OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV

Transkript

1 OPPDRAG Wernersholmvegen OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Øystein Strand Lohne OPPRETTET AV Øystein Strand Lohne DATO Sammendrag Sweco Norge as har gjennomført skredfarekartlegging for et utbyggingsprosjekt ved Wernersholmvegen på eiendommene gnr 41, bnr 65 med flere i Bergen. Bergskrentene er av en slik beskaffenhet, med mange løse og avgrensede blokker og markerte sprekkeplan, at omfattende tiltak må påregnes før og under en eventuell realisering av prosjektet. Simuleringer av steinsprangsutløp antyder at de aller fleste blokker utløst i øvre del av bergveggen vil nå den eksisterende bebyggelsen. Det anbefales at område renskes manuelt av kompetent personell før detaljprosjektering av sakkyndig geolog/ingeniørgeolog. Den påfølgende sikring må ta høyde for utgående sprekkesystemer i den opptil 31 m høye bergveggen som eksponeres under byggingen, bergveggene må trolig sikres systematisk med lange bolter og kraftig steinsprangsnett. Et grovt kostnadsoverslag for sikring av eksiterende forhold er estimert til om lag kr, og kostnad for sikring av byggegropen vil trolig være i tilsvarende størrelse. Ingeniørgeologisk detaljprosjektering av skredsikringstiltak for utbyggingsprosjektet trolig vil koste om lag kr. Innledning I forbindelse med reguleringsplan for planlagt bebyggelse ved prosjektet «Wernersholmvegen 71-73» (gnr 41, bnr 65 m.fl.), har Sweco Norge AS gjennomført skredfarekartlegging for tomten. Den planlagte bebyggelsen er en 6-8 etasjer høy blokk, og skal etableres der den nåværende bebyggelsen i Wernersholmvegen 71, 73 og 73B står (Figur 1). I bakkant av bebyggelsen stiger terrenget skrått opp og går over i en tilnærmet vertikal fjellvegg øverst. Total høydeforskjell er opptil 28 m med en helning brattere enn 27 og skråningen er dermed potensielt skredfarlig og fare for utglidninger må vurderes. En gangvei som krysser gjennom skråningen er stengt av Bergen Kommune på grunn av steinsprang. Reguleringsplanen omfatter og innkjørselen til området fra sør hvor det også planlegges etablert et friområde (Figur 1). Utførte undersøkelser Befaring på tomten ble utført den 6. februar 2013, av Øystein S. Lohne og Roger Sørstø Andersen fra Sweco Norge AS. 1 (10) S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Ø y st ei n St r a nd L oh ne Geolog Bygg Anlegg, Divisjon Vest Mobil: oystein.lohne@sweco.no

2 Figur 1: Kart over det undersøkte området med planlagt bebyggelse. Den skisserte gangveien bak boligblokken følger omtrent hvor eksisterende gangvei krysser skrenten. Hovedskrenten (rødt) er lokalisert bak planlagt nybebyggelsen, mens en mindre skrent i sør er angitt i blått. Grunnlag Skredfarevurderingen er basert på følgende grunnlagsinformasjon: Observasjoner gjort under feltbefaring Planskisser over foreslått utbygging ved Wernersholmvegen fra Ard arealplan AS datert Kart fra Geologiske kart (berggrunn og løsmasse) fra Informasjon om tidligere skredhendelser og aktsomhetskart fra NVE, Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK10) 7-3, samt veileder til forskriften av Direktorat for byggkvalitet, og Veileder til kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner fra NVE, Simuleringer av blokkutløp i dataprogrampakken RocFall v4, ( 2 (10)

3 Topografi og situasjonsbeskrivelse Tomten ligger øst for Wernersholmvegen, en lokal veg som går parallelt med RV 528 Troldhaugvegen (Figur 1). Den eksisterende bebyggelse på byggetomten ligger i underkanten av en markert, om lag 15 m høy skråning med helning på om lag 35 (profil A-A ). I overkant av denne skråningen krysser gangveien gjennom skrenten. Over gangveien er skrenten brattere og i profil B-B fremstår denne som en 17 m høy vegg hvor de øvre 10 meterne er tilnærmet vertikale. Stedvis er denne bergveggen også overhengende. En mindre utsprengt 8 m høy bergvegg er lokalisert sør i reguleringsområde langs vegen til eiendommene i Wernersholmvegen 57 og 59 (Figur 1 og 2). Den opptil vertikale bergeskrenten over gangveien kjennetegnes av mange løse og avgrensede store blokker. Mange enkeltstående, til dels store, trær har etablert seg på småhyller i bergveggen, med røtter inn bak løse og avgrensede blokker og i bergsprekker (Figur 3). Avgrensede og løse blokker ligger også nord i skråningen under gangveien og i den mindre bergveggen sør i reguleringsområde (Figur 1 og 2). Det ble observert is i berget under befaringen, det antas at det vil være vannførende sprekker i berget. Figur 2: Oversiktsbilde over den mindre bergveggen sør i reguleringsområde med inntegnet foliasjon (blått) og sprekkesett 2 (rødt). 3 (10)

