negativ påvirkning. Definisjonen på «liten negativ påvirkning» er at utbyggingsområdet til en viss grad vil påvirke landskapet i negativ retning. Rambøll

15 LANDSKAPSMESSIG VURDERING 15 (18) 8. BEVARING AV VEGETASJON Bevaring av vegetasjon innenfor planområdet er viktig for hvordan området vil fremstå i nærvirkning og i fjernvirkning. Bevaring av eksisterende vegetasjon innenfor planområdet er også viktig for bokvaliteten. Det bør legges opp til å bevare større volum med eksisterende vegetasjon som strekker seg inn i utbyggingsområdet og som avgrenser utbyggingsområdet mot sørøst. Ved å gi rom for en større sammenhengende grønnstruktur, vil en oppnå at bebyggelsen ikke blir dominerende i landskapsbildet, verken i fjern eller nærvirkning. En bevaring av større sammenhengende områder med eksisterende vegetasjon, og en plassering av store deler av bygningsmassen på det området som allerede har vært bebygd gjennom mange år, vil føre til at området, i stor grad, bevarer sin opprinnelige identitet. Eksisterende vegetasjon innenfor planområdet Ramboll

16 16 (18) LANDSKAPSMESSIG VURDERING 9. TILRÅDNING TIL PLANEN Hvilke deler av tomta bør bebygges? - Det bør bygges mest på allerede bearbeidet og beslaglagt areal - Ved å bygge på arealer med minst mulig skrånende terreng blir terrenginngrepene minst mulige. Store enkelttrær i tilknytning til bebygd område Rambøll

17 LANDSKAPSMESSIG VURDERING 17 (18) Bevaring av eksisterende vegetasjon: - Vegetasjon mellom bebyggelsen - Vegetasjon bak bebyggelsen - Spesielt verdifull vegetasjon er registrert, og bebyggelse bør plasseres slik at mest mulig av den verdifulle vegetasjonen beholdes. Øyer med verdifull eksisterende vegetasjon i tilknytning til eksisterende bygninger. Type bebyggelse/utforming av bebyggelse: - Blokkbebyggelse er å foretrekke framfor småhusbebyggelse da blokkbebyggelse med leiligheter privatiserer mindre del av tomta. - Blokkbebyggelse gir større muligheter enn småhusbebyggelse for bevaring av vegetasjon inntil og mellom bebyggelsen. - Byggehøyde bør være lavere mot skrenten, og høyere bakover. - Materialbruk: det bør brukes naturmaterialer som stein og tre, bruk av mørke farger. - Flate tak bør brukes for å redusere bygningenes høyde. For å hindre at en utbygging av området blir eksponert i fjernvirkning og at horisontlinja brytes, er det viktig å bevare mest mulig vegetasjon innenfor planområdet. I nærvirkning er vegetasjonen i skrenten foran planområdet viktig, men i fjernvirkning er det vegetasjonen innenfor planområdet som er av størst betydning. Ved en utbygging av området til boligbebyggelse er det, ut fra en landskapsmessig vurdering, fornuftig å velge en konsentrert utbyggingsform. En konsentrert utbyggingsform vil gi større muligheter for å ta vare på eksisterende vegetasjon innenfor planområdet og mellom bygningene. Ramboll

18 18 (18) LANDSKAPSMESSIG VURDERING En utlegging av området til frittstående eneboliger vil, erfaringsmessig, medføre betydelige terrenginngrep og fjerning av eksisterende vegetasjon. Flate-inngrepet vil bli betydelig større, noe som vil føre til at området blir mer eksponert både i fjernvirkning og i nærvirkning. Det å kunne bevare større områder med urørt vegetasjon være avgjørende for hvor eksponert en utbygging av området vil bli. 10. KONKLUSJON Planområdet er en del av de skogkledde åsryggene som avgrenser landskapsrommet Lillehammer by ligger i. Planområdet utgjør bare en mindre del av denne terrengformen og det ligger i den minst eksponerte delen hvor terrenget vender seg inn mot Årettadalen og Messenlivegen. Planområdet ligger også godt innenfor yttergrensen for bebyggelse mot sør i dette området. Dersom en velger riktig utbyggelsesmønster og form på bebyggelsen vil en utbygging i dette området ha liten negativ påvirkning på landskapet. Bebyggelsen bør være konsentrert, slik at det blir mulig å bevare eksisterende vegetasjon mellom og bak bebyggelsen. Rambøll