OPPDRAGSLEDER. Espen Eidsvåg OPPRETTET AV. Espen Eidsvåg

Transkript

1 -14 OPPDRAG Søreideneset 25 - Skredfarevurdering OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Espen Eidsvåg OPPRETTET AV Espen Eidsvåg DATO Innledning Det planlegges oppføring av ny enebolig på Søreideneset 25 (gnr. 35, bnr. 69) (figur 1). I underkant av tomten er det en bratt skrent. Bergen kommune har i sin rammetillatelse satt krav om at det skal utføres en vurdering av eventuelt behov for sikringsarbeid i skrenten i nord som følge av tiltaket, og Sweco Norge AS er engasjert i den forbindelse. Figur 1: Oversiktskart over det planlagte tiltaket. 1 (6) S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker E s p en Ei d sv åg Geolog Bygg - Anlegg, Divisjon Vest Mobil espen.eidsvag@sweco.no

2 Utførte undersøkelser Det ble utført en befaring på tomten og under skrenten nedenfor tomten den 2. desember Til stede på befaringen var geolog Espen Eidsvåg fra Sweco. Grunnlag Grunnlaget for våre vurderinger er: Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK10) 7-3, samt veileder til forskrift av Direktorat for byggkvalitet, og Veileder til kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner fra NVE, Observasjoner gjort under befaring. Berggrunnskart og løsmassekart fra NGU, Tilsendt grunnlagsmateriale fra oppdragsgiver. Situasjonsbeskrivelse På tomten finnes det i dag en hytte som skal rives. Den nye eneboligen er tenkt plassert på samme sted som hytten er i dag (figur 2). Det er ikke planlagt sprengning i forbindelse med byggingen av selve eneboligen, men det er mulig noe berg må fjernes i forbindelse med anlegging av adkomstvei. Figur 2: Tomten hvor det skal bygges, sett fra nord. Den planlagte eneboligen er markert i rødt. Berget på tomten og rundt tomten er en mylonittisk gneis som for det meste er granittisk. Denne er en del av de indre Bergensbuene. 2 (6)

3 På nordsiden av tomten hvor det skal bygges er det en ca m høy skrent som går ned fra platået hvor tomten er og til havnivå (figur 3). Skrenten er tilnærmet vertikal, med enkelte overheng som stikker opptil ca. 2-3 m ut i fra skrenten for øvrig. Det er observert tre ulike sprekkesett i berget her (tabell 1). Sprekkene er tydelige i berget, men er for det meste lukket slik at berget gir inntrykk av å være relativt massivt. Under den vestre delen av tomten er berget ganske slett, langs sprekkesett 2. I skrenten under tomten er det kun noen få steder observert tydelig avgrensede blokker, og da ganske langt nede ved foten av skrenten. Under skrenten er det en grusvei og et naust. Det er et jevnt dekke med løsmasser her oppå berget hvorav noe trolig er blokker fra skred. Tabell 1: Sprekkemålinger i den granittiske gneisen, nord i skrenten nedenfor det planlagte bygget. Sprekkesett Strøk/fall Beskrivelse 1 068/40 Dette er foliasjonen (mineralorientering) i berget, som også er et oppsprekkingsplan. Strøket er orientert ØNØ- VSV. Fallet er 40 mot SSØ, det vil si inn i skrenten. Avstanden mellom sprekkene er for det meste ca. 0,2 m, men sprekkene er ganske godt lukket. Dette sprekkesettet er dominerende i forhold til de to andre /83 Strøket er orientert SSV-NNØ. Fallet er tilnærmet vertikalt, skrått på skrenten. Avstanden mellom sprekkene er 0,2-1 m /65 Strøket er orientert VNV-ØSØ, og fallet er ca. 65 mot NNØ. Sprekkene er tydelige i noen flater i skrenten, men er generelt sett mindre fremtredende i bergmassen sett under ett. Det er ca. 1 m mellom sprekkene. 3 (6)

4 Figur 3: Skrenten under tomten, sett fra undersiden. Bergmassen kan klassifiseres etter Q-metoden (Løset, 1997). Denne metoden er empirisk og er nå internasjonalt det mest brukte klassifikasjonssystemet i harde bergarter. Som grunnlag for klassifisering av bergmassen benyttes følgende faktorer: RQD: Oppsprekkingstall J n : Tall for antall sprekkesett J r : Sprekkeruhetstall J a : Tall for sprekkfylling J w : Sprekkevannsfaktor SRF: Spenningsfaktor Disse seks faktorene er gitt tallverdier etter sin betydning for stabiliteten og satt inn i følgende empiriske formel: 4 (6)

5 Ulike Q-verdier kobles opp mot ulike bergklasser. Systemet baserer seg til en viss grad på skjønnsmessige vurderinger av de ulike faktorene gjort i felt. Q-systemet er utviklet for bruk i tunneler og sprengte skjæringer, og det kan dermed bli et visst avvik ved klassifiseringer som er gjort på forvitret fjell. Slike klassifiseringer gir likevel en pekepinn på kvaliteten på bergmassene og dermed også deres egnethet som byggegrunn. Det er gjort klassifisering av Q-verdi av bergmassene nedenfor skrenten (tabell 2). Klassifiseringen indikerer at berget i skrenten er i bergklasse C, middels berg. Tabell 2: Klassifisering av Q-verdier på tre ulike steder i skrenten. RQD 65 J n 9 J r 1,5 J a 1 J w 1 SRF 2,5 Q-verdi 4,5 Bergklasse C Middels berg Vurderinger av stabilitet og skredfare Vurderinger av skredfare gjøres i henhold til sikkerhetsklasser for bygg definert i plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Disse sikkerhetsklassene er satt på bakgrunn av de forventede konsekvensene en eventuell skredhendelse vil ha for ulike typer bygg. Vanlige eneboliger havner i sikkerhetsklasse S2, hvor den årlige nominelle sannsynligheten for at bygget blir rammet av skred ikke skal være høyere enn 1/1000. Det vil si at det skal vurderes å være mindre enn 1 % sannsynlighet for at bygget blir rammet av skred de neste 10 årene. I rammetillatelsen fra Bergen kommune datert heter det at det må vurderes «hvorvidt et eventuelt tiltak på eiendom 3/69 utløser behov for sikringsarbeid av fjellskrent nord for tiltaket». I slike tilfeller hvor det skal bygges over en bratt skrent må det vurderes om berget er stabilt som byggegrunn eller om det vil kunne utløses skred som følge av den økte belastningen tiltaket medfører oppå berget. Det vil også måtte vurderes om anleggsarbeidet som skal gjøres for i forbindelse med tiltaket kan bidra til økt skredfare i skrenten under. Tomten som skal bebygges skal i stor grad bevares slik den er, det er bare mindre grunnarbeider som skal gjøres i de indre delene av tomten, lengst bort fra skrenten. Sprekkene i berget går primært innover i skrenten, og berget virker å være ganske massivt. Vi vurderer at tiltaket i seg selv ikke vil være utsatt for skred med årlig større sannsynlighet enn 1/ (6)

6 I skrenten nord for tiltaket er det relativt få avgrensede partier. I slike skrenter vil det alltid være en viss skredfare, og det må kunne forventes at det løsner blokkpartier som kan rulle nedover i skråningen fra tid til annen. Vi vurderer imidlertid at de inngrepene som skal gjøres på tomten i forbindelse med byggingen ikke vil medføre økt skredfare i skrenten. Det vurderes at det ikke er fare for snøskred eller løsmasseskred på tomten. Konklusjon Etter våre vurderinger vil ikke det planlagte tiltaket med utbygging av enebolig på tomt 35/69 medføre økt skredfare i skrenten i nord. Boligen i seg selv vil heller ikke være utsatt for skredfare. Bergen, Sweco Norge AS Utarbeidet av Kontrollert Espen Eidsvåg Geolog Roger Sørstø Andersen Geolog 6 (6)