4 Figur 3: Bilde av løse og avgrensede blokker i hovedskrenten like over gangvei. Flere murer (tørr-, betong- og leca) er etablert ved hovedskrenten og ved innkjørslene til Wernersholmvegen 57/59 sør i reguleringsområdet. En god del av disse er i dårlig forfatning med åpne sprekker og utbulinger. Tidligere skredhendelser og skredsikring Gangveien gjennom hovedskrenten er stengt av Bergen kommune på grunn av ras. Det ble ikke observert stein eller blokker på gangsti under befaring, men flere blokker bar tydelig preg på mindre bevegelser. Ingen skredhendelser er registret i på skrednett.no. Eventuelle nedraste blokker er trolig fjernet under etablering av gangveien og ved utbygging av boligene nedenfor. Overhengende berg øverst i den bratteste del av veggen (profil B-B ) er støttet opp med en om lag 10 m høy betongsøyle. Flere andre partier i denne bergveggen er også støttet opp av mindre betongsøyler og bolter. Denne sikringen er av eldre dato og vi kjenner ikke til kvaliteten på denne sikringen. Bergveggen bak naboeiendommen i nord (Wernersholmvegen 75) er sikret med bolter, fjellbånd og netting, av nyere dato. 4 (10)

5 Figur 4: Berggrunnsgeologisk kart over undersøkelsesområdet ( Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i øvre del av reguleringsområde er ifølge NGUs bergrunnsgeologiske kart angitt til Amfibolgranatglimmerskifer (Figur 4). Denne utgjør det meste av de vertikale skrentene i området. En bergartsgrense følger omtrent der gangstien krysser. Berggrunnen nedenfor gangveien er av NGU kartlagt som Myolonittgneis (Figur 4), men denne er i hovedsak tildekket av tynt og usammenhengende løsmasse dekke og boliger/veg. Gneisen kan imidlertid ses i vertikal vegg på naboeiendom nordøst for reguleringsområdet, og er basert på visuell avstandsvurdering av lignede karakter når det gjelder oppsprekking og sprekkeretninger. En mindre blotning bak Wernersholmvegen 73B viser en betydelig forvitring av bergarten i denne sonen under et tynt lag med forvitringsjord. Området under gangstien er skråningen delvis dekket av et løsmasser trolig av mindre mektigheter. Mellom sørenden av hovedskrenten og oppkjørselen til Wernersholmvegen 57/59 ligger en løsmasseavsetning av ukjent tykkelse. De synlige løsmassene består av forvitringsjord men skråningen på eiendommen ligger i le for dominerende isbevevegelse og løsmassene består muligens også av morenemasser. NGUs løsmassekart (1: ) er ikke detaljert nok til å oppfange disse mindre løsmasseavsetningene. 5 (10)

6 Sprekkforhold Sprekkeforhold er målt i vegskjæringen sør i reguleringsområdet og langs gangveien i nedre kant av den markerte bergveggen bak den planlagte blokkbebyggelsen. Orienteringen på strøket er målt ved det horisontale skjæringsplan på flaten avlest med fallet mot høyre (0-360 ), og flatens fall (0-90 ) vinkelrett på strøket. De mest dominerende sprekkesettende ved Wernersholmvegen er presentert i Tabell 1. Sprekkesystemene i bergveggen er markerte og omfattende, og antallet løse blokker viser at fjellet lett sprekker langs disse svakhetssonene. Tabell 1: Retningsmålinger av de mest markerte sprekkesettene ved Wernersholmvegen Sprekkesett Strøk/fall Kommentar 1 340/45 NNV-SSØ strøk og ØNØ-fall på ca 45º. Foliasjon er marker og faller inn i bergveggen. Danner overheng (Figur 5) /50 SSØ-NNV strøk og VSV fall på ca 50º. Markert sprekkeplan som danner rette flater. Noe lokal variasjon på fallverdiene /60 Tilnærmet østlig strøk og fall 60º mot sør. Vurdering av skredfare Vurderinger av skredfare gjøres i henhold til sikkerhetsklasser for bygg definert i plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Disse sikkerhetsklassene er satt på bakgrunn av de forventede konsekvensene en eventuell skredhendelse vil ha for ulike typer bygg. Bygg i sikkerhetsklasse S1 skal ikke ha større skredfare enn 1/100 per år. Dette kan for eksempel gjelder for garasjer og naust. Bygg i sikkerhetsklasse S2, for eksempel vanlige bolighus, skal ikke ha større skredfare enn 1/1000 per år. Bygg hvor det normalt oppholder seg mer enn 10 personer; rekkehus og lignende, samt skoler, barnehager med mer faller i sikkerhetsklasse S3. Slike bygg skal ikke ha større skredfare enn 1/5000 per år. Ytterligere presisering av hvilke typer bygg som faller i de ulike sikkerhetsklassene finnes i veilederen til TEK10 ( I forbindelse med planarbeid utarbeides det faresonekart som viser utstrekningen av soner med de ulike nominelle årlige sannsynlighetene for skredhendelser. Foliasjonen i berggrunnen faller mot øst og er i utgangspunktet gunstig for stabilitet av vestvendte bergvegger. Men i kombinasjon i andre sprekkesett danner foliasjonen overhengende bergnabber med betydelige volumer. I tillegg er det tilsig av vann i området, vanntrykk på glideplanet vil redusere normalspenningen, og dermed også friksjonen. Rennende vann representerer også en risiko for vann- og frostsprengning, som kan utløse steinsprang. 6 (10)

7 Figur 5: Bilde av overhengene fjell dannet av foliasjonen og med bruddflate under denne. Bildet er tatt fra omtrent rett opp fra gangsti. Sprekkesett 2 faller mot sørvest og gir flate, plane brudd som kan fungere som skliflate. Fallretningen på dette planet er mot sørvest, ut av skrenten gjør dette spesielt skredfarlig og det kan potensielt forårsake meget store blokkutglidninger, spesielt med utsprengning og fjerning av masser i nedre del av skrenten. Simuleringer av utløpsdistanse i RocFall er utført ved profilene AA, BB og et profil sør i den sørvestlige del av hovedskrenten. Disse er sammen med skjønn benyttet til å fastsette faresoner for 100, 1000 og 5000-års skredet (Vedlegg 1). Profilene er endret slik at de er mest mulig realistiske, blant annet ved å legge inn gangveien og overheng i fjellsiden. Simuleringene viser at de aller fleste blokker med utløsning i øvre del av hovedskrenten når bunnen av skrenten og ender omtrent der dagens bygninger står (Figur 6). Blokkene med lengst utløp når Wernersholmvegen foran eksiterende bebyggelse. Grad av oppsprekking med markerte sprekker i flere plan samt antallet løse blokker i skrenten viser at fjellskrenten i Wernersholmvegen er skredfarlig, slik den fremstår i dag og ved en eventuell utbygging. Den planlagte bebyggelsen i reguleringsområde inneholder 29 boenheter og kontor/næringsareal og faller inn under den strengeste sikkerhetsklassen (S3). Den nye 7 (10)

8 bebyggelsen er planlagt helt inn til skråningsfoten og vil være i faresonen for alle eventuell utrasinger og det må iverksettes tiltak i overenstemmelse med at all utrasing fra denne skrenten har skadelig potensial. Områdene nedenfor den mindre bergveggen sør i reguleringsområdene er eksisterende lokalvei og et planlagt friområde (Figur 1). Avhengig av fremtidig bruk havner dette område i sikkerhetsklasse S1 eller S2, men siden vegen følger skråningsfoten må denne sikres for alle eventuelle skred. Det er også høyst sannsynlig at eventuelle utrasninger høyt oppe i skrenten vil nå det skisserte friområde nedenfor vegen. Anbefalte tiltak Den nåværende skredfaren i området krever omfattende opprenskning og sikring før eventuell arbeid på tomten. Detaljer i sikringsarbeidet må prosjekteres på stedet av sakkyndig geolog/ingeniørgeolog og utføres av godkjent fjellsikringsforetak med nødvendig kompetanse. Arbeidet på tomten må følges opp av sakkyndig personell for å ivareta sikkerheten både under anleggsperioden og etterpå. Før detaljprosjektering av sikring bør manuell rensk gjennomføres av kompetent personell. Dette innbefatter fjerning av trær og vegetasjon, samt kontrollert rensning av løst steinmateriale og blokker. Hensikten med den manuelle opprenskingen er å få god nok oversikt over forholdene til å foreta riktige vurderinger under detaljprosjekteringen. Figur 6: Resultat fra en av simuleringene i RocFall av profil BB' (Figur 1). Simuleringen er gjort ved at 1000 blokker på 1m 3 er mobilisert fra overhengende fjell øverst i hovedskrenten. Nederste panel viser skredbanene for enkletblokker mens øverste panel viser fordelingen av endeposisjoner. De aller fleste blokkene ender på flaten med eksisterende bebyggelse. Merk at vertikal og horisontal akse ikke er i riktig forhold. 8 (10)

9 Det mest hensiktsmessige fremgangsmåten videre vil trolig være å sikre de gjenværende usikre og potensielt fremtidige ustabile partier med bolter og fjellbånd. Etablering av kraftig nett må vurderes for å fange opp mindre blokker og stein i begge skrentene. De dominerende sprekkesystemer og særlig sprekkesett 2, kan potensielt føre til meget store utglidninger ved utsprengning av tomten og fjellskrenten må boltes deretter. Det må vurderes om fjellsiden skal boltes systematisk eller eventuelt mer målrettet, men det må påses at boltene er tilstrekkelig lange til å fange opp alle sprekkeplan med utfall i den opptil 31 m høye bergskråningen. Tørrmurer i og over hovedskråningen er til dels i meget dårlig forfatning og bør fjernes for å hindre utglidning under utsprenging og senere. Eventuelt må disse stabiliseres. De eldre murene ved innkjørslene til Wernersholmvegen 57/59 bør vurderes for eventuelle tiltak for å unngå nedrasning. Om arbeidet med tomten avdekker løsmasser som får skjæringer høyere enn 2 m skal de inspiseres/vurderes av geotekniker og eventuelt sikres. Under sprenging går en del av energien med til å sette omgivelsene i bevegelse. Dette kan skade bygninger, installasjoner og andre konstruksjoner i nærheten. Sprengningsarbeidene må planlegges og utføres slik at det ikke oppstår vibrasjonsskader på bygningskonstruksjoner eller andre installasjoner. I forkant av sprengningsarbeidene må det utføres tilstandskontroll av utsatte bygg og installasjoner. Det bør defineres grenseverdier for rystelser (i henhold til rystelsesstanden NS 8141) og settes opp utstyr for å måle rystelser på den nærliggende bygningsmassen. Kostnadsoverslag Kostnadsoverslag for sikring av realisert prosjekt er avhengig av fremgangsmåte for utsprenging av tomten. Presenterte tegninger fra Ard arealplan viser en opptil 31m høy bergskråning i byggefasen som vil kreve omfattende boltesikring. Alternative metoder vil f. eks. være å la ramper/paller stå igjen i byggegropen slik at høyden på skjæringen begrenses. Dette vil redusere byggets areal i de nederste etasjene. Med bakgrunn i denne usikkerheten vil kostnadsoverslaget begrenses til sikring av eksiterende forhold. Merk at rensing av bergveggen vil kunne oppdage nye forhold som kan kreve ytterligere sikring, og overslaget må anses å være grovt. Hovedskrenten over veien er om lag 800 m 2 totalt, med noe varierende bratthetsgrad. Antageligvis må om lag 70 % av dette arealet sikres. Skrenten i sør er om lag 100 m 2. Manuel rensk av vegetasjon og steinmateriell i skrentene vil grovt anslått kreve 150 timer á 800 kr. Hovedskrenten må trolig sikres omfattende med bolter. Ved systematisk sikring (cc 200 cm) av hovedskrenten for utglidinger langs sprekkesett 2 vil det kreve om lag 160 bolter med opptil 8 m lengde. Enhetspris kr pr bolt ferdig montert. Det må vurderes om deler eller hele skrenten må sikres med steinsprangnett til en pris på om lag 500 kr pr m 2. De oppgitte prisene forutsetter at en kommer til området med lift. 9 (10)

10 Totalt overslag for sikring av eksisterende forhold beløper seg på om lag ,- med opprensing, fullstendig tildekning med steinsprangnett av begge skrentene og systematisk boltesikring. Sikring av byggegropen vil trolig komme på i anslagsvis samme størrelsesorden. Detaljprosjektering av sikring for realisering av prosjektet anslås i størrelsesorden kr, inkludert oppfølging i byggefasen. Bergen, den 15. februar 2013 Sweco Norge AS Saksbehandler Kontrollert Øystein S. Lohne Geolog Roger Sørstø Andersen Geolog 10 (10)

11 Vedlegg 1 - Faresonekart Oppdrag: Wernersholmvegen, skredfarevurdering Tegnforklaring Reguleringsområde Fareklasse 1/100 1/1000 1/ Ü Målestokk: 1:500 (A3) 0 5 Koordinatsystem: WGS 1984 UTM 32N meter Utarbeidet: