PROSJEKTLEDER. David Faukner Bendiksen OPPRETTET AV. Marianne Vandeskog Borge

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Wergeland utvikling AS Nyhaugveien boligutvikling PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER David Faukner Bendiksen OPPRETTET AV Marianne Vandeskog Borge DATO KONTROLLERT AV Janne C. Rommetveit Geoteknisk vurdering av grunnforhold ved Nyhaugveien/Storetveitvegen Sweco Norge AS er engasjert av Wergeland boligutvikling AS for geoteknisk vurdering av grunnforhold i forbindelse med detaljregulering av Nyhaugveien. Det er planlagt å bygge leiligheter langs Storetveitvegen, som inkluderer eiendommene til Storetveitvegen 23, 25, 27, 29, 31, 33, 35 og 35A (Figur 1). Det er utført fjellkontrollboringer av Sprengningsteknikk AS som gir grunnlag for den geotekniske vurderingen av grunnforholdene på eiendommene. Sweco er engasjert innenfor flere fag for innspill til detaljreguleringsplanen. Figur 1- Oversiktskart over planområdet, sett mot øst. De gjeldende eiendommene er markert med husnummer, som nevnt i teksten over. Kartet er hentet fra 1 (6) S w e co Fantoftvegen 14P NO-5072 Bergen, Norge Telefon S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo M a r i a nn e V an de s ko g B org e Mobil Marianne.Borge@sweco.no

2 Topografi og grunnforhold Planområdet strekker seg fra Storetveitvegen i øst, langs Nyhaugveien i nordvest og Elvebakken i sørvest. Selve utbyggingen av leiligheter er planlagt på eiendommene til Storetveitvegen 23, 25, 27, 29, 31, 33, 35 og 35A (Figur 1). Nevnte eiendommer ligger på nivå med Storetveitvegen, mens på vestsiden av husene, hvor det er opparbeidet hager skrår terrenget nedover mot vest. Vestsiden av de nevnte eiendommene består av busker og trær med varierende terreng, og opparbeidet gressplen enkelte steder. Det er observert enkelte bergblotninger. På østsiden av Storetveitvegen er det observert berg i dagen, med bergskrenter og boliger på toppen. Ifølge NGU sitt løsmassekart består området av fyllmasser, og ligger under marin grense [1]. Basert på NVE sitt faresonekart er det ikke kartlagt skred- eller kvikkleiresoner i området [3]. Planområdet ligger under marin grense, men basert på kjennskapen til grunnforholdene i området er det trolig ingen forekomster av kvikkleire i området. Berggrunnen på eiendommene består av flere ulike bånd av bergarter som er kartlagt av NGU (Figur 2) [2]. Nord på eiendommen er det mylonittgneis, som grenser til kvartsglimmerskifer og glimmerskifer. Lengre sør ligger det igjen et bånd med mylonittgneis som grenser til amfibolitt. Lengst sør i planområdet er det et bånd med amfibol-granatglimmerskifer. N Figur 2- Berggrunnskart over planområdet sett mot øst [2]. 2 (6)

3 Grunnundersøkelser Basert på hvilke eiendommer Wergeland boligutvikling AS eide pr. uke , ble det utarbeidet en boreplan (Figur 3). Sprengningsteknikk AS er engasjert for utførelse av fjellkontrollboringer. Det er utført 4 stk. boringer langs fortau i Storetveitvegen og 4 stk. boringer i hagene til Storetveitvegen 31, 33, 35 og 35A. Boringene ble utført i uke , og resultatene er gitt i Tabell 1. Det er ikke utført grunnvannstandsmålinger. Figur 3- Oversiktskart over utførte borepunkt. Borepunkt 1-4 er utført i hagene på vestsiden av gjeldende eiendommer. Dybden til berg er hovedsakelig 4-5 m, med unntak av borepunkt 3 hvor det er 2,5 m til berg. Dette skyldes trolig variasjoner i terrenget. Borepunkt 5 er utført på en grusvei som forbinder Elvebakken og Storetveitvegen sammen. I det borepunktet er det 4,2 m til berg. På fortauet ved Storetveitvegen er borepunkt 6-8 utført. Der er det registrert mellom 1,3-2,1 m til berg. 3 (6)

4 Tabell 1- Oversikt over resultatene fra fjellkontrollboring. Borepunkt Terrengkote Bergnivå kote Dybde til fjell [m] 1 39,089 34,089 5,0 2 38,676 34,676 4,0 3 36,457 33,960 2,5 4 39,346 34,336 5,0 5 44,044 39,84 4,2 6 48,224 46,92 1,3 7 46,519 44,82 1,7 8 44,245 42,15 2,1 Geoteknisk vurdering av grunnforhold Det er kun utført fjellkontrollboringer i sørlig del av planlagt utbyggingsområde. Basert på resultatene av boringene og relativt liten variasjon i dybden til berg, kan det antas at dybden til berg i den nordlige delen av planområdet ikke vil variere mye fra foreliggende resultater. Dybden til berg langs fortauet er antatt å variere mellom 1,3-1,7 m. Basert på dette vil det være nødvendig med en enkel støttekonstruksjon for å støtte opp løsmassene, samt kabler og ledninger under fortauet ved bygging av boligene. Basert på tilgjengelige tegninger kan det også være muligheter for å benytte en stabil graveskråning i løsmassene, hvor det dermed ikke er behov for støttekonstruksjon. Hvilken løsning, og evt. hvilken støttekonstruksjon som benyttes og omfang, må avgjøres i en detaljprosjekteringsfase. Tilgjengelige tegninger indikerer at nye bygninger vil fundamenteres direkte på berg langs østsiden og på løsmasser langs vestsiden (Figur 4). Det anbefales at det undersprenges 1 m for de deler som kommer på berg, og at det masseutskiftes med sprengstein langs vestsiden for oppbygging av et godt bæredyktig underlag. Det vil være nødvendig med ingeniørgeologisk prosjektering i forbindelse med sprengning av berg og sikring av byggegrop. Ifølge NGU består de aktuelle eiendommene av flere ulike bergarter. Det er forventet at det vil være svakhetssoner i overgangene mellom de ulike bergartene, noe det må bli tatt høyde for ved ingeniørgeologisk prosjektering. 4 (6)

5 Figur 4- Tverrsnitt av planlagte boliger. Antatt bergnivå basert på fjellkontrollboringene er tegnet inn med stiplet linje. Oppsummering I forbindelse med utbygging av boliger langs Storetveitvegen er det utført grunnundersøkelser i form av fjellkontrollboringer. Resultatene viser at det er relativt kort dybde til berg. Tilgjengelige tegninger indikerer at nye boliger vil fundamenteres direkte på berg på østsiden, og løsmasser på vestsiden. Det anbefales at det undersprenges 1 m for de deler som kommer på berg, og at det masseutskiftes med sprengstein langs vestsiden for oppbygging av et godt bæredyktig underlag. Løsmassene under fortau i Storetveitvegen kan enten graves med stabil graveskråning i byggetiden, eller støttes opp av en enkel støttekonstruksjon. 5 (6)

6 Referanser [1] NGUs løsmassekart, hentet [2] NGUs berggrunnskart, hentet [3] NVEs faresonekart, hentet (6)