Elling Bollestad Fagansvarlig Byggesak HYTTEBYGGING I RINGSAKER

Transkript

1 Elling Bollestad Fagansvarlig Byggesak HYTTEBYGGING I RINGSAKER

2 Hvordan styrer kommunen utviklingen i Ringsakerfjellet?

3 Øyer Stor Elvdal Lillehammer Ringsaker fjellet Åmot Gjøvik Moelv Brumunddal Hamar

4 Fakta og litt skryt av kommunen Største jordbrukskommune 6700 hytter 11,4 mil strandlinje 6400 hytter Beste skiløyper!

5

6 Historisk utvikling Seterdrift fra slutten av tallet Turisme fra slutten av tallet Hytteutbygging fra ca 1880 Sjusjøen sanatorium bygd i 1902 Påsketurismen økte fra 1930 åra Flere hyttetomter ble solgt og bebygd Flere turistbedrifter etablert i perioden Hytteplaner ble utarbeidet fra slutten av 60- tallet Kommunen vedtok regler for hyttebygging i 1972

7 Videre utvikling fra 1990-tallet Forurensede vassdrag - behov for tiltak Vedtak om OL på Lillehammer førte til utbygging av hytter med høyere standard Sjusjøen fikk utbygd offentlig VA Førte til nye hytter og oppgradering av hytter Natrudstilen ble etablert mot slutten av 90- tallet

8 Natrudstilen

9 Ringsakerfjellet i næringssammenheng Ringsakerfjellet og spesielt Sjusjøen er kommunens «flaggskip» i turistsammenheng! Utbygging - bruk av lokale entreprenører og håndtverkere Turisme kjøp av varer og tjenester lokalt Hytteeiere legger igjen ca 600 mill årlig Eiendomsskatt utgjør ca 22 mill årlig Nasjonale og internasjonale arrangement Tap av «varme senger»

10 Arealplanlegging i Ringsakerfjellet - prinsipper for utvikling Hemmeldalen naturreservat Åstavassdraget Sjusjøen Ljøsheim Natrudstilen

11 Eiendomsstruktur på Sjusjøen

12 Bruk og endringer over tid gir nye utfordringer Fra festetomter til eietomter VA- kapasitet utbygd Stort investeringsbehov i VA Fordrer ny hytteutbygging Flere hytter, flere biler, flere mennesker.. Behov for trafikksikkerhetstiltak Bedre standard, vinterbrøyting av veier Konflikt skiløyper veger Konflikt beitedyr fritidsbebyggelse Forventninger om mer tilrettelegging og flere aktivitetstilbud Konflikt mellom utbygging/aktivitet bevaring/ro

13 Kommuneplanens arealdel En utbyggingsreserve på ca 1000 enheter i gjeldende plan 1100 nye enheter ble godkjent i kommuneplanen. I hovedsak gjennom fortetting og utvidelse Rekkefølgekrav, krav om teknisk infrastruktur Åpner for fast bosetting Økt hyttestørrelse Regler for inngjerding Nye retningslinjer for Sjusjøen sentrum.

14 Endret utbyggingsstruktur Fra landskap med bygninger til et byggeområde med landskap rundt

15 Mindre enheter på små tomter

16 Nye utbyggingskonsept og nye hyttetyper

17

18

19 Veiledning til TEK 1-2 annet ledd. Bestemmelsen gjør unntak fra en del krav i forskriften for fritidsbolig med en boenhet. For fritidsbolig med flere boenheter gjelder forskriften i sin helhet. Det er gitt unntak fra en del bestemmelser i kapittel 8 Opparbeidet uteareal, kapittel 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk og kapittel 13 Inneklima og helse. Videre er det gitt egne bestemmelser i kapittel 14 for en del fritidsboliger.

20

21 Sjusjøen sentrum Skapes det ett godt tettsted? Hva med Natrudstilen og Mesnali?

22

23 Terrenghåndtering

24 1. Lovgrunnlaget 29-2.Visuelle kvaliteter Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.

25 Visuelle kvaliteter God visuell kvalitet forutsetter god terrenghåndtering. God terrenghåndtering forutsetter at hytta tilpasses tomta og ikke omvendt

26 3. Ny kommuneplan a) Alle bygninger og veger skal utformes og plasseres slik at minst mulig bearbeidelse av terrenget er nødvendig. Bygninger skal tilpasses landskap/terreng og eksisterende bebyggelse. Der store høydeforskjeller ikke er til å unngå, kan det kreves at bygningen avtrappes. b) Mest mulig av den naturlige, stedegne vegetasjon skal bevares, slik at tomta har naturpreg. Bruk av asfalt og belegningsstein i betong og lignende på tomta tillates ikke. c) Store skjæringer og fyllinger bør unngås. Terrenginngrep som oppstår skal istandsettes med opprinnelig topplag, eller tilsås og beplantes med arter som er naturlige på stedet. d) Terrasser bør avtrappes etter terrenget for å unngå høye pilarer. Det anbefales ellers å etablere uteplass direkte på bakken.

27 4. Reguleringsplan Birkebeinerbakken Alle bygninger skal utformes og plasseres slik at minst mulig bearbeidelse av terrenget er nødvendig. Bygninger skal tilpasses landskap, terreng og eksisterende bebyggelse. Det stilles krav til dokumentasjon av tilpasning til terreng i byggesøknad. Der store høydeforskjeller ikke er til å unngå, skal bygningen avtrappes. Terrasser/uteoppholdsarealer skal trappes etter terreng for å unngå høye pilarer, høye fyllinger mv. Uteplasser skal fortrinnsvis bygges direkte på bakken for leiligheter på bakkeplan og for frittliggende fritidsbebyggelse.

28 Birkebeinerbakken forts. Bebyggelsen må plasseres og utformes slik at den styrker kvaliteten i det samlede bygningsmiljø. Lange bygninger skal brytes slik at en fasaderekke fremstår som flere bygninger. Bebyggelsen skal gis en enkel og god utforming tilpasset omkringliggende miljø. Høye grunnmurer og pilarer tillates ikke. Underetasje skal innredes der terrengfallet ligger til rette for det. Boder/uthus, garasjeanlegg, rekkverk på balkonger og terrasser skal ha samme farge som tilhørende bygning.

29 Birkebeinerbakken forts. Mest mulig av den naturlige, stedegne vegetasjon skal bevares, slik at tomta har naturpreg. Bruk av asfalt og belegningsstein i betong og lignende på tomta tillates ikke. Store og omfattende skjæringer og fyllinger skal unngås. Skjæringer og fyllinger som oppstår skal istandsettes med opprinnelig topplag, eller tilsås evt. beplantes med arter som er naturlige på stedet.

30 Utbygging Terrengtilpasning i skrått terreng

31 Tiden leger alle sår?

32 2. Veileder Planlegging av fritidsbebyggelse, T 1450 (2005) I bratt og ulendt terreng vil det kreves kunnskap og erfaring for å plassere hytter godt i terrenget, ut over det som kan løses i reguleringsplanen. Mange fagområder støter sammen, og dette blir en viktig overgangsfase mellom "plan og virkelighet".

33 Bygningsbredde - terrengfall

34 Terreng med brattere fall enn 1:4 Slike områder bør ikke bygges ut. En eventuell utbygging vil kunne bli svært eksponert, og infrastruktur og tomter vil gi store terreng- og vegetasjonsinngrep.

35 Terreng mellom 1:4 1:6 Området kan bygges ut med bygninger som tar spesielle hensyn til terrengtilpasning, f.eks. med maksimal bredde på bygninger på 5,5-6 meter. Det bør stilles strenge krav til dokumentasjon i planlegging og utbygging, bl.a. at skråningsutslag for veger vises på plankartet og for bygninger på situasjonsplan.

36 Bestemmelse Øvre Birkebeinerbakken 1.6 TOMTER FOR HYTTE TYPE E Tomt nummer: 48, 49, 65. Disse tomter kjennetegnes med at hoveddelen av tomta har en helning mellom 1:6 til 1:4. Tomtestørrelsen er på 0,9 daa og tomteformen er asymmetrisk.

37 1.6.1 Maksimal tomteutnyttelse 150 m2 BRA/170 m2 BYA. Det oppføres et hovedbygg med maksimal 70 m2 BRA/85 m2 BYA på ett plan. Maksimal bygningsbredde på hovedbygget er 6,50 m målt med veggliv. Det er mulig å oppføre et tilbygg med maksimal 37 m2 BRA/42 m2 BYA. Tilbygget kan stikke ut maksimal 6,50 m fra hovedbygget. Overkant gulv tilbygg må ha minst 1,20 m høydeforskjell i forhold til overkant gulv hovedbygget. Det kan tillates oppført 1 uthus og 1 anneks, hver på inntil 30 m2 BRA.

38 1.6.2 Fritidsboliger skal framstå som en-etasjes bebyggelse med maksimal gesimshøyde på 3,00 m og maksimal mønehøyde på 5,00 m målt fra opprinnelig gjennomsnittlig terreng For tomtene 48 og 49 skal møneretning på hovedbygget være parallelt med høydekotene og i bygningens lengderetning. Biloppstillingsplass plasseres rett ved innkjøringen. Det kreves sti eller trappeløsning for adkomst til hyttene

39 Til ettertanke Hvorfor må en ha slike bestemmelser?

40 Noen erfaringer Fortsatt store fyllinger og skjæringer Bygningstype valgt før tomt. Mangelfull «organisering» av tomt. Tilpasninger på byggeplassen i strid med prosjektering Dispensasjoner som er ressurskrevende for alle parter og gir lite forutsigbarhet.

41 God tur til fjells! Anbefaler gjenbesøk til Ringsaker!