NOTAT. Innledning. 1 av Til: Knut Grevstad Dato:

Transkript

1 NOTAT Til: Knut Grevstad Dato: Kopi til: Jan Espen Vik, Ard arealplan as Prosjekt: Torvdalsveien 1 Skredfarevurdering Nr: Notat vedr.: Vurdering av skredfare i forbindelse med reguleringsplan for planlagt bebyggelse leilighetskompleks Fra: Herbjørn Presthus Heggen E-post: Herbjorn.heggen@sweco.no Telefon: Nr: Innledning Sweco Norge AS ble i januar 2013 kontaktet av arealplanlegger Jan Espen Vik fra Ard arealplan as på vegne av Knut Grevstad med forespørsel om å gjennomføre skredfarevurdering av Torvdalsveien 1 på Bønes, Bergen. Det planlegges et leilighetskompleks med tre lavblokker på tomten, og i forbindelse med reguleringsplan er det satt krav om skredfarevurdering av bergskrenten i bakkant av tomten. Bergskrenten i bakkant av tomten er oppsprukket og i skråningen under er det betydelige mengder med blokkmateriale. Formålet med undersøkelsene er å kunne vurdere skredfaren fra bergskrenten og skråningen på eiendomen slik at denne oppfyller TEK10, 7-3 «Sikkerhet mot skred» til Plan- og bygningsloven og NVEs retningslinjer for Flom og skredfare i arealplaner (rapport 2/2011). Figur 1. Torvdalsveien 1 med opprinnelig bebyggelse (rødt hus) til venstre. Leilighetskomplekset er planlagt fra venstre kant av huset og mot bildekanten til høyre. Skredutsatt bergskrent ses i bakkant 1 av 9

2 Grunnlag Grunnlaget for våre vurderinger er:. Observasjoner gjort under befaring (Fig. 2) geo.ngu.no/kart/berggrunn/, geo.ngu.no/kart/losmasse/ Grunnlag i lov/forskrift: Teknisk forskrift (TEK) til Plan- og bygningsloven 7-3 som definerer krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger som skred, flom etc. NVE rapport 2/2011: Flaum og skredfare i arealplaner Figur 2: Teknisk kart for aktuelt område ( Bolig og uthus i det røde rektangelet skal rives for å gi plass til leiligheter. Utførte undersøkelser Det ble gjennomført befaring i Torvdalsveien av geolog Herbjørn Presthus Heggen. I tillegg er tilgjengelige data frå Bergen kommune (Bergenskart.no), berggrunnskart og løsmassekart frå NGU ( og skreddata frå NVE ( undersøkt. Modellering av skredutløp ble vurdert som lite hensiktsmessig i forhold til den avgrensede bergskrenten og det godt definerte underlaget. Faresonekart er laget i GIS (ArcGIS) basert på sprekkemålinger/blokkstørrelse, høyde, lengde, skråningsvinkel og vurdering av underlaget i skråning. Situasjonsbeskrivelse Den aktuelle tomten i Torvedalsveien 1 ligger på oppsiden av Straumeveien og Nordåsvannet i høyder frå 10 m o. h. (Straumeveien) til m o. h. (mur mot overliggende hus, Torvedalsveien 11). Bergskrenten på den nordøstlige del av tomten har imidlertid høyder opp mot ca. 40 m o. h. som må tas i betraktning i forhold til skredfare for Torvedalsveien 1. 2 av 9

3 Det planlagte leilighetskomplekset vil bestå av et betydelig antall leiligheter (ca. 18) der det vil oppholde seg over 10 personer totalt. Dette vil dermed omfattes av sikkerhetsklasse S3 med største nominelle årlige sannsynlighet for en skredhendelse 1/5000. For uteområde kan lavere sikkerhetsklasse vurderes, noe som vil være opp til regulerende myndighet, Bergen kommune (Veiledning om tekniske krav til byggverk 7-3 Sikkerhet mot skred, DiBK 2012). Eventuell sikkerhetsklasse S2 vil ikke påvirke foreslåtte sikringstiltak i dette notatet. Berggrunn og løsmasser Berggrunnen består av rød granittrik gneis, som kartlagt av NGU (Fig. 3). Det er ikke kartlagt løsmasser i området, ut over «stedvis tynnt dekke» (geo.ngu.no/kart/losmasse/). På den aktuelle tomten er det jordsmonn av ukjent tykkelse i de flatere delene av hagen, i skråningen oppover mot bergskrenten er det noe løsmasser mellom bergfremspring. Skråningen er til stor grad styrt av glideplanet på som er målt i bergveggen (Tabell 1). Mellom og til dels over berg er det fylt inn med skredmateriale fra bergveggen samt jordsmonn. Figur 3. Utsnitt frå berggrunnskart over området (geo.ngu.no/kart/berggrunn/). Torvedalsveien 1 er markert med rødt. Observasjoner og vurderinger Den stedvisloddrette bergveggen i den østlige delen av tomten har horisontale sprekkeplan (Fig 4A) med fall mot tomten (glideplan) og vertikale sprekker (Fig. 4B) er med på å avløse blokker (Tab. 1). Dette har resultert i skredhendelser, noe som er synlig fra blokker i skråningen. Prosessene vil fortsette med poretrykk frå vann, fryseprosesser og røtter i sprekkene som utløsende faktorer (Fig. 5A). Lite utviklede vertikale sprekkeplan i øst-vest retning gjør likevel at det er begrenset fare for at større blokker vil løsne. Det er likevel forventet avskalling av blokker opp mot den størrelsen som er funnet i skråningen under (ca. 1x0,5x0,3 m, Fig. 5A). 3 av 9

4 Det er laget et faresonekart i GIS (Geografisk Informasjons System, ArcMap) basert på topografi, sprekkesystemer og underlag (Vedlegg 1). Blokkene som faller ut frå bergveggen vil i de fleste tilfeller skli ut på det påviste glideplanet og lande i toppen av skråningen. Underlag og helningsvinkel gjør at det meste av blokker vil stoppe høyt i skråningen (Fig. 5A). Dette definerer dermed 100-års faresonen (årlig nominell skredfare, skredfare større enn 1/100), merket med rødt i faresonekartet (vedlegg 1). Noen blokker vil kunne oppnå rotasjonsmoment eller skli ned deler av skråningen, men det til dels myke underlaget vil resultere i at disse stopper i nedre del av skråningen. Dette er dermed satt som grense for 1000-års skredet (skredfare større enn 1/1000) merket med oransje (vedlegg 1). På østsiden av eksisterende hus er skråningen lenger og det er her vurdert som lite sannsynlig at blokker vil transporteres helt til bunnen, ved veien. Svært store blokker vil under spesielle forhold (for eksempel frosset underlag) kunne rulle ut på de flatere delene av hagen. Dette vurderes som lite sansynlig under dagens forhold, men er likevel satt som grense for 5000-års skredet (skredfare større enn 1/5000) og merket gult (vedlegg 1). A B Figur 4. Horisontale sprekker i blått og vertikale sprekker i rødt. A) Glideplan med helning ut av bildet under kompasset og i bergveggen til høyre. B) Vertikale sprekker (sprekkeplan 2) er synlig over skygge (glideplan). Tabell 1. Målte sprekkeplan, strøk/fall i grader Foliasjon 040/90 026/70 180/90 352/80 336/78 Sprekkeplan 1 (glideplan) 090/35 060/35 056/28 074/48 090/35 Sprekkeplan 2 (vertikalt) 100/90 190/70 080/90 226/70 4 av 9

5 A B Figur 5. A) Blokker på opp til 1x0,5x0,3 m utløst av rotsprengning. Se mindre blokker i treklyngen. B) Blokker i bunnen av skråningen. Tilstand for støttemurer for overliggende boliger med hage (Torvedalsveien 11B og C) er ikke undersøkt (Fig 6A). Det forutsettes dermed at disse er satt opp på forskriftsmessig måte og ikke medfører skredfare. Skråningen fra boligen i Torvedalsveien 1 og opp mot overliggende boliger er målt til (Fig. 6B), noe som er i samsvar med målinger på sprekkeplan (Tabell 1). Berget er vurdert som stabilt ettersom dette ligger i underkant av friksjonsvinkelen og det er lite utviklede sprekkeplan i øst-vest retningen. Løsmassene mellom bergfremspringene er heller ikke vurdert som spesielt utsatte. Skråningen over bolig og uthus vurderes dermed som sikker under dagens forhold. 5 av 9

6 A B Figur 6. A) Skråning vest for bustad opp mot mur tilhørende overliggende bustad. Skråningen utgjøres av berg og løsmasser. B) Bergframspring med ca. 40 fall i skråningen. Tiltak For å oppfylle TEK for dagens situasjon vil det være nødvendig med lettere sikringstiltak, som vist i punktene under. Ved en eventuell utbygging av tomten, med rydding og sprengning av byggegrop for de planlagte lavblokkene vil det være nødvendig med oppfølging fra geolog/geotekniker før og etter sprengning. Tiltak i forhold til dagens situasjon Det aktuelle området kan deles i tre soner 1. Bratt bergskrent, nord-øst i tomt. I bergskrenten vil det fortsette å falle ut hovedsakelig mindre blokker (~2-10 kg) og enkelte større (~200 kg). Følgende tiltak anbefales; Rensk av vegetasjon (trær og busker) Rensk av løse blokker Sikring av eventuelle løse større blokker med fjellbolter (avdekkes evt. under rensk). Bergskrent sikres med steinsprangnett ned til ca. 1 m over bakkenivå. Ca. 80 m lengde og m høyde. 2. Skråning over og vest for eksisterende bygning og uthus Rensk av vegetasjon (trær og busker) Lett rensk av løsmasser og eventuelle løse blokker 3. Skjæring over vei og parkeringsplass Rensk av vegetasjon (trær og busker) Lett rensk av eventuelle løse blokker 6 av 9

7 Tiltak ved utbygging, etablering av byggegrop I planforslag/reguleringsplan fra Bergen kommune (forslagsstiller Knut Grevstad) er det tegnet inn tre lavblokker i den østlige delen av tomten (Fig. 7). Figur 7. Utsnitt fra planforslag som viser plassering av bebyggelse. Fra den gitte plasseringen antas det at det skal sprenges/etableres byggegrop. Vertikal plassering av bygningsmasse er ikke kjent. Følgende sikringstiltak foreslås: Rensk av vegetasjon (trær, busker) i bakkant av hele byggegropen, opp til overliggende mur eller topp av bergskrent. Rensk av løse blokker i bakkant av byggegrop. Forbolting over planlagt byggegrop før utsprengning for å hindre at det skjer utglidninger langs glideplanet ved sprengning. Forboltene må være like lange som høyden på den bakre skjæringen i byggegropen. Sikring av avløste blokker/partier i forbindelse med sprengning. Sikring av bergskrent som beskrevet over (steinsprangnett). Overslag over kostnader for sikring Det gis her et grovt overslag over kostnadene ved gjennomføring av anbefalte sikringstiltak. Ulike selskaper vil ha forskjellige måter å anslå pris, vi har benyttet et eksempel fra dagens marked for Bergensområdet. Steinsprangnett på 75 % av skråning, 80 m lengde, 10 m høyde. Pris: 490 kr/m 2 ferdig montert. Tillegg 7.200,- i rigg-kostnader. Totalt: ,- Ved etablering av byggegrop må det påregnes bruk av ukjent antall fjellbolter. Pris vil ligge på ca pr. bolt ferdig montert. Ved f. eks. 30 bolter, totalt: ,- Rensk av vegetasjon og løse blokker etter timepris. Ved 40 timer arbeid og timepris 800,- totalt: ,- Ved etablering av byggegrop kan det oppstå endringer eller ytterligere sikringsbehov kan avdekkes. Et grovt overslag over foreslåtte sikringstiltak vil være ,- 7 av 9

8 Sprengningsarbeider Sprengningsarbeider i forbindelse med anleggsarbeidet vil føre til rystelser i berggrunnen på tomten. I forbindelse med sprenging går en del av energien til å sette omgivelsene i bølgebevegelse. Dette kan skade bygninger, installasjoner og andre konstruksjoner. Prosjektet vil innebære sprengning nær eksisterende bygg. Sprengningsarbeidene som skal utføres må derfor planlegges på en slik måte at vibrasjonsgrenser for sprengning i berg i boligområder overholdes og at arbeidene ikke skader bygninger og andre eiendommer. For bygningskonstruksjoner defineres følgende foreløpige grenseverdier: For boligeiendommer i området er vertikal svingehastighet v =30 mm/s. Det anbefales å montere vibrasjonsmålere på strategiske steder på nærliggende bygg for å dokumentere at vibrasjonsgrensene overholdes. Målerne skal leses av etter hver salve. Justeringer i sprengningsopplegg skal vurderes dersom målte verdier er nær, eller over definerte grenseverdier og ut fra lokale forhold. Det skal legges stor vekt på å unngå sprut under sprengningen. Salvene må dekkes forskriftsmessig med tunge skytematter og not. Det er viktig at skytemattene også dekker godt til sidene for salva. Det forutsettes nøyaktig boring og god fordemming av alle salvehull. Det må planlegges og utarbeides rutiner for varsling og stenging av veier med vaktposter i området slik at sikker ferdsel av personer og biler i området i det sprengningssalven sprenges blir ivaretatt. Det anbefales at det vurderes behov for ovennevnte slik at sprengningsarbeidene planlegges i forhold til det. Sweco Norge anbefaler å undersøke naboboligene og tilstandsregistrere dem før sprengningsarbeidene begynner. Det må registreres sprekker, avskallinger og andre skader som kan tenkes forvekslet med rystelsesskader. I NS 8141 er det gitt retningslinjer for bygningsbesiktigelse før sprengningsarbeider igangsettes. Som grense for det området en besiktelse skal omfatte, anbefales en avstand på 50 m for byggverk fundamentert på berg og 100 m for byggverk fundamentert på løsmasser i områder med sammenhengende bebyggelse. Konklusjon Torvdalsveien 1 oppfyller pr. i dag ikke kravene som er satt i TEK i forhold til en eventuell utbygging ettersom deler av uteområdet har faregrad 1/100, 1/1000 og 1/5000 som vist i vedlagt faresonekart. Ved planlagt utbygging er det forventet at det vil bli satt krav til at hele tomten tilfredsstiller sikkerhetsklasse S3, siden vesentlige deler av uteområde er satt av til «lek», største nominelle årlige sannsynlighet for skredhendelse satt til 1/5000. I fjellskrenten i den østlige delen av tomten må det derfor utføres sikringstiltak for å redusere faren for skred. Fra måling av eksisterende sprekkesystemer, vurdering av helningsvinkel og underlag konkluderes det med at store deler av bergskrenten bør sikres med steinsprangnett. I tillegg kan det under arbeidet avdekkes større avløste blokker som må sikres med fjellbolter. Kvalifisert geolog/ingeniørgeolog må gjennomføre detaljert prosjektering av sikringstiltak etter rensk av området. Ved planlagt utbygging og etablering av byggegrop må det konfereres med geolog/geotekniker underveis i arbeidet. Ved arbeid i kritiske områder bør det utføres «Sikker jobb analyser» (SJA) der arbeidmetoder, sikringstiltak og behovet for beredskapstiltak vurderes spesielt. Sikringsarbeidet må utføres av foretak med kompetanse og erfaring med fjellsikring. Detaljer i sikringen bestemmes på stedet og må følges opp av sakkyndig geolog/ingeniørgeolog. 8 av 9

9 Vedlegg 1 Faresonekart Torvdalsveien 1 Bergen Sweco Norge AS Saksbehandler Kontrollert Herbjørn Presthus Heggen Geolog PhD Espen Eidsvåg Geolog 9 av 9

10 Vedlegg 1 Faresonekart Oppdrag: Skredfarevurdering Torvdalsveien 1 Tegnforklaring Faregrad 1/100 1/1000 1/ Ü Målestokk: 1:500 (A3) 0 5 Koordinatsystem: WGS 1984 UTM 32N 10 meter Utarbeidet